Foreldre som aldri hever stemmen til barna sine

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hever stemmen selv(skriker ikke liksom - men barnet mitt kjenner ikke konseptet innestemme helt enda  ) så jeg må gjerne si «hallooooo» for å få bryte inn liksom.

Uansett: jeg synes det ble feil av deg å heve stemmen med de ordene du gjorde til et annet barn. Du vet ikke hva som ligger bak oppførselen, og hvorfor det skar seg så fullstendig.

At de brukte 3 kvarter på en farvel-situasjon handler enten om at du overdriver noe voldsomt, eller at det faktisk ligger noe langt mer bak her som du ikke har innsikt i.

Anonymkode: e8c87...998

Tja... Jeg har opplevd mange hentesituasjoner i barnehagen som har vart ufattelig lenge, fordi foreldrene ikke klarer å få barna med seg. Det handler som regel om at barna er midt i en lek eller aktivitet og ikke har lyst til å gå, samtidig som foreldrene ikke klarer å være bestemte nok til å gi barnet en tydelig beskjed som de faktisk følger opp og gjennomfører. 

Det ligger ikke nødvendigvis noe mer bak. Barnet er bare vant til å få bestemme og styre, og foreldrene klarer ikke å sette grenser. 

Anonymkode: d410f...d1a

[Sushi]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja... Jeg har opplevd mange hentesituasjoner i barnehagen som har vart ufattelig lenge, fordi foreldrene ikke klarer å få barna med seg. Det handler som regel om at barna er midt i en lek eller aktivitet og ikke har lyst til å gå, samtidig som foreldrene ikke klarer å være bestemte nok til å gi barnet en tydelig beskjed som de faktisk følger opp og gjennomfører. 

Det ligger ikke nødvendigvis noe mer bak. Barnet er bare vant til å få bestemme og styre, og foreldrene klarer ikke å sette grenser. 

Anonymkode: d410f...d1a

Og resultatet er at barna blir utrygge. Barn trenger at voksne tør å bestemme og ta ledelsen. (Men det kan man heldigvis gjøre uten å rope eller kjefte da  )

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh, jeg skulle ønske jeg hadde en unge som 'hørte' normalt stemmeleie! 

Det kjipe er at i 'moderne barneoppdragelse' skal unger ses, lyttes til, forstås og understøttes på alle bauger og kanter mens foreldrene skal være rolige som skjæra på tunet samme hvor umulig ungene oppfører seg. 

Alle artikler om barneoppdragelse kan fortelle hvor skadelig det er med sinte foreldre, kjefting og manglende forståelse for barnets følelser.

Og det helt uten å ta høyde for at enkelte ungers personlighet er sånn at man må heve stemmen for at de skal oppfatte når nok er nok.

Mange føler seg nok mislykket når ungene ikke hører uten hevet stemmeleie, og enda flere synes det er vanskelig å heve stemmen i andres påhør. For det skal man jo ikke gjøre, ifølge disse 'sånn skal du gjøre'-artiklene. 

Æsj, asså. Det må virkelig være lov for oss voksne å heve stemmen når nok virkelig er nok.

Anonymkode: ea834...f3f

Er så enig! Jeg har nå, etter noen år med "moderne barneoppdragelse", kommet frem til at jo det virker faktisk å bare skjære gjennom med hevet stemme og med klare og tydelige beskjeder. Nu! unge frøken er det faktisk jeg som bestemmer!! Og jeg kan melde om at oppførselen er bedret generelt. Jeg er mamman som tok 4-5 åringen under armen og bar hylende ut døra. Ingen dikkerarier mer enn 5 min lengre her i gården. 

 

Anonymkode: 1e11a...380

[Gjest GoldenLioness]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har så mange på kg så stort behov for å fortelle hvor mye bedre de er på oppdragelse enn alle andre?  

Anonymkode: b1662...521

Hvordan mener du de tror det ved å si hvordan de selv gjør det med sine barn?

