jeg ser ingen fremtid med han og iallefal mistet helt lysten på barn

[Jolene]

52 minutter siden, Forundret.. skrev:

Er enig i den.

Det er jo det samme som å kaste bort dyrebar tid.

Nettopp.

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke noe fremtid uten.. Kan ikke se for meg å elske noen i nærheten av så mye, eller i det hele tatt ha tillitt nok til nye menn til å bli interessert i de. Føler at uten han er jeg intet. 

Anonymkode: da4dc...17c

Kjære deg. Å være i et forhold hvor man går vekk fra egentlige drømmer om fremtiden, er ikke holdbart i lengden. Spesielt ikke når han utsetter deg for vold, er utro, rusavhengig og er manipulerende. Jeg forstår at det kan være vanskelig å gå, fordi man har mistet alle tanker rundt seg selv. Deler du noe av dette til noen som står deg nær? Har du vært på krisesenter noen gang? For du er mye mer enn du ser akkurat nå. DU HAR EN VERDI! Igjen, jeg vet du kanskje ikke ser dette nå, men jeg vil råde deg til å tenke nøye over dette:

• Hva gjør han som gjør at jeg er i forholdet?
• Er det mest positive eller negative ting med dette forholdet?
• Hvem er jeg uten han

Når man bruker tid på å reflektere over slike ting, kan man oppdage nye sider både ved seg selv, og den situasjonen man er i.

Sender deg en styrkeklem!

Endret 21. april 2018 av Jolene
Sjekket ab-koder litt mer nøye

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jolene skrev:

Nettopp.

Er du TS? Siden ab-koden din ikke stemmer med HI.

nei noen avcsvarene er hwr ikke meg (TS) 

Anonymkode: d6088...bda

[Jolene]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei noen avcsvarene er hwr ikke meg (TS) 

Anonymkode: d6088...bda

Så det nå, slik at jeg endret svaret mitt.

Til deg vil jeg også råde deg til å tenke over hva som gleder deg i forholdet, kontra hva som ikke gleder deg. For dersom det er mest negative ting, vet du hva du burde gjøre. Problemet er at det noen ganger er vanskelig å gjøre det vi burde, fordi hvem er vi da? Der har jeg vært selv. Jeg har vært den som klynget meg fast i et forhold som slettes ikke fungerte, men jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre. Det må nevnes at det aldri ble fysisk, men mer psykisk. Jeg var heller ikke den som gikk, men da var jeg egentlig kommet i en nummen fase av forholdet. Jeg brydde meg egentlig ikke lengre. Det tok tid å bygge seg opp igjen, finne ut hvem jeg var uten han. Det jeg kan love deg, er at det ble så mye bedre! Jeg ble bedre! Det er en prosess, men jeg heier på deg TS!

[AnonymBruker]

45 minutter siden, chisandra skrev:

Bra at den er ute. 

Det er trist å lese om at dere (du og ts) lever i så fryktelig destruktive forhold. Jeg håper og ønsker at dere klarer å finne styrken til å komme dere ut av det. Dere har kun dette ene livet, ikke kast det bort. 

Tusen takk setter pris på at du skriver det , ønsker det samme for ts også jeg og 

32 minutter siden, Axl skrev:

Ser ikke problemet med å dele det når man er anonym. 

Er ikke så gøy å vise noen hvor dum og svak og naiv og ja egentlig idiot man er som står i noe sånt.. 

24 minutter siden, Jolene skrev:

Nettopp.

Kjære deg. Å være i et forhold hvor man går vekk fra egentlige drømmer om fremtiden, er ikke holdbart i lengden. Spesielt ikke når han utsetter deg for vold, er utro, rusavhengig og er manipulerende. Jeg forstår at det kan være vanskelig å gå, fordi man har mistet alle tanker rundt seg selv. Deler du noe av dette til noen som står deg nær? Har du vært på krisesenter noen gang? For du er mye mer enn du ser akkurat nå. DU HAR EN VERDI! Igjen, jeg vet du kanskje ikke ser dette nå, men jeg vil råde deg til å tenke nøye over dette:

• Hva gjør han som gjør at jeg er i forholdet?
• Er det mest positive eller negative ting med dette forholdet?
• Hvem er jeg uten han

Når man bruker tid på å reflektere over slike ting, kan man oppdage nye sider både ved seg selv, og den situasjonen man er i.

