-kjedelige menn-

[Gjest -phoenix-]

<Jeg laget et fly. Ikke et slikt som er aerodynamisk riktig eller hadde nok oppdrift,

< men et slikt fly som man ser på gamle pioner flimer før Wright brødrene.

<

<Det var montert på en sykkel lignende sak med vinger som flakset når

<man tro på pedalen.

<

<Dette flyet satt jeg meg på og syklet utenfor det høyeste fjellet, og jeg fløy.

<Merket vinden suste i ørene og uten tvil, jeg var i lufta på flymaskinen min.

---

Hei jeg heter Andrè og er en kjedelig mann.

*alle svarer tilbake "Hei Andè"*

Det har ikke alltid vært slik, jeg har ikke vært kjedelig på 1 dag.

*applaus*

Det føles slik, som jeg innrømmer en sykdom i en anonym støtteklubb.

For igår fikk jeg for første gang sett meg selv fra en ny vinkel.

"a moment of clarity" kaller alkoholikere det(sitat stjålet fra Pulp Fiction).

La meg gå tilbake. (advarer mot lang tråd)

For 4 år siden traff jeg kjæresten. Vi hadde masse gøy og forelskelsen var som forelskelser flest. Denne jenta ble jeg så sikker på og hun på meg at vi giftet oss for 3 år siden. For the record er hun 38år og jeg 30. Hun hadde to barn fra før og jeg ingen. Så vi tok tidlig i forholdet opp dette med et felles barn.

Vi prøvde i 2 år, med mye problemer og skuffelser, til slutt sa vi begge stopp og det var en befrielse. Jeg er nå så politisk ukorekt at jeg faktisk ikke lenger ønsker meg et spedbarn.

Etter vi sa stopp, ble vi sittende igjen med gjeld og skadeskutt samliv. Likevel dette dro vi sammen så vi ga ikke opp. Jeg giftet meg ikke med henne for å få barn, så egentlig var vi nå frie. Ungene var så store at de klarte seg selv, og vi kunne se for oss en fremtid med masse reiser og mye morro.

Slik gikk det ikke.

For ca ett år siden, litt tid etter vi ga opp det å få barn hadde vi diskusjoner om sex, husarbeid, nærhet og fattige hverdager. Jeg slet med å holde hodet over vannet og vi snakket om det at man skaper sin egen lykke, og at vi må redde forholdet.

Tingen var at prosjektet vi hadde drevet med i 2 år var så altoppslukende at når det var over, ble det plutselig ingen ting som skjedde i livet vårt. Derfor kom slike samtaler. Vi begge hadde en jobb som vi egentlig likte men den var også blitt rutine at vi var lei den også.

Slik gikk dagene med med tidvise irritasjoner fra hennes side, imens jeg mer og mer prøvde bli superhusfar for å vise at jeg respekterer henne og ikke tar henne for gitt. Med vekslende hell kan jeg si, for ofte gjorde jeg ikke så mye som jeg trodde jeg gjorde.

Så skjedde det noe. Hun begynte å feste mer. Dra på venninde turer mer og gjørde mer forandringer ut av jobben sin. Det var på en side noe som gjorde meg stolt, men også fikk det meg til bli stresset.

For jeg merket hun trakk seg unna meg. Mer og mer distanse kom det mellom oss.

Vi sluttet ha sex, næheten ble totalt borte og vi snakket mer og mer overfladisk sammen.

--

<Imens jeg sitter i flymaskinen min begynner jeg å se bakken komme nermere.

<Det bekymer meg ikke mye for jeg flyr jo. Jeg har vinden i håret og tråkker på.

<Vingene som er lagd av den fineste papp, montert på noen aluminiumsrør

<flakser hardere og jeg er sikker på jeg flyr. Likevel unders jeg over

<å se at bakken kommer nermere.

--

Da begynte jeg virkelig å ta forholdet på alvor. Jeg hadde lest mange steder at for å gjenopplive gnisten i forhold måtte man ditt og datt. Finne tilbake, sette av tid til hverandre, overraske...osv.. Så jeg ble mer opptatt av forholdet.

Samtidig jo mer jeg prøvde være hyggelig, romantisk og ikke krevende, ble avstanden mellom oss bare større og større. Jeg tenkte siden jeg fortsatt var forelsket i henne, men hun ikke i meg

(hun sa det ikke rett ut, men jeg er ikke så dum som de mennene man leser om som sitter på sofaen og synes livet er topp, for deretter å få sjokk når kona vil ha skilsmisse.). Jeg tenkte jeg ikke gjorde nok for henne og forholdet.

Etterhvert ble jeg også nesten sikker på at hun var på jakt etter en ny mann. Hver eneste tekstmelding virket skummelt. Men jeg sa ingenting for det ville jo si at jeg ikke stolte på henne. Og når hun var på fest og skulle overnatte hos en venninde, var jeg redd hun var utro.

Da ble jeg så opptatt at vi skulle ha det bra sammen og at hun skulle se hvor mye hun betydde for meg at jeg gjorde reint hele leiligheten og var mr romantic.

Har alltid vært en god lytter men nå var jeg interessert i hva hun hadde gjort og spurte hvordan hun hadde hatt det.

--

<Jeg begynner å bli urolig. Bakken kommer stadig nermere. Det slår meg at jeg

< for øyeblikket ikke flyr. -Det går opp for meg at hvis jeg ikke gjør noe fort

< vil jeg og det fine flymaskinen min bli knust mot bakken. Derfor tråkker jeg

< enda hardere. Jeg tenker bare jeg tråkker hardt nok vil alt gå bra.

--

Jeg skjønnte ikke hva som var galt med henne. Jeg var drømmemannen. Hjalp til hjemme,, støttet henne i alt hun ville og hadde startet en plan som ville få oss ut av det økonomiske helvete vi var vi. Hva mer kan jeg gjøre.

Vel igår skjønnte jeg det. Jeg har hele tiden visst det, men aldri sett det selv.

Jeg hadde blitt kjedelig, jeg hadde mistet meg selv.

For når hun kom hjem og hadde mange oppleveler å fortelle om. Om mennesker hun hadde møtt eller situasjoner som var morsomme, var mitt bidrag," se jeg har vakset".

Det ble den store oppvåkningen min igår. Jeg er blitt en kjedelig mann. Som ikke har noe å fortelle. DET er ikke særlig sexy.

Så vil man redde et forhold må man alltid redde seg selv først.

Jeg må ta vare på meg selv.

Men nå som jeg sitter å skriver dette er jeg jaggu ikke sikker på hva jeg skal gjøre.

Hva skal jeg gjøre for å bli morsom igjen? Og hvordan gjøre det for bare min egen del?

For den kjedelige mannen må bort.

-André-

[vilja]

Jeg må bare si at du er en meget reflektert mann!

Dettte er jo realiteten du beskriver. Fra begge sidene av kjønnene. Det er ikke bare menn som føler at de er blitt mindre interesanne.

Jeg kan ikke jelpe deg så mye, men jeg har nettopp avsluttet et forhold som kun baserte seg på vennskap.

Vi gjorde ikke så mye sammen.

Vi dro ikke på turer, annet en å trene sammen.

Vi hadde ikke felles interesser.

Men jeg tror det er viktig å oppleve ting ilag, Ha noe å snakke om. Noe fint å minnes.

-Ikke så greit med dårlig økonomi da.

Det er viktig å ikke ta hverandre for gitt. Det skjer uten at man merker det.

Men jeg vil annbefale deg å begynne med en hobby du liker. Kanskje hun også blir int i det. Noe som gir opplevelsesfølelsen.

(Jeg har begynt med klatring).

Klem til deg.

Du skal vite at du er en bra mann, som tar ansvar slik.

[Amalie_85]

Jøsses, jeg ble helt imponert over måten du skrev på! Skal ikke skrive en bok?

Men over til saken din, du har nok rett. Hjelper ikke å bare slippe løs den ene, men må vel passe på seg selv også! Tror ikke jeg hadde hatt det særlig bra heller visst en av oss skulle gått hjemme hele dagen!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg laget et fly.