[Mammabamma]

Jeg er barnehagelærer og det hender titt og ofte at jeg hever stemmen og snakker strengt til ungene. Jeg har nok brølte en håndfull ganger men da har de hatt en oppførsel som var langt fra akseptabel. De tar ikke skade av strenge stemmer eller roping en gang i skuddåret så lenge det er en sammenheng mellom oppførsel og reaksjon som de kan forstå. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så oppgitt! 

Datteren min hadde besøk av en venninne i dag, og når moren kom for å hente så slo jenta seg helt vrang og skulle ikke hjem... moren prøvde alle metoder og snakket pedagogisk og rolig til jenta si.. uten noe slags reaksjon... etter tre kvarter med dill og dall så gikk jeg bort til jenta med en streng, litt hevet stemme og sa at nå fikk hun faktisk høre på at moren snakket til henne og at slik oppførsel ikke gikk ann.. 

jenta hørte ikke etter og jeg hevet stemmen enda ett hakk og fortalte henne at når Voksne mennesker snakker til hun så må hun faktisk høre etter.. da ble jenta helt paff og løp til sin mor.. 

moren så på meg med ett «takk» blikk og de gikk ut døren...

men hva er greia med denne type oppdragelse egentlig? Denne jenta trengte tydeligvis å bli satt på plass... og rolige dillerier fungerte så absolutt ikke.. 

Anonymkode:  Jeg kan være streng og bestemt med ungene men det er ikke ofte. Jeg snakker med rolig vanlig stemme og krever å bli hørt. Og blir det. Har høflige barn som hører etter. Kan ikke fordra folk som roper og kjefter på barna sine. Helt unødvendig og en dårlig lederstil. 

Anonymkode: 3b423...1d6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så enig! Jeg har nå, etter noen år med "moderne barneoppdragelse", kommet frem til at jo det virker faktisk å bare skjære gjennom med hevet stemme og med klare og tydelige beskjeder. Nu! unge frøken er det faktisk jeg som bestemmer!! Og jeg kan melde om at oppførselen er bedret generelt. Jeg er mamman som tok 4-5 åringen under armen og bar hylende ut døra. Ingen dikkerarier mer enn 5 min lengre her i gården. 

 

Anonymkode: 1e11a...380

"Nu er det jeg som bestemmer" . Folk som må påpeke at de bestemmer har allerede tapt.  Bestemmer du på ordentlig trenger du ikke dra det kortet, men du får siste ordet uansett. 

Anonymkode: 3b423...1d6

[Hactar]

Jeg prøver å ikke heve stemmen, fordi jeg ikke opplever det konstruktivt annet enn som middel til å få oppmerksomheten til et barn på vei ut på motorveien eller noe slikt.

Men jeg hadde ikke gjort mange forsøk på å prate med et barn midt i et fullbårent, utilnærmelig raserianfall, heller. Da hadde jeg tatt barnet under armen og tatt samtalen siden.

Å rope for å nå inn til et rasende barn, er etter min erfaring like konstruktivt som å helle bensin på et bål. Går i baret innimellom likevel, og får dobbel opprydningsjobb etterpå. 

[Lalala123]

Nei hever aldri stemmen, da kan jo jeg skremme barnet mitt slik at det får  varige traumer og mén. Nei, jeg tar frem harpen som har vært i familien i generasjoner, mens jeg synger ut med en fløyelsmyk (men bestemt må vite) stemme: vær stille nu kjære barn, nu skal mor sørge for trygge og klare rammer i oppdragelsen. Gå ei din vei og sleng med dører i vårt hjem. Sett deg nu pent ned med foldede hender i ditt fang og lytt. Ikke for å skryte altså..men funker hver gang.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Lalala123 skrev:

Nei hever aldri stemmen, da kan jo jeg skremme barnet mitt slik at det får  varige traumer og mén. Nei, jeg tar frem harpen som har vært i familien i generasjoner, mens jeg synger ut med en fløyelsmyk (men bestemt må vite) stemme: vær stille nu kjære barn, nu skal mor sørge for trygge og klare rammer i oppdragelsen. Gå ei din vei og sleng med dører i vårt hjem. Sett deg nu pent ned med foldede hender i ditt fang og lytt. Ikke for å skryte altså..men funker hver gang.

