Forelsket i kaos?

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger litt hjelp fra dere menn og kvinner.

Jeg prøver å finne ut av meg selv og hva jeg føler.

Jeg er en person som blir ekstremt betatt når jeg først blir det. Det er dog ingen god følelse for meg, det er mer vondt, og jeg blir ekstremt avhengig av personen jeg blir betatt av. Han blir det viktigste i livet mitt der og da.Jeg blir avhengig av den følelsen av usikkerhet og alle andre negative følelser. Dette er nok ikke noe han merker, det er bare noe jeg merker selv. Og for han så framstår jeg nok som laidback og svært lite klengete (ironisk nok).

Det skal også sies at jeg sjeldent blir forelsket. Og at de gangene jeg har likt noen så har de (heldigvis) følt det samme for meg. Så selv om det er gjensidig så føles det helt grusomt for meg å være i den situasjonen. Men samtidig så føles det ut som om jeg søker den type negative turbulente følelser og at det er det som gjør at jeg forstår at jeg liker noen. 

Der kommer også litt av problemet mitt. Når ting er kaotisk, at jeg ikke helt vet hvor personen står, at jeg er redd for å miste han, at jeg opplever sjalusi, at jeg blir sint og lei meg - og alle andre negative følelser man kan ha i et forhold eller en startfase. Når jeg føler alle disse tingene så er jeg helt sikker. Jeg er investert i forholdet og jeg er hundre prosent sikker på at jeg vil ha denne mannen. Problemet mitt er at når følelsene kun er positive: At det føles trygt, at vi har det stabilt, at jeg ikke blir sjalu i særlig grad, og at vi har det bra - da begynner jeg å tvile på om dette egentlig er noe. Jeg begynner å tenke at jeg føler for lite osv. og at jeg kanskje ikke bør satse på denne relasjonen.

Problemet mitt er derfor: Er jeg helt ødelagt følelsesmessig og dermed avhengig av turbulente relasjoner, opp og nedturer, masse negative følelser osv. for å tenke at det faktisk er kjærlighet og at jeg vil ha personen. Eller er det faktisk forholdene som ikke passer meg lenger? 

Jeg trenger litt hjelp her. Og til de av dere som kanskje tenker at det kun er forelskelsen som går over. Så er det nok ikke sånn det er. For jeg begynner å kjenne at ting er riktig med en gang jeg får tilbake følelsen av usikkerhet, sjalusi eller andre negative følelser - selv om det er et langvarig forhold. (hvis det gir mening)

Hjelp?
 

Anonymkode: 6bcad...699

[AnonymBruker]

Foreslår du fikser din egen selvfølelse før du risikerer å såre andre medmennesker med ustabilitet?

Anonymkode: 48c57...334

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreslår du fikser din egen selvfølelse før du risikerer å såre andre medmennesker med ustabilitet?

Anonymkode: 48c57...334

Hei:)

Det er nok ingen dum idè, og du har rett i at jeg ikke har verdens beste selvfølelse. Jeg skulle sikkert ha fikset den før jeg gikk inn i en relasjon, men livet skjer. Dessverre. Og nå er jeg allerede i en langvarig relasjon, så jeg kan nok ikke bryte ut av den og såre dette menneske for å fikse selvfølelsen min i mellomtiden.

Jeg jobber med selvfølelsen og meg selv. 

Problemet er vel bare at jeg til tider ikke klarer å skille mellom: om jeg har mistet følelsene. Eller om jeg har et behov for følelsesmessig kaos og forveksler det med kjærlighet. Når det egentlig er denne tryggheten og mangelen på sjalusi som er ekte kjærlighet. Hvis det gir noe mening. 
Jeg har vel et behov for ganske intense følelser av negativ grad for å tenke at jeg føler noe for noen, og at de er viktig for meg. Men jeg forstår at det ikke skal være slik.

Mvh. Ts

Anonymkode: 6bcad...699

[AnonymBruker]

Om det du har hatt ikke har vært bra så stol på det stabile. Hvor gammel er du forresten ? 

Anonymkode: aaf03...ebe

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kjenner deg.

Anonymkode: 75d06...634

[AnonymBruker]

Jeg følte på det samme da jeg startet å date. Jo mer usikker jeg var på relasjonen, jo sterkere følelser. Lærte etterhvert at det ikke handlet om at jeg var betatt, men heller at jeg var ekstremt stressa. Og redd for å miste ham, kanskje det er noe sånt det handler om?

Med kjæresten var det minimalt med usikkerhet i startfasen, for han var veldig tydelig på hva han ønsket. Og det gjorde at jeg var usikker på hva jeg egentlig følte. Men så merket jeg jo at vi hadde det utrolig bra sammen. Og jo mer kjent vi ble, jo bedre syntes jeg han var. Kanskje du heller skal fokusere på hvordan dere har det sammen istedenfor hvor mye du føler?

Og trenger man egentlig å ha så intense følelser hele tiden selv om man elsker noen? Jeg kjenner at jeg elsker kjæresten når jeg tenker på ham. Men jeg går ikke rundt og føler på det hele tiden. 

Anonymkode: 62faa...5e2

[AnonymBruker]

Du har jo begynt å skjønne hvor problemet ligger, og det er en god start. Dessverre har en del et usunt tilknytningsmønster som har lite med omsorg og gjensidig respekt å gjøre..

Anonymkode: 738f0...515

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det du har hatt ikke har vært bra så stol på det stabile. Hvor gammel er du forresten ? 

