Gå til innhold

Den følelsen....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Den følelsen når partneren/samboer/kjæreste osv er betatt av en annen, og det eneste du kan gjøre er å stå på sidelinjen å se din utvalgte glir vekk ifra deg. Havnet selv i en liknende situasjon for 3 år tilbake. Jeg kjempet på for forholdet og vårt nyfødte barn den gang, hun la ikke merke til hva jeg gjor eller noe. Det var en annen og han betydde mer enn meg. Jeg var blind av kjærlighet å så ikke at hun egentlig bare holdt sammen med meg til hun og sin nye hadde en plan. Aldri i livet har jeg opplevd vondere opplevelser. Kroppen er så sliten av alt det psykiske som medfølger etter alt dette + utroskap. 

Noen som har vert i liknende? Hvordan gikk det med den som forlot deg? Er så redd for å gjennomgå en slik situasjon igjen. 

Anonymkode: 30a13...efa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis man velger å bare stå på sidelinjen å se på, i stedet for å gripe inn, snakke sammen, og jobbe for å forbedre forholdet og seg selv for å holde på partner , ja da er man ganske tafatt.............................................

Har vært der, og kjempet med nebb og klør for å bli mer interessant for kjæresten min igjen.
Han forlot meg til slutt , men ikke for henne. Jeg ble i hvertfall en 20 ganger heitere dame og fikk mange gode verdier og prioriteringer av det, som gjør meg til et eksemplarisk kjæresteeksempel i dag. Slutta å gå på byen f.eks , slutta å røyke, begynte å trene, gå til frisøren, lærte å sminke meg bedre, kle meg bedre, se min partner mer og være oppmerksom , lage meg matlaging osvosv.

Anonymkode: 40209...f9b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne gjort det slutt når du skjønte tegninga.Folk savner ikke det de har. De savner det de ikke har. Sånn sett gjorde du valget lett for henne. 

Anonymkode: 96954...0dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man velger å bare stå på sidelinjen å se på, i stedet for å gripe inn, snakke sammen, og jobbe for å forbedre forholdet og seg selv for å holde på partner , ja da er man ganske tafatt.............................................

Har vært der, og kjempet med nebb og klør for å bli mer interessant for kjæresten min igjen.
Han forlot meg til slutt , men ikke for henne. Jeg ble i hvertfall en 20 ganger heitere dame og fikk mange gode verdier og prioriteringer av det, som gjør meg til et eksemplarisk kjæresteeksempel i dag. Slutta å gå på byen f.eks , slutta å røyke, begynte å trene, gå til frisøren, lærte å sminke meg bedre, kle meg bedre, se min partner mer og være oppmerksom , lage meg matlaging osvosv.

Anonymkode: 40209...f9b

Særlig!

Det er når man ikke gjør de tingene du beskriver, før man blir presset til det, at man er tafatt!

Anonymkode: 67057...52c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kunne gjort det slutt når du skjønte tegninga.Folk savner ikke det de har. De savner det de ikke har. Sånn sett gjorde du valget lett for henne. 

Anonymkode: 96954...0dc

Jeg er enig i denne.

Det sagt, så gjør det vondt å høre, ts. Håper du får det bedre veldig snart! :) 

Anonymkode: 67057...52c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe moro å bli forlatt, enten det er for en vanlig konkurrent, eller bare at kjæresten mister følelsene.

Det blir bedrel

Anonymkode: 86ce7...1e4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Særlig!

Det er når man ikke gjør de tingene du beskriver, før man blir presset til det, at man er tafatt!

Anonymkode: 67057...52c

Nei, står man å ser på at partneren sin mister følelser for deg, så gjør man drastiske grep og setter seg ikke bare ned og syntes synd på seg selv å ser den forsvinne. Såklart skal man under hele forholdet jobbe for å bevare det, og ikke bare når partner er i ferd med å miste følelser, men når det skjer så tar man hvertfall en prat sammen og forbedrer de områdene som savnes og seg selv.

Anonymkode: 40209...f9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, står man å ser på at partneren sin mister følelser for deg, så gjør man drastiske grep og setter seg ikke bare ned og syntes synd på seg selv å ser den forsvinne. Såklart skal man under hele forholdet jobbe for å bevare det, og ikke bare når partner er i ferd med å miste følelser, men når det skjer så tar man hvertfall en prat sammen og forbedrer de områdene som savnes og seg selv.

