Foreldre som aldri hever stemmen til barna sine

[AnonymBruker]

Jeg blir så oppgitt! 

Datteren min hadde besøk av en venninne i dag, og når moren kom for å hente så slo jenta seg helt vrang og skulle ikke hjem... moren prøvde alle metoder og snakket pedagogisk og rolig til jenta si.. uten noe slags reaksjon... etter tre kvarter med dill og dall så gikk jeg bort til jenta med en streng, litt hevet stemme og sa at nå fikk hun faktisk høre på at moren snakket til henne og at slik oppførsel ikke gikk ann.. 

jenta hørte ikke etter og jeg hevet stemmen enda ett hakk og fortalte henne at når Voksne mennesker snakker til hun så må hun faktisk høre etter.. da ble jenta helt paff og løp til sin mor.. 

moren så på meg med ett «takk» blikk og de gikk ut døren...

men hva er greia med denne type oppdragelse egentlig? Denne jenta trengte tydeligvis å bli satt på plass... og rolige dillerier fungerte så absolutt ikke.. 

Anonymkode: 2871d...327

[AnonymBruker]

Åh, jeg skulle ønske jeg hadde en unge som 'hørte' normalt stemmeleie! 

Det kjipe er at i 'moderne barneoppdragelse' skal unger ses, lyttes til, forstås og understøttes på alle bauger og kanter mens foreldrene skal være rolige som skjæra på tunet samme hvor umulig ungene oppfører seg. 

Alle artikler om barneoppdragelse kan fortelle hvor skadelig det er med sinte foreldre, kjefting og manglende forståelse for barnets følelser.

Og det helt uten å ta høyde for at enkelte ungers personlighet er sånn at man må heve stemmen for at de skal oppfatte når nok er nok.

Mange føler seg nok mislykket når ungene ikke hører uten hevet stemmeleie, og enda flere synes det er vanskelig å heve stemmen i andres påhør. For det skal man jo ikke gjøre, ifølge disse 'sånn skal du gjøre'-artiklene. 

Æsj, asså. Det må virkelig være lov for oss voksne å heve stemmen når nok virkelig er nok.

Anonymkode: ea834...f3f

[AnonymBruker]

Her skulle du jo brutt inn etter 15 min. "Nå må du dra hjem ". Med høy stemme. 

Klart, noen unger får trassanfall. Da hører de ingenting. Min på 4 er sånn nå, og hun blåser i om noen hører at hun skriker "JEG VIL IKKE LEGGE MEG, NEEEI", slike dødshyl. Da hjelper ingenting annet enn å fysisk fjerne barnet. 

Anonymkode: 28458...709

[Gjest GoldenLioness]

Jeg er ikke den som hever stemmen i den forstand at jeg kjefter, men jeg har strenge stemmen der den blir ganske dominerende og kan stoppe folk på gata liksom  

Men jeg gidder ikke å gi flere beskjeder. Er ungen vanskelig så handler jeg. Tar tak i ungen og tar han med meg, kler på han og gjør det jeg må selv om han skriker som fanden selv er ute etter han. Siden jeg alltid er konsekvent så pleier han bare å protestere en kort stund før han kapitulerer nettopp fordi han vet han ikke kommer noen vei.

Han er sta. Jeg er staere

[GauteS]

Psykologer må du aldri høre på, de gjør bare ugagn. Skulle vært satt til å spikre paller i Verdal hele gjengen.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Jeg er ikke den som hever stemmen i den forstand at jeg kjefter, men jeg har strenge stemmen der den blir ganske dominerende og kan stoppe folk på gata liksom  

Men jeg gidder ikke å gi flere beskjeder. Er ungen vanskelig så handler jeg. Tar tak i ungen og tar han med meg, kler på han og gjør det jeg må selv om han skriker som fanden selv er ute etter han. Siden jeg alltid er konsekvent så pleier han bare å protestere en kort stund før han kapitulerer nettopp fordi han vet han ikke kommer noen vei.

Han er sta. Jeg er staere

Ikke like lett når ungen er 7 år, har raserianfall som en treåring og fortsatt ikke har innsett hvem som er staest da 😉 

Min har riktignok adhd, reguleringsvansker og går i svart av den grunn, men tiden da jeg kunne lempe henne over skulderen og gå er definitivt forbi. 