Sender deg en styrkeklem!

Takk for det og for å prøve å gi råd Har vært til og fra på krisesenter i ca to år.. Har bare innsett at jeg ikke vil greie å gå fra han med det første så har sluttet å gå i gruppene og samtaler der nå. Hører det samme om og om igjen om at jeg må gå, men har prøvd og greier det ikke. En dag blir jeg kanskje sterk nok og i mellomtiden må jeg prøve å gjøre det beste ut av det, for jeg har det jo bra mellom "slaga". Psykisk nedbrutt, men akk fortsatt så forelsket.. Men barn, nei, det får bli i et annet liv.

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei noen avcsvarene er hwr ikke meg (TS) 

Anonymkode: d6088...bda

Beklager for at jeg slang meg på tråden din ts, det var ikke meningen å kuppe eller forvirre noe her!.. men vi hadde så like situasjoner at det bare øste ut av meg alt sammen, har aldri skrevet om det her inne før og lot meg rive med. Skal ikke okkupere tråden din mere. Ble bare litt trigget til forsvar noen noen skrev det var synd på kjærestene våres og at de fortjente bedre, men de kunne jo ikke vite åssen forholdet egentlig er, og syns egentlig de kunne holdt seg til å svare på det du spurte om enn å dømme og anta ting om forholdet så det bare øste ut av meg i sårt forsvar. Også godt å få det ut også og kanskje få mere nytte av rådene da, kanskje?

Håper du får det livet du fortjener og vil ha, enten det er med han eller uten han, men du er ikke alene om å hvertfall ha gått fra å ville ha barn sammen til å ikke ville ha (med nåværende kjæreste) i allefall. Vanligvis er det kanskje motsatt at man får mer lyst på barn jo lenger man har vært sammen men når man har nok utfordring fra før passer ikke barn inn, sånn ser jeg det. 

Anonymkode: da4dc...17c

[AnonymBruker]

3 timer siden, Axl skrev:

Du er en av de her som har kjæreste bare for å ha kjæreste ja. La han gå for helvete. 

3 timer siden, FactsOverFeelings skrev:

 

Jeg synes synd  på kjærestene deres.
De fortjener bedre.

Dere bare MÅ ta mannens side, uansett hva. Dere kan jo lage deres egen manneguiden, eller nei vent, dere liker å provosere kvinner eller hva? 

Anonymkode: ab304...bf7

[Jolene]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det og for å prøve å gi råd Har vært til og fra på krisesenter i ca to år.. Har bare innsett at jeg ikke vil greie å gå fra han med det første så har sluttet å gå i gruppene og samtaler der nå. Hører det samme om og om igjen om at jeg må gå, men har prøvd og greier det ikke. En dag blir jeg kanskje sterk nok og i mellomtiden må jeg prøve å gjøre det beste ut av det, for jeg har det jo bra mellom "slaga". Psykisk nedbrutt, men akk fortsatt så forelsket.. Men barn, nei, det får bli i et annet liv.

 

Anonymkode: da4dc...17c

Jeg vil råde deg til å fortsette å gå i gruppene, til tross for at du hører det samme. Nettopp fordi gjentakelse kan føre til en handling fra din side. Ikke gi opp verken deg selv eller drømmene dine. Har du noen som står deg nær som du kan snakke med?

[FactsOverFeelings]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere bare MÅ ta mannens side, uansett hva. Dere kan jo lage deres egen manneguiden, eller nei vent, dere liker å provosere kvinner eller hva? 

Anonymkode: ab304...bf7

Jeg ser ikke automatisk på kvinner som offer, beklager.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jolene skrev:

Så det nå, slik at jeg endret svaret mitt.