Good one

Anonymkode: b1662...521

[Hulderen]

Jeg ser ikke hva som er positvt med å heve stemmen overfor sine barn. Foreldre som må brøke for å bli respektert har en mangel i oppdragelsen. Det er mye bedre å få barna til å adlyde en rolig stemme, fordi barnet vet at det som blir sagt faktisk er ment alvorlig.  

[AnonymBruker]

Hever stemmen her fra tid til annen ja. Enkelte ting kan bare ikke forhandles. Er besøket over, ja da sier man farvel og forlater stedet. Er skoledagen over, likeså. 

Forhandle kan man gjøre om helt andre ting, som f.eks om barnet skal ha på seg den blå eller grønne genseren. 

Når jeg hever stemmen, så vet barnet at der var grensen. Når vi er i bilen eller på gata, kan vi snakke mer om hva som skjedde og hvorfor det ble slik det ble og hva vi kan gjøre til neste gang for at det skal gå greiere. 

 

Den her forstå-seg-på har på noen punkt gått altfor langt! 

Anonymkode: 5f0d5...0d0

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hulderen skrev:

Jeg ser ikke hva som er positvt med å heve stemmen overfor sine barn. Foreldre som må brøke for å bli respektert har en mangel i oppdragelsen. Det er mye bedre å få barna til å adlyde en rolig stemme, fordi barnet vet at det som blir sagt faktisk er ment alvorlig.  

Når barnet ikke hører etter at du har kavet og svettet i en halvtime så er vell kanskje tiden inne for å slippe den silkemyke dikkedariestemmen og morske seg litt opp.. 

Jeg hever sjeldent stemmen til barna mine, men det er fordi de stort sett hører etter.. Men hadde de oppført seg som denne jenta så hadde jeg sikkert blitt rasende..

Anonymkode: 2871d...327

[Nuwanda2]

 

9 hours ago, Lalala123 said:

Nei hever aldri stemmen, da kan jo jeg skremme barnet mitt slik at det får  varige traumer og mén. Nei, jeg tar frem harpen som har vært i familien i generasjoner, mens jeg synger ut med en fløyelsmyk (men bestemt må vite) stemme: vær stille nu kjære barn, nu skal mor sørge for trygge og klare rammer i oppdragelsen. Gå ei din vei og sleng med dører i vårt hjem. Sett deg nu pent ned med foldede hender i ditt fang og lytt. Ikke for å skryte altså..men funker hver gang.

hvor lenge må harpen ha vært i familen? har nettopp kjøpt en og det fungerer ikke... #rådvill

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Når barnet ikke hører etter at du har kavet og svettet i en halvtime så er vell kanskje tiden inne for å slippe den silkemyke dikkedariestemmen og morske seg litt opp.. 

Jeg hever sjeldent stemmen til barna mine, men det er fordi de stort sett hører etter.. Men hadde de oppført seg som denne jenta så hadde jeg sikkert blitt rasende..

Anonymkode: 2871d...327

Men ser du ikke det egentlige problemet her? Om ma oppdrar barna på en ok måte trenger man aldri heve stemmen. Så det er ikke stemmebruk denne moren har mislykkes på, hun har bare oppdratt barnet dårlig generelt. Du kan ikke løse et 6 år gammelt (eller hvor gammel hun var) problem ved å plustelig bli skrikemamma

Anonymkode: 5c9ef...54e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ser du ikke det egentlige problemet her? Om ma oppdrar barna på en ok måte trenger man aldri heve stemmen. Så det er ikke stemmebruk denne moren har mislykkes på, hun har bare oppdratt barnet dårlig generelt. Du kan ikke løse et 6 år gammelt (eller hvor gammel hun var) problem ved å plustelig bli skrikemamma

Anonymkode: 5c9ef...54e

jo, ser du ikke hva jeg skriver`?? 

