Gå til innhold

Føler jeg strever meg ihjel.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

ADVARSEL: Langt innlegg!

Jeg har tidligere vært i et forhold der det var mye utroskap og manipulering, kom fram i senere tid etter det ble slutt at han led av schizophreni og personlighetsforstyrrelser. Dette har satt sine preg på meg i og med at jeg var i dette forholdet i 4 år. 

Men! Jeg har jobbet aktivt for å bli så komfertabel med meg selv igjenn før jeg vurderte og gå inn i et nytt forhold. Tre år senere møtte jeg den flotteste mannen jeg kunne drømt om. Vi har vært sammen i to år.  Fremdeles uendelig glad for det! Forholdet har hatt utrolig mye godt i seg. Det er fremdeles det og. 

Problemet er, tror jeg, at jeg er alt for ydmyk. Jeg bestemte meg før jeg gikk inn i dette forholdet at jeg skal være bevisst på å ikke la mine tidligere sår prege det nye forholdet. Dette gjør at jeg går veldig mye inn og tar alltid ansvar og kommer med en oppriktig unnskyldning om jeg får min nåværende kjæreste til å føle seg dårlig behandlet eller om jeg føler jeg har vært urettferdig mot han. Det som har blitt følgene av dette er at jeg føler jeg har mistet litt dømmekraften min når det kommer til hva som faktisk er meg som har traumer eller hva som er greit å reagere på. 

Vi har hatt noen situasjoner og hver gang vi har de blir jeg helt klart preget av dette. Jeg tenker mye og tenker over hva jeg kan gjøre for å fikse situasjonen. Noe jeg vil tro er en flott egenskap å ha i et forhold. 

Men han virker aldri å bli fornøyd. Har jeg tatt opp en ting han føler kommer skeivt ut reagerer han på dette, trekker seg unna og gir meg silent treatment på ubestemt tid. Blir vanskelig å få tak i han. Når jeg da får tak i han er denne silent treatmenten gått sånn inn på meg og jeg forklarer at dette får meg til å føle meg dårlig. Det hender også jeg gråter. Istedet for å komme med trøst og kjærlighet kommer han med noe jeg tolker som en psykoanalyse. Han forklarer hvorfor jeg føler meg sånn og at jeg må gå innover å løse dette selv osv. Enkete ganger er dette sant, men det er noe jeg gjør uten at han forteller meg det. Så for meg virker dette veldig usympatisk. Føler ikke at følelsene mine er så viktige. 

Når han føler seg dårlig tar jeg meg tid til å snakke med han på tlf så lenge han måtte trenge, er vi sammen i øyeblikket så holder jeg han, klemmer han, ordner god mat, får han til å føle seg viktig for meg(noe jeg er obs på å gjøre hver dag), skriver noe fint på en lapp å gir han i lommen så han får lest den, sender fine mld og viser virkelig at jeg er her for deg. Mens til meg er det sånn «okei, nå skal jeg trene, snakkes senere» eller så er han trøtt osv. 

Vi hadde en situasjon i helgen da jeg fortalte at jeg sliter med å føle meg viktig for han siden han endrer mål for livet og interesser hele tiden så det er veldig av og på om målene er med meg eller om de bare er han selv og det liksom ikke spiller så mye rolle hvor jeg er når han skal gjøre de planene sine da. Nå har han en slik periode der han distanserer seg fra meg for planene hans er å bli helt selvstendig. Og det er ok. Men han forveksler selvstendig i et forhold med å «drite i meg» og bare bry seg om egne behov. Når jeg tar opp dette reagerer han på en måte som er litt sånn «nå føler jeg meg angrepet og du klager alltid på meg»

jeg prøvde å gå inn i meg selv og ringte og fortalte alt jeg skal gjøre for å forbedre forholdet fra min side og ikke ta han på ting og iallefall tenke mer over hvordan jeg tar det. Men da reagerte han på at det lå i luften at jeg fremdeles kunne reagere på noe. 

Jeg føler jeg jobber meg ihjel og lurer egentlig på om noen har opplevd lignende? Ble det bedre eller hvordan løste dere det? Tips eller andre innspill taes også imot. For jeg føler jeg mister meg selv for å redde forholdet nå siden kun jeg jobber for oss. Og det vil jeg helt klart ikke. Hvor går grensen?

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønner godt at du reagerer hvis han ikke klarer å vise empati men bare er "saklig", og dessuten endrer framtidsplaner og vet ikke alltid om du er med i dem. 

