Gå til innhold

Inspirert; hvordan si ifra når man har mistet følelsene?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Følger bl.a tråden der kona har mistet følelsen for mannen, og for å unngå å kuppe den tråden lager jeg en ny.

Hvordan kan jeg gå frem på en mest mulig skånsom måte for å formidle dette til mannen?

Har prøvd å tenke på om det hadde vært motsatt, hva ville jeg at han skulle gjort og ikke gjort, men vet jo at menn generelt tenker annerledes enn kvinner. 

Jeg forsøker å ta ansvar for å finne dem tilbake forresten, men mener likevel mannen bør få vite hvordan ting ligger an, for ikke å føle seg lurt dersom det kommer frem senere. (Tenker ihvertfall at jeg ville blitt lei meg om mannen plutselig innrømte at han feks ikke så på meg som annet enn en venn, men likevel hadde hatt sex med meg som om alt var i skjønneste orden!)

Anonymkode: 8b6d8...a1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest N-Nøff

Mistet følelsene.. altså, det er den personen som har "mistet følelsene", det er noe i veien med. Hvis man vil prate om det - ok, men det er ditt problem og noe du selv må jobbe med. Bare sånn i tilfelle folk skulle tro det er greit å skille seg hvis man "mister følelsene" (ikke er i kontakt med egne følelser, feilprioriterer, tror gresset er grønnere på den andre siden, har en dårlig personlighet etc.)

Enig med deg i det siste du skriver - med ansvar for å finne tilbake følelsene. Helt riktig :) Og man må nesten bare innkalle til samtale da, dersom man virkelig ønsker å snakke med mannen om det. Man kjenner sin egen mann best! (Eller kone, for menn).

Hvis man er gift, så bør man vite hvordan man trår for å trå mest mulig varsomt, og stikkordene er nettopp mest mulig varsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er påfallende hvor ofte følser blir mistet på en jobbreise, seminar eller jobbfest🙄

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Neinøff skrev:

Mistet følelsene.. altså, det er den personen som har "mistet følelsene", det er noe i veien med. Hvis man vil prate om det - ok, men det er ditt problem og noe du selv må jobbe med. Bare sånn i tilfelle folk skulle tro det er greit å skille seg hvis man "mister følelsene" (ikke er i kontakt med egne følelser, feilprioriterer, tror gresset er grønnere på den andre siden, har en dårlig personlighet etc.)

Enig med deg i det siste du skriver - med ansvar for å finne tilbake følelsene. Helt riktig :) Og man må nesten bare innkalle til samtale da, dersom man virkelig ønsker å snakke med mannen om det. Man kjenner sin egen mann best! (Eller kone, for menn).

Hvis man er gift, så bør man vite hvordan man trår for å trå mest mulig varsomt, og stikkordene er nettopp mest mulig varsomt.

Amen til det!

Hvis man avsolutt MÅ snakke om dette, så tar man det hele og fulle ansvar. Man åpner opp for at partneren faller sammen og lider og har det vondt. I årevis. At familien får i stykker, at verden ramler sammen. 

Er man ikke klar for det, så holder man klokelig kjeft.

Anonymkode: be7e6...498

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i alle fall sikkert, ekstrem forskjell på å ville bryte opp et forhold som har vært dårlig over mange år, i forhold til noen som bare ser ut til å ha en dårlig periode i et forhold, og så vil bryte det opp.

Sloss man og jobber man for et forhold og familien i årevis, så er det på et tidspunkt okay å sette sluttstrek. Typ, nå har jeg/vi jobbet for å få orden på forholdet i 3 år, vi har vært hos par-terapeut og FVK, og vi begge har gjort en helhjertet innsats for å få orden på tingene. I slike tilfeller synes jeg det er lov å si at nok er nok.

Misliker veldig sterkt det motsatte. Hvor man møter på en helt normal motbakke i forholdet, for så å bare velge å forlate og bryte opp en familie. Dette er for meg så utrolig feigt og ødeleggende for mange menneskers liv. 

Føler derfor at trådene om dette ofte blir veldig unyansert, med de samme rådene til trådstarter uansett bakgrunn/situasjon.

Det er egentlig to vidt forskjellige ting man diskuterer, og det bør derfor være helt ulike debatter om det. Ser med skrekk og gru fram til at et par generasjoner med barn, som er vokst opp med å få alt tilrettelagt, nå skal over i voksenlivet. Utrolig mange som ikke er vant til å takle motgang, og som friker helt ut av det, fordi de ikke har erfaring for å jobbe i motgang. Og nei, dette er ingen kritikk mot de generasjonene, snarere tvert i mot, rettet mot foreldregenerasjoner som har vært så overbeskyttende at ungene tror livet er en dans på roser. Her er det mange som kommer til å knekke sammen med første tegn på motgang i et forhold.

