Gå til innhold

Overspising


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Skriver her i håp om noen med forslag til hva jeg kan gjøre.

Har desverre alltid hatt et anstrengt forhold til kropp og mat. Hadde anoreksi/bulimi i tenårene og har også slitt med ekstrem mat/sukkerhunger fra jeg var liten. Jeg har aldri opplevd noe traumatisk, så det er ikke noen grunn.

Nå det siste året har jeg overspist mye, kastet opp, ikke kastet opp. Dagen starter alltid bra. Tenker at idag skal det gå fint, idag skal jeg ikke gi etter. Starter dagen med frokost (har prøvd alt, mye frokost, lite frokost, uten karbohydrater, med karbohydrater) uansett skjer det som alltid skjer, i løpet av dagen kommer den vanvittige trangen til å spise noe, tanken er alltid den samme. "Skal bare ta to sjokolade biter" klarer ikke stå i mot og lover meg selv at det bare blir to biter. Etter det, så har jeg alltid lyst på mer. Jaja, en liten skoleboller til kaffen må jo være greit. Etter den melder angeren seg, å jeg blir sint på meg selv og tenker. "Nå kan du bare spise det du vil, dagen er allerede ødelagt" på dette tidspunktet kjenner jeg enorm dårlig samvittighet og avsky over meg selv. Jeg kjøper inn potetgull, mer sjokolade, is, pizza og så er vi igang. Da kommer også den gode følelsen. En slags enorm lykkefølelse. Tanker som at "dette gjør ikke noe, det er lov å kose seg, og det p være sunn, slank og tynn er virkelig ikke viktig" Jeg spiser til jeg nesten sprekker og lykkefølelsen tar kjapt slutt. Angeren nå er så stor at jeg tenker at dette må ut, ut nå! Frykten for å bli tykk kommer og jeg får panikk! Ser meg i speilet å føler 30 kg har lagt seg på meg allerede. Så jeg kaster opp. Dagen etterpå våkner jeg deprimert og lei. Jeg ser ikke ut. Hoven i ansiktet, masse vann i kroppen, trøtt, energiløs og så sliten. Jeg tenker at idag, idag, skal jeg klare det, men nei. Det bare fortsetter, og fortsetter. Kanskje har jeg maks en uke hvor jeg er flink og spiser normalt sunt. Frokost, lunsj, middag og litt kvelds. Men så skjærer det seg igjen. 

Jeg har lurt på å få hjelp. Har fått det før. Men samtidig vil jeg klare dette selv. Er det noen som har noen strategier? Noe jeg Jan gjøre når trangen til å spise det jeg ikke skal spise melder seg? Det skremmende er at i det jeg vil overspise så bryr jeg meg ikke om vekt, helse eller noe. Det er det som fjør st jeg gir etter. 

Anonymkode: c710f...1fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sliter selv med overspising.

Det eneste som funker for meg er å kutte ut "triggere" 100 %. Du nevner sjokolade, is og pizza. Fellesnevneren der er melk.

Jeg hadde prøvd å kutte ut melkeprodukter. (Hvis det er det som er triggeren) Og da mener jeg absolutt alt det er melk i. Cravingsene mine har så å si forsvunnet. Har fallt av vognen et par ganger, og da starter cravings igjen.

Jeg har selv kuttet ut produkter med både melk og gluten i. Da "triggerne" mine ofte inneholder dette.

Kjenner meg veldig godt igjen i den lykkefølelsen. Men humøret mitt er blitt mye bedre på fast basis nå som jeg spiser "kjedelig" mat. 

Anonymkode: 0cf6c...a38

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du kaster opp er det hjelp å få, kontakt fastlegen, det er vanskelig å klare seg selv. Jeg overspiser med kaster ikke opp og da er det ingen hjelp å få. 

Anonymkode: 345de...291

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg utrolig igjen i det du skriver, og jeg støtter personen her oppe som sier at du må finne triggere og kutte de ut. For meg ble det å kutte ut poteter, nærmest overbevise meg selv om at poteter er pesten selv og gi meg selv totalt avsmak. 

For øvrig kan du forsøke deg på det jeg gjør nå; jeg har en imsdalsflaske (0,65l) og har bestemt meg for at jeg får IKKE spise noe som helst før flaska er tømt. Jeg gjør dette mellom hvert eneste måltid i løpet av dagen. Grunnen til at jeg valgte vann er fordi jeg er alltid dehydrert og generelt dårlig på å drikke vann. 