Anonymkode: e0492...702

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at du reagerer hvis han ikke klarer å vise empati men bare er "saklig", og dessuten endrer framtidsplaner og vet ikke alltid om du er med i dem. 

Anonymkode: e0492...702

Ts

takk for støtten:)

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg litt igjen i deg du skriver her. Har vært i dårlige forhold før som gjorde meg til en usikker kvinne, som jeg dro med meg inn i et nytt forhold. Så da jeg møtte min nåværende kjæreste ønske jeg å bli en bedre kjæreste, og slutte med "hysteri" og usikkerhet. Jeg føler også i likhet med deg at jeg jobber mye med meg selv og forholdet. Det er spesielt dette med mine reaksjoner..  som med deg. Jeg kan reagere på ting som kanskje Ikke er nødvendig. Og noen ganger rekker jeg ikke å tenke meg om. Min som med din skal også alltid være saklig og viser liten evne til empati. Faktisk kan han bli irritert og sur hvis jeg skal "forklare " meg som i at jeg skal ha empati. Noen ganger er jeg med i hans planer, andre ganger (flest ganger ) snakker han som om det er kun han og barna ( det er hans barn ). Det er forvirrende og skaper usikkerhet hos meg. Jeg kunne sikkert nevnt flere likheter.. 

Så, har din som min, før han traff deg vært lenge alene? Dette kan være av betydning at man ikke er vant til å tenke "i par ". 

Jeg har dessverre ikke så mange råd.. Det bare høres som du jobber fryktelig hardt Ja, og som han kanskje tar deg litt for gitt. Jeg jobber nok ikke så voldsomt, det er jeg litt for stolt til😉 .. Og så er han nok rett og slett av den ikke fullt så emosjonelle typen. Det handler vel om vi kan godta Det, bli trygge uansett, eller om det er en dårlig match.. Jeg tror ikke man kan endre dem. 

Anonymkode: f9575...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til; det virker som han har spesielt piggende ute når det kommer til å føle deg anklaget for ting..  når vi skal "ta opp noe". Dette opplevde jeg i mitt forrige forhold og også i dette. Og jeg vet ikke helt hvorfor..  Jeg vet han første var konfliktsky, og ville ikke snakke så mye bestandig. Han andre har ikke noe problem med å snakke, men vil likevel ikke ha noe drama. Tror mange men  forbinder oss kvinner med drama når vi skal forklare eller/ta opp ting... 

Anonymkode: f9575...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg gi deg en klem ts 💜 vanskelig situasjon du er i.Dette forholdet høres veldig krevende ut ja.Alle har sitt,men man skal ikke gå og kjempe slik i et forhold synes jeg.Nå må du tenke på deg selv her..i et forhold skal man støtte h v e r a n d r e, ikke gå på nåler for partneren slik du gjør(forståelig slik som han er nå) Men du vil nok få det mye bedre om du bryter.

Anonymkode: 1bca8...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis dere ikke har barn så vurder å kutte ut forholdet. Veldig slitsomt. Er i et forhold selv hvor mannen skal forskjellige ting eller har plutselig bestemt seg for at fra nå av blir det slik. Men det varer aldri. Slitsomt å forholde seg til. 

Anonymkode: d481e...8a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere ikke har barn så vurder å kutte ut forholdet. Veldig slitsomt. Er i et forhold selv hvor mannen skal forskjellige ting eller har plutselig bestemt seg for at fra nå av blir det slik. Men det varer aldri. Slitsomt å forholde seg til. 

Anonymkode: d481e...8a2

Ja vurderer det. Merker det har pågått så lenge nå at jeg ikke greier å bry meg noe særlig lengre. Blir på en måte litt oppgitt bare for jeg har alltid støttet han, gjør det fremdeles, men er for vanskelig å forholde seg til så har ikke energi til å henge med lengre. Blir mer et ork. Så får jeg ikke det samme tilbake så har vel vært tålmodig forlenge :)  har dere barn? 

Ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst vil jeg gi deg en klem ts 💜 vanskelig situasjon du er i.Dette forholdet høres veldig krevende ut ja.Alle har sitt,men man skal ikke gå og kjempe slik i et forhold synes jeg.Nå må du tenke på deg selv her..i et forhold skal man støtte h v e r a n d r e, ikke gå på nåler for partneren slik du gjør(forståelig slik som han er nå) Men du vil nok få det mye bedre om du bryter.

