Boka mi

[KnockedUp]

Hei og velkommen til min dagbok!

Jeg er en jente på 24 år som ble mamma for første gang den 13 mars. Er en helt ny hverdag med mange omveltninger og nye utfordringer og det er en tid jeg vil ta vare på på alle måter. Så jeg tenkte det var på sin plass å starte en dagbok :-) Har hatt diverse dagbøker i papirform som jeg ikke har vært så flink til å holde oppdatert, men vi får se om det ikke blir lettere på PC, all den tid jeg uansett tilbringer på nettet i disse permisjonstider...:-)

Kan jo fortelle litt om meg selv og mine... Er sammen med pappaen til babyen, min første skikkelige kjærlighet - vi ble faktisk sammen da jeg bare var 16 år som jo begynner å bli en del år siden. Er foreløpig "bare" forlovet og samboere, men snakker for tiden seriøst om å gifte oss. Sannsynligvis blir det et høyst lite romantisk bryllup på tinghuset, siden vi har lyst til å "formalisere forholdet" men ikke ønsker å betale 50.000-100.000 for en dags festligheter. Dvs kunne kanskje ha ønsket det, men det blir jo et prioriteringsspørsmål og det er andre ting vi heller vil ha de pengene til. For tiden bor vi faktisk i leiligheten til svigermor, så vi er fire voksne i en bolig med 1 kjøkken, 1 bad og 3 soverom. Trangt er det, men vi holder ut ved tanken på at det er veldig midlertidig og pga at vi ikke har råd til å leie noe eget nå mens vi driver å bygger hus utenom. Et hus som forøvrig nærmer seg veldig å stå ferdig.. Og da har jeg vel egentlig fortalt ganske greit hva som skjer i livet mitt om dagen.. det går stort sett i mann, barn og husbygging!

Endret 25. august 2008 av KnockedUp

[Zarabi]

Gratulerer så mye med ny dagbo, og ikke minst som nybakt mamma. Håper det ikke er så lenge til jeg befinner meg i din situasjon som mamma, vi er ikke prøvere enda, men jeg håper på å bli det snart

Uansett velkommen skal du være, og det blir spennende å følge med videre

[KnockedUp]

I DAG, fredag 28 mars

I dag har det faktisk vært litt slitsomt å være mamma... Isabella har så langt vært en veldig fredelig og medgjørlig baby som iallfall på dagtid ikke har gjort stort annet enn å sove og spise. Men i dag sovnet hun ikke før kl fem på ettermiddagen. Var rolig mens vi var ute og kjørte og når hun fikk mat, men utenom det har hun grått hele tiden. Det er så fælt å høre på , den desperate hylgråtingen også er det ingenting som hjelper. Føler meg liksom litt håpløs da, vet ikke helt hva jeg skal ta meg til liksom. Sambo begynte igjen på jobb i natt etter fjorten dagers fødselsperm så jeg var alene med baby og bikkje til han stod opp kl ett. Da fikk jeg endelig gått på badet og pusset tenner, fått luftet hunden og fått i meg noe frokost.

Kl tre reiste vi avgårde til huset vårt. Jeg ble sittende hos farmoren min i nabohuset og trøste/mate/stelle nurket mens sambo var i huset og ryddet. Vi er endelig ferdig med å sparkle/tapetsere/male, og i morgen skal vi begynne å legge golv Så det nærmer seg jo sakte med sikkert. Han brukte ikke så lang tid heldigvis, og når vi kom hjem igjen sovna endelig lille gull.

Lurte litt på om jeg kanskje har for lite melk. For hun har virket så sulten hele tiden i dag selv om jeg mater og mater og mater. Så var innom apoteket en tur og kjøpte nan og flaske, skal prøve å gi henne bittelitt av det om hun er like urolig i morgen. Forhåpentligvis har all sugingen i dag oppjustert produksjonen litt :-)

[KnockedUp]

Gratulerer så mye med ny dagbo, og ikke minst som nybakt mamma. Håper det ikke er så lenge til jeg befinner meg i din situasjon som mamma, vi er ikke prøvere enda, men jeg håper på å bli det snart

Uansett velkommen skal du være, og det blir spennende å følge med videre

Takker så mye for velkomst og gratulasjoner :-) Spennende med prøving, håper dere lykkes raskt!