Til deg vil jeg også råde deg til å tenke over hva som gleder deg i forholdet, kontra hva som ikke gleder deg. For dersom det er mest negative ting, vet du hva du burde gjøre. Problemet er at det noen ganger er vanskelig å gjøre det vi burde, fordi hvem er vi da? Der har jeg vært selv. Jeg har vært den som klynget meg fast i et forhold som slettes ikke fungerte, men jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre. Det må nevnes at det aldri ble fysisk, men mer psykisk. Jeg var heller ikke den som gikk, men da var jeg egentlig kommet i en nummen fase av forholdet. Jeg brydde meg egentlig ikke lengre. Det tok tid å bygge seg opp igjen, finne ut hvem jeg var uten han. Det jeg kan love deg, er at det ble så mye bedre! Jeg ble bedre! Det er en prosess, men jeg heier på deg TS!

hvordan kom du deg ut av den nummne fasen? typen er ikke fysisk voldelig, ei helle psykisk. han bare er ikke så tilstede i forholdet som jeg skulle ønske. fortiden mellom oss har vert hard og fratatt meg gleden av og virkelig sette pris på fremtiden som jeg ikke lengre ser frem til. dagene bare går. jeg opplever i dag at han er meget kjedelig. hvis du forstår, han oppnår ikke mine tanker om hva en mann er for meg, er lat, bare gamer, jpbber ikje for føden, stor gjeld, prioriterer gøy og fest forran jobb og bli friskmeldt. ingen god arbeidsmoral. for han lever gratis å på andre. slik var han jo før også. men da var jeg jo stormende forelsket. det gjorde meg blind. men nå oppdager jeg at jeg ønsker en mann. en skikkelig mann. 

men samtidig. stiller han opp om jeg trenger hjelp. hvis jeg spør. han tilbyr seg aldri. jeg må be om d et par ganger, han velger å komme på besøk hos meg en dag i uken og helgene. men likevel er d på mange måter dødt mellom oss, ingen romantikk, diskusjoner, uenigheter, ikke mye latter eller gledelige øyeblikk. 

sitter heletiden med følelsen av at jeg er til bry, for ikke ringer han, ikke sender han meld. og kontakter jeg han så svarer han bare, ja, aha, mhm. for han er så opptatt med å se film eller game. han sier han følger med å hører. men.. føles ikke sånn for meg. vi har ulike behov for kontakt. og jeg klarer ikke tilpasse meg til minimumskontakten. og jeg er lei av og kontakte hver gang. på meld har han sluttet helt med punktum, komme og smil. bare en tekst på tre linjer i et god morgen og god natt. og litt etter kommer han på at han skal skrive eksker deg også. han holder eksene sine på gløtt for han har sagt han bare vil pule dem. så om d skjærer seg mellom oss igjen vil han ikke ødelegge forholdet med dem. jeg føler nok veldig på den. at om jeg gjør d slutt så er det virkelig over, da går han rett he til de han har lagt på is etter han var utro. 

han spør aldri hvordan jeg har det, om d går fint med meg eller hører om det viktige jeg gjorde en aktuell dag gikk fint. jeg jobber veldig mye, veldig hardt i perioder. han liker meg ikke når jeg er sliten. da blur jeg så gnålete om jeg har vondt i rygg og ben og for han virker jeg sur. så hvis jeg er helt utkjørt vil han ikke være med meg. 

jeg sliter så enormt med å holde fast i det gledelige og gode, det negative veier så utrolig tungt. har mange ganger laget liste på for og imot. de heller alltid mot det at forholdet ikke er godt nok for meg. men da krøller jeg listen og gjør noe annet. jeg møter veggen. jeg klarer ikke gå over den dørterskelen som liksom gjør meg sterk nok til og face dette her. og stå og si at jeg fortjener bedre, jeg ønsker mer, at han er ikke god nok for meg. 

men er det jeg må gjøre. tørre å snakke om det for å komme dit at jeg er ærlig med meg selv. har ingen venner eller familie å prate med. kanskje jeg kan ta det her håper jeg. 