Det har ikke alltid vært slik.

La meg gå tilbake.

Jeg ønsker meg ikke et spedbarn.

Slik gikk det ikke.

Da begynte jeg virkelig å ta forholdet på alvor.

Jeg skjønnte ikke hva som var galt med henne.

Så vil man redde et forhold må man alltid redde seg selv først.

Jeg må ta vare på meg selv.

Jeg synes ikke det høres ut som om du er egnet til å være i et forhold. For meg høres du barnslig ut og altfor ung til å få barn. Jeg foreslår at du dumper dama og reiser vekk fra Norge for å lære deg litt om hvordan man lever sitt liv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det høres ut som om du er egnet til å være i et forhold. For meg høres du barnslig ut og altfor ung til å få barn. Jeg foreslår at du dumper dama og reiser vekk fra Norge for å lære deg litt om hvordan man lever sitt liv.

Jeg synes du høres veldig ut som du er veldig egnet til å være i et forhold.

Dirty sex og sm lignende sex kan annbefalles. Det samme kan tantrisk sex. Begynn å danse salsa eller tango sammen

[Gjest yngre type]

Ja, det er jo egentlig et veldig godt spm. Hva må du ha av hobbyer for å bli en interessant mann? Hva må du ta med dama på? Hva gjør damer annet enn å shoppe, gå ut på byen for å drikke, og sitte hjemme og se på TV? Gå turer i skogen? På fjellet? Må en være glad i dansing? Hvor går de ut og danser?

Alle jeg kjenner gjør følgende:

Sitter

Prater

Drikker

Kanskje du må reise mer, for å ha noe å fortelle om. Men nå skal en jo ikke fortelle så mye, men heller la damene prate om seg selv.

Jeg tror kanskje det er best å holde seg til one-night-stands. Da slipper en å tenke så mye.

[Kosemose]

For det første: Kvitt deg med Erlend Loe-komplekset ditt.

For det andre: Det er kanskje ikke bra å være kjedelig, men jeg tror det går an å prøve for hardt på det motsatte også. Ikke bra hvis et kjedelig budskap drukner i støy.

For det tredje: Noen ganger strekker ikke følelsene til. Jeg tror ikke kjedelig/ikke-kjedelig er det egentlige parameteret her - det er heller noe vi forklarerer tingene med etterpå.

For det fjerde: Håper du finner lykken igjen!

[Gjest Madre Mia]

Hei Andrè.

Jeg liker mennesker som kan bruke litteraturen som hjelp til å uttrykke seg. Men jeg ville ikke likt at min partner blander dikt inn i alvorlige diskusjoner. Saken mister sin kraft og budbringeren blir ikke tatt seriøst. Det får meg også til å tro at han er litt vel selvopptatt som orker å gruble fram et dikt til å tale sin sak i metaforer istedet for å si det som det faktisk er.

Den situasjonen som du beskriver hjemmefra, er en velkjent scene fra mennesker som ikke har noe ilag. De arbeider på hver sin kant, har forskjellige venner og klamrer seg til hverandre i redsel for at kjærligheten skal ta slutt. Helt til den ene ikke orker å spille mer. Kjenner igjen husmorsyndromet, hun tenker at bare hun hadde gjort litt mere hjemme, forsøkt å gjøre det triveligere, hadde han kanskje vært mere hjemme. Han legger merke til at hun anstrenger seg men gir egentlig blaffen og føler seg bare mer kvalt. Slik har kvinner ofret seg selv og mistet seg selv i århundrer. Nå gjelder det samme deg?

Tror ikke det nytter å forsøke å knytte henne mere til deg ved hjelp av husarbeid, du blir bare skuffet og synes hun er utakknemlig. Og hun føler presset og vil ut av huset. Tror jeg hadde pakket koffertene og invitert henne med på en interessant og opplevelsesrik tur, og på den måte blitt kjent med henne igjen og skapt grunnlaget for å begynne et nytt og annerledes liv. Hvis det er noe mer å bygge på. Lykke til.