Gå til innhold

Til dere som er skilt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Glemte du å stille viktige spørsmål før du involverte deg til en person, før dere bestemte dere ble et par, om dere var riktig for hverandre?

- jeg kan lese mange har sex før dem er kjærester, forplikter man ikke seg veldig allerede da?

- hva var det du så i partneren din som du likte utrolig godt før dere giftet dere? 

- var jobben gjort når dere endelig var gift, hva jobbet dere mot når dere var gift?

- når forstod du store endringer skjedde og dere hadde fått større avstand til forholdet enn før når dere gifter dere? var det konfliktene og lite gjennomføringsviljer som bidro til dere istedenfor å komme nærmere hverandre, fikk større avstand til hverandre?

- var forventingene for store fra mennesker rundt dere?

- hvor går man når man velger å skille seg, hvem er viktigste person man kan ha rundt seg i den tiden?

- har du tilgitt deg selv for valgene du har tatt?

- hva prioriterer du i dag?

 

 

 

Anonymkode: d8330...0ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble gravid etter EN gang sex. Jeg ville ikke ta abort, så vi flyttet sammen etter 1 mnd. Igjennom hele svangerskapet merket jeg at han endret seg. Vi gikk fra hverandre 2 mnd etter at babyen ble født. Hadde vi blitt bedre kjent før vi hadde sex, så hadde jeg aldri valgt han. Absolutt ikke min type.

Jeg får ikke rådet folk godt nok til å bli mye bedre kjent før sex og iallefall bruk prevensjon. Verste av alt er at jeg var 19 år når dette skjedde, så jeg burde visst bedre.

Anonymkode: 9edbb...669

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte du å stille viktige spørsmål før du involverte deg til en person, før dere bestemte dere ble et par, om dere var riktig for hverandre? Nei, det føler jeg ikke. Jeg kunne umulig vite hva som kom til å skje etter at vi giftet oss.

- jeg kan lese mange har sex før dem er kjærester, forplikter man ikke seg veldig allerede da? Hadde ikke sex før vi ble kjærester.

- hva var det du så i partneren din som du likte utrolig godt før dere giftet dere? Han virket som en snill og fin fyr. Var samfunnsengasjert og virket som en fyr med noe mellom ørene.

- var jobben gjort når dere endelig var gift, hva jobbet dere mot når dere var gift? Å holde sammen.

- når forstod du store endringer skjedde og dere hadde fått større avstand til forholdet enn før når dere gifter dere? var det konfliktene og lite gjennomføringsviljer som bidro til dere istedenfor å komme nærmere hverandre, fikk større avstand til hverandre? Noen måneder etter bryllupet, da han banket meg opp. Jeg så det som en umulighet å fortsette i ekteskapet.

- var forventingene for store fra mennesker rundt dere? Nja. Mer at folk hadde vanskeligheter med å forstå, for han virket jo så "snill".

- hvor går man når man velger å skille seg, hvem er viktigste person man kan ha rundt seg i den tiden? For meg var det mine foreldre og mine nærmeste venner.

- har du tilgitt deg selv for valgene du har tatt? Det har ikke vært noe å tilgi.

- hva prioriterer du i dag? Familie og venner, samboer, reise, å kose meg og gjøre det jeg liker, samt ha en jobb jeg trives i.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glemte du å stille viktige spørsmål før du involverte deg til en person, før dere bestemte dere ble et par, om dere var riktig for hverandre?

- jeg kan lese mange har sex før dem er kjærester, forplikter man ikke seg veldig allerede da?

- hva var det du så i partneren din som du likte utrolig godt før dere giftet dere? 

- var jobben gjort når dere endelig var gift, hva jobbet dere mot når dere var gift?

- når forstod du store endringer skjedde og dere hadde fått større avstand til forholdet enn før når dere gifter dere? var det konfliktene og lite gjennomføringsviljer som bidro til dere istedenfor å komme nærmere hverandre, fikk større avstand til hverandre?

- var forventingene for store fra mennesker rundt dere?