Anonymkode: d6088...bda

[Jolene]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan kom du deg ut av den nummne fasen? typen er ikke fysisk voldelig, ei helle psykisk. han bare er ikke så tilstede i forholdet som jeg skulle ønske. fortiden mellom oss har vert hard og fratatt meg gleden av og virkelig sette pris på fremtiden som jeg ikke lengre ser frem til. dagene bare går. jeg opplever i dag at han er meget kjedelig. hvis du forstår, han oppnår ikke mine tanker om hva en mann er for meg, er lat, bare gamer, jpbber ikje for føden, stor gjeld, prioriterer gøy og fest forran jobb og bli friskmeldt. ingen god arbeidsmoral. for han lever gratis å på andre. slik var han jo før også. men da var jeg jo stormende forelsket. det gjorde meg blind. men nå oppdager jeg at jeg ønsker en mann. en skikkelig mann. 

men samtidig. stiller han opp om jeg trenger hjelp. hvis jeg spør. han tilbyr seg aldri. jeg må be om d et par ganger, han velger å komme på besøk hos meg en dag i uken og helgene. men likevel er d på mange måter dødt mellom oss, ingen romantikk, diskusjoner, uenigheter, ikke mye latter eller gledelige øyeblikk. 

sitter heletiden med følelsen av at jeg er til bry, for ikke ringer han, ikke sender han meld. og kontakter jeg han så svarer han bare, ja, aha, mhm. for han er så opptatt med å se film eller game. han sier han følger med å hører. men.. føles ikke sånn for meg. vi har ulike behov for kontakt. og jeg klarer ikke tilpasse meg til minimumskontakten. og jeg er lei av og kontakte hver gang. på meld har han sluttet helt med punktum, komme og smil. bare en tekst på tre linjer i et god morgen og god natt. og litt etter kommer han på at han skal skrive eksker deg også. han holder eksene sine på gløtt for han har sagt han bare vil pule dem. så om d skjærer seg mellom oss igjen vil han ikke ødelegge forholdet med dem. jeg føler nok veldig på den. at om jeg gjør d slutt så er det virkelig over, da går han rett he til de han har lagt på is etter han var utro. 

han spør aldri hvordan jeg har det, om d går fint med meg eller hører om det viktige jeg gjorde en aktuell dag gikk fint. jeg jobber veldig mye, veldig hardt i perioder. han liker meg ikke når jeg er sliten. da blur jeg så gnålete om jeg har vondt i rygg og ben og for han virker jeg sur. så hvis jeg er helt utkjørt vil han ikke være med meg. 

jeg sliter så enormt med å holde fast i det gledelige og gode, det negative veier så utrolig tungt. har mange ganger laget liste på for og imot. de heller alltid mot det at forholdet ikke er godt nok for meg. men da krøller jeg listen og gjør noe annet. jeg møter veggen. jeg klarer ikke gå over den dørterskelen som liksom gjør meg sterk nok til og face dette her. og stå og si at jeg fortjener bedre, jeg ønsker mer, at han er ikke god nok for meg. 

men er det jeg må gjøre. tørre å snakke om det for å komme dit at jeg er ærlig med meg selv. har ingen venner eller familie å prate med. kanskje jeg kan ta det her håper jeg. 

Anonymkode: d6088...bda

Først og fremst, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Derfor var det på en måte en lettelse når han gjorde det slutt med meg. Det er også grunnen til at jeg råder deg til å ta skrittet, fordi jeg den gangen ikke var tøff nok, eller sto nok opp for meg selv. Tro du meg, det er ikke en god måte å leve livet på!

Du skriver mye om hans oppførsel mot deg i et negativt ordlag. Det jeg egentlig lurer på, er hva som egentlig gjør at du blir. Hva er den egentlige grunnen?
For meg, var det tryggheten det er å være i forhold, samt det at jeg ikke egentlig visste hvem jeg var uten. Topp det med å bo sammen i en ny by, i tillegg til å være ung og uerfaren. Fin miks det der.

For når du tenker på forholdet ditt, hva er det som binder deg til han? Nå tenker jeg ikke på ting som går på deg, men på at det må jo være noe som holder deg i forholdet dere i mellom?

[Gjest Axl]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere bare MÅ ta mannens side, uansett hva. Dere kan jo lage deres egen manneguiden, eller nei vent, dere liker å provosere kvinner eller hva? 

