Gjest Gjest_Maija_* Skrevet 21. september 2005 #1 Del Skrevet 21. september 2005 Hvordan skal jeg klare å innse at jeg bor alene - og at slik vil det fortsatt bli. Jeg har så mye å være takknemlig for - men jeg savner så inderlig en partner. En å dele med - en som kan dele med meg. Det er så tungt og lite inspirerende å måtte gjøre alt på egenhånd. Da mener jeg de daglige, kjedelige tingene - så vel som det positive og gledelige. Jeg har alt jeg - unntagen en partner. Og det savner jeg så inderlig Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Xavia Skrevet 21. september 2005 #2 Del Skrevet 21. september 2005 Cheer up! Løpet er sikkert ikke kjørt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lina Skrevet 21. september 2005 #3 Del Skrevet 21. september 2005 kjenner meg litt igjen her liksom! det å være to er halve sorgen og dobbel glede... men det ordner seg pluttselig en dag for oss begge får vi håpe, gjelder bare å klare å fokusere på det positive i mellomtida, ikke bare på alt det negative Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
siebaeo Skrevet 21. september 2005 #4 Del Skrevet 21. september 2005 kjenner meg litt igjen her liksom! det å være to er halve sorgen og dobbel glede... men det ordner seg pluttselig en dag for oss begge får vi håpe, gjelder bare å klare å fokusere på det positive i mellomtida, ikke bare på alt det negative ← Henger meg på her. Som det står i signaturen min så tror jeg det ordner seg for snille piker. Hm.. kanskje jeg skal ta "...tror jeg". Ja det skal jeg!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå