Nekter å si at jeg er ufør så hva kan jeg si at jeg gjør hjemmefra?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit for deg hvis du selv er komfortabel med det  Jeg og TS er tydeligvis ikke komfortable med det. Jeg har en relativt synlig sykdom, men jeg kvier meg likevel. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt historier om folk som har mistet bein og armer og fortsatt er i jobb, underforstått at jeg burde også klare det... 

Det er egentlig ikke stressende, alle mine nærmeste vet om løgnen, og at den kommer hvis noen spør hva jeg driver med. De som vet sannheten er barnet mitt, samboeren, moren min og søskene mine. 

Mulig det, men ikke alle orker å ta den støyten. Jeg har opplevd at min da fem år gamle datter fikk høre i barnehagen at jeg burde jobbe for pengene mine, og ikke bare ta de fra andre. 

Anmeldelser er jo ikke noe problem når man vet at man ikke har jobbet, Nav må gjerne sjekke meg opp om de ønsker det. Baksnakking er det uansett for min del.

Anonymkode: 5977a...c7a

Så enkelt er det jo faktisk ikke. Er det mange nok som melder deg inn så blir du undersøkt og må svare for deg hvorfor du sier du jobber som det og det. Nav kan fort begynne å mistenke deg for å unndra  opplysninger om reelle inntekter og svart arbeid. Og som ufør er det en byrde en burde unngå ved å holde seg til sannheten.

Anonymkode: c3bc3...102

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit for deg hvis du selv er komfortabel med det  Jeg og TS er tydeligvis ikke komfortable med det. Jeg har en relativt synlig sykdom, men jeg kvier meg likevel. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt historier om folk som har mistet bein og armer og fortsatt er i jobb, underforstått at jeg burde også klare det... 

Det er egentlig ikke stressende, alle mine nærmeste vet om løgnen, og at den kommer hvis noen spør hva jeg driver med. De som vet sannheten er barnet mitt, samboeren, moren min og søskene mine. 

Mulig det, men ikke alle orker å ta den støyten. Jeg har opplevd at min da fem år gamle datter fikk høre i barnehagen at jeg burde jobbe for pengene mine, og ikke bare ta de fra andre. 

Anmeldelser er jo ikke noe problem når man vet at man ikke har jobbet, Nav må gjerne sjekke meg opp om de ønsker det. Baksnakking er det uansett for min del.

Anonymkode: 5977a...c7a

Å bryte tabuer får andre ta seg av. Ser en på forumet her så har folk så mange fordommer og negative uttalelser om både uføre og andre funskjonshemmede at det er skremmende. 

At ts i det hele tatt tørr å spørre om denne typen løsninger synes jeg det står respekt av. 

18 minutter siden, Mona123 skrev:

Privatundervisning for skolebarn som henger etter på skolen  Krever at ts enten får barn hjem til seg eller går regelmessig ut. Avsløres raskt.

Korrekturleser går inn under Frilansskribent tidligere nevnt av meg.

Oversetter frilansskribent

Telefontolk Krever at hun kan språk flytende og kan lett avsløres. 

 

 

Svar i ekstra sort skrift. 

Anonymkode: 7b0a7...04c

[AnonymBruker]

Har ei venninne som prøvde det der og spant seg inn i et nett av løgner. Hun holdt seg singel til hun hadde jobb/holdt på med utdanning.

Anonymkode: fb654...1ab

[AnonymBruker]

Men jeg tror dere som er på AAP og er uføre bør forstå at det er dere som har et ekstra ansvar for å lede samtalen over på noe annet etter dere sier at dere er ufør eller sykemeldt. Arbeid/studier er et så vanlig tema for small talk, og fremmede/bekjente vil som regel ikke grave noe særlig mer i det etter at det kommer opp at man står uten arbeid på grunn av helsemessige årsaker. Hvis dere da ikke sier et kvidder er det ikke rart at det blir stille. Hva mener dere egentlig at man skal svare til det som er tilfredsstillende nok for dere? 