Anonymkode: d08fe...d22

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting er i alle fall sikkert, ekstrem forskjell på å ville bryte opp et forhold som har vært dårlig over mange år, i forhold til noen som bare ser ut til å ha en dårlig periode i et forhold, og så vil bryte det opp.

Sloss man og jobber man for et forhold og familien i årevis, så er det på et tidspunkt okay å sette sluttstrek. Typ, nå har jeg/vi jobbet for å få orden på forholdet i 3 år, vi har vært hos par-terapeut og FVK, og vi begge har gjort en helhjertet innsats for å få orden på tingene. I slike tilfeller synes jeg det er lov å si at nok er nok.

Misliker veldig sterkt det motsatte. Hvor man møter på en helt normal motbakke i forholdet, for så å bare velge å forlate og bryte opp en familie. Dette er for meg så utrolig feigt og ødeleggende for mange menneskers liv. 

Føler derfor at trådene om dette ofte blir veldig unyansert, med de samme rådene til trådstarter uansett bakgrunn/situasjon.

Det er egentlig to vidt forskjellige ting man diskuterer, og det bør derfor være helt ulike debatter om det. Ser med skrekk og gru fram til at et par generasjoner med barn, som er vokst opp med å få alt tilrettelagt, nå skal over i voksenlivet. Utrolig mange som ikke er vant til å takle motgang, og som friker helt ut av det, fordi de ikke har erfaring for å jobbe i motgang. Og nei, dette er ingen kritikk mot de generasjonene, snarere tvert i mot, rettet mot foreldregenerasjoner som har vært så overbeskyttende at ungene tror livet er en dans på roser. Her er det mange som kommer til å knekke sammen med første tegn på motgang i et forhold.

Anonymkode: d08fe...d22

Men her er det jo ikke snakk om å gjøre det slutt. Det er snakk om å si at man har mistet følelsene, men uten å gjøre det slutt. Det er terror. Det finnes ingen god måte å terrorisere noen på. 

Man kan si at man har mistet følelsene og ønsker å gjøre det slutt. Men hvis man ikke er klar for B, så må man AVSTÅ fra å nevne A.

Anonymkode: be7e6...498

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men her er det jo ikke snakk om å gjøre det slutt. Det er snakk om å si at man har mistet følelsene, men uten å gjøre det slutt. Det er terror. Det finnes ingen god måte å terrorisere noen på. 

Man kan si at man har mistet følelsene og ønsker å gjøre det slutt. Men hvis man ikke er klar for B, så må man AVSTÅ fra å nevne A.

Anonymkode: be7e6...498

Poenget er vel noe sånt som;

Om du har mistet følelsene, avhenger av hvor lenge du har kjent på de følelsene og hvor lenge du har jobbet med de følelsene. Har du hatt det i 2 måneder, så må du ta deg sammen og jobbe videre, du har ikke nødvendigvis mistet følelsene, det kan like godt bare være en dårlig periode.  Har det vært sånn i 3 år er det kanskje en fair sak å fortelle om det, gå til par-terapeut, og gjøre et solid forsøk på å få orden på tingene igjen. 

Det er tiden her som er det sentrale.

Anonymkode: d08fe...d22

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvilken rolle man mener dynamikken i forholdet er årsaken til at følelsene er borte. Er det noe partneren kan gjøre for at det vil bli bedre? På den annen side, hvis man vet hva partneren kan bidra med, så kan man jo si bare dét, og ikke ta med "mistet følelser"-biten.

Jeg tror det fort oppfattes galt uansett. Det er galt hvis man sier fra, for da er det sårende. Det er galt hvis man ikke gjør det, for da kommer bruddet som en overraskelse.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er vel noe sånt som;

Om du har mistet følelsene, avhenger av hvor lenge du har kjent på de følelsene og hvor lenge du har jobbet med de følelsene. Har du hatt det i 2 måneder, så må du ta deg sammen og jobbe videre, du har ikke nødvendigvis mistet følelsene, det kan like godt bare være en dårlig periode.  Har det vært sånn i 3 år er det kanskje en fair sak å fortelle om det, gå til par-terapeut, og gjøre et solid forsøk på å få orden på tingene igjen. 

Det er tiden her som er det sentrale.

Anonymkode: d08fe...d22

Nei. Det sentrale er at man er i stand til å gjøre det slutt selv, og ikke overlater det til partner. Som man gjør når man "bare måååå fortelle om følelsene sine og la partneren få loooov til å kjempe". Det er barnslig og fullstendig uansvarlig oppførsel. 