Kanskje du er dårlig på å spise grønnsaker, etc, og kan gi deg selv for eksempel brokkoli eller noe annet som MÅ inntas før du får lov til å spise? Det trenger ikke å kurere deg helt, men hvis det senker overspisinga di litt i løpet av en dag så er jo det mer enn bra nok. Det viktigste er at du føler at du har KONTROLL. 

Også; neste gang du kjenner den ekstreme fristelsesfølelsen; bare ta et lite øyeblikk og virkelig fokuser på den. Kjenn på symptomene, kjenn hva den gjør med deg. Bare kjenn på den følelsen, og minn deg selv på hvordan du kommer til å føle deg ETTER å ha spist den sjokoladen. Bli bevisst, og få kontroll. 

Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er viktig at du greier å få mestringsfølelse, uansett hvor lite det var du gjorde for den. Få kontroll

Anonymkode: b1824...ee6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bulimi og du bør søke hjelp. 

Anonymkode: a2925...437

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du snakke med lege og psykolog om. 

Anonymkode: 7c02e...669

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spesielt siden du alltid har slitt med forhold til mat, så må du søke hjelp. 
Det du beskriver er aktiv bulimi, og om du har slitt med dette omtrent hele livet så er dette noe du må ha profesjonell hjelp til å komme igjennom. 

Anonymkode: 8cfef...012

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til legen din, og be om henvisning til DPS. Jeg går der nå, og får hjelp med samme problem som du har. Men det går sakte, krever mye jobb, og er ikke gjort over natten.

Det som hjelper meg litt, er å handle på nett, og da handle det meste jeg trenger, der blir jeg ikke fristet av alt det gode, for det må jeg faktisk søke opp. Og at jeg har ikke noe som frister i hjemmet mitt. Selvfølgelig sprekker jeg, og overspiser uansett. Men da blir det ikke daglig. Jeg har ikke bil, og bor ca 1 km unna nærmeste butikk. Så er jeg flink å drar rett hjem etter jobb. Så orker jeg ikke å gå på butikken hver kveld, det gjør jeg da bare på de mest desperate dagene.

Og det hjelper på kvelden, og ha oppkuttede grønnsaker og frukt jeg kan spise. 

Anonymkode: 37d9f...d27

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør få hjelp for dette, som de andre sier. 

Sånn ellers så gjelder det å kutte ut alt av drittmat. Også i helgene. Lag deg heller et sunt og godt måltid i helgene når du skal belønne deg selv. De første to ukene er jævlig. Men etter tredje uken er kroppen fysisk avvent det med å spise masse sukkerholdig mat. 

Fokuser ellers på små og mer hyppige måltider. Det verste for meg er å bli skikkelig mett. Uansett om det er på sunn mat eller usunn mat. 

Jeg unner meg kanskje en kanelsnurr i helgene nå, men i starten måtte jeg være veldig streng. Jeg koser meg med sukkerfri iskaffe noen ganger i uken, men siden jeg ikke spiser junkfood, potetgull og godteri så går jeg gradvis ned i vekt. Er nå 4 kg unna målet mitt. Jeg var undervektig pga anoreksi, så la jeg på meg 30 kg pga bulumi. Når jeg har gått ned de siste 4 kg så har jeg gått ned 21 kg igjen og er på det som alltid har vært min normalvekt før jeg fikk spiseforstyrrelse. 

Så blir utfordringen å stoppe opp og stabilisere vekten. For etter at jeg ble kvitt sukkeravhengigheten og vent kroppen til at det er unødvendig å bli stappmett så har jeg gradvis gått ned i vekt uten at jeg føler jeg sulter meg. 

Også trener jeg. Det regulerer matlysten min. Trener jeg ikke blir jeg mer fysen på noe godt. 

Jeg har uspesifisert spiseforstyrrelse, men føler jeg har god kontroll nå for tiden. Men det har tatt tid å komme dit jeg er nå. Og jeg plages daglig av tanker om hva og hvor mye jeg skal spise. Men har klart å ta kontroll og finne en balanse nå. Og det er veldig deilig. 

Hold deg opptatt med ting når du får cravings. Gå en tur eller noe annet. Det er verst de første ukene, også må du klare å bryte den psykiske vanen om at helg = masse godis. 

Det er ikke det at du aldri kan unne deg noe. Men min erfaring er at i starten så må en holde seg unna alt. Så kan en slippe litt opp når en har hatt kontroll over lengre tid.