Anonymkode: 40209...f9b

Nei, poenget er at om du ikke gjør de tingene du beskrev over her, så mister du partneren din av den grunn. Det er for sent å sette alle kluter til, først når den andre går.

Det skulle virkelig bare mangle at du ikke hang i taklampa på byen når du går inn i et forhold. Så slutt å opphøye deg selv og rakke ned på ts!

Anonymkode: 67057...52c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, poenget er at om du ikke gjør de tingene du beskrev over her, så mister du partneren din av den grunn. Det er for sent å sette alle kluter til, først når den andre går.

Det skulle virkelig bare mangle at du ikke hang i taklampa på byen når du går inn i et forhold. Så slutt å opphøye deg selv og rakke ned på ts!

Anonymkode: 67057...52c


Jeg rakker ikke ned på ts eller opphøyer meg selv, jeg sier bare at det virker utrolig tafatt å bare sitte å se på at kjæresten sin mister følelser, i stedet for å snakke om det og prøve å gjøre noe.
Som sagt, ja det nytter ikke å gi faen hele forholdet og først sette klutene til når partnern begynner å miste følelsene for deg, men å prøve å løse problemene er jo helt naturlig når man elsker noen.

Anonymkode: 40209...f9b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:


Jeg rakker ikke ned på ts eller opphøyer meg selv, jeg sier bare at det virker utrolig tafatt å bare sitte å se på at kjæresten sin mister følelser, i stedet for å snakke om det og prøve å gjøre noe.
Som sagt, ja det nytter ikke å gi faen hele forholdet og først sette klutene til når partnern begynner å miste følelsene for deg, men å prøve å løse problemene er jo helt naturlig når man elsker noen.

Anonymkode: 40209...f9b

Fortsett å tro det du.

Eller du kan lære deg å vise litt omsorg og hensyn til andre, mens du først er i gang med oppussingen av din personlighet.

Anonymkode: 67057...52c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk vondt av deg ts... Men synes at når man er i et forhold så passer man på å ikke sette seg selv i en posisjon der man kan få følelser for andre.  Og hvis man uansett merker at man mister følelser også uten at det er noen andre i bildet så synes jeg det er dens ansvar å jobbe med å få tilbake følelsene, ikke den andre. Man burde jevnlig ha en update på hvordan man faktisk har det og finne løsninger på eventuelleproblemer osv,  jobbe sammen mot å få det bedre. 

Anonymkode: 1c64e...dfd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare la dem gå. Jeg hadde aldri kjempet for kjærligheten til noen og kommer det "konkurranse" så trekker jeg meg. Jeg kjemper ikke om menn og bruker hvertfall ikke opp det beste i meg selv på mennesker som ikke fortjener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Mass skrev:

Jeg tenker bare la dem gå. Jeg hadde aldri kjempet for kjærligheten til noen og kommer det "konkurranse" så trekker jeg meg. Jeg kjemper ikke om menn og bruker hvertfall ikke opp det beste i meg selv på mennesker som ikke fortjener det.

Enig. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man velger å bare stå på sidelinjen å se på, i stedet for å gripe inn, snakke sammen, og jobbe for å forbedre forholdet og seg selv for å holde på partner , ja da er man ganske tafatt.............................................

Har vært der, og kjempet med nebb og klør for å bli mer interessant for kjæresten min igjen.
Han forlot meg til slutt , men ikke for henne. Jeg ble i hvertfall en 20 ganger heitere dame og fikk mange gode verdier og prioriteringer av det, som gjør meg til et eksemplarisk kjæresteeksempel i dag. Slutta å gå på byen f.eks , slutta å røyke, begynte å trene, gå til frisøren, lærte å sminke meg bedre, kle meg bedre, se min partner mer og være oppmerksom , lage meg matlaging osvosv.

Anonymkode: 40209...f9b

 

Trist at når gjorde denne fantastiske forvandlingen din bare fokuserte på utvendige ting. Evnene til empati og til å lese hva mer enn to linjer av hva TS skriver er nok noe som er langt utenfor hva du mentalt er i stand til. Hvis hadde klart å lese litt lenger så står det tydelig at TS kjempet for forholdet. Men for deg er nok viktigst å skryte av hvor fantastisk du selv syns du er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, står man å ser på at partneren sin mister følelser for deg, så gjør man drastiske grep og setter seg ikke bare ned og syntes synd på seg selv å ser den forsvinne. Såklart skal man under hele forholdet jobbe for å bevare det, og ikke bare når partner er i ferd med å miste følelser, men når det skjer så tar man hvertfall en prat sammen og forbedrer de områdene som savnes og seg selv.

Anonymkode: 40209...f9b

Du har et mekanisk syn på hva det er å være forelsket i noen. Det er jo ikke sånn at man blir forelsket fordi noen gjør noe bestemt, og det samme gjelder når noen slutter å være forelsket - det er ikke nødvendigvis sånn at det finnes noe bestemt som savnes og som den andre kan gjøre noe med. Det å si at man savner noe kan like gjerne være rasjonaliseringe av følelsene er borte: "Jeg mistet følelsene fordi du gjorde sånn og slik". Jeg kjøpte den unnskyldningen fra min tidligere kjæreste og forbedret så det sto etter, hvorpå han ble rasende, fordi da mistet han jo de gode "unnskyldningene" til å slå opp med meg. Han hadde jo vært like "saklig" og "man må snakke sammen om det ikke bare slå opp" før han selv mistet følelsene, så han ble i veldig konflikt med seg selv. 

Anonymkode: 86ce7...1e4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk vondt av deg ts... Men synes at når man er i et forhold så passer man på å ikke sette seg selv i en posisjon der man kan få følelser for andre.  Og hvis man uansett merker at man mister følelser også uten at det er noen andre i bildet så synes jeg det er dens ansvar å jobbe med å få tilbake følelsene, ikke den andre. Man burde jevnlig ha en update på hvordan man faktisk har det og finne løsninger på eventuelleproblemer osv,  jobbe sammen mot å få det bedre. 

Anonymkode: 1c64e...dfd

Dette er et svar som er korrekt på den måten at det beskriver hva man burde, men i praksis er det ikke så realistisk for et liv. Alle kan få følelser for andre selv om det ikke var meningen. Det skjer som regel på jobben, med et menneske man er nødt til å forholde seg til, og som regel fortrenger man at det er følelser på gang for lenge.

Den beste forsikringen mot at dette skjer, er at man er god på å vedlikeholde forholdet. Det burde man være. Men alle er ikke det, og også dette er ganske naturlig, dessverre, i et langt samliv med barn og travle hverdager.

Og at det er den som mister følelsene som har ansvar for å få dem tilbake? Ja, men dette kan avhenge av forholdet generelt. Det er vanskelig å få følelser tilbake hvis man har en mann som virker helt likegyldig til deg, satt på spissen.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den følelsen når partneren/samboer/kjæreste osv er betatt av en annen, og det eneste du kan gjøre er å stå på sidelinjen å se din utvalgte glir vekk ifra deg. Havnet selv i en liknende situasjon for 3 år tilbake. Jeg kjempet på for forholdet og vårt nyfødte barn den gang, hun la ikke merke til hva jeg gjor eller noe. Det var en annen og han betydde mer enn meg. Jeg var blind av kjærlighet å så ikke at hun egentlig bare holdt sammen med meg til hun og sin nye hadde en plan. Aldri i livet har jeg opplevd vondere opplevelser. Kroppen er så sliten av alt det psykiske som medfølger etter alt dette + utroskap. 

Noen som har vert i liknende? Hvordan gikk det med den som forlot deg? Er så redd for å gjennomgå en slik situasjon igjen. 

Anonymkode: 30a13...efa

Det må ha vært forferdelig vondt, og alle frykter å oppleve noe sånt på nytt.

Hvis det er en trøst tror jeg du har lært mye verdifullt av dette, og dermed har gode sjanser for framtiden. Du ser faresignalene nå, og vil sannsynligvis reagere mye tidligere hvis et nytt forhold går inn i et slikt spor, eller du ser at kjæresten oppfører seg på uakseptable måter.

Håper du får det fint framover :)

Anonymkode: 7e064...472

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et svar som er korrekt på den måten at det beskriver hva man burde, men i praksis er det ikke så realistisk for et liv. Alle kan få følelser for andre selv om det ikke var meningen. Det skjer som regel på jobben, med et menneske man er nødt til å forholde seg til, og som regel fortrenger man at det er følelser på gang for lenge.