- hvor går man når man velger å skille seg, hvem er viktigste person man kan ha rundt seg i den tiden?

- har du tilgitt deg selv for valgene du har tatt?

- hva prioriterer du i dag?

Anonymkode: d8330...0ea

Vi var venner i 4 år før vi ble sammen, så jeg følte meg ganske sikker på hva jeg gikk til. 

Ja, vi hadde sex før vi giftet oss og vi var samboere i flere år først. 

Jeg likte utrolig godt at partneren min hadde en fin miks av å være spennende og fornuftig. at han var belest og hadde utdanning, at vi hadde felles venner, at han likte familien min og at vi hadde mange felles hobbier og livsplaner.

Da vi giftet oss, valgte vi å prioritere utdanning og jobb før vi fikk større hus og barn. Etterhvert fikk vi oss større hus, og planla barn, så slo han opp. 

Jeg slet en del med sykdom, og det tæret på vårt forhold. Men det gikk veldig bra med min rehabilitering, så jeg var optimistisk. Jeg tenkte at det var normalt å streve litt før ting var bedre, og at han også ville få det bedre når det gikk bedre med meg. Men han var blitt litt bitter (noe som virket rart på meg, siden jeg ikke er det selv). 

Nei, folk hadde helt vanlige forventninger til oss. Svigerforeldrene presset litt på med unger og økonomi, særlig det siste syntes jeg var slitsomt. Men de bodde ikke i samme by, vi så dem kanskje to-tre ganger i året. De skjønte jo at det ikke var lurt å få unger mens jeg var på vei tilbake til jobb. Og familiene våre hjalp oss økonomisk.

Jeg hadde vennene mine rundt meg som før, og familien min. Noen venner var litt vonde å treffe i starten, siden jeg visste at han også traff dem. Men jeg fikk meg også noen nye venner/bekjente som bare var mine, og har alltid hatt venner som var mest mine også. Det var også deilig å i perioder isolere seg litt. Jeg fikk meg også katt på denne tiden, og det hjalp utrolig mye. Etterhvert fikk jeg også ny kjæreste. 

Jeg har ikke tilgitt meg selv, for meg angrer ikke på noe valg jeg tok. Jeg var ikke slem mot ham mens vi var sammen. Jeg kunne vært mer omtenksom iblant, men jeg angrer ikke på det for jeg sa det jo som det var at jeg var sliten og iblant trengte å være aleine osv. Det var ikke jeg som gikk fra vårt forhold, og jeg var heller ikke stygg mot med ham da han gikk. I starten trodde jeg det var midlertidig, for det virket så absurd på meg, men etterhver aksepterte jeg det.Jeg har latt ham beholde kontakten med min familie, som han er glad i, og har ikke snakket mer enn bittelitt stygt om ham til venner. Mest har jeg pratet med folk på nett, nettopp fordi jeg ikke vil være sånn som slenger dritt til alle vi kjenner og gjør at vennene våre kommer i en ubehagelig posisjon. Min sorg var min sorg. I begynnelsen klarte jeg ikke snakke om bruddet vårt uten å gråte og følte meg helt hudløs. Nå tenker jeg, jaja, hvis han kunne gå så lett så får han heller gå, da. Jeg vil være med noen som vil ha meg. 

I dag prioriterer jeg jobb, hobbier, menighet, venner, kjæreste og katten, og jeg har tatt enda mer ansvar for det som pleide å være vår leilighet. Jeg har en slektning som leieboer her. Jeg prøver å forenkle livet mitt og spare/bruker mindre penger. Jeg har fått et sterkere Gudsforhold og blitt mindre materialistisk. Jeg har fått litt mer no bullshit-holdning til ting og blitt tøffere samtidig som jeg har blitt mildere fordi jeg har lært at du ikke kan ta noe for gitt. Jeg har lyst til å gifte meg igjen. Jeg har litt panikk fordi jeg ikke har barn enda, men gynekologen sa at jeg fortsatt er fruktbar, så da stoler jeg på det. 

Anonymkode: 6cfe3...376

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...