Det som fungerer nå, er å brøle 'HEI' for så å med relativt høy og sint stemme fortelle hvor skapet skal stå - og er det ikke logisk så lytter hun ikke lell 😂

Anonymkode: ea834...f3f

[SesameStreet]

Jeg har vitnet veldig få mennesker som faktisk hever stemmen utenom meg selv, men i situasjoner som nevnt over så har de blitt båret ut ganske fort og ikke holdt på i 45 minutter. Det er gjerne en oppførsel som jeg forbinder med barnehagebarn, så de er jo ikke noe særlig tunge. 

[AnonymBruker]

Jeg prøver å la være å kjefte med høy og sint stemme fordi jeg vet at det ikke hjelper, men jeg sprekker jo innimellom da. Jeg er ikke typen som diskuterer det jeg har sagt så mye, hvis de protesterer forklarer jeg en gang hvorfor det skal være som jeg sier og ferdig med det. Noen ganger synes de jeg er litt streng, men de vet hvor de har meg  

Jeg tror for øvrig ikke unger tar skade av at de av og til blir kjeftet på, heller tvert i mot...

Anonymkode: e9784...278

[AnonymBruker]

Hvorfor har så mange på kg så stort behov for å fortelle hvor mye bedre de er på oppdragelse enn alle andre?  

Anonymkode: b1662...521

[Sushi]

Jeg tror det er noe i at en del foreldre blir redde for å heve stemmen til barna når andre hører på, fordi man liksom skal klare å ha kontroll på dem uten å rope. Jeg tror egentlig de færreste går ei vanlig uke uten å heve stemmen til barna en eneste gang...

Men i dette tilfellet tipper jeg det er snakk om ei mor som generelt er ettergivende. Man lar bare ikke barna nekte og styre i 45 minutter.

[AnonymBruker]

Har en 4 åring som er lik. Har prøvd alt. Time out, tatt fra han leker, pratet rolig og "pedagogisk", kjeftet. Hever jeg stemmen og er streng eskalerer det situasjonen til det verre. Her hjelper det å prate rolig, men det tar tid. Må noen ganger hold på en stund. Folk som ikke vet tenker nok at jeg må være hardere. Det de ikke vet er at da ville det tatt ennå lengere tid og forverret situasjonen ytterligere. 

Anonymkode: 472e5...aee

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, ganske fersk. Hadde en klasse på barneskolen som ikke hørte så mye på meg. Jeg hadde jo hørt om det med å ikke kjefte eller straffe eller være streng. 

Men en dag spurte jeg klassa om hvorfor de ofte ikke hørte på meg. Da fikk jeg som svar fra noen "Du er ikke streng nok!" 

En annen kollega fikk også tilbakemelding fra en elev i en noe vilter klasse at "lærerne er ikke strenge nok med *de som bråker og tuller mest*"

Nå kan jeg være ganske streng til tider, og jeg hever stemmen hvis noen unger går for langt. 

Jeg gidder ikke smile og være blid om en elev kaller meg hore, angriper andre, kaster sakser rundt om kring, nekter å gjøre oppgaver osv. Da må de da skjønne at folk reagerer. 

De hører mer på meg etter at jeg ble "strengere", og vi har det faktisk hyggeligere  

Anonymkode: 463ec...84f

[AnonymBruker]

Jeg hever heller aldri stemmen når andre er til stedet, har en sperre der.

Anonymkode: 62725...31d

[Gjest Catalina Culès]

Hvordan vet du at denne moren aldri hever stemmen ? Er du sammen med de 24 timer i døgnet ?

[AnonymBruker]

Jeg er pedagogisk leder, og jeg ser hver eneste dag foreldre som sliter med å få barna sine med seg hjem fra barnehagen. De prater og prater, forhandler osv. og barnet hører ikke. Jeg tror mange foreldre er redde for å heve stemmen eller vise andre (og kanskje spesielt personalet i barnehagen ol?) at de ikke alltid snakker like "pedagogisk" til barnet. Men vet dere hva: Vi som jobber i barnehagen synes det er mye bedre at foreldre tar kontrollen og viser barnet at det ikke alltid kan bestemme. Jeg personlig blir frustrert over all dikkederingen foreldre driver med. Hver eneste dag må jeg gå inn og gi enkelte barn beskjed om at "Nå må du høre på mamma, nå skal du gå hjem. Takk for i dag. Hadebra!". Såklart vi hjelper og støtter foreldrene så godt vi kan, men noen er så tafatte at det er helt utrolig. Vi melder ikke foreldre til barnevernet fordi de er bestemte og tydelige overfor barna sine! 

