1 april er det åpent for DNA testing i barnesaker

[Gjest Spent]

Barne- og familiedepartementet venter en strøm av menn som tviler på at de er fart til barn, når lovene endres 1. april.

Da har ikke mødre lenger rett til å nekte DNA-test i farskapssaker.

Hittil har loven krevd at det må reises sak innen ett år etter at en har fått mistanke om at det kan være en annen far inne i bildet.

Det nye lovverket åpner for å gå til domstolene for å få en rettslig avgjørelse for DNA-test av alle parter.

Blir spennende å se om kvinnene har kontroll eller om mange menn med rett har hevdet sin uskyld.

[waco]

Det som er værdt å merke seg, er den motstanden kvinner og kvinneorganisasjoner har vist denne rettferdigheten, både apejuntakjerringene, krf-kvinnene, svdamene og alle andre damer har vært høyest uenig i denne lovendringene.....

Bare det at det har vært lov for mødre å nekte barn dna-test viser hvordan kvinners falskhet og uærlighet har vært beskyttet av lovverket...

W

[Gjest care]

Det var på tide med en slik lovendring - en velfortjent seier til gutta.,

[Mette]

Dette var en gledelig nyhet.

[Elisjeba]

Ja selvsagt, når menn føler de har grunn til å tvile på farskapet skulle det være en selvfølge at det kan bli testet.

[Gjest Diva]

Kjempebra!

Skulle bare mangle . . . . .

:D

[Bettie]

Tja - hvem er det fint for?

Er det fint for faren som kanskje/kanskje ikke er faren likevel?

Er det fint for moren som dermed får luket ut hvem av dem det egentlig var-hvis det var flere?

Er det fint for barnet?

Et tenkt eksempel:

Barnet er 8- 10 år og har en mor og en far - men far er ikke sikker på om han er far likevel og krever en DNA-test.

Hva tror dere barnet føler da?

Er en DNA-test til barnets beste da?

Jeg forstår at en "far" ikke vil betale bidrag for et vedheng som ikke er hans - men hva med barnet?

Da burde det egentlig vært sånn at alle fedre/barn ble DNA-testet slik at man med en gang kunne fastslå om man hadde "fått tak i" den rette far - uansett hvilket forhold mor og far hadde - ikke sant?

[Gjest Brunhilde]

Tja - hvem er det fint for?

Da burde det egentlig vært sånn at alle fedre/barn ble DNA-testet slik at man med en gang kunne fastslå om man hadde "fått tak i" den rette far - uansett hvilket forhold mor og far hadde - ikke sant?

Kanskje du har rett i det, men nå er det vel engang slik at i de fleste tilfeller er det liten tvil om hvem som er barnets far.

I de tilfellene hvor det er tvil så tror jeg faktisk det ER best for barnet. Et barn har rett til å vite om sitt biologiske opphav. (Derfor er jeg i mot anonym sæd-donasjon, men det er ikke tema her.)

Og det er vel heller ikke rettferdig at en mann skal betale bidrag for et barn som ikke er hans fordi han er urettmessig oppnevnt som barnefar - kanskje han til og med er valgt ut fra betalingsevne?

Så ja, i de tilfellen det kan være tvil, så syns jeg DNA test ved fødsel er det eneste riktige! Mest for barnet - men også for barnefaren!

[Psst...]

Jeg er enig med Bettie. Det er barnet som til syvende og sist blir taperen her.

Hvis fedre er usikre på om de er far, kan det heller åpnes for at de kan ta DNA-test når barnet er nyfødt. Fram til nå har ugifte fedre hatt anledning til å kreve farskapstest etter fødsel. Hvis mor så har nektet dette, har hun ikke kunnet motta bidrag fra ham. Jeg kan ikke se at det er til det bedre for barna at far skal kunne ha ubegrenset "angrefrist".

[Silfen]

Jeg syns det er flott at fedre stiller sterkere nå med ny lovendring. Samtidig åpner det sikkert opp for irriterte fedre som krever tester i hytt og gevær for å "hevne" seg på mor. Håper de blir i mindretall.