Endret av Skadeskutt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har matplan som går ukentlig, middager i fryseren for de dagene jeg ikke vil lage mat og går ikke i matbutikker selv. La på meg 25 kg som jeg jobber med å få av meg, og har gått 2 mnd uten overspising. "stolt" 

Anonymkode: 4218a...eb6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, exictence skrev:

Begynne med Yoga nesten daglig

Slike ting har ingen effekt på en spiseforstyrrelse

Anonymkode: 7c02e...669

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slike ting har ingen effekt på en spiseforstyrrelse

Anonymkode: 7c02e...669

Det kan hjelpe noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 minutter siden, exictence skrev:

Det kan hjelpe noen

På hvilken måte tenker du? 

At yogaen skal roe ned tankekjøret man sliter med ved spiseforstyrrelse? Jeg har aldri likt verken yoga eller mindfullness, men jeg trener en del. Sykling, løping, gåturer og styrketrening. Men tankekjøret mitt rundt mat og kropp endrer seg ikke av den grunn. Jeg må aktivt tenke "i mot" spiseforstyrrelsen. Når en spiseforstyrret tanke setter seg fast, så må jeg feks tvinge meg til å tenke at "det er viktig å få i seg nok mat. Jeg blir ikke tjukk av normale mengder. Dette er de syke tankene mine. Jeg må ikke høre på dem". 

Det kan være svært utfordrende å komme seg ut av det fengselet en spiseforstyrrelse er. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Skadeskutt skrev:

På hvilken måte tenker du? 

At yogaen skal roe ned tankekjøret man sliter med ved spiseforstyrrelse? Jeg har aldri likt verken yoga eller mindfullness, men jeg trener en del. Sykling, løping, gåturer og styrketrening. Men tankekjøret mitt rundt mat og kropp endrer seg ikke av den grunn. Jeg må aktivt tenke "i mot" spiseforstyrrelsen. Når en spiseforstyrret tanke setter seg fast, så må jeg feks tvinge meg til å tenke at "det er viktig å få i seg nok mat. Jeg blir ikke tjukk av normale mengder. Dette er de syke tankene mine. Jeg må ikke høre på dem". 

Det kan være svært utfordrende å komme seg ut av det fengselet en spiseforstyrrelse er. 

Det forstår jeg veldig godt.

Yoga er slett ikke for alle. 

Yoga er ikke trening, det er en praksis. Det handler om å komme i en sinnstilstand der du tømmer hodet for negative tankemønstre. Man slipper løs sansenes dominans og veien er å finne indre ro. Jeg vet noen med spiseforstyrrelser som har sagt at yoga har hjulpet dem. 

Men det er ikke noen mirakelkur du får, slett ikke. Men jeg sier at det kan hjelpe. Med det mener jeg at det kan hjelpe noen, dersom de er innstilt selv og vil gjøre en sterk innsats selv. Det er krevende. 

Dersom du ikke liker yoga eller mindfullness så er det trolig ikke noe for deg. I hvert fall hvis du har prøvd det flere ganger. Ellers kan du jo prøve det, men da anbefaler jeg å ikke gi opp med en gang. Kanskje det er noe for deg allikevel :) Det kan i hvert fall ikke skade å prøve. Det verste som kan skje i så tilfelle, er at du ikke har noe utbytte av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, exictence skrev:

Det forstår jeg veldig godt.

Yoga er slett ikke for alle. 

Yoga er ikke trening, det er en praksis. Det handler om å komme i en sinnstilstand der du tømmer hodet for negative tankemønstre. Man slipper løs sansenes dominans og veien er å finne indre ro. Jeg vet noen med spiseforstyrrelser som har sagt at yoga har hjulpet dem. 

Men det er ikke noen mirakelkur du får, slett ikke. Men jeg sier at det kan hjelpe. Med det mener jeg at det kan hjelpe noen, dersom de er innstilt selv og vil gjøre en sterk innsats selv. Det er krevende. 

Dersom du ikke liker yoga eller mindfullness så er det trolig ikke noe for deg. I hvert fall hvis du har prøvd det flere ganger. Ellers kan du jo prøve det, men da anbefaler jeg å ikke gi opp med en gang. Kanskje det er noe for deg allikevel :) Det kan i hvert fall ikke skade å prøve. Det verste som kan skje i så tilfelle, er at du ikke har noe utbytte av det.

Sant nok. Og det er veldig fint med slike innspill. For som du sier, for noen kan det jo funke. 

Jeg blir bare rastløs, får angst og psykisk ubehag av det. Vet ikke om det har med min "frykt" for å kjenne på følelser, men for meg har det alltid vært en negativ opplevelse. 

Derimot kan det jo hende med tid og stunder at det er noe for meg. Bare ikke akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Slik er det for meg også Ts. Noen perioder er bra. Er i bulimia recovery, vel liker å tro det iallefall. Nå den siste tiden er det mye overspising. « en liten bit klarer jeg-som normale folk». Skjelden det går bra. 

Får ett sug etter sukker. Da ender det ofte med 20 pannekaker med smør/ sukker+ allt annet som er å finne på kjøkkenet. Som regel klarer jeg ikke holde på det. 

Har ennå ikke klart å finne noen gode mestringsstrategier, kvelden er verst. Bor alene, med barn 50% av tiden. Det hjelper ikke. Hadde jeg hatt folk rundt hadde jeg ikke gjort dette- det vet jeg. Nesten så jeg har lyst å flytte hjem for å bli kvitt dette( er dog for gammel). 

Men- den er veldig god boken som heter «bulimia help method». Uten den hadde jeg ikke hatt det så bra(etter forholdene) som nå. Anbefales. 

Der går du en strykturert matplan/ tidspunkt som man følger etter en overspising. For å komme på rett spor :) 

Jeg er imponert over deg skadeskutt, du skriver så godt. Det at du setter ord og deler erfaringer er til stor hjelp for oss andre. Har veldig lik bakgrunn som deg, samme yrke,barn, samme dårlige forhold, - med påfølgende påkjenninger. Har dog aldri turt å søke help. Lykke til med allt, satser på vi alle kommer ovenpå tilslutt🌞

Anonymkode: e6bcc...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, vi bør søke hjelp. Jeg tør ikke, pga alder og yrke.. desverre. Men ikke vær så dum som meg- søk hjelp! Vi trenger det- helt klart. Jeg har hatt anoreksi før( fikk ikke hjelp). Bulimi nå etter traume. 

Anonymkode: e6bcc...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd. Jeg er flink i perioder, spiser sunt, og kan liksom ikke tenke meg at noe av den maten skal være såkalt triggere. I en god periode spiser jeg dette. Cottage cheese, grove rundstykker/knekkebrød, gulost, makrell i tomat, torsk, laks, wok osv. Mye grønnsaker og drikker mye vann. Kuttet ut alt av lettbrus da det gjør meg veldig sulten. Men likevel så må jeg liksom ha den sjokolade biten, å så er det igang. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer la den ligge. Det er det som setter det igang for min del, å jeg vet det. Men der og da kobler hjernen ut virker det som, jeg har så lyst på, må ha den at frykten for at det ender med overspising, at jeg etterhvert vik legge på meg, føle meg deprimert og sliten etterpå og miste alt av fokus på dagligdagse ting og gjøre mål, det bryr jeg meg ikke om, akkurat der og da er sjokoladen alt jeg vil ha. Ganske skremmende. Hadde jegbare klart å holde fokus der og da, hadde jeg klart det. Jeg har jo klart det før. 

Anonymkode: c710f...1fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forresten, vi bør søke hjelp. Jeg tør ikke, pga alder og yrke.. desverre. Men ikke vær så dum som meg- søk hjelp! Vi trenger det- helt klart. Jeg har hatt anoreksi før( fikk ikke hjelp). Bulimi nå etter traume. 

Anonymkode: e6bcc...208

Jeg vet, men det er så enormt flaut. Jeg er voksen, har barn, vært igjennom det før å fått hjelp, å så er jeg tilbake på det igjen. Er det mulig liksom? Jeg føler det er det folk vil tenke. Jeg blir irritert på meh selv å. Jeg er mamma, jeg er så himla egoist. Jeg vet hva overspisingsperioder gjør med meg. Jeg orker ikke noe, mister fokus, klarer ikke være sosial, får såvidt dratt meg på jobb, usminka og jævlig med det oppblåste ansiktet. Jeg er ingen god mamma når jeg har periodene mine. Likevel klarer jeg ikke ta meg sammen. Flaut at foreldrene mine skal få vite det, tenk så skuffende, fastlegen min, har jo vært der for det før, å nå er jeg mamma. Blir det sendt bekymringsmelding?

Føler så mye skam følelse rundt dette, at jeg vil ikke at noen skal vite.

Anonymkode: c710f...1fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...