[Skrållan]

Gratulerer med dagbok og lille jenta deres! :rosasmil: Dere har ufattelig mye å glede dere til fremover!

[KnockedUp]

Gratulerer med dagbok og lille jenta deres! :rosasmil: Dere har ufattelig mye å glede dere til fremover!

Takk for det:-) Og ja, vi gleder oss! Og nyter dagene.

[KnockedUp]

Min fødselshistorie...

13 mars 2008 – Isabella kommer til verden, min drømmefødsel:-)

Jeg hadde hele svangerskapet hatt for meg at jeg skulle føde før termin som var den 17de, men nå som det nærmet seg følte jeg vel egentlig at jeg kunne gå gravid for alltid, ingenting som tilsa at noe var i gjære. 12 mars hadde vi vært i huset og jobba og var ikke i seng før rundt kl 2. Etter bare to timer våknet jeg og måtte på do, noe som egentlig ikke var spesielt vanlig. Når jeg reiste meg kjente jeg at jeg «tisset på meg», dvs det rant ukontrollert. Vannet gikk. Første tanken var at «nei! Nå må jeg ringe ambulanse!» Hodet hadde nemlig ikke vært festet på siste kontroll hos jordmor, og jeg hadde fått beskjed om at jeg da måtte legge meg ned og ringe sykehuset ved vannavgang. Men likevel, besluttet å bli liggende og prøve å få sove litt til først. La meg ned i sengen igjen, men da begynte det å renne enda mer, så jeg ga opp den ideen og ristet mannen våken. Han ble såklart lettere stresset og gikk for å pakke bagen mens jeg ringte fødeloftet. Heldigvis slapp vi ambulanse, jordmor sa at så lenge det ikke rant i strie strømmer og jeg ikke beveget meg unødvendig, samt la meg ned i bilen så skulle det gå greit at vi kjørte selv.

Jeg hadde jo ikke rier så var helt sikker på at vi ble sendt hjem igjen, og det ble vi. Lå med CTG i en halvtime eller noe sånt og ble undersøkt av jordmor som konstaterte at det var 1-2 cm åpning og mykt og modent, men at jeg nok skulle ha en del rier før det var snakk om fødsel. Babyen hadde det fint, og selv om hun kunne dytte hodet oppover sto det så langt nede at vi kunne få reise hjem igjen for å prøve og sove litt.

På vei hjem i bilen begynte jeg å få rier. Hadde vært plaget av mye vonde kynnere og var egentlig overbevist om at de første riene skulle kjennes likedan ut, men dette var defintivt noe annet. Mye vondere. Stoppet på en bensinstasjon og kjøpte noen paracet for at jeg lettere skulle få til å sove. Også var det hjem igjen. Var veldig trøtt og holdt på å dubbe av mellom hver ri, men var umulig å få sove. De kom relativt tett, men følte ikke behov for å ta tiden mellom enda, det var jo heeelt i startfasen og maaange timer igjen enda. Må si jeg var litt overrasket over hvor vondt det var, trodde det skulle gå an å puste seg gjennom i begynnelsen, men det var ingenting som hjalp. Måtte til og med kaste opp på et tidspunkt. Etter en liten stund begynte jeg å se på klokken hver gang jeg ble vekket av en ny sammentrekning. Hadde noen få med ca 7 min mellomrom, så var det 5 min og plutselig kom det to-tre stk med to min mellom. Nei, det må være feil, tenkte jeg og våknet litt til. Så plutselig var det ikke noen pause imellom, var bare vondt hele tiden. Begynte å føle meg svært urolig ved tanken på at vi befant oss hjemme, og gikk opp på badet for å ta på meg klær og gjøre meg klar til å reise. Mens jeg sto der oppe endret riene karakter, de ble mer utholdelige og kom med pause mellom. Men kom også med en forferdelig trykketrang, noe som selvsagt ikke lovet spesielt godt. Jeg fikk vekket mannen og sa at NÅ reiser vi! Han var helt fortumlet stakkars og ville gå og vekke moren, men fikk ikke lov til det. Spurte om jeg kunne sende en melding til henne i det minste om hvor vi var blitt av, men nei det kunne jeg ikke, he he. Orket på dette tidspunkt ikke noenting. Bilturen inn til sykehuset var helt forferdelig, måtte konsentrere meg intenst om å ikke presse- det var skikkelig ubehagelig!