[Malou]

Synes i utgangspunktet at en hver "potensiell far" burde ha krav på å få vite om barnet er hans eller ikke hvis det hersker usikkerhet. Dette burde i såfall gjøres så fort som mulig etter at barnet er født. Har full respekt for at ingen ønsker å betale barnebidrag til et barn som ikke er ditt eget. Derimot er jeg enig i at det er betenkelig at et barn i 8-10 års alderen finner ut av at pappa ikke er pappa allikevel (i allefall biologisk). Dette vil helt klart gå utover barnet, men på den annen side er det vel en rett både for foreldre og barn og kjenne sitt biologiske opphav/avkom. Om dette skader barnet eller ikke er jeg for at dette skal være en åpen mulighet for vordene fedre som ikke er sikker på om de er faren.

Jennifer

[waco]

Den eneste dette går utover er moren.....

Bare at en mor kan nekte en far dna test av hans "påståtte" unge er ikke annet enn en en forbrytelse.

Skam dere jenter som forsvar noe slikt.

W

Og idag kan dere med loven i hånd nekte en mann dna test....at dere mener det er greit, sier faktisk svært mye om hvordan kvinner tenker og hennes moral.... og medfølse for menn.

[waco]

Bettie.

- Det er fint for faren som har blitt bedratt av en løgnaktig mor.

- Det er fint for et barn som kanskje får en mulighet til å vite hvem som faren.

- Det er synd på løgnaktige kvinner som har løyet om hvem som er barnefaren.

- Bettie, en mann som betaler barnebidrag bør ha hele livet sitt til å bevise at han ikke er far, ikke bare de første leveårene til barnet.

Post it, hvorfor bør ikke en mann kunne bevise sin uskyld resten av sitt liv... og burde ikke barnemoren (svindeleren) betalt barnefaren hver eneste krone han har gitt i bidrag med renter og renters rente?

Idag vil en kvinne som har bedratt til seg stønader fra menn som ikke er fedre, slippe å betale tilbake urettmessigheten..... tilbakebetaling av bidrag til uskyldige menn blir tilbakebetalt av staten.

Psst.... Det er kvinnen som blir taperen her, og ikke barnet..... Dersom en mann er usikker på om han er far bør han ha mulighet til dna-test resten av sitt liv, og bidraget bør betales tilbake som en helehet av svindleren (mor).

Starfish, idag kan en mor kreve dna test av en mann, men en mann kan ikke kreve dna test av et påstått barn, hvis du forsvarer dette ber jeg deg skamme deg.

Jennifer, en mann skal ha rett til å kunne bli frikjent resten av sitt liv, dersom det viser seg at barnet har vokst opp med en annen en sin biologiske far, er det kvinnen som her forbryteren her.

Waco

[Psst...]

Waco:

Hvis fedre er usikre på om de er fedre, kan de vel kreve DNA-test med en gang. Hvorfor vente 10 år?

Jeg forsvarer da ikke kvinner som lyver på seg en far til barnet, men jeg er bekymret for de barna som plutselig kan stå uten far etter f.eks. 10 år. Hvordan tror du det virker inn på dem?

Personlig tror jeg du tar litt lett på disse barnas følelser, men jeg er jo ikke forbauset over at du setter mannen i høysetet på bekostning av barna. :-?

[Silfen]

Waco: Les hva andre skriver før du lar tankene dine komme opp med fantasier.

En setning slettet. Hege (mod)

http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0

[Gjest Brunhilde]

Post it, hvorfor bør ikke en mann kunne bevise sin uskyld resten av sitt liv... og burde ikke barnemoren (svindeleren) betalt barnefaren hver eneste krone han har gitt i bidrag med renter og renters rente?

Idag vil en kvinne som har bedratt til seg stønader fra menn som ikke er fedre, slippe å betale tilbake urettmessigheten..... tilbakebetaling av bidrag til uskyldige menn blir tilbakebetalt av staten.

Waco

Oi oi Waco - du liker kanskje å provosere, men særlig flink til å lese er du ikke! Dessuten - bevise sin USKYLD?!?!? Er det en mulighet for at han er far til barnet, så er han da ikke uskyldig - å jo....klart han er, han ble jo LURT i sen g av en jente som fikk ham til å tro at han lurte henne.....

Mitt poeng, lille venn, er i hovedsak at BARNET har rett til å vite hvem som er det biologiske opphav - og hvis DNA testing skjer ved fødselen så vet jo barnet dette.