Arbeid/studier er noe som er felles for de fleste mennesker og det er derfor lett og vanlig å prate om det. Men dere har da et liv selv om dere ikke er i arbeid eller studerer. Da gjelder det jo heller å fokusere på hva dere fyller dagene med, interessene deres og generelle samtaletemaer. Problemet er jo når det er dere som kjenner på et problem med å stå uten jobb. Da kan det være fryktelig vanskelig å være samtalepartner. Man kommer på en måte ikke videre fordi det blir laget en greie ut av det. Min erfaring når det gjelder helse eller andre situasjoner som kan være vanskelig å snakke om er at folk generelt tar det veldig greit så lenge man selv gjør det. 

Det er veldig gjennomskuelig i lengden å si at man driver med noe man ikke gjør. Det blir selvsagt ikke snakket høyt om, men det er ikke vanskelig å forstå over tid. Én ting er å fortelle løgnen til noen du aldri vil møte igjen, men det er noe helt annet å fortelle løgn etter løgn til noen som er tilstede i livet ditt i lang tid. Å være «selvstendig næringsdrivende» der man egentlig ikke gjør noe fornuftig er ganske avslørende. Enten vil folk da tro at du er ufør eller at du naver (altså ikke gidder å jobbe uten noen grunn). Det førstnevnte er jo langt bedre enn det siste.  

Anonymkode: 986cb...70b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit for deg hvis du selv er komfortabel med det  Jeg og TS er tydeligvis ikke komfortable med det. Jeg har en relativt synlig sykdom, men jeg kvier meg likevel. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt historier om folk som har mistet bein og armer og fortsatt er i jobb, underforstått at jeg burde også klare det... 

Det er egentlig ikke stressende, alle mine nærmeste vet om løgnen, og at den kommer hvis noen spør hva jeg driver med. De som vet sannheten er barnet mitt, samboeren, moren min og søskene mine. 

Mulig det, men ikke alle orker å ta den støyten. Jeg har opplevd at min da fem år gamle datter fikk høre i barnehagen at jeg burde jobbe for pengene mine, og ikke bare ta de fra andre. 

Anmeldelser er jo ikke noe problem når man vet at man ikke har jobbet, Nav må gjerne sjekke meg opp om de ønsker det. Baksnakking er det uansett for min del.

Anonymkode: 5977a...c7a

Ber du familien din, inkludert datteren din, om å lyve for deg da? Det høres da ganske ugreit ut. Hvis de ikke lyver for deg er det jo ekstremt gjennomskinnelig. 

Anonymkode: 986cb...70b

[AnonymBruker]

Istedet for å si at jeg er ufør, sier jeg at jeg er statsansatt:-) Staten betaler jo lønna mi:-)

Anonymkode: c2203...74c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mange av disse yrkene er ikke jobber man uten videre kan gjøre. Tenkte du hun skulle ta utdannelse i tillegg, da? Det er riktignok ikke en beskyttet tittel, men man blir f.eks ikke en grafisk designer selv om man kan klusse med filtre i photoshop eller skrive brev med clip art og comic sans i word.

Det er et yrke som krever både kreativitet, talent, stadige oppdateringer på programvare og industrielle standarder ved f.eks levering av trykkfiler m.m.

Anonymkode: 4dcb1...e9e

Du, det er jeg klar over. Men i motsetning til deg går jeg ikke ut ifra at TS ikke har kompetanse innen noe fagfelt. Hvis hun ikke har det, ja da er det enten utdanning eller et av de ufaglærte yrkene jeg nevnte. Ikke verre enn det. 

Anonymkode: ca1ec...4f1

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så enkelt er det jo faktisk ikke. Er det mange nok som melder deg inn så blir du undersøkt og må svare for deg hvorfor du sier du jobber som det og det. Nav kan fort begynne å mistenke deg for å unndra  opplysninger om reelle inntekter og svart arbeid. Og som ufør er det en byrde en burde unngå ved å holde seg til sannheten.

Anonymkode: c3bc3...102

For noe tull, har man rent mel i posen er det null stress å fortelle det til Nav. Jeg har vært åpen med min saksbehandler mange ganger da jeg gikk på AAP, og fortalte at jeg løy om hva jeg drev med. Er nok mange som gjør det. 