Fremme på sykehuset skulle jeg bli undersøkt igjen, og gikk på do først. Kom masse vann og blod og slim. Var ganske sikker på at jeg var kommet langt i fødselen nå, men sikker var jeg ikke- hadde jordmor sagt at det var fem cm åpning eller noe sånt hadde jeg tatt heisen rett ned til fødeavd. og fått smertestillende. Men jo da, hun sjekket meg og spurte om jeg hadde hatt trykketrang, for her var det full åpning gitt! Så ikke rart det hadde vært vondt hjemme, hadde hatt noen særdeles effektive rier. Fikk beskjed om at hun bare ville ha hodet litt lenger ned i bekkenet før babyen kunne komme ut, men at vi nok ville bli foreldre før lunsj..! (Klokken var ti da vi ankom sykehuset)

Så jeg pustet meg gjennom noen rier til, de var fortsatt vonde, men på langt nær sånn som åpningsriene. Fikk massasje av jordmor underveis, det hjalp faktisk utrolig mye. Først sto jeg og lente meg over en slags stol, men etterhvert følte jeg bare for å legge meg ned. Og fikk omsider lov til å presse, da hadde vi vært på sykehuset en halvtime.

Jeg kan seriøst ikke huske at det gjorde vondt i det hele tatt å få henne ut. Når jeg kunne trykke var det akkurat som om rismerten forsvant fullstendig og jeg bare kjente hvordan kroppen jobbet. Det var overraskende lett! Og det tok så også bare et kvarter før det hele var over. Så var vesla ute. Hun gråt med en gang. Var så merkelig å se at det var en helt perfekt liten baby som kom ut, hadde jo blitt sjokkert om det var noe annet da, men likevel. Ikke lett å forestille seg at hun faktisk hadde vært i magen min hele tiden! Fikk henne opp til meg nesten umiddelbart og hun tok puppen med en gang. Jeg og mannen satt vel nesten målløse og bare stirret de to timene vi hadde henne før de kom inn med måle- og veieutstyr og fikk stelt henne.

Mannen var helt fantastisk å ha med, veldig rolig og flink:-) Satt ved siden av meg i sengen og støttet nakken min mens jeg presset. Han var på forhånd litt nervøs på hvordan han ville reagere, men synes etterpå at det bare var flott. Kanskje litt fordi jeg var så rolig også, og fordi det gikk så fort og lett.

Vi ble sendt hjem fra sykehuset ca halv seks, og kvart på elleve var fødselen over. Var en kjempeopplevelse, slettes ikke det vondeste jeg har opplevd og absolutt noe som skal gjentas!

Lille Isabella var 3600 g, 50 cm og 34 cm rundt hodet. Og såklart verdens nydeligste...!

[Zarabi]

åå..heldig du som hadde en relativt lett fødsel. På meg blir det nok en 14-16 timer lang en hvis jeg er lik en av alle kvinnene i min familie (stor sjangs fordet gitt)..

gratulerer så mye igjen

[Skrållan]

Det hørtes ut som en veldig kort og fin fødsel! Selv lå jeg i 2 døgn!

[KnockedUp]

Ja vet jeg har vært heldig...! Veldig glad for det, hadde gledet meg til fødselen og er glad jeg ikke fikk noen grunn til å grue meg til neste gang iallfall! To døgn hørtes forferdelig slitsomt ut. Men sluttresultatet er jo like fint uansett da! Kan nok ofte spå hvordan fødselen blir ut fra nære slektninger ja, både moren og bestemoren min har hatt korte og fine fødsler.

I natt var en fin natt, vi fikk sove masse. Heldigvis, det var noen våkenetter i starten da hun hadde snudd totalt om på døgnet, og jeg blir fort utslitt av nesten ingenting søvn. Stod opp kl 9 og brukte dagens første timer til å slappe helt av. Så sovnet hun igjen, og da tilbydde svigermor seg å ta over babycallen et par timer så jeg fikk tatt en dusj og til og med en tur ut av huset for å hente en pakke på posten. Var til Isabella fra onkel og tante- to små bamser, en sommerkjole og en skjønn rosa kosedress :-). Mannen stod opp kl ett og da spiste vi sein frokost. Så var det til huset for å jobbe som vanlig. Begge fedrene våre var alt på plass, og nesten ferdige med å legge golvet i stua/kjøkkenet. Ble kjempefint, veldig fornøyd med valget vårt :-) Det ble laminat da, vet mange synes det er kaldt og kunstig men siden vi har hund så var det et naturlig valg. Ellers har vi bare tatt livet med ro i dag og.. nå sover mini og mannen har akkurat reist på jobb. Legger meg nok snart, krysser fingrene for at vi får en bra natt i dag og!

