Hjelp meg å forstå han sine følelser

[AnonymBruker]

Jeg sliter en del med angst og depresjon, og noen ganger har jeg dårlige dager. Disse dagene hvor jeg ikke orker å gjøre så mye, som feks gå ut en tur, trene, lage middag osv, så reagerer kjæresten min med å bli tilsynelatende trist/skuffet. Jeg prøver å tenke at han ikke kan noe for at han blir skuffet hvis han bare ønsker det beste for meg, og han ser at jeg ikke har det bra, men samtidig føles det vondt for meg at jeg skuffer han så veldig når jeg har følelser jeg ikke kan noe for. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg sliter psykisk, og at det påvirker han negativt. 

Hvordan bør jeg helst konfrontere dette? Hvordan kan jeg ta det opp med han på riktig måte? 

Anonymkode: bb12a...524

[AnonymBruker]

Du k a n ikke ha dårlig samvittighet, å slite psykisk er noe mange opplever gjennom livet.Ta en samtale og vær ærlig om hvordan du har det nå💜klem fra meg 💜 

Anonymkode: 64b52...505

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du k a n ikke ha dårlig samvittighet, å slite psykisk er noe mange opplever gjennom livet.Ta en samtale og vær ærlig om hvordan du har det nå💜klem fra meg 💜 

Anonymkode: 64b52...505

Tusen takk for oppmuntring Jeg skal prøve å se etterhvert om han er åpen for en samtale. Jeg bare funderer litt på hvordan jeg skal ordlegge meg så vi kan forstå hverandre best mulig. 

Anonymkode: bb12a...524

[AnonymBruker]

*"hans følelser"/"følelsene hans", ikke "han sine følelser".

Anonymkode: 7e07f...c2b

[AnonymBruker]

Går du til psykolog? Er du åpen med alt dette her?

Anonymkode: 98c73...e1c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

*"hans følelser"/"følelsene hans", ikke "han sine følelser".

Anonymkode: 7e07f...c2b

TS her. Jeg så over tittelen et par ganger og var selv usikker på skrivemåten. I etterkant ville jeg så klart valgt følelsene hans istedet. Nå vet jeg det til evt neste gang. 

Anonymkode: bb12a...524

[Jentadi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for oppmuntring Jeg skal prøve å se etterhvert om han er åpen for en samtale. Jeg bare funderer litt på hvordan jeg skal ordlegge meg så vi kan forstå hverandre best mulig. 

Anonymkode: bb12a...524

Du må være tydelig på at nå skal dere ha en samtale som kan være vanskelig, og at du skal forsøke forklare deg så godt du kan. Underveis må du sjekke at du og han forstår hva den andre mener. Om begge legger godviljen til, og er villig til å akseptere og respektere den andres tanker, følelser og meninger, så går det nok bra.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Går du til psykolog? Er du åpen med alt dette her?

Anonymkode: 98c73...e1c

Har forsøkt psykolog mye tidligere. Går ikke til noen nå da jeg ikke føler jeg får noe særlig ut av det. 

Kjæresten vet alt om min angst og depresjon. 

Anonymkode: bb12a...524

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Jentadi said:

Du må være tydelig på at nå skal dere ha en samtale som kan være vanskelig, og at du skal forsøke forklare deg så godt du kan. Underveis må du sjekke at du og han forstår hva den andre mener. Om begge legger godviljen til, og er villig til å akseptere og respektere den andres tanker, følelser og meninger, så går det nok bra.

TS her. Takk for råd. 

Anonymkode: bb12a...524

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har forsøkt psykolog mye tidligere. Går ikke til noen nå da jeg ikke føler jeg får noe særlig ut av det. 

Kjæresten vet alt om min angst og depresjon. 

Anonymkode: bb12a...524

Jeg tenker at skuffelsen oftere henger sammen med at man føler seg nedprioritert, og det tenker man jo lettere om man føler at dette er noe du på en måte velger. Hvis du ikke aktivt går i terapi for å bli bedre og heller ikke vil bli med å gå tur, som ofte har god effekt på kropp og sinn, så kan han jo lure på hva du gjør for å aktivt bli bedre?
 

Jeg har vært deprimert selv, bare så det er sagt, og jeg vet hvor vanskelig det er å få forståelse og empati, men også hvor vanskelig det er for andre å sette seg inn i.

Anonymkode: 98c73...e1c

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg sliter en del med angst og depresjon, og noen ganger har jeg dårlige dager. Disse dagene hvor jeg ikke orker å gjøre så mye, som feks gå ut en tur, trene, lage middag osv, så reagerer kjæresten min med å bli tilsynelatende trist/skuffet. Jeg prøver å tenke at han ikke kan noe for at han blir skuffet hvis han bare ønsker det beste for meg, og han ser at jeg ikke har det bra, men samtidig føles det vondt for meg at jeg skuffer han så veldig når jeg har følelser jeg ikke kan noe for. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg sliter psykisk, og at det påvirker han negativt. 

Hvordan bør jeg helst konfrontere dette? Hvordan kan jeg ta det opp med han på riktig måte? 

Anonymkode: bb12a...524

Oi.

Her er det tydeligvis en misforståelse.

Det er ikke DU som skal forstå HANS reaksjon, men HAN som skal forstå DIN diagnose.

Anonymkode: 720b4...225

[AnonymBruker]

Bra du vil ta det opp med ham. Jeg fikk selv en kjæreste som etterhvert ble samboer. Det viser seg at han sliter med litt vinterdepresjoner. Dette sa han ingenting om til meg, og jeg har heller ingen erfaring med dette. Det året vi flyttet sammen, var svært krevende for ham jobbmessig, samt at det jo var en stor endring at vi nå var to familier som skulle bli en (vi har begge barn fra før). Dette gjorde at depresjonen som startet i mørketida ikke gikk over, men ble mer langvarig og verre. Han fortalte ikke noe til meg fremdeles. Dette førte til at jeg tolket hans atferd slik:

Han var ikke glad i meg 

Han angret på at vi flyttet sammen 

Han syns det var på sin plass at jeg sto for alt husarbeid og omsorg også for hans tre barn + hund

Du kan jo tenke deg at dette ikke var noen boost for forholdet... Da vi tilslutt hadde en oppvask, fortalte han om hvordan han hadde det, at han var fortvilt selv fordi han var for energifattig til å klare annet enn jobb, og så lovte han å søke hjelp (dette var visst et nederlag). 

Det fulgte en periode der arbeidsfordeling var like skjev, men nå kunne jeg bære det i visshet om at han var glad i meg OG jobbet aktivt for å få hjelp til å komme ut av depresjonen. 

Jeg syns du skylder samboeren din å vise at du gjør noe for å få hjelp til dine problemer, da blir det lettere for ham takle at du har dårlige dager. 

 

Anonymkode: 2775f...4b2