Anonymkode: ab304...bf7

Les resten av det jeg skrev også du før du kjefter. Skrev flere kommentarer. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere bare MÅ ta mannens side, uansett hva. Dere kan jo lage deres egen manneguiden, eller nei vent, dere liker å provosere kvinner eller hva? 

Anonymkode: ab304...bf7

Her var det en del du ikke fikk med deg tror jeg 😏

Anonymkode: b8cd1...50d

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan mener du med høyere? hva mer kan jeg forvente og ønske av noen, er ikke realiteten at alle forhold har utfordringer og hva er egentlig en bedre mann? jeg tror jeg har fått et slags tåkesyn på at jeg får ta det jeg får. har jo føøelser for han. ikke så sterke som de en gang var, men likevel var d han jeg valgte og man må jo jobbe for forholdet så godt man kan 

Anonymkode: d6088...bda

Alternativet til å være sammen med en dust er ikke å lete etter en ny mann.

Alternativet er å ikke være sammen med en dust.

Anonymkode: 99f0c...f3d

[AnonymBruker]

3 timer siden, Jolene skrev:

Først og fremst, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Derfor var det på en måte en lettelse når han gjorde det slutt med meg. Det er også grunnen til at jeg råder deg til å ta skrittet, fordi jeg den gangen ikke var tøff nok, eller sto nok opp for meg selv. Tro du meg, det er ikke en god måte å leve livet på!

Du skriver mye om hans oppførsel mot deg i et negativt ordlag. Det jeg egentlig lurer på, er hva som egentlig gjør at du blir. Hva er den egentlige grunnen?
For meg, var det tryggheten det er å være i forhold, samt det at jeg ikke egentlig visste hvem jeg var uten. Topp det med å bo sammen i en ny by, i tillegg til å være ung og uerfaren. Fin miks det der.

For når du tenker på forholdet ditt, hva er det som binder deg til han? Nå tenker jeg ikke på ting som går på deg, men på at det må jo være noe som holder deg i forholdet dere i mellom?

Sannsynligvis at hun er indoktrinert gjennom hollywoodfilmer/Disney channel/blogger/diverse at kvinners mål i livet er å finne drømmemannen.

Anonymkode: 99f0c...f3d

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sannsynligvis at hun er indoktrinert gjennom hollywoodfilmer/Disney channel/blogger/diverse at kvinners mål i livet er å finne drømmemannen.

Anonymkode: 99f0c...f3d

Hva var vitsen med denne kommentaren?

[AnonymBruker]

14 timer siden, Jolene skrev:

Først og fremst, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Derfor var det på en måte en lettelse når han gjorde det slutt med meg. Det er også grunnen til at jeg råder deg til å ta skrittet, fordi jeg den gangen ikke var tøff nok, eller sto nok opp for meg selv. Tro du meg, det er ikke en god måte å leve livet på!

Du skriver mye om hans oppførsel mot deg i et negativt ordlag. Det jeg egentlig lurer på, er hva som egentlig gjør at du blir. Hva er den egentlige grunnen?
For meg, var det tryggheten det er å være i forhold, samt det at jeg ikke egentlig visste hvem jeg var uten. Topp det med å bo sammen i en ny by, i tillegg til å være ung og uerfaren. Fin miks det der.

For når du tenker på forholdet ditt, hva er det som binder deg til han? Nå tenker jeg ikke på ting som går på deg, men på at det må jo være noe som holder deg i forholdet dere i mellom?

jeg er veldig usikker på hva d er som holder meg i forholdet. tror det ligger litt i "det som skulle være" håpet om å finne den i han som jeg den jeg en gang følte var mannen i mitt liv. 

men alt jeg ser er en som bare hjelper meg nedover og nedover. 

tror også det handler om en farlig form for trygghet. jeg flyttet hit til han, hans venner og hans familie. livet her uten han, ja det ser jeg ikke for meg. har ingenting å gjøre her uten han. felles venner blir alt for tett på til at jeg klarer og få distansert meg nok til og leve er liv uten han her. 