Anonymkode: 5977a...c7a

[AnonymBruker]

Vil bare si jeg føler med deg, og bruke meg selv som eksempel på at det kan blir bedre med tid

 Begynte også med å lyve i begynnelsen. Nå sier jeg som det er. Og nærmest ingen spør videre har jeg erfart. Hva de tenker må jeg leve med. Men når jeg har spurt om hva de tenker om det, har jeg fått mange andre svar enn dem jeg fryktet. De fleste dømmer meg ikke. Så det har egentlig vært en positiv opplevelse. ( nå snakker jeg ansikt til ansikt. På nettet spyr noen folk, i sin feighet, ut av seg ting. Men tenker : de er ikke normale og ikke del av mitt liv.)

Lyv så mye du vil.  Ville bare gi ett eksempel på at det ble lettere med tid, om det er så du en dag vil si det som det er, uten å føle det for vanskelig <3 <3 

Anonymkode: 9f81b...c78

[AnonymBruker]

Men hvis du velger å lyve om at du feks er frilansoversetter og sånt så er mitt råd til deg at du setter deg ordentlig inn i hva det er, hvor man kan jobbe og hvordan man jobber. Og i tillegg hvor mye en får betalt, hvilke frister man har, hvilke type oppdrag man typisk får osv. Egentlig alt. Ellers vil du fort bli avslørt. Men ikke lyv på deg et bestemt selskap du jobber for for eksempel, det blir fort for konkret og du risikerer å spinne deg ordentlig inn i et nett av løgner som du ikke kommer ut av. Da må du heller si at nei det kan være flere, for eksempel oversetter.no. tolk.no osv. Så du må kunne mye om jobben og lære deg å snakke veldig generelt om det.

Men det beste er å være åpen! Forsøk heller å fokusere på å gjøre deg interessant på andre måter, dersom du føler at folk ikke opplever deg som interessant lenger. Les mye og hold deg godt oppdatert på samfunn og politikk osv. Finn ut om du kan få lov å studere selv om du er ufør (og selvsagt dersom du er frisk nok til det). Ta kurs osv.

Anonymkode: 2bd6b...0b8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Istedet for å si at jeg er ufør, sier jeg at jeg er statsansatt:-) Staten betaler jo lønna mi:-)

Anonymkode: c2203...74c

Det er verken lønn eller at du faktisk er ansatt da, så den er ikke en liten hvit. Det der er ren løgn. 

Anonymkode: fb654...1ab

[AnonymBruker]

Kjenner ei som jobber hjemme med å oversette og rettskriving av bøker. 

Anonymkode: fb654...1ab

[Perelandra]

Er du med i faste fritidsaktiviteter eller frivillig arbeid? I så fall kan du jo snakke om det hvis noen spør hva du driver med.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull, har man rent mel i posen er det null stress å fortelle det til Nav. Jeg har vært åpen med min saksbehandler mange ganger da jeg gikk på AAP, og fortalte at jeg løy om hva jeg drev med. Er nok mange som gjør det. 

Anonymkode: 5977a...c7a

Du ja. Og du var på AAP.

Men la oss si du er en av de uføre som har saksbehandlere fra helv...  For de finnes jo, jeg vet om flere bekjente som har slike. Og da nytter det plutselig ikke hva du enn sier om dette. For nav ansatte er ikke alle like forståelsesfulle rundt eget behov for å lyve om seg selv for å unngå å bli dømt som ufør. En av pliktene til navansatte er å rapportere svindel, og om du er dum nok til å bidra til at det bygges opp en mistanke mot deg fra slike saksbehandlere som du allerede sliter med på grunn av helt andre ting, ja da sitter du der i en verre mølje. Helt unødvendig. 

Det jeg sier er at jeg skjønner at ts ønsker å unnslippe stigmatiseringen, men hun og andre i samme situasjon bør faktisk tenke seg om hva de sier av bortforklaringer slik at det ikke plutselig bidrar til en større og tyngre situasjon. Fordi når du er ufør så er det faktisk tungt nok i seg selv.

