Huff:( Hva skal jeg gjøre?

[Gjest forrvirret jente:(]

HUff. Dette er skikkelig tragisk men nå har jeg holdt på med en 4 i sikkert 4 år, eller jeg har ikke holdt på hele denne tiden. Men første gangen vi begynte er snart 4 år siden. Da ble vi nesten sammen. Jeg var 18, han 22. Men etter 3 mnd skar det seg helt og vi prata ikke sammen på 9 mnd igjen. Så begynte vi igjen da, og igjen begynte vi å krangle over noe og prata ikke sammen på 20 mnd. Så gjennopptok vi kontakten nå i sommer, og har hatt sporadisk kontakt.

Nå i helgen prata vi skikkelig godt sammen igjen. og jeg kjente når jeg fikk mld av han på mandag fikk jeg skikkelig hjertebank og sommerfugler i magen. Også fikk jeg lyst til å ringe han, og si natta og sånn. HVa gjør han? Jo han avviser samtalen. Siden det har jeg ikke hørt noe fra han og han har ikke svart på den mld jeg sendte.

Og jeg blir så lei meg, og jeg blir så forbanna på han. Hele helgen, ikke bare lørdags kvelden da vi var ute, i hver vår by. Sa han at han savna meg, og at han ville jeg skulle flytte dit han bodde, så vi for en gang skyld kunne prøve å se om vi fungerte. Og jeg smeltet, var jo helt enig. For selv om vi har prøvd mange ganger, har vi aldri bodd i samme by. Og da er det vanskelig å få ting til å fungere, spesielt når vi er så unge som vi er!

Utdannelesen jeg tar kan jeg godt ta i hans by, så jeg er absolutt villig til å¨flytte dit. Men er så redd for at han skal "ombestemme" seg igjen. En ting var da han var 22, men nå er han 26. Ferdig med skole, fått seg trygg og bra jobb. HVORFOR kan han da ikke skjerpe seg.? Eller i det minste finne ut hva han vil med meg?

Det rare er at jeg faller hodestups for han hver gang, er som oftest veldig fornuftig til vanlig, og når det gjelder gutter. Men innbiller meg at dette er fordi vi aldri får noe skikkelig avsluttning. Bare stopper og prate med hverandre, til en sender mld igjen, om innser vi savner hverandre.

Huff dette ble langt:( Men var deilig å få ut litt. Noen som har noe forslag til hvordan jeg skal gå fram? Evt tips på å glemme han? Har hatt andre forhold innemellom dette, og han er litt glemt da, men dukker også da opp i hodet mitt. Slettet mobilnr han har jeg å gjort for lenge siden, men det sitter fremdeles plantet i hode! Men trenger avledning. Det er deilig å være forelsket, men ikke ulykkelig forelsket. Og ihvertfall ikke når dette er alt jeg tenker på mitt oppe i masse eksamner

[Nabodama]

HUff. Dette er skikkelig tragisk men nå har jeg holdt på med en 4 i sikkert 4 år, eller jeg har ikke holdt på hele denne tiden. Men første gangen vi begynte er snart 4 år siden. Da ble vi nesten sammen. Jeg var 18, han 22. Men etter 3 mnd skar det seg helt og vi prata ikke sammen på 9 mnd igjen. Så begynte vi igjen da, og igjen begynte vi å krangle over noe og prata ikke sammen på 20 mnd. Så gjennopptok vi kontakten nå i sommer, og har hatt sporadisk kontakt.

Nå i helgen prata vi skikkelig godt sammen igjen. og jeg kjente når jeg fikk mld av han på mandag fikk jeg skikkelig hjertebank og sommerfugler i magen. Også fikk jeg lyst til å ringe han, og si natta og sånn. HVa gjør han? Jo han avviser samtalen. Siden det har jeg ikke hørt noe fra han og han har ikke svart på den mld jeg sendte.

Og jeg blir så lei meg, og jeg blir så forbanna på han. Hele helgen, ikke bare lørdags kvelden da vi var ute, i hver vår by. Sa han at han savna meg, og at han ville jeg skulle flytte dit han bodde, så vi for en gang skyld kunne prøve å se om vi fungerte. Og jeg smeltet, var jo helt enig. For selv om vi har prøvd mange ganger, har vi aldri bodd i samme by. Og da er det vanskelig å få ting til å fungere, spesielt når vi er så unge som vi er!

Utdannelesen jeg tar kan jeg godt ta i hans by, så jeg er absolutt villig til å¨flytte dit. Men er så redd for at han skal "ombestemme" seg igjen. En ting var da han var 22, men nå er han 26. Ferdig med skole, fått seg trygg og bra jobb. HVORFOR kan han da ikke skjerpe seg.? Eller i det minste finne ut hva han vil med meg?

Det rare er at jeg faller hodestups for han hver gang, er som oftest veldig fornuftig til vanlig, og når det gjelder gutter. Men innbiller meg at dette er fordi vi aldri får noe skikkelig avsluttning. Bare stopper og prate med hverandre, til en sender mld igjen, om innser vi savner hverandre.

Huff dette ble langt:( Men var deilig å få ut litt. Noen som har noe forslag til hvordan jeg skal gå fram? Evt tips på å glemme han? Har hatt andre forhold innemellom dette, og han er litt glemt da, men dukker også da opp i hodet mitt. Slettet mobilnr han har jeg å gjort for lenge siden, men det sitter fremdeles plantet i hode! Men trenger avledning. Det er deilig å være forelsket, men ikke ulykkelig forelsket. Og ihvertfall ikke når dette er alt jeg tenker på mitt oppe i masse eksamner

Glem ham, han er ikke interessert. Hadde han vært det, hadde han lagt mer innsats i å ha kontakt med deg, vært sammen med deg osv. Nå virker det som han tar kontakt når det ikke er andre i bildet....da er du grei å ha.

Dere har noe "uavsluttet". Ja, men det er bedre enn å vikle seg inn i noe med en fyr som bare tar kontakt med deg innimellom, og som avviser samtaler fra deg, og som ikke svarer. Hadde han vært interessert, ville han vært snar til å svare, han ville ventet på sms fra deg, håpet det var deg når han fikk sms.

Vær streng mot deg selv og glem ham. Neste gang han ringer, si at du ikke vil ha mer kontakt med ham, ettersom han gjør som han gjør. Si at du ikke vil kaste bort tiden din på menn som ikke er nok interesserte i deg.

[Mirepoix]

hmm..kjenner meg på en måte litt igjen her;) Og nå gidder jeg ikke ta kontakt før han faktisk gjør det, er vondt å la være men orker ikke holde på mer.

Ble kjent med han ifjor en gang og drev å sendte masse meldinger til hverandre osv.. Likte han veldig godt, men tilslutt ble det bare til at vi snakke på msn innimellom...

Vi tok opp kontakten igjen nå i høst, dro endel ut sammen.. og han sa at han savna meg og skrev verdens søteste meldinger;) og sa at jeg ikke var som andre jenter..Jeg syntes vi hadde det kjempe koslig!! Og ble selvfølgelig kjempe forelsket igjen..

Skjønner ikke helt hvorfor han ikke snakker med meg mere, verken meldinger eller msn:S Og en helg jeg spurte om han ville være med ut sa han to dager etterpå at han ikke hadde hatt tid til å svare på meldinga mi:S ehm jada..

Så skjønner litt hvordan du har det..