Depresjonslidelse og barn.

[AnonymBruker]

Hvis man er deprimert og utslitt mentalt, går til lege for å få hjelp osv. Kan man da få barnevern eller miste barn pga dette? Har ikke barn enda. Men er gravid. Og lurer derfor på om noen av dere vet om det kan skje noe i forhold til dette. Er også sykemeld fra jobb pga depresjonen osv.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[Gjest making.a.mess]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er deprimert og utslitt mentalt, går til lege for å få hjelp osv. Kan man da få barnevern eller miste barn pga dette? Har ikke barn enda. Men er gravid. Og lurer derfor på om noen av dere vet om det kan skje noe i forhold til dette. Er også sykemeld fra jobb pga depresjonen osv.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

Nei. Og svangerskapsdepresjon er vanlig. Helsestasjonen vil spørre litt sånn at de vet at du tar vare på barnet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er deprimert og utslitt mentalt, går til lege for å få hjelp osv. Kan man da få barnevern eller miste barn pga dette? Har ikke barn enda. Men er gravid. Og lurer derfor på om noen av dere vet om det kan skje noe i forhold til dette. Er også sykemeld fra jobb pga depresjonen osv.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

Hva som skjer er så generelt at det er komplett umulig å svare konkret på.

Både lege, jordmor, helsesøster og senere barnehage og skole, for ikke å snakke om familie og naboer,  ser ulike ting, opplebernulike ting og vurderer ulikt. Barnevernet skal høre alle parter, se, observere og høre for så å gjøre seg opp sin egem mening i forhold til til enhvertids gjeldende og aktuelle lover. 

Ta temaet opp med fastlegen din. Barnets ve og vel kommer foran dine behov og ønsker som forelder. Og barnet har gjerne også en pappa?

Anonymkode: 1c1fb...b50

[AnonymBruker]

Jeg har vær deprimert og er mor til en jente på fire år, deprisjonen har da ikke gått utover henne, og bv har aldri vært involvert. Men så har jeg også en mann som har stått extra på når jeg har hatt dårlige perioder. Evig takknemlig for det❤️ Tenker uansett at det er viktig med god støtte og et nettverk i slike situasjoner .

Anonymkode: 23b70...02b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Nei. Og svangerskapsdepresjon er vanlig. Helsestasjonen vil spørre litt sånn at de vet at du tar vare på barnet. 

Tror ikke det er svangerskapsdeprisjon. Var deprimert før det. 

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[SoWhat?]

Legen kan gi beskjed til barnevernet om h*n er bekymret. Barnevernet vil i så fall hjelpe deg, og ikke ta barnet fra deg! Så trenger du hjelp så gå med på det. Barnevernet er til for å hjelpe  du får se det an. Be om hjelp hvis du trenger det. 

[Elán]

Det er ingen automatikk i at depresjon = bekymringsmelding til barnevernet. Jeg tok selv kontakt med BV da depresjonen var på det verste og så langt har de bare støttet meg og vist forståelse for min situasjon. Klarer du å ta vare på barnet selv om du er deprimert, går det bare fint! Lykke til

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva som skjer er så generelt at det er komplett umulig å svare konkret på.

Både lege, jordmor, helsesøster og senere barnehage og skole, for ikke å snakke om familie og naboer,  ser ulike ting, opplebernulike ting og vurderer ulikt. Barnevernet skal høre alle parter, se, observere og høre for så å gjøre seg opp sin egem mening i forhold til til enhvertids gjeldende og aktuelle lover. 

Ta temaet opp med fastlegen din. Barnets ve og vel kommer foran dine behov og ønsker som forelder. Og barnet har gjerne også en pappa?

Anonymkode: 1c1fb...b50

Barnet har en pappa også ja🙂

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle gode svar.

 

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[AnonymBruker]

Det sies i tråden at barnet ikke tar skade av at mor er deprimert. Det er feil. En person som er deprimert klarer ikke å lese barnet sitt like godt og klarer ikke å svare på babyens behov like godt som en som ikke er deprimert. (Forskning har vist dette.) Barn plukker opp utrolig mye. 

Var jeg deg ville jeg bedt om oppfølging av lege/psykolog med god greie på dette. En som følger deg tett både nå og etter barnet er født. Å ha en tilstedeværende far hjelper, men i starten er mor viktigst og det er viktig å ha med seg hodet og følelsene da.

Anonymkode: abb7b...4f8

[Elán]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det sies i tråden at barnet ikke tar skade av at mor er deprimert. Det er feil. En person som er deprimert klarer ikke å lese barnet sitt like godt og klarer ikke å svare på babyens behov like godt som en som ikke er deprimert. (Forskning har vist dette.) Barn plukker opp utrolig mye. 

Var jeg deg ville jeg bedt om oppfølging av lege/psykolog med god greie på dette. En som følger deg tett både nå og etter barnet er født. Å ha en tilstedeværende far hjelper, men i starten er mor viktigst og det er viktig å ha med seg hodet og følelsene da.

Anonymkode: abb7b...4f8

Lurer på hvor i tråden det står at et barn ikke tar skade av at et barn har et mor som er deprimert. Det er ingen her som sier det. Et barn merker helt klart dersom en forelder er deprimert. De merker mer enn man tror. Men å få hjelp av lege og psykolog er uansett bra!