 

Anonymkode: be7e6...498

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er vel noe sånt som;

Om du har mistet følelsene, avhenger av hvor lenge du har kjent på de følelsene og hvor lenge du har jobbet med de følelsene. Har du hatt det i 2 måneder, så må du ta deg sammen og jobbe videre, du har ikke nødvendigvis mistet følelsene, det kan like godt bare være en dårlig periode.  Har det vært sånn i 3 år er det kanskje en fair sak å fortelle om det, gå til par-terapeut, og gjøre et solid forsøk på å få orden på tingene igjen. 

Det er tiden her som er det sentrale.

Anonymkode: d08fe...d22

Dersom ikke partneren din selv har gjort noe for å endre på saken, så betyr det rett og slett at vedkommende enten ikke er interessert nok i deg, eller ikke er voksen nok til å ta grep. Da hjelper det ikke å leke unge. Man kan ikke tvinge andre til å bli voksen ved å leke at man selv er et barn. 

Det å snakke om manglende følelser er å oppføre seg som et barn i håp om å fremtvinge en voksen handling hos den andre. Det er grov manipulasjon. 

Gå heller ut av forholdet og velg en som er voksen allerede fra start.

Anonymkode: be7e6...498

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det sentrale er at man er i stand til å gjøre det slutt selv, og ikke overlater det til partner. Som man gjør når man "bare måååå fortelle om følelsene sine og la partneren få loooov til å kjempe". Det er barnslig og fullstendig uansvarlig oppførsel. 

 

Anonymkode: be7e6...498

Man kjemper sammen. Om en av partene føler at det går dårlig så kan det involvere den andre parten. Kanskje er man mindre romantiske, kanskje det handler om at ene parten prioriterer jobb, trening og venner over familie. I slike tilfeller må man jobbe i lag.

Dessuten overser du glatt viktigheten av tidsaspekteret her.

Anonymkode: d08fe...d22

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dersom ikke partneren din selv har gjort noe for å endre på saken, så betyr det rett og slett at vedkommende enten ikke er interessert nok i deg, eller ikke er voksen nok til å ta grep. Da hjelper det ikke å leke unge. Man kan ikke tvinge andre til å bli voksen ved å leke at man selv er et barn. 

Det å snakke om manglende følelser er å oppføre seg som et barn i håp om å fremtvinge en voksen handling hos den andre. Det er grov manipulasjon. 

Gå heller ut av forholdet og velg en som er voksen allerede fra start.

Anonymkode: be7e6...498

Det er fullstendig motsatt. 

Anonymkode: d08fe...d22

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man kjemper sammen. Om en av partene føler at det går dårlig så kan det involvere den andre parten. Kanskje er man mindre romantiske, kanskje det handler om at ene parten prioriterer jobb, trening og venner over familie. I slike tilfeller må man jobbe i lag.

Dessuten overser du glatt viktigheten av tidsaspekteret her.

Anonymkode: d08fe...d22

Nei, det gjør man ikke. Man forsøker å TVINGE den andre til å jobbe, kjempe. 

Jeg skrev om det her:

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom ikke partneren din selv har gjort noe for å endre på saken, så betyr det rett og slett at vedkommende enten ikke er interessert nok i deg, eller ikke er voksen nok til å ta grep. Da hjelper det ikke å leke unge. Man kan ikke tvinge andre til å bli voksen ved å leke at man selv er et barn. 

Det å snakke om manglende følelser er å oppføre seg som et barn i håp om å fremtvinge en voksen handling hos den andre. Det er grov manipulasjon. 

Gå heller ut av forholdet og velg en som er voksen allerede fra start.

Anonymkode: be7e6...498

 

Jeg overser ikke tidsperspektivet i det hele tatt. Man har ikke større rett til å terrorisere bare fordi det har gått lang tid. 

Anonymkode: be7e6...498

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er fullstendig motsatt. 

Anonymkode: d08fe...d22

Nei, det er det ikke.

Da ville du lest tråder her inne om at de som oppførte seg voksent har like mange problemer som de som oppfører seg som barn. Det har vi ikke. 

Anonymkode: be7e6...498

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom ikke partneren din selv har gjort noe for å endre på saken, så betyr det rett og slett at vedkommende enten ikke er interessert nok i deg, eller ikke er voksen nok til å ta grep. Da hjelper det ikke å leke unge. Man kan ikke tvinge andre til å bli voksen ved å leke at man selv er et barn. 

Det å snakke om manglende følelser er å oppføre seg som et barn i håp om å fremtvinge en voksen handling hos den andre. Det er grov manipulasjon. 