 

nå har jeg brukt endel tid på og tenke i helgen. har bestemt meg for å bryte ut og flytte hjem til familien min og gamle venner igjen. hjem til hjemstedet mitt. det er der jeg hører hjemme. søkte på noen jobber i går og ser etter leilighet. 

jeg klarte ikke å bryte i går når jeg kom hjem etter å vert bortreist på kurs hele helgen, men må jo gjøre det nå, jo før jo bedre og deretter fortsette å planlegge og forberede hjemreise. 

jeg må bare, gjøre dette.. han fortjener meg ikke en gang. men nå står jeg ved dørsterskelen.. og gruer meg noe sykt til og si det høyt. 

men hvordan, hva sier jeg. føler meg så utrolig kald om jeg er ærlig også. 

"du dette funker ikke for meg, takk for all hjelpen du har gitt meg, men som kjærester funker det ikke for meg, hade" 

off

Anonymkode: d6088...bda

[AnonymBruker]

klarer ikke 

Anonymkode: d6088...bda

[Jolene]

På 23.4.2018 den 7.25, AnonymBruker skrev:

jeg er veldig usikker på hva d er som holder meg i forholdet. tror det ligger litt i "det som skulle være" håpet om å finne den i han som jeg den jeg en gang følte var mannen i mitt liv. 

men alt jeg ser er en som bare hjelper meg nedover og nedover. 

tror også det handler om en farlig form for trygghet. jeg flyttet hit til han, hans venner og hans familie. livet her uten han, ja det ser jeg ikke for meg. har ingenting å gjøre her uten han. felles venner blir alt for tett på til at jeg klarer og få distansert meg nok til og leve er liv uten han her. 

 

nå har jeg brukt endel tid på og tenke i helgen. har bestemt meg for å bryte ut og flytte hjem til familien min og gamle venner igjen. hjem til hjemstedet mitt. det er der jeg hører hjemme. søkte på noen jobber i går og ser etter leilighet. 

jeg klarte ikke å bryte i går når jeg kom hjem etter å vert bortreist på kurs hele helgen, men må jo gjøre det nå, jo før jo bedre og deretter fortsette å planlegge og forberede hjemreise. 

jeg må bare, gjøre dette.. han fortjener meg ikke en gang. men nå står jeg ved dørsterskelen.. og gruer meg noe sykt til og si det høyt. 

men hvordan, hva sier jeg. føler meg så utrolig kald om jeg er ærlig også. 

"du dette funker ikke for meg, takk for all hjelpen du har gitt meg, men som kjærester funker det ikke for meg, hade" 

off

Anonymkode: d6088...bda

Dette innlegget ditt gjorde meg glad av å lese, for jeg aner et grad av håp i det du skriver. I innleggene dine til nå, har du ikke vist dette håpet. Dette er noe du bør holde fast ved, fordi det viser en styrke. For selv om vi noen ganger bare har en liten grad av styrke og håp, kan det vokse seg til å bli større. For hvordan har han egentlig stilt opp? Når har han stilt opp? Når han må, eller når han ser du trenger det?

For her har jeg listet opp de tingene du skriver om han:

• jeg opplever i dag at han er meget kjedelig.
• han oppnår ikke mine tanker om hva en mann er for meg
• er lat
• bare gamer
• jpbber ikje for føden
• stor gjeld
• prioriterer gøy og fest forran jobb og bli friskmeldt.
• ingen god arbeidsmoral.
• han lever gratis å på andre. slik var han jo før også. men da var jeg jo stormende forelsket. det gjorde meg blind. men nå oppdager jeg at jeg ønsker en mann. en skikkelig mann. 
• men samtidig. stiller han opp om jeg trenger hjelp. hvis jeg spør. han tilbyr seg aldri. jeg må be om d et par ganger
• han velger å komme på besøk hos meg en dag i uken og helgene
• er d på mange måter dødt mellom oss
• ingen romantikk
• diskusjoner
• uenigheter
• ikke mye latter eller gledelige øyeblikk. 
• sitter heletiden med følelsen av at jeg er til bry,
• for ikke ringer han,
• ikke sender han meld.
• kontakter jeg han så svarer han bare, ja, aha, mhm. for han er så opptatt med å se film eller game. han sier han følger med å hører. men.. føles ikke sånn for meg. vi har ulike behov for kontakt. og jeg klarer ikke tilpasse meg til minimumskontakten.
• jeg er lei av og kontakte hver gang. på meld har han sluttet helt med punktum, komme og smil. bare en tekst på tre linjer i et god morgen og god natt. og litt etter kommer han på at han skal skrive eksker deg også.
• han holder eksene sine på gløtt for han har sagt han bare vil pule dem. så om d skjærer seg mellom oss igjen vil han ikke ødelegge forholdet med dem. jeg føler nok veldig på den. at om jeg gjør d slutt så er det virkelig over, da går han rett he til de han har lagt på is etter han var utro. 
• han spør aldri hvordan jeg har det, om d går fint med meg eller hører om det viktige jeg gjorde en aktuell dag gikk fint.
• jeg jobber veldig mye, veldig hardt i perioder. han liker meg ikke når jeg er sliten. da blur jeg så gnålete om jeg har vondt i rygg og ben og for han virker jeg sur. så hvis jeg er helt utkjørt vil han ikke være med meg. 

Jeg lurer egentlig på hvorfor du skriver at du er kald? Han har jo vært kald mot deg lenge nå...

På 23.4.2018 den 20.11, AnonymBruker skrev:

klarer ikke 

Anonymkode: d6088...bda

Se svaret mitt over til deg

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Jolene skrev:

Dette innlegget ditt gjorde meg glad av å lese, for jeg aner et grad av håp i det du skriver. I innleggene dine til nå, har du ikke vist dette håpet. Dette er noe du bør holde fast ved, fordi det viser en styrke. For selv om vi noen ganger bare har en liten grad av styrke og håp, kan det vokse seg til å bli større. For hvordan har han egentlig stilt opp? Når har han stilt opp? Når han må, eller når han ser du trenger det?

For her har jeg listet opp de tingene du skriver om han:

• jeg opplever i dag at han er meget kjedelig.
• han oppnår ikke mine tanker om hva en mann er for meg
• er lat
• bare gamer
• jpbber ikje for føden
• stor gjeld
• prioriterer gøy og fest forran jobb og bli friskmeldt.
• ingen god arbeidsmoral.
• han lever gratis å på andre. slik var han jo før også. men da var jeg jo stormende forelsket. det gjorde meg blind. men nå oppdager jeg at jeg ønsker en mann. en skikkelig mann. 
• men samtidig. stiller han opp om jeg trenger hjelp. hvis jeg spør. han tilbyr seg aldri. jeg må be om d et par ganger
• han velger å komme på besøk hos meg en dag i uken og helgene
• er d på mange måter dødt mellom oss
• ingen romantikk
• diskusjoner
• uenigheter
• ikke mye latter eller gledelige øyeblikk. 
• sitter heletiden med følelsen av at jeg er til bry,
• for ikke ringer han,
• ikke sender han meld.
• kontakter jeg han så svarer han bare, ja, aha, mhm. for han er så opptatt med å se film eller game. han sier han følger med å hører. men.. føles ikke sånn for meg. vi har ulike behov for kontakt. og jeg klarer ikke tilpasse meg til minimumskontakten.
• jeg er lei av og kontakte hver gang. på meld har han sluttet helt med punktum, komme og smil. bare en tekst på tre linjer i et god morgen og god natt. og litt etter kommer han på at han skal skrive eksker deg også.
• han holder eksene sine på gløtt for han har sagt han bare vil pule dem. så om d skjærer seg mellom oss igjen vil han ikke ødelegge forholdet med dem. jeg føler nok veldig på den. at om jeg gjør d slutt så er det virkelig over, da går han rett he til de han har lagt på is etter han var utro. 
• han spør aldri hvordan jeg har det, om d går fint med meg eller hører om det viktige jeg gjorde en aktuell dag gikk fint.
• jeg jobber veldig mye, veldig hardt i perioder. han liker meg ikke når jeg er sliten. da blur jeg så gnålete om jeg har vondt i rygg og ben og for han virker jeg sur. så hvis jeg er helt utkjørt vil han ikke være med meg. 

Jeg lurer egentlig på hvorfor du skriver at du er kald? Han har jo vært kald mot deg lenge nå...