Den beste forsikringen mot at dette skjer, er at man er god på å vedlikeholde forholdet. Det burde man være. Men alle er ikke det, og også dette er ganske naturlig, dessverre, i et langt samliv med barn og travle hverdager.

Og at det er den som mister følelsene som har ansvar for å få dem tilbake? Ja, men dette kan avhenge av forholdet generelt. Det er vanskelig å få følelser tilbake hvis man har en mann som virker helt likegyldig til deg, satt på spissen.

Anonymkode: 7e064...472

Det stemmer ikke. Alle kan hvis de vil. Det du skriver er bare typiske unnskyldninger. Greit, men ikke generaliser a la tyven tror at alle stjeler. De fleste stjeler faktisk ikke. De fleste jobber.

Anonymkode: 67057...52c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke. Alle kan hvis de vil. Det du skriver er bare typiske unnskyldninger. Greit, men ikke generaliser a la tyven tror at alle stjeler. De fleste stjeler faktisk ikke. De fleste jobber.

Anonymkode: 67057...52c

Ta en titt på skilsmissestatistikken.

Jeg har vært sammen med min mann i tjue år, og vi har opplevd dødsfall, arbeidsledighet, sykdom og å få tre barn sammen. Vi har jobbet hardt for hverandre det meste av tiden, men i perioder har vi også hatt det vanskelig og ikke investert nok tid i forholdet. Da har vi måttet ta oss sammen og endre kursen. Jeg er ikke sikker på hvordan det hadde gått hvis en av oss hadde møtt en annen på disse dårlige tidspunktene. Vi har vært gode med hverandre, men jeg tror også vi har hatt en porsjon flaks. 

Anonymkode: 7e064...472

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta en titt på skilsmissestatistikken.

Jeg har vært sammen med min mann i tjue år, og vi har opplevd dødsfall, arbeidsledighet, sykdom og å få tre barn sammen. Vi har jobbet hardt for hverandre det meste av tiden, men i perioder har vi også hatt det vanskelig og ikke investert nok tid i forholdet. Da har vi måttet ta oss sammen og endre kursen. Jeg er ikke sikker på hvordan det hadde gått hvis en av oss hadde møtt en annen på disse dårlige tidspunktene. Vi har vært gode med hverandre, men jeg tror også vi har hatt en porsjon flaks. 

Anonymkode: 7e064...472

At man skiller seg betyr ikke at man er lat, slik du beskrev. Du kom med bortforklaringer og unnskyldninger. Det er det jeg reagerer på. Det er stusslig å hele tiden si at alt er så vanskelig her i livet. Newsflash: det gjelder alle.

Anonymkode: 67057...52c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:


Jeg rakker ikke ned på ts eller opphøyer meg selv, jeg sier bare at det virker utrolig tafatt å bare sitte å se på at kjæresten sin mister følelser, i stedet for å snakke om det og prøve å gjøre noe.
Som sagt, ja det nytter ikke å gi faen hele forholdet og først sette klutene til når partnern begynner å miste følelsene for deg, men å prøve å løse problemene er jo helt naturlig når man elsker noen.

Anonymkode: 40209...f9b

Ts her.

jeg prøvde flere ganger over lengre tid, men jeg vsr bare i veien for henne. Hun satt i sofaen å så tomt ut i luften. Eneste svaret jeg fikk var «vet ikke» «kanskje»... hun ga meg ikke noe som jeg kunne bygge på. Men jeg gav ikke opp av den grunn. Hun reiste på vennindeturer, jeg førte over 5-10.000kr til henne så hun kunne shoppe så mye hun ville, vasket huset hele tiden, lå alltid frampå med klesvask, tok med meg barnet når hun ville hvile, låg ellers nedpå gulvet å leket med barnet så hun fikk se serie på tv, laget middag osv. Hun fikk alt servert på gullfat av meg. Men med en gang jeg tok opp temaet så låste hun seg fullstendig. Overtalte henne til psykolog og det gjor hun, men da hun kom fra psykologen så brukte hun det for alt det var verdt. Vet ikke hva hun sa der, men da skulle hun ha fri så og så lenge i uken fra oss til å finne på ting alene, jeg skulle ikke sette krav til henne osv. 

Så fortell meg.... hva gjor jeg feil?

Anonymkode: 30a13...efa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...