Når det gjelder betaling av bidrag, er det vel ingen tvil om hvem som er mest på minus-siden der! Det er den eneste gjelden du kan ha UTEN å betale renter - og DET er det mange "uskyldige, søte, stakkarslige" menn som benytter seg av! Og hvem er det da som betaler bidraget, jo ser du, det er staten i dette tilfellet også - så det så!

Ellers er du ganske flink til å provosere, men du mngler dessverre den lille snerten som kunne gjort det humorisitisk...slik du argumenterer her syns jeg (og merk deg, MIN personlige mening) at det bare blir dumt...

Ha en god dag!

[Gjest Lottemor]

bare noen spørsmål til waco....

1) Hvorfor er det somregel slik at en far er helt sikker på at han er far til et barn (i alle fall utad) helt til mor og far skilles da er far usikker på om barnet er hans?

2) Hvorfor er fedre som er i tvil på om barnet er dems så inmari pysete at de ikke tørr si i fra med en gang ,men i stdeden for skuler sin tvil og lar den komme frem når de går i fra mor til barnet ?

Syntes det er flott med denne lov endringen for fedrenes del,men for barnas del er jeg ikke helt sikker for spørsmålene som Betti kommer med er hun ikke alene om å tenke.

Fedre bør ha mer rettigheter når det gjelder barna og ja det finnes en hel del mødre som er noen sleipinger og presser staten for mange skatte kroner,og menn for mange bidrags penger.

og det finnes en hel del fedre som ikke stiller opp for barna sine og lar være å betale bidrag.

Alikavel er det få av hver gruppe som er slik,men det er de verstingene vi er opptat av ikke de som gjør det de skal og stiller opp og er ansvars beviste.

Godt at fedre er på vei å få fler rettigheter,det er på tide , syntes jeg

[Kid-a]

1) Hvorfor er det somregel slik at en far er helt sikker på at han er far til et barn (i alle fall utad) helt til mor og far skilles da er far usikker på om barnet er hans?

Slik jeg har forstått det, er det ikke slike tilfeller som er hyppigst, da... Det er vel mest trøbbel og krangling vdr hvem som er far eller ikke, da mor har levet litt utsvevende i den perioden barnet ble unnfanget. Eller i tilfeller hvor partene har skilt seg/forlatt hverandre før barnets fødsel.

Dersom faren har levet sammen med mor og barn i flere år, og så plutselig forsvunnet, er det lite som tilsier at han ikke er faren allikevel, er det ikke? Her har far lite odds. Dessuten er det relativt lite sannsynlig at far velger å bryte kontakten med barnet, etter å ha vært faren i flere år... det oppstår jo som oftest en form for kjærlighet der. Jeg sier ikke at slike tilfeller ikke eksisterer, men det er vel ikke først og fremst dette som er "målgruppen" for den nye lovendringen.

Kid-a

[Milo Minderbinder]

Synes det er på høy tid med lovendring her.

Loven kan ses på som en forsterkning av følgende filosofi i barneloven:

Foreldre har ikke rettigheter, men plikter. Barnet har rett på sine foreldre.

At det samtidig borger for at en feilaktig utpekt barnefar kan få prøvet riktigheten i utpekelsen, er bra...veldig bra.

Jeg fremstiller det nokså enkelt her, jeg vet det.

Så er det faktisk slik at barneloven, samt barnevernsloven forøvrig har skranker og mekanismer inne som er ment å ivareta det som sogner inn under begrepet "barnets beste" - altså.....det finnes redskaper til å gi en individuell behandling av særtilfeller... alle de tilfeller som kan kategoriseres med "men hvis", "om atte", "men....."

Jeg er selvsagt også klar over at det ikke er alltid det offentlige apparat er like stødige i sine vurderinger

Men det er gledelig å se at en generell rettighet for barnet, retten til sine foreldre, med dette er forsterket.

Dette betyr ikke at jeg ikke kan se forskjellen på "biologisk pappa", "sosialt betinget pappa" og biologisk og sosialt betinget pappa". Dette er det som jeg sier skranker i lovverket til å betjene, all den tid det er nødvendig..

Milo

[Gjest Starya]

Ja ja. Jeg er nå for min del så lik min far, og så ulik min mor, at hun mistenker at han fikk meg med en annen kvinne...

Men fra spøk til revolver: Bra at mannfolka har fått denne retten. Det er desverre endel kvinner der ute som ikke helt klarer å holde oversikten selv...