[KnockedUp]

He he gikk akkurat opp for meg at det er lørdagskveld..! Føles ikke som helg i det hele tatt! Men det er vel kanskje sånn det blir.

[Mazilla]

Høres ut som en fin fødselsopplevelse! Godt å lese om folk som har fine opplevelser og ikke er i tvil om at de vil gjøre det igjen..! Her i huset er det nok et par år til vi blir prøvere enda, men babysyk som jeg er så er det jo lov å lese andres historier og drømme seg bort

Gratulerer med lille Isabella

[KnockedUp]

Takk for det Mazilla, ja var en kjempefin opplevelse:-) Fullt lov å drømme seg bort, jeg leste vel fødselshistorier og gravid-dagbøker her inne iallfall et par år før vi begynte å prøve jeg og!

[Skrållan]

Ja vet jeg har vært heldig...! Veldig glad for det, hadde gledet meg til fødselen og er glad jeg ikke fikk noen grunn til å grue meg til neste gang iallfall! To døgn hørtes forferdelig slitsomt ut. Men sluttresultatet er jo like fint uansett da! Kan nok ofte spå hvordan fødselen blir ut fra nære slektninger ja, både moren og bestemoren min har hatt korte og fine fødsler.

Ja, du har jo ikke noen særlig grunn til å gruve deg til neste gang! 2 døgn var forferdelig slitsomt, men jeg kom meg jo gjennom det! Resultatet er jeg i allefall storfornøyd med!

Jeg tror ikke så mye på at man kan spå sin egen fødsel ut i fra slekninger da... mamma sine fødsler varte i henholdsvis 3 timer og 1,5 time, så det var litt forskjellig fra min!

[KnockedUp]

He he nei kunne jo ikke vært mer forskjellig egentlig. Går forhåpentligvis litt fortere denne gang da...

[captiva]

Gratulerer som mamma

Jeg har ingen barn,men vil VELDIG gjerne ha,driver å gosnakker med kjæresten.

[KnockedUp]

Det kan se ut som om *krysse fingrene* lille venn har lært seg å ikke være våken hele natta, for i natt fikk vi sove enda bedre Fikk mat kl 12 og 3 og 6 og sovnet nesten rett etterpå hver gang. Så sov vi til halv ni før vi sto opp.

Har ikke vært i huset i dag, mannen har sett fotball og jeg har bare slappet av og ryddet litt, helsesøster kommer på hjemmebesøk i morgen nemlig. Har vært "hjemme alene" hele dagen og det har vært herlig, savner SÅ å ha en egen stue og kjøkken og kunne være helt alene med mannen (og nå Isabella såklart).

Gikk på vekta i dag, 66 kg- dvs jeg har fortsatt 7 kg igjen til min før-gravid vekt. Fikk en ekstrem, ukontrollerbar apetitt under svangerskapet og la på meg 20 kg Skulle fått trent litt kjenner jeg, men er jammen ikke lett å få tid til/orke det om dagen. Får ta det etterhvert Når det er sagt føler jeg meg egentlig ikke for stor og magen er omtrent helt flat igjen. Litt slappere hud bare, men synes ikke det viser, kjenner det bare.

[KnockedUp]

Gratulerer som mamma

Jeg har ingen barn,men vil VELDIG gjerne ha,driver å gosnakker med kjæresten.

Takk! Her var mannen nesten klar før meg da, men kjenner til at de kan være litt treige innimellom ja Får håpe han ikke er så altfor vanskelig å overtale

[Gjest Fisk73]

Måtte jo innom her og lese

Så koselig å høre hvor bra det har gått for dere! Spennende tid dere har nå skjønner jeg

Masse lykke til! Hvordan går det med husbyggingen forresten? Snart ferdig?

[skogmusa]

Gratulerer med baby da. hørtes ut som en kjapp og lett fødsel. Selv hadde jeg og drømmefødsel.Synes ikke det var så veldig vondt,men jeg brukte elleve timer da. Men det gikk fort for jeg synes det var så utrolig spennende.

Blir godt å flytte inn i nytt hus da.