Men når barnet er seks år, og denne type oppdragelse fortsatt ikke fungerer..  Jeg har heller ikke sagt at en må skrike/hyle/rope for å heve stemmen.. man må kunne snakke med en litt tydeligere bestemt tone.. Ikke snakke med barnet sitt som det er en baby til de er 15 år gamle..

Anonymkode: 2871d...327

[AnonymBruker]

Jeg tør ikke heve stemmen eller snakke strengt til barna fordi jeg er redd for å bli meldt til bv. Vi har allerede blitt meldt en gang av noen galninger, hatt en enkel samtale på bv sitt kontor, så ble saken henlagt. Bv forstod ikke hva problemet var. I dag melder folk andre til bv over lav sko, og jeg vil helst unngå kontakt med bv igjen, selv om jeg har mitt på det rene. 

Men enkelte ganger sier jeg fra. Som i går, da jeg så en liten jente plage en valp. Jeg snakket strengt og bestemt til henne, at nå må du la vovsen være i fred. Hun hyyylte og løp bort til mora, som trøstet henne og sa stakkars deg. Ikke rart det vokser opp mange mennesker uten oppdragelse og empati, med foreldre som bare står og ser på at ungen plager dyr, og synes synd på ungen når ungen blir snakket til. 

Anonymkode: b064e...45e

[AnonymBruker]

10 timer siden, Hulderen skrev:

Jeg ser ikke hva som er positvt med å heve stemmen overfor sine barn. Foreldre som må brøke for å bli respektert har en mangel i oppdragelsen. Det er mye bedre å få barna til å adlyde en rolig stemme, fordi barnet vet at det som blir sagt faktisk er ment alvorlig.  

Vent til du får en fjortenåring i full ungdomsopprør. Da tror jeg du dropper den silkemyke stemmen din. 

Anonymkode: b064e...45e

[Lalala123]

2 timer siden, Nuwanda2 skrev:

 

hvor lenge må harpen ha vært i familen? har nettopp kjøpt en og det fungerer ikke... #rådvill

Vel, det går faktisk an å jukse litt har jeg hørt. (Dette har du ikke hørt fra meg) Hvis det er en bestemor og gjerne en oldermor, helst i familien. Så kan de ha den på loftet sitt minst en ukes tid hver tettpakket sammen med andre gamle ting. Da får den en sånn «bestemorlukt». Det blir jo litt fake, men vil fungere faktisk litt bedre vil jeg si. Kusinen til tanten til nevøen sin bestevenn av onkelen på min mor sin side gjorde dette.

I tillegg til dette, for å få den til å fungere (og som naboen tror jeg bare bruker som unnskyldning) er at du dessverre er nødt til å heve stemmen sånn 3-4 ganger for å stemme inn strengene på den. Noen ganger må du heve stemmen flere ganger (igjen, dette har du ikke hørt fra meg) for at den skal bli stemt perfekt. Lykke til!  

 

[AnonymBruker]

Interessant tråd.

jeg har barn på 4 og 6 år og syns dessverre ofte jeg må bruke en altfor streng tone, (spesielt med 4-åringen som noen ganger rett og slett ikke hører på fornuft). det ender med dårlig samvittighet for meg og skikkelig dårlig følelse... jeg skjønner at det er»noe» vi sikkert på veien har gjort feil, men er rådvill på HVA.. prøver i det lengste alltid å være tålmodig og pedagogisk, men det virker ikke...

syns egentlig ikke det virker så bra å heve stemmen heller, men føler det blir siste utvei, og da blir det til slutt en ende på galskapen, selv om jeg ikke føler barna gikk derfra med noen annen lærepenge enn at «mamma er sint» 😿 

gode råd tas imot med takk... Evt mulig jeg må anskaffe meg den harpen🤣

Anonymkode: 39327...6e2