Anonymkode: d410f...d1a

[Gjest brontosaurus]

Det kan jo være at moren vet at det ikke nytter å heve stemmen til datteren når hun gjør det, men det kan godt være det funker når "fremmede" gjør det. Jeg tror alle hever stemmen innimellom, vi har alle ulik tålmodighet, og den kan ta slutt for alle

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, ganske fersk. Hadde en klasse på barneskolen som ikke hørte så mye på meg. Jeg hadde jo hørt om det med å ikke kjefte eller straffe eller være streng. 

Men en dag spurte jeg klassa om hvorfor de ofte ikke hørte på meg. Da fikk jeg som svar fra noen "Du er ikke streng nok!" 

En annen kollega fikk også tilbakemelding fra en elev i en noe vilter klasse at "lærerne er ikke strenge nok med *de som bråker og tuller mest*"

Nå kan jeg være ganske streng til tider, og jeg hever stemmen hvis noen unger går for langt. 

Jeg gidder ikke smile og være blid om en elev kaller meg hore, angriper andre, kaster sakser rundt om kring, nekter å gjøre oppgaver osv. Da må de da skjønne at folk reagerer. 

De hører mer på meg etter at jeg ble "strengere", og vi har det faktisk hyggeligere  

Anonymkode: 463ec...84f

Sånn jeg ser det skal pedagogisk kunnskap ligge til grunn som en navigasjon, men man skal også handle slik du har begynt med nå, og det tror jeg er underkommunisert i lærerutdanningen. Du skal vise med ansikt og kroppsspråk at du mener det du sier, og du skal forvente at barna hører på deg. Høres ut som om du har funnet balansen. En lærer som er rettferdig, tydelig på hva som forventes og har et grunninnstilling som er at man er glad i barna og viser dette kan tillate seg å heve stemmen når det trengs.

Anonymkode: 7a209...40a

[AnonymBruker]

Jeg hever stemmen selv(skriker ikke liksom - men barnet mitt kjenner ikke konseptet innestemme helt enda  ) så jeg må gjerne si «hallooooo» for å få bryte inn liksom.

Uansett: jeg synes det ble feil av deg å heve stemmen med de ordene du gjorde til et annet barn. Du vet ikke hva som ligger bak oppførselen, og hvorfor det skar seg så fullstendig.

At de brukte 3 kvarter på en farvel-situasjon handler enten om at du overdriver noe voldsomt, eller at det faktisk ligger noe langt mer bak her som du ikke har innsikt i.

Anonymkode: e8c87...998

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så oppgitt! 

Datteren min hadde besøk av en venninne i dag, og når moren kom for å hente så slo jenta seg helt vrang og skulle ikke hjem... moren prøvde alle metoder og snakket pedagogisk og rolig til jenta si.. uten noe slags reaksjon... etter tre kvarter med dill og dall så gikk jeg bort til jenta med en streng, litt hevet stemme og sa at nå fikk hun faktisk høre på at moren snakket til henne og at slik oppførsel ikke gikk ann.. 

jenta hørte ikke etter og jeg hevet stemmen enda ett hakk og fortalte henne at når Voksne mennesker snakker til hun så må hun faktisk høre etter.. da ble jenta helt paff og løp til sin mor.. 

moren så på meg med ett «takk» blikk og de gikk ut døren...

men hva er greia med denne type oppdragelse egentlig? Denne jenta trengte tydeligvis å bli satt på plass... og rolige dillerier fungerte så absolutt ikke.. 

Anonymkode: 2871d...327

Slike foreldre skyver problemene foran seg. De tar fra barna viktig sosial læring i det å tilpasse seg i et fellesskap. Barna deres er individualister og behandles som sjørt glass. Hvis lærere eller andre voksne stiller krav protesterer de eller svarer frekt, for de er ikke vant til det. 

Alt arbeidet gjøres i  barnehagealderen og da har man den fordel at man fysisk kan flytte barna fra situsjonen. Kjefting er ikke nødvendig, men tydelige og konsekvente foreldre som gir konsekvenser av dårlig oppførsel er avgjørende. 

Anonymkode: 7a209...40a

[Alvario]

Jeg tror aldri jeg har hevet stemmen til noen av mine barn. Er streng, bestemt og har nok «blikket», men å rope har jeg aldri opplevd har ført til noe positivt.