Kona mi mener vi har vokst fra hverandre

[exictence]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er helt enig med deg.

Jeg synes det er interessant at du er en av to kvinner som opplevde omtrent det samme, og at dere begge møtte "fenomenet" med hardhet. At det ikke er greit. Enten eller.

Samtidig er det flere menn som forteller om lignende historier, hvor de blir gående i årevis og forsøke å please. 

Kanskje menn kan ha noe å lære av kvinner når det gjelder å gjennomskue slik maktmisbruk?

Eller kvinner kunne ha lært noe av menn om det å holde ut, bite tennene sammen, droppe det konstante jaget etter følelser?

Har tenkt endel på det du skrev her fordi jeg synes det er så bra:

Jeg spurte en gang en venn av meg om hvorfor hun valgte å gifte seg. Dette er hva hun svarte:

Da jeg og mannen min datet, så stilte jeg meg ofte spørsmålet "Er denne mannen bra for meg? Er dette forholdet bra?" Kanskje en gang i uken, spurte jeg meg selv om det.

Da vi ble kjærester, spurte jeg meg selv sjeldnere. "Er denne mannen bra for meg? Er dette forholdet bra?" Kanskje en gang i måneden, spurte jeg meg selv om det.

Da vi hadde vært kjærester enda lengre, spurte jeg meg selv enda sjeldnere. "Er denne mannen bra for meg? Er dette forholdet bra?" Kanskje en gang i halvåret, spurte jeg meg selv om det. 

Når jeg nå velger å gifte meg er det fordi jeg føler jeg har stilt meg selv det spørsmålet nok. Fra nå av vil jeg ikke spørre meg selv "Er denne mannen bra for meg? Er dette forholdet bra?"

For nå har jeg tatt et valg.

Anonymkode: d052b...4db

Så hyggelig at du har lagt merke til hva jeg skrev.

Livet er lettere i teorien enn i praksis  

Det er helt normalt, jeg tror alle gjør det mer eller mindre, ønsker eller tenker på å leve annerledes, stiller seg selv spørsmål om dette er bra nok. Det kommer du sikkert til å gjøre flere ganger. Forhold eller livet generelt er ikke bare en dans på roser. Men at rosene også har torner tror jeg bare er sunt, og får oss til å nyte den vakre rosen enda mer. Kunsten er å være fornøyd med det en har. Å vite at det nødvendigvis ikke hadde vært noe bedre et annet sted, og rett og slett nyte hvert øyeblikk i nuