Enkelte personer mister man aldri tråden med...hvorfor?

[AnonymBruker]

Har dere opplevd det? At enkelte personer som kommer inn i livet ditt, mister man på en måte ikke? Selv om det kan gå flere mnd eller år mellom når man snakkes, eller bor på veldig stor avstand, men likevel, så er det naturlig å ta kontakt?
Mens andre er du venner med en kort tid i livet, men så tenker du aldri på dem igjen eller føler noe behov for å ha kontakt..
 

Anonymkode: f3b91...be7

[AnonymBruker]

Ja. Tror mange opplever relasjoner slik.

Anonymkode: 01c5a...eca

[AnonymBruker]

Jeg leste en eller annen plass at mennesker man har vært venner med i 10 år eller mer, forblir venner til en av dem dør. Jeg to av mine nærmeste venner bor begge langt fra meg, men jeg har omtrent daglig kontakt med dem likevel. Ser dem 1-2 ganger i året. Og noen har man jo bare kjemi med fra første sekund, er vel det man kan kalle en sjelevenn kanskje?:)

Anonymkode: 27dc7...395

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg leste en eller annen plass at mennesker man har vært venner med i 10 år eller mer, forblir venner til en av dem dør. Jeg to av mine nærmeste venner bor begge langt fra meg, men jeg har omtrent daglig kontakt med dem likevel. Ser dem 1-2 ganger i året. Og noen har man jo bare kjemi med fra første sekund, er vel det man kan kalle en sjelevenn kanskje?:)

Anonymkode: 27dc7...395

Jepp. Altså, jeg har jo gått i klasse med masse forskjellige folk, og jobbet med folk, men de står bare som venner på facebook. Og jeg er ikke særlig nysgjerrig på dem og vi tekster jo aldri. Kan kanskje ta en titt når jeg kjeder meg veldig  for og se hvordan livet deres er.

Ellers er det en jeg ikke har skrevet noe særlig med etter at vi flyttet fra byen vi bodde i. Vi er oppvokst på samme sted, og fikk veldig god kontakt da jeg flyttet til samme by som ham. Men etter jeg flyttet var det ingenting lenger. Men likevel så slår han av masse prat når han treffer meg i hjembyen vår, og jeg føler vi aldri kommer til og miste kontakten selv om vi ikke direkte har kontakt så ofte.

En annen, er en jeg ble kjent med på FHS, og ble nesten kjæreste med etter å ha kjent han i 7 år. Vi dro ofte og besøkte hverandre da vi ikke bodde i samme by, men jeg flyttet etter hvert til byen hans. Og da hang vi mye sammen, til han flyttet. Vi har fremdeles kontakt på nett, og han spør om vi kommer til å treffes igjen snart. Han har dame, som jeg har truffet, ingen  har problemer med vennskapet vårt altså. Jeg planlegger ikke han som noen fremtidid kjæreste, jeg har ret og slett bare vennskapelige følelser for han som er ganske sterke.

Barndomsvenninna mi fra barnehage til vgs har jeg ikke kontakt med i det hele tatt. Jeg savner henne ikke heller. Vi kunne nok lett tatt kontakt dersom vi var i nærheten av hverandre. Men jeg føler ikke hun er i livet mitt på en måte, lenger.

Men så er det også en, jeg traff, som ikke bor i Norge. Pga vi utviklet følelser for hverandre, så har jeg bare turt å holde kontakten på nett. Vi har ikke rukket å bli skikkelig godt kjent hverandre. Men likevel så har han tatt kontakt en del og spurt hvordan det går, når jeg er tilbake, hvor jeg er..osv.  Han ser nok ingen grunn til og prøve mer, siden jeg ser i ettertid alt jeg burde sett da, og vært mer positiv. Men han har ikke fjernet meg, og jeg har ikke planer om å fjerne han heller. Jeg føler bare at vi kommer til og treffes igjen.

Anonymkode: f3b91...be7

[Gjest Verv]

Fordi begge personer er like genuint interessert i hverandre, liker hverandre om du vil..  Men pga tid og oppgaver og andre hendelser, kan det gå leeeenge i mellom.