Jeg er faktisk også enig med vedkommende jeg her siterer. Uføre må klare å dra samtaler til andre ting, interesser osv og ikke kun fokusere på manglende yrkestittel.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror dere som er på AAP og er uføre bør forstå at det er dere som har et ekstra ansvar for å lede samtalen over på noe annet etter dere sier at dere er ufør eller sykemeldt. Arbeid/studier er et så vanlig tema for small talk, og fremmede/bekjente vil som regel ikke grave noe særlig mer i det etter at det kommer opp at man står uten arbeid på grunn av helsemessige årsaker. Hvis dere da ikke sier et kvidder er det ikke rart at det blir stille. Hva mener dere egentlig at man skal svare til det som er tilfredsstillende nok for dere? 

Arbeid/studier er noe som er felles for de fleste mennesker og det er derfor lett og vanlig å prate om det. Men dere har da et liv selv om dere ikke er i arbeid eller studerer. Da gjelder det jo heller å fokusere på hva dere fyller dagene med, interessene deres og generelle samtaletemaer. Problemet er jo når det er dere som kjenner på et problem med å stå uten jobb. Da kan det være fryktelig vanskelig å være samtalepartner. Man kommer på en måte ikke videre fordi det blir laget en greie ut av det. Min erfaring når det gjelder helse eller andre situasjoner som kan være vanskelig å snakke om er at folk generelt tar det veldig greit så lenge man selv gjør det. 

Det er veldig gjennomskuelig i lengden å si at man driver med noe man ikke gjør. Det blir selvsagt ikke snakket høyt om, men det er ikke vanskelig å forstå over tid. Én ting er å fortelle løgnen til noen du aldri vil møte igjen, men det er noe helt annet å fortelle løgn etter løgn til noen som er tilstede i livet ditt i lang tid. Å være «selvstendig næringsdrivende» der man egentlig ikke gjør noe fornuftig er ganske avslørende. Enten vil folk da tro at du er ufør eller at du naver (altså ikke gidder å jobbe uten noen grunn). Det førstnevnte er jo langt bedre enn det siste.  

Anonymkode: 986cb...70b

Verdt å huske.

Anonymkode: c3bc3...102

[AnonymBruker]

Har fått mye å tenke på på grunn av denne tråden, skal ta meg noen runder med meg selv. Uansett er det vanskelig for meg. Takker for alle svar og innspill. 

Anonymkode: 25af9...4a1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ja. Og du var på AAP.

Men la oss si du er en av de uføre som har saksbehandlere fra helv...  For de finnes jo, jeg vet om flere bekjente som har slike. Og da nytter det plutselig ikke hva du enn sier om dette. For nav ansatte er ikke alle like forståelsesfulle rundt eget behov for å lyve om seg selv for å unngå å bli dømt som ufør. En av pliktene til navansatte er å rapportere svindel, og om du er dum nok til å bidra til at det bygges opp en mistanke mot deg fra slike saksbehandlere som du allerede sliter med på grunn av helt andre ting, ja da sitter du der i en verre mølje. Helt unødvendig. 

Det jeg sier er at jeg skjønner at ts ønsker å unnslippe stigmatiseringen, men hun og andre i samme situasjon bør faktisk tenke seg om hva de sier av bortforklaringer slik at det ikke plutselig bidrar til en større og tyngre situasjon. Fordi når du er ufør så er det faktisk tungt nok i seg selv.

Anonymkode: c3bc3...102

Jeg er ufør nå. Og hadde du vært det, så hadde du visst at man da mister saksbehandleren sin. Man har rett og slett ingen lenger. Hvorfor skal man ha en saksbehandler når man er ufør? 

Det er ganske enkelt å vise frem kontoer. Regelen for svindel gjelder om du mottar lønn uten å rapportere det inn. Det er rimelig enkelt å motbevise at man har fått lønn når man ikke har en jobb  

Anonymkode: 5977a...c7a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Og den som skrev at telefonselgere har lav anseelse, de har ihvertfall en jobb og KAN jobbe. Det er ikke alle som kan, så de er sikkert glade for at de har noe å gjøre.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger jobbe lenger (er pensjonist). Å arbeide er noe en gjør fordi en er nødt til å skaffe inntekter, det er virkelig ingenting å trakte etter av andre grunner - tro meg! Å være pensjonist er bare herlig, og det samme må det være å være trygda! 

Anonymkode: f9d72...03d