Gå til innhold

GI BLOD!


Arielle

Anbefalte innlegg

Jeg gir også blod. Er også registrert som beinmargsdonor, men oddsen er vel ganske høye for at jeg noen gang skal trenge å donere.

Har dere spurt alle deres tidligere seksualpartnere/ONS osv om de noen gang har hatt sex med menn? Eller om de har blitt testet for gulsott?? Jeg har nemlig ikke spurt mine partnere om de har blitt testet for gulsott, og mange har vel hatt mange flere partnere enn jeg!

Jeg kan telle mine partnere på en hånd så sjansen for det er ikke stor. Men jeg har ikke spurt nei. Men nå er jeg i mitt 10. år med samme mann så jeg er er ikke akkurat i risikosonen. Jeg har ikke fått rotet meg til å printe ut kortet enda (klask på lanke), men min mor, samboer og datter + nærmeste venninder vet at jeg vil brukes som giver hvis det er mulig. Men jeg vil ikke forskes på...

Hva? Lunsj? Har jeg aldri fått. (Stikke i lunsjpausen neste gang  ;) )

Kommer automatisk i karantene ut graviditeten + ett år etter fødsel, ja.

Gir blod, er registrert i benmargsregisteret, og har donorkort i lommeboken. Fadderbarn har jeg også.

Dæskern, jeg er flink!

:ler:

Leste om lunsjen på nettsiden til Osloavdelingen i sta. Vet ikke om det er hver dag.

Jeg skal ha fadderbarn og venter på at min datter skal sjekke det opp, og melde oss på (hennes oppgave for å bruke nettet til annet en msn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Har hatt hepatitt så får ikke gi blod. Synd egentlig for jeg har masse blod (blodprosent og jernlagre) til å være jente.

Men bra det er strenge regler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en gang et sånt donor kort. Mamma vet at jeg vil være det hvertfall. Men jeg får vel hente et nytt når jeg neste gang er forbi sykehuset.

Da er jeg dø like vel så da kan de gjøre nesten hva de vil.

Hvertfall bruke det de kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja jeg gir blod. Begynte uken etter jeg ble 18. :lol: Husker jeg synes det var en del av å bli voksen og gledet meg. :reise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir også blod. Sist jeg ble innkalt sa jeg fra om at jeg prøver å bli gravid, og da fikk beskjed om at jeg ikke får gi i den perioden. Hvis det skulle klaffe akkurat den måneden så trenger jeg visst blodet selv. Da blir det visst en pause her.

Så noen spurte om man blir slapp. Jeg merker ikke mye til det, bortsett fra når jeg trener. Blir veldig fort tom og sliten de første par dagene etter å ha gitt blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min ekstreme angst for nåler kan jeg ikke gi blod desverre.

Meg og redd :forvirret:

Men skal like vel. Men trenger jo ikke tenke på det i hvertfall 2mnd da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og redd  :forvirret:

Men skal like vel. Men trenger jo ikke tenke på det i hvertfall 2mnd da  ;)

Vel, jeg tror ikke du kan forestille deg hvor redd jeg er for å være ærlig. Sover ikke fra jeg vet at jeg skal stikkes, til det er over, uansett hvor lenge det er. Spiser nesten ikke, for da kaster jeg opp.

Når jeg skal stikkes, skjelver jeg og svetter som en gris, samtidig som jeg gråter som en unge. Kaster også opp. Hender også jeg svimer av, skulle jeg ønske jeg gjorde det oftere, for da får jeg slappe av litt. Rekorden min på å få satt en nål er 1 og en halv time.

Alt det som er lista opp ovenfor skjer til tross for at jeg er dopa på VALIUM, fordi jeg er så usaklig redd. Derfor er det umulig for meg å gi blod. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det gjort. Meldte meg inn som blodgiver jeg. Høres litt skummelt ut, men kan ikke la det overskygge den gode gjerningen!

:klappe: til meg selv... *litt stolt*

Takk for sparket i rompa!

Skal jaggu meg få tak i meg et sånt donorkort også!

Men dette benmargsregisteret. Hvordan fungerer det? Om du matcher noen, blir du lagt under kniven? Høres veldig skummelt ut.... :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette benmargsregisteret. Hvordan fungerer det? Om du matcher noen, blir du lagt under kniven? Høres veldig skummelt ut.... :forvirret:

Hvis du matcher noen vil du bli spurt om å donere benmarg. Det stikkes en nål inn i benmargen såvidt jeg vet, og "suges" ut benmarg. Det er nok ikke direkte godt, men hvis man kan redde et liv er det vel verdt det?

