På dater'n

[Gjest Katerin]

Hei,

Jeg har nettopp begynt å date en fyr. Vi var så og si sammen hele helgen og hadde det kjempekoselig. men, jeg merker at det gikk mye lettere å prate sammen når vi lå i senga enn når vi satt sammen for å spise frokost o.l. Det gikk lissom litt trått. Sikkert meg som stresser veldig mye fordi jeg liker ham. Skal møte ham igjen i kveld, og gruer meg litt med tanke på det å ha noe å snakke om. Er det andre som også har hatt det slik, og hvor det på en måte har gått seg til?

[Gjest Gjest]

Høres ikke veldig lovende ut...

[Bustetroll]

Ofte er det litt vanskelig å snakke med hverandre når man blir litt stresset og sjenert, og når man ligger i senga så er man nærmere hverandre fysisk, også ser man kanskje ikke rett på hverandre hele tiden, og da er det enklere å ha flyt i samtalen?

Jeg tror du skal prøve å ikke tenke så mye på det, og bare ta det som det kommer, men husk at stillhet mellom to mennesker også kan være fint. Det må ikke sies noe hele tiden

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres helt normalt ut. Det er veldig lett å prate når man ligger i senga, inntil hverandre med kroppene, men uten å stirre hverandre inn i øynene. På frokostbordet dagen etter, med grell belysning, blir ting annerledes. Men det betyr da slett ingenting!

Det kan lønne seg å ha noen ting liggende - for eksempel, ha en avis foran dere på frokostbordet, så kan dere kommentere ting som står der til dere blir helt trygge på hverandre? Eller sett på en CD og prat om musikken? Kanskje dere ikke trenger å prate så mye? Dersom tausheten blir for pinlig, kan du bare kysse ham litt?

Jo mer dere treffes, desto mer felles referansepunkter vil dere få, som dere kan ta opp i en diskusjon. Lykke til! :-)

[Gjest Katerin]

Takk for fine svar. Var sammen i går og da gikk det veldig mye bedre. Så det gjelder nok bare for meg å slappe av og ikke stresse så mye over det:)

[W. Wallace]

Jeg kjenner til situasjonen. Har det samme "stikket" i siden noen ganger når jeg skal prate med noen jeg ikke vet om jeg har noe å prate om med. Jeg var oftere slik før. Da immobiliserte det meg helt. Nå har jeg det sjeldnere, jeg vet at det er umulig å ikke ha noe å prate om. Det er så masse som skjer, har skjedd eller kommer til å skje med meg eller andre, i realiteten eller fantasien, at det ikke finnes noen grenser for hva man kan prate om.

Man må bare være sikker på at det alltid er noe å prate om.

[Gjest Gjest Julie]

Dere kan jo prate om været og hvor mange grader værdamene har meldt til uken? Si at du pleier å se på værkanalen? Han synes sikkert slikt er spennende.

Endret 15. november 2007 av Gjest Julie

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til situasjonen. Har det samme "stikket" i siden noen ganger når jeg skal prate med noen jeg ikke vet om jeg har noe å prate om med. Jeg var oftere slik før. Da immobiliserte det meg helt. Nå har jeg det sjeldnere, jeg vet at det er umulig å ikke ha noe å prate om. Det er så masse som skjer, har skjedd eller kommer til å skje med meg eller andre, i realiteten eller fantasien, at det ikke finnes noen grenser for hva man kan prate om.

Man må bare være sikker på at det alltid er noe å prate om.

Men det er jo ikke bare å "ha noe å prate om", det man prater om må jo være av interesse for begge parter... Jeg har flere venner som aldri har noe problem med å finne noe å prate om.. De skravler og skravler og skravler om de kjedeligste ting så jeg holder på å miste forstanden til tider. En som legger ut i det vide og det brede om de nye boksene de har fått til å oppbevare smågodtet i på rema, f.eks. Noen ganger er det bedre å bare holde kjeft.

Det vanskelig er jo nettopp det å finne noe som den andre -har lyst- til å høre på (eller i det minste noe som ikke får vedkommende til å lure på om kakegaffelen er skarp nok til å skjære over pulsåren med så det blir en slutt på lidelsene).

[Paradokset]

Noen ganger er det bedre å bare holde kjeft.

Veldig godt poeng.

[Gjest Gjest]

Hvis det er et seriøst forhold dere er ute etter, så kan vel et råtips være å finne ut om man har noe å prate om FØR man hopper til køys?

[W. Wallace]

Men det er jo ikke bare å "ha noe å prate om", det man prater om må jo være av interesse for begge parter... Jeg har flere venner som aldri har noe problem med å finne noe å prate om.. De skravler og skravler og skravler om de kjedeligste ting så jeg holder på å miste forstanden til tider. En som legger ut i det vide og det brede om de nye boksene de har fått til å oppbevare smågodtet i på rema, f.eks. Noen ganger er det bedre å bare holde kjeft.

Det vanskelig er jo nettopp det å finne noe som den andre -har lyst- til å høre på (eller i det minste noe som ikke får vedkommende til å lure på om kakegaffelen er skarp nok til å skjære over pulsåren med så det blir en slutt på lidelsene).

Nå gjør du det forferdelig vanskelig. Kan du ikke tenke deg temaer som opptar alle mennesker? Ta deg en kikk rundt på forumet, se hvilke dilemmaer du kommer over og luft de med verden for eksempel.

Ingen forventer at du skal finne opp hjulet med hver eneste setning, men synes du ikke det er veldig rart at noen mennesker er utrolig flinke til å få mennesker til å lytte, le og kose seg? Hva er det disse menneskene har? For å si det i forhold til ditt innlegg: De har kvaliteter som gjør at du ikke lurer på om "kakegaffelen er skarp nok til å skjære over pulsåren med så det blir en slutt på lidelsene".

Når det er sagt nyter jeg stillhet, da kan man virkelig flørte