[Gjest GoldenLioness]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er deprimert og utslitt mentalt, går til lege for å få hjelp osv. Kan man da få barnevern eller miste barn pga dette? Har ikke barn enda. Men er gravid. Og lurer derfor på om noen av dere vet om det kan skje noe i forhold til dette. Er også sykemeld fra jobb pga depresjonen osv.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

Det er omsorgsevne de ser på.

Så lenge barnet blir ivaretatt og får det det trenger og depresjonen ikke går utover barnet trenger ikke barnevernet å involvere seg.

[Skadeskutt]

Absolutt ingen automatikk i at barnevernet kontaktes fordi at mor er deprimert. 

For min del ble de først kontaktet da jeg var så langt nede at jeg ble innlagt akutt på sykehus. Da hadde jeg slitt veldig lenge og hadde allerede drøftet med terapeut på familievernkontoret om å kontakte barnevernet selv. Kom ikke så langt da jeg bare dager etterpå ble innlagt.

Men uansett har barnevernet bare vært til støtte den tiden de var involvert. Noe de ikke er lenger. 

Og du har jo en far som kan ta i et tak når du er ekstra dårlig. Det hadde ikke jeg. Dvs barna var jo hos faren sin også, men fram til innleggelsen hadde jeg de mest. 

Endret 22. april 2018 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Barnet har vel en pappa? Her tok far over hele foreldrepermisjonen, og jeg ble sykemeldt. Så vi var hjemme sammen med babyen. Jeg fikk litt hjelp av bup sitt spedbarnsteam, og det var en hyggelig dame. Hun lærte meg litt om hvordan kommunisere med babyen. Men dette var jo ting jeg egentlig visste. Men er man deprimert, så klarer man jo ikke å bare skjerpe seg liksom. Da er det bedre at far blir hovedomsorgsperson. Lykke til Ts, og ikke vær redd for barnevernet! De er der for å hjelpe, og mitt råd er å ta i mot all hjelp dere kan få<3

Anonymkode: 5b5cb...782

[AnonymBruker]

2 timer siden, GoldenLioness skrev:

Det er omsorgsevne de ser på.

Så lenge barnet blir ivaretatt og får det det trenger og depresjonen ikke går utover barnet trenger ikke barnevernet å involvere seg.

Takk, hører så mange «skrekkhistorier» fra folk rundt om. Så bra å få høre fra andre som kanskje har slitt eller sliter med det samme.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[AnonymBruker]

1 time siden, Skadeskutt skrev:

Absolutt ingen automatikk i at barnevernet kontaktes fordi at mor er deprimert. 

For min del ble de først kontaktet da jeg var så langt nede at jeg ble innlagt akutt på sykehus. Da hadde jeg slitt veldig lenge og hadde allerede drøftet med terapeut på familievernkontoret om å kontakte barnevernet selv. Kom ikke så langt da jeg bare dager etterpå ble innlagt.

Men uansett har barnevernet bare vært til støtte den tiden de var involvert. Noe de ikke er lenger. 

Og du har jo en far som kan ta i et tak når du er ekstra dårlig. Det hadde ikke jeg. Dvs barna var jo hos faren sin også, men fram til innleggelsen hadde jeg de mest. 

 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har vel en pappa? Her tok far over hele foreldrepermisjonen, og jeg ble sykemeldt. Så vi var hjemme sammen med babyen. Jeg fikk litt hjelp av bup sitt spedbarnsteam, og det var en hyggelig dame. Hun lærte meg litt om hvordan kommunisere med babyen. Men dette var jo ting jeg egentlig visste. Men er man deprimert, så klarer man jo ikke å bare skjerpe seg liksom. Da er det bedre at far blir hovedomsorgsperson. Lykke til Ts, og ikke vær redd for barnevernet! De er der for å hjelpe, og mitt råd er å ta i mot all hjelp dere kan få<3

Anonymkode: 5b5cb...782

Barnet har en pappa også ja. Takk for alle gode svar dere :-)

Anonymkode: 9d7c0...6cb

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, hører så mange «skrekkhistorier» fra folk rundt om. Så bra å få høre fra andre som kanskje har slitt eller sliter med det samme.

Anonymkode: 9d7c0...6cb

Jeg sliter heldigvis ikke med det, men skjønner det er tøft.

Jeg vokste opp med en syk mor som slet veldig psykisk og hun burde mistet omsorgen fordi hun ikke klarte å ta vare på meg.

En god mor med omsorgsevne har nok selvinnsikt til å vite at en må ta tak i problemet og få hjelp. Om det er psykolog eller medisiner.

De som er farlig er de som tenker at de ikke trenger hjelp og ikke innser at de har en væremåte som påvirker barnet negativt. 

Om du er oppegående og klar i hodet og tar imot den hjelpen du vet du trenger så er det ingenting som tilsier at du ikke kan være en god mor. 

Bare ikke bli som min som mente at det var resten av verden det var noe galt med og som ikke ville oppsøke hjelpen hun burde slik at min barndom ble et helvete på jord.