Dessuten er det veldig lite sannsynlig at du må til pers!

Supert at du meldte deg som blodgiver! Lurt å skaffe seg donorkort også, men det viktigste er at du informerer minst 2 "foresatte" (altså de som skal ta avgjørelser for deg etter du er død) om hva du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du matcher noen vil du bli spurt om å donere benmarg. Det stikkes en nål inn i benmargen såvidt jeg vet, og "suges" ut benmarg. Det er nok ikke direkte godt, men hvis man kan redde et liv er det vel verdt det?

Dessuten er det veldig lite sannsynlig at du må til pers!

Ikke værre? Jeg så for meg stor operasjon med mulige komplikasjoner osv. Da kanskje jeg skulle vurdere det også...? Må tenke litt på den.  :)

Supert at du meldte deg som blodgiver! Lurt å skaffe seg donorkort også, men det viktigste er at du informerer minst 2 "foresatte" (altså de som skal ta avgjørelser for deg etter du er død) om hva du ønsker.

Okei. Må huske på å informere sambo og mamma og pappa da. Takk for opplysningene.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Takk til trådstarter som nå har sørget for flere blodgivere ved å starte denne tråden. :)

Så lite skal til. Håper dere som leser snakker med de dere kjenner om dette også - sykehusene trenger blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Virvel
Hvis du matcher noen vil du bli spurt om å donere benmarg. Det stikkes en nål inn i benmargen såvidt jeg vet, og "suges" ut benmarg. Det er nok ikke direkte godt, men hvis man kan redde et liv er det vel verdt det?

Dessuten er det veldig lite sannsynlig at du må til pers!

Ofte gjør de ikke det engang! Som regel er det snakk om å hente ut stamceller fra benmargen, og da får du et medikament som jager disse ut fra benmargen din, og så høstes de ved vanlig blodtapping. Det geniale med stamcellene er at de finner veien tilbake til benmargen selv når de blir gitt til mottakeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vel ... jeg er enig i at blodgiving er veldig viktig og kjempebra, men jeg kan ikke ...

1. jeg har fullstendig skrekk for blodprøver og alt som har med nåler å gjøre... jeg takler knapt en blodprøve, så å sitte å gi blod i mange minutter ville jeg aldri klart uten å besvime ...

2. jeg er jernfattig. jernfattige bør ikke gi blod, eller?

3. jeg har visst ganske lavt blodtrykk, så det kan hende jeg ikke kan pga det heller ...

Samboeren gir blod da ... håper det hjelper litt;)

Endret av Teria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg meldt både meg og mannen på.

Er bare litt usikker på om jeg får gitt da, jeg har allergi og vi er prøvere, skal gjennom prøverør i september og, så da er det vel greit og ha blod da.

Men får spørre de når de ringer.

Både jeg og mannen har blodtype 0, jeg - og han +

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Virvel
1. jeg har fullstendig skrekk for blodprøver og alt som har med nåler å gjøre... jeg takler knapt en blodprøve, så å sitte å gi blod i mange minutter ville jeg aldri klart uten å besvime ...

Jeg vet om flere som har begynt å gi blod nettopp for å kurere nåleskrekk. Det funker som bare juling. :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg tror ikke du kan forestille deg hvor redd jeg er for å være ærlig. Sover ikke fra jeg vet at jeg skal stikkes, til det er over, uansett hvor lenge det er. Spiser nesten ikke, for da kaster jeg opp.

Når jeg skal stikkes, skjelver jeg og svetter som en gris, samtidig som jeg gråter som en unge. Kaster også opp. Hender også jeg svimer av, skulle jeg ønske jeg gjorde det oftere, for da får jeg slappe av litt. Rekorden min på å få satt en nål er 1 og en halv time.

Alt det som er lista opp ovenfor skjer til tross for at jeg er dopa på VALIUM, fordi jeg er så usaklig redd. Derfor er det umulig for meg å gi blod.  ;)

Joda jeg kan forestille meg. Jeg og griner mye. Min rekort er litt over 1 dag, når var på sykehuset :P

Men det var etter at ho hadde prøvd å sette en sånn ting i armen min og bomma........ Ville ikke jeg :grine:

Men jeg kaster heldigvis ikke opp. Men er veldig urolig og svetter.

Var skikkelig dårlig den dagen jeg var inne for å ta blod prøve. Men men.....hadde håpa at kjæresten min kan bli med meg når jeg skal inn å tappe blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...