Ikke ulykkelig, men ikke lykkelig heller

[AnonymBruker]

(Dette ble sikkert plassert i feil kategori, men jeg fant ingen som passet. Admin eller mod får flytte tråden hvis de ønsker)

Er det noen andre som kjenner på en følelse av å ikke være direkte ulykkelig, men ikke lykkelig heller? Jeg er en jente i midten av 20-årene, og i alle år trodde jeg at den følelsen jeg nå sitter med var sånn livet skulle være, men så opplevde jeg i en kort periode for et års tid siden det jeg nå skjønner at var ekte lykke. På grunn av den følelsen så innser jeg nå at selv om jeg ikke er direkte ulykkelig, så er jeg ikke lykkelig heller. Jeg bare eksisterer - jeg studerer, jeg jobber, i blant går jeg ut og er med venner, jeg ser på serier, og det er det. Jeg føler at det er dette livet mitt består av. Jeg mangler ingenting, men jeg har ingenting i livet som gir meg varig glede. Det eneste i livet mitt som gir meg en følelse av mening er jobben min (jobber i helsesektoren), men jeg har ingenting på det private plan som føles meningsfullt. 

Mye av grunnen til at jeg føler meg som dette er nok at jeg er i et forhold som jeg bare er middels lykkelig i, og at jeg ikke har noen ordentlige hobbyer eller interesser som opptar meg på fritiden. Sistnevnte gjør at jeg blir sittende mye hjemme og gruble over fortiden, over hva som kunne ha vært, over relasjoner og muligheter jeg har latt glippe mellom fingrene pga. dumme småting, over muligheter til å "folde vingene" som jeg aldri tok, osv. Det er altså en del anger med i bildet.

Nå bare babler jeg her. Det jeg ville fram til var å spørre om det er noen andre her som har kjent på denne følelsen, og som eventuelt har noen erfaringer de vil dele? Eller om det er noen som rett og slett har noen forslag til tidsfordriv å komme med, gjerne et slags prosjekt; jeg er åpen for det meste (utenom håndarbeid) 

Anonymkode: 1f1b8...a98

[AnonymBruker]

Ganske vanlig. Det er måten du forholder deg til livet ditt på som er problemet. istedetfor å nyte de to timene du ser en skikkelig kul film, eller føle deg glad over den timen du tilbringte med en god venn, så går du og venter på at det skal skje noe stort og noe viktig. Du går glipp av alle de små, positive og gode øyeblikkene i livet fordi du jager det ekstreme

Å leve er å nyte de små gledene. Det handler ikke om å være lykkelig, det handler om å kunne sette pris på de stundene man føler seg glad. 

Alt man har "gått glipp av" gir deg lærdom og visdom til å gjøre bedre valg i fremtiden, og er en viktig erfaring å gjøre i seg selv for å bli smertere og mer reflektert

Skal sies at det er veldig lett å tenke at man har gått glipp av noe. Men det kan hende at den personen du ønsket å bli bedre kjent med, hadde vist seg å være en drittsekk eller utnyttet deg. Det er veldig lett å tenke at det som ikke skjedde hadde vært fantastisk om det skjedde. Men det kunne like gjerne skjedd noe veldig stygt eller fælt. Kanskje hadde du blitt kjent med den personen og dere hadde kjørt bil sammen der dere havnet i en ulykke der du ble lam

Så du kan ikke sitte og tenke at alt hadde vært bedre om du gjorde sånn eller slik, for ting kunne like lett vært mye verre

Anonymkode: 02851...52d