Anonymkode: aaf03...ebe

Jeg er 30, så jeg tror ikke det er alderen min det handler om. 

TS

Anonymkode: 6bcad...699

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg kjenner deg.

Anonymkode: 75d06...634

Jaha? Hva får deg til å tro det?

Ts

Anonymkode: 6bcad...699

[Gjest Un nouveau départ]

Misforstått hva kjærlighet er du, det skal være gode følelser og ikke negative, du lister jo bare opp negative følelser som er typisk for forhold som aldri burde eksistert.

[AnonymBruker]

Kjennetegnet på stabile forhold er at forholdet består som ett trygt fundament selv om følelsene dabber av i perioder. Det store forelskelsesrusen består en periode og så avtar den, det er helt normalt. Jeg kjenner ikke på store følelser av å elske men en rolig trygg følelse. Når jeg tenker på min mann kjenner jeg at jeg er veldig glad for å ha han i livet, jeg setter pris på han på en måte jeg ikke gjør ovenfor andre. Jeg vil si det er følelser med dybde, ikke intensitet. Innover, ikke utover. Hvis du har behov for at noe hele tiden må skje for å kjenne at du elsker da er det for meg ett dårlig tegn. Folk flest søker ro i sine langvarige forhold, ikke drama. 

Anonymkode: b7cb6...e96

[AnonymBruker]

11 timer siden, Un nouveau départ skrev:

Misforstått hva kjærlighet er du, det skal være gode følelser og ikke negative, du lister jo bare opp negative følelser som er typisk for forhold som aldri burde eksistert.

Jeg er jo ikke i et forhold der jeg får alle disse negative følelsene. I dette forholdet føler jeg trygghet og stabilitet. Det er derfor jeg til tider tviler på om dette er riktig person for meg. For jeg forveksler det å ikke føle på intens frykt, usikkerhet, ustabilitet og muligens sjalusi med at man ikke elsker personen nok.

Jeg forstår jo at det er noe med meg som gjør at jeg oppsøker utrygghet og usikkerhet, og jeg har sannsynligvis et destruktivt tilknytningsmønster. 

Men problemet blir da for meg å skille på hva som handler om meg og hva som handler om selve forholdet: Er jeg usikker på forholdet fordi jeg har grunn til å være det, og at det kanskje ikke er riktig for meg. Eller er jeg usikker på forholdet fordi det er noe galt med meg og at jeg assosierer feil ting med kjærlighet. Og at denne trygge stabile, lite intense følelsesmessige relasjonen er det som er riktig.

TS

Anonymkode: 6bcad...699

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjennetegnet på stabile forhold er at forholdet består som ett trygt fundament selv om følelsene dabber av i perioder. Det store forelskelsesrusen består en periode og så avtar den, det er helt normalt. Jeg kjenner ikke på store følelser av å elske men en rolig trygg følelse. Når jeg tenker på min mann kjenner jeg at jeg er veldig glad for å ha han i livet, jeg setter pris på han på en måte jeg ikke gjør ovenfor andre. Jeg vil si det er følelser med dybde, ikke intensitet. Innover, ikke utover. Hvis du har behov for at noe hele tiden må skje for å kjenne at du elsker da er det for meg ett dårlig tegn. Folk flest søker ro i sine langvarige forhold, ikke drama. 

Anonymkode: b7cb6...e96

Takk for svaret ditt. 
Jeg søker ikke drama, forholdet mitt er jo nettopp det motsatte: Stabilt, trygt etc. Jeg har bare problemer med å skille mellom om det er mangelen på disse negative følelsene som gjør at jeg tviler på at dette er rett forhold for meg. Eller om det er forholdet i seg selv som er problemet. 

Det skal sies at dette ikke går utover kjæresten min. Jeg er en udramatisk person, som framstår "laidback". Det går nok mest utover meg selv om begynner å tvile på om jeg føler nok. Eller om man skal føle noe mer eller føle ting på en annen måte når man elsker noen. Hvordan vet jeg forskjell på å elske og være glad i? Og hvordan vet jeg at jeg elsker noen nok til at jeg bør bli i relasjonen? 

TS.

Anonymkode: 6bcad...699

[Duff]

For min del bare visste jeg det. Det var som om alle bitene falt på plass. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaha? Hva får deg til å tro det?

Ts

Anonymkode: 6bcad...699

Det du skriver og måten du skriver det på. Isåfall så har du ikke fyllt 30 riktig enda.

Anonymkode: 75d06...634

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du skriver og måten du skriver det på. Isåfall så har du ikke fyllt 30 riktig enda.

Anonymkode: 75d06...634

Interessant! Hvis du kjenner meg så er jo det hyggelig. Hvor kjenner jeg deg fra? Eller ville du bare presisere at du vet hvem jeg er/kjenner meg..? I såfall er det på kanten til merkelig hehe.

TS

Anonymkode: 6bcad...699

[AnonymBruker]

TS: Du har tydeligvis bestemt deg for hvilke råd du vil følge.

Du har tydeligvis bestemt deg på hva tråden skal gi til svar på forhånd.

Hva trenger du oss til da?

Anonymkode: 48c57...334

[AnonymBruker]

Ta i bruk prestekragen ( blomsten ) : Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke ...

Anonymkode: e0989...986

[AnonymBruker]

Som en annen skriver: jeg tror det har med tilknytningstilen din. Du kan bestille time hos psykolog for å finne mer ut av det. Hvordan var barndommen din og ditt forhold til foreldrene dine? Man drar med seg det man har lært der inn i egne forhold.

Anonymkode: 5851e...445