Se svaret mitt over til deg

tusen takk for at du har virkelig tatt deg tid til og lese, forstå og observere. har mange innlegg om meg, oss og han. ingen ender godt. er vel derfor jeg deler de her anonymt. 

jeg vet jeg ikke kan klamre meg til det som en gang var. jeg har skjønt det siste døgnet at jeg er redd for reaksjonen, først hans så alle andres. så jobber med det. de soste dagene har han snudd helt om og tilbydd seg hjelp og lager middag og alt mulig helt uopfordret. jeg tror han skjønner at noe er på ferde. og er livredd for å miste meg så han gjør nok et tappert forsøk. 

men jeg kjenner at ja, det forvirrer meg. men endrer ikke tankene rundt det at han likevel ikke er "den rette". ikke litt engang. 

likevel når jeg er med han som nå i kveld. er vi med hverandre. jeg har nok lagt det til en sterk vane og koble ut all negativitet når jeg er med han. 

får meg virkelig ikke til og krysse grensen til og si det er over. og finner heller ikke en eneste grunn til og ikke ta stand i den avgjørelsen. 

ser over d du har notert jeg selv har skrevet. og bare d, som er en brøkdel av helheten, er jo nok i seg selv egentlig til og forstå at dette ikke er liv laga. 

i tilleg planlegger jeg flytting i hemlighet. hjem til mitt hjemsted og familie. tiøbake til der mine venner og familie er. mye som fåregår i huet om dagen ja. 

Anonymkode: d6088...bda

[Jolene]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

tusen takk for at du har virkelig tatt deg tid til og lese, forstå og observere. har mange innlegg om meg, oss og han. ingen ender godt. er vel derfor jeg deler de her anonymt. 

jeg vet jeg ikke kan klamre meg til det som en gang var. jeg har skjønt det siste døgnet at jeg er redd for reaksjonen, først hans så alle andres. så jobber med det. de soste dagene har han snudd helt om og tilbydd seg hjelp og lager middag og alt mulig helt uopfordret. jeg tror han skjønner at noe er på ferde. og er livredd for å miste meg så han gjør nok et tappert forsøk. 

men jeg kjenner at ja, det forvirrer meg. men endrer ikke tankene rundt det at han likevel ikke er "den rette". ikke litt engang. 

likevel når jeg er med han som nå i kveld. er vi med hverandre. jeg har nok lagt det til en sterk vane og koble ut all negativitet når jeg er med han. 

får meg virkelig ikke til og krysse grensen til og si det er over. og finner heller ikke en eneste grunn til og ikke ta stand i den avgjørelsen. 

ser over d du har notert jeg selv har skrevet. og bare d, som er en brøkdel av helheten, er jo nok i seg selv egentlig til og forstå at dette ikke er liv laga. 

i tilleg planlegger jeg flytting i hemlighet. hjem til mitt hjemsted og familie. tiøbake til der mine venner og familie er. mye som fåregår i huet om dagen ja. 

Anonymkode: d6088...bda

Jeg ser den med å "koble ut", for har vært der selv. For meg var det en rask løsning, men den slo alltid sprekker på et vis. Nettopp fordi det var en rask løsning, og jeg tviholdt på de få gode tingene. Det jeg håper, er at du ser over de tingene jeg har uthevet, og les de nøye. For disse sier veldig godt hvordan du egentlig tenker, når "tåken" letter.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jolene skrev:

Jeg ser den med å "koble ut", for har vært der selv. For meg var det en rask løsning, men den slo alltid sprekker på et vis. Nettopp fordi det var en rask løsning, og jeg tviholdt på de få gode tingene. Det jeg håper, er at du ser over de tingene jeg har uthevet, og les de nøye. For disse sier veldig godt hvordan du egentlig tenker, når "tåken" letter.

det er d jeg og ser. en kjapp, kald og brå løsning. men det vil gjøre så vondt. for nå er han liksom god på en måte bare grei. gjør ikke noe galt og ja. jeg vet ikke. dette er bra heavy å utføre av en merkelig grunn. hvorfor nøye seg med sånt liksom. jeg fortjener jo bedre. og han fortjener faktisk bedre enn og ha ei som ikke har trua. 

Anonymkode: d6088...bda