Arv og fratakelse av arv, håpløs situasjon

[AnonymBruker]

Har for så vidt skrevet om denne saken her tidligere, men nå har det skjedd en del og jeg er så opprørt og sint, lei meg og oppgitt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Går utover konsentrasjonen på jobben også.

I korte trekk ble moren min svindlet av en samboer (til tross for utallige advarsler fra alle oss i familien), slik at slektsgården gikk konkurs. Dette er ca. 10 år siden. På den tiden var det kun et av mine halvsøsken som hadde mulighet til å på relativt kort varsel ta opp lån, og kjøpe gården ut av tvangssalg. Alt av gårdsdrift ble avviklet, og avtale med kreditorer ble inngått. Mitt halvsøsken sa at mamma ville i det minste sitte igjen gjeldfri (realiteten er at hun ikke fikk noe spesielt gode råd økonomisk av mitt halvsøsken og regnskapsfører, så hun sitter igjen med flere hundre tusen i straffeskatt fordi salget av gården ble regnet som inntekt - selv om hun selvsagt ikke fikk en øre, det gikk til kreditorer).

I forbindelse med salget, måtte jeg og mitt helsøsken si fra oss odel, siden gården var vår farsarv. Ble fortalt at dette var eneste måten å beholde gården i familien på. Sa ikke fra oss odel generelt tror jeg, men til fordel for vårt halvsøsken som kjøpte gården. Som kanskje betyr at vi eventuelt kan tre inn i kjøpet og ta tilbake gården på odel om h*n en dag selger? Men prisen vil vel uansett ikke bli redusert.

Mamma satt i såkalt uskiftet bo, trodde jeg, siden faren min døde i 1991. FIkk imidlertid dokumenter fra kommunen som sier at hun ble hjemmelshaver etter hans død, uten at jeg helt vet hva det betyr. Men det betyr visst noe sånt som at hun kunne skalte og valte med vår farsarv akkurat slik hun ønsket? Hun delte ut tomter til mine to halvsøsken, selv etter protester fra min tante, og meg selv. Det ene halvsøskenet tjente 1 million på salg av tomten h*n fikk, mens det andre halvsøskenet bygget opp noen hus på sin eiendom, og tjener mye på utleie og diverse av disse. 

Samme søsken som kjøpte gården, har også fradelt tomter fra gården som h*n ønsker å selge som hyttetomter.

Jeg og mitt helsøsken har spurt om å få kjøpe gården, men har fått nei. Begrunnelsen er at h*n ikke vil selge. Men samtidig har h*n sagt at det kan endre seg, og har fått taksert gården til 6-8 millioner! En gård som h*n kjøpte billig, delvis pga. at vår mor har borett der, til ca. 2.3 millioner. I mellomtiden har gården forfalt, men prisen er visst tre eller firedoblet seg.....Jeg og mitt halvsøsken har sagt vi ønsker å betale alt hva hun har hatt av utgifter på renter, avdrag og kjøpssum da hun kjøpte for 10 år siden. Dette er ikke bra nok, h*n tenker profitt -og selv om h*n sier gården ikke skal selges, fikk jeg samtidig beskjed om at om jeg legger 8 millioner på bordet, får jeg kjøpe gården i morgen.....

Vår mor har borett i hoveddelen av våningshuset på gården, men dette skal nå begrenses og vår mor skal flytte inn i kårleiligheten i 2.etasje - fordi mitt halvsøsken sier hun bryter avtalen fordi hun ikke vedlikeholder huset (vår mor har mindre enn minstepensjon etter alt som har hendt og kan selvsagt ikke vedlikeholde huset).

Så mitt halvsøsken skal nå leie ut hoveddelen av huset. 

Vår mor er helt i vårt halvsøsken sin makt, og synes visst det er greit å flytte opp i kårleiligheten, evt. gi opp boretten helt -og da blir det fritt fram å selge - uten heftelsen eksisterende borett utgjør. 

Jeg og mitt helsøsken ønsker at det ikke blir slik, i tilfelle vi får til å kjøpe tilbake gården en dag -fordi boretten gjør at vi har en liten formell tilknytning til gården.

Men mamma og vårt halvsøsken virker bestemt på å i første omgang flytte mamma opp i kårleiligheten. Det er masse møbler og ting i hoveddelen av huset etter vår far, altså min og mitt helsøskens far. Jeg spurte derfor mamma om dette kan oppbevares noe sted når hoveddelen av huset leies ut, fordi det er tross alt det eneste som er igjen av arv fra vår far og det har affeksjonsverdi for meg og min helbror.

Fikk da til svar, muligens etter at hun har snakket med vårt halvsøsken, at neida, alt av innbo disponerer hun over, og "uheldigvis" for meg er hun ikke død ennå.... Fikk sjokk av denne beskjeden. Helt sykt.

Hun sier at det er jo ingen menneskerett å få arv, det er jo mange som aldri får noe arv etc. Så med andre ord, det er ikke noe å ta på vei for at hun har tatt fra meg og min helbror all arv vi hadde..... Fordi mange andre har ikke arv. Hun sier også at siden jeg ikke tenkte å bli bonde, så har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, da er det liksom ikke noe å klage på at hun drev gården konkurs, svindlet vekk arven og solgte den til vårt halvsøsken istedet....

Nå er jeg bare så trist. Virker som om mamma bevisst eller ubevisst systematisk har gitt ut verdier og eiendommer til våre halvsøsken, men ingenting er blitt spart til meg og min helbror-  selv om alt dette opprinnelig var vår farsarv. Hun solgte også et hus som tilhørte gården, et hus som pappa hadde fått bygget og som han ønsket å bo i som pensjonist - men dette solgte hun altså, og fikk inn ca. 800 000 som gikk til samboeren hennes sitt forbruk. Dette var også noe jeg var uenig i,men mamma sa at hun hadde rett til å gjøre som hun ville.

Har vært i kontakt med advokat, som var vag og latterlig uprofesjonell og sa at dette var så komplekst at det vil ta mange timer (og titusener av kroner) å få klarhet i alt og veien videre. Dette er penger jeg ikke har, og jeg aner heller ikke om det er noe poeng.

Har vi egentlig noen rettigheter lenger overhodet, min helbror og meg? Mitt ene halvsøsken, som kjøpte gården, er kun opptatt av materielle verdier og om jeg hadde vunnet i lotto, hadde jeg kjøpt tilbake gården, men sjansen for det er jo mikroskopisk.

Er det noe å gjøre her? F.eks. med at mamma har gitt bort tomter til mine halvsøsken, solgt unna et hus som tilhørte gården, og nå truer med at jeg og min helbror heller ikke skal få noe av innboet? 

Og, er det noen som kjenner til noen advokater som

Anonymkode: f272c...2c8