Anonymkode: 1bca8...c3e

Du har helt rett. Må begynne å sette meg selv først. Er vanskelig når man har jobbet så lenge for noe man ønsker skal fungere, vanskelig og akseptere at det ikke var nok. Men et sted bør grensa gå:)

ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må legge til; det virker som han har spesielt piggende ute når det kommer til å føle deg anklaget for ting..  når vi skal "ta opp noe". Dette opplevde jeg i mitt forrige forhold og også i dette. Og jeg vet ikke helt hvorfor..  Jeg vet han første var konfliktsky, og ville ikke snakke så mye bestandig. Han andre har ikke noe problem med å snakke, men vil likevel ikke ha noe drama. Tror mange men  forbinder oss kvinner med drama når vi skal forklare eller/ta opp ting... 

Anonymkode: f9575...35c

Ja slik er det vært her og. Senest i går. Jeg hadde brukt mye tid på å finne løsninger for at vi skulle lette situasjonen så ble han irritert for det og. Jaggu ikke lett😅

ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett. Må begynne å sette meg selv først. Er vanskelig når man har jobbet så lenge for noe man ønsker skal fungere, vanskelig og akseptere at det ikke var nok. Men et sted bør grensa gå:)

ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Det er ikke d i n feil.En dag vil du møte en som er deg verdig og som setter stor pris på all din omsorg 💗

Anonymkode: 1bca8...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen i deg du skriver her. Har vært i dårlige forhold før som gjorde meg til en usikker kvinne, som jeg dro med meg inn i et nytt forhold. Så da jeg møtte min nåværende kjæreste ønske jeg å bli en bedre kjæreste, og slutte med "hysteri" og usikkerhet. Jeg føler også i likhet med deg at jeg jobber mye med meg selv og forholdet. Det er spesielt dette med mine reaksjoner..  som med deg. Jeg kan reagere på ting som kanskje Ikke er nødvendig. Og noen ganger rekker jeg ikke å tenke meg om. Min som med din skal også alltid være saklig og viser liten evne til empati. Faktisk kan han bli irritert og sur hvis jeg skal "forklare " meg som i at jeg skal ha empati. Noen ganger er jeg med i hans planer, andre ganger (flest ganger ) snakker han som om det er kun han og barna ( det er hans barn ). Det er forvirrende og skaper usikkerhet hos meg. Jeg kunne sikkert nevnt flere likheter.. 

Så, har din som min, før han traff deg vært lenge alene? Dette kan være av betydning at man ikke er vant til å tenke "i par ". 

Jeg har dessverre ikke så mange råd.. Det bare høres som du jobber fryktelig hardt Ja, og som han kanskje tar deg litt for gitt. Jeg jobber nok ikke så voldsomt, det er jeg litt for stolt til😉 .. Og så er han nok rett og slett av den ikke fullt så emosjonelle typen. Det handler vel om vi kan godta Det, bli trygge uansett, eller om det er en dårlig match.. Jeg tror ikke man kan endre dem. 

Anonymkode: f9575...35c

Uff. Håper det går bra med deg fordi! :) 

Min var singel i et år før vi møttes. Men han har blitt dårlig behandlet av tidligere flammer. Noe jeg desverre får gjennomgå for. Jeg får mye av tvilen og skepsisen han fikk bekreftet at stemte da han var i tidligere forhold. De var utro og løy og mye, men jeg har bokstavelig talt gjort alt i min makt for å vise at han er trygg her. 

Ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff. Håper det går bra med deg fordi! :) 

Min var singel i et år før vi møttes. Men han har blitt dårlig behandlet av tidligere flammer. Noe jeg desverre får gjennomgå for. Jeg får mye av tvilen og skepsisen han fikk bekreftet at stemte da han var i tidligere forhold. De var utro og løy og mye, men jeg har bokstavelig talt gjort alt i min makt for å vise at han er trygg her. 

Ts

Anonymkode: c5e5d...2c4

Men det har du å. Og det virker ikke som det er tillit til deg han har problemer med? Men dine reaksjoner mot ham i gitte situasjoner? Det virker jo som begge er brente barn, men opptrer på forskjellige måter. Du ønsker åpenhet og trygghet, og føler kanskje han er lite ydmyk og for brutal? Har jeg rett? 

 

Anonymkode: f9575...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, det må da være mye bedre å være alene enn å ha det sånn.

Anonymkode: e20a8...cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS!!

Sånn der silent treatment. Det er faktisk psykisk mishandling. Det er ikke normalt!!!

Anonymkode: cf6f0...eb5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...