Gå heller ut av forholdet og velg en som er voksen allerede fra start.

Anonymkode: be7e6...498

Basert på skilsmissestatistikken vil jeg anslå at majoriteten at dem som mister følelser er kvinner. Jeg har hørt svært mange historier om menn som sitter igjen som et spørsmålstegn ved et brudd, og som mener kvinner ikke er tydelige nok. Man skulle derfor tro at et tydelig: "Jeg har problemer med dette forholdet. Pga problem X, X og X merker jeg at følelsene mine er i ferd med å forsvinne. Kan du hjelpe meg?" ville være den tydelige beskjeden mange ser ut til å etterlyse.

Jeg synes det er nokså skremmende hvis disse mennene ikke tar de milde beskjedene de først får, og så opplever det som manipulering når beskjeden blir tydelig. Det innebærer i så fall at slike forhold ikke kan jobbes med. Og da er jeg for så vidt enig med deg i konklusjonen, nemlig at brudd er eneste alternativ.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Basert på skilsmissestatistikken vil jeg anslå at majoriteten at dem som mister følelser er kvinner. Jeg har hørt svært mange historier om menn som sitter igjen som et spørsmålstegn ved et brudd, og som mener kvinner ikke er tydelige nok. Man skulle derfor tro at et tydelig: "Jeg har problemer med dette forholdet. Pga problem X, X og X merker jeg at følelsene mine er i ferd med å forsvinne. Kan du hjelpe meg?" ville være den tydelige beskjeden mange ser ut til å etterlyse.

Jeg synes det er nokså skremmende hvis disse mennene ikke tar de milde beskjedene de først får, og så opplever det som manipulering når beskjeden blir tydelig. Det innebærer i så fall at slike forhold ikke kan jobbes med. Og da er jeg for så vidt enig med deg i konklusjonen, nemlig at brudd er eneste alternativ.

Javisst gjelder det kvinner. Se også på geografien. Det kvinner i landsdel X synes er helt kurant oppførsel, synes kvinner i landsdel Y at ikke henger på greip.

For å bruke eksempelet ditt, så tar de fleste kvinner jeg kjenner ansvar for følelsene våre selv. Vi går ikke rundt og skryter av å være selvstendig, og klare oss uten en mann. Dermed slipper vi å måtte innrømme at vi faktisk er det, først i siste runde, og la mannen ta det umulige ansvaret for det da. 

Start tidlig! Forebygg problemer helt fra start! Det er det eneste jeg kan foreslå, for å slippe å havne i et slikt uføre.

Anonymkode: be7e6...498

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Når du venter får lenge blir det vanskeliger å si det. 

Anonymkode: 7c393...d0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javisst gjelder det kvinner. Se også på geografien. Det kvinner i landsdel X synes er helt kurant oppførsel, synes kvinner i landsdel Y at ikke henger på greip.

For å bruke eksempelet ditt, så tar de fleste kvinner jeg kjenner ansvar for følelsene våre selv. Vi går ikke rundt og skryter av å være selvstendig, og klare oss uten en mann. Dermed slipper vi å måtte innrømme at vi faktisk er det, først i siste runde, og la mannen ta det umulige ansvaret for det da. 

Start tidlig! Forebygg problemer helt fra start! Det er det eneste jeg kan foreslå, for å slippe å havne i et slikt uføre.

Anonymkode: be7e6...498

Helt enig i det jeg har uthevet. Men det hjelper jo fint lite, når man først står der og ikke får spolt tiden tilbake.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når du venter får lenge blir det vanskeliger å si det. 

Anonymkode: 7c393...d0b

Godt poeng! For hvis man starter med å snakke om disse tingene - altså det potensielle problemet; at følelsene kan forsvinne - helt fra dag en av forholdet, så vil det aldri rekke å utvikle seg et problem. Og da vil det heller aldri være vanskelig å følge med på hvordan partneren har det, eller komme som en bombe at partneren lider.

Anonymkode: be7e6...498

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Amen til det!

Hvis man avsolutt MÅ snakke om dette, så tar man det hele og fulle ansvar. Man åpner opp for at partneren faller sammen og lider og har det vondt. I årevis. At familien får i stykker, at verden ramler sammen. 

Er man ikke klar for det, så holder man klokelig kjeft.

Anonymkode: be7e6...498

Det er den som har mistet følelsene sitt ansvar at den andre lider og har det vondt i årevis? Når man først er inne på ansvar for egne følelser så har vel den andre like mye ansvar for sine? Å lide og ha det vondt i årevis fordi partneren mistet følelsene er å dyrke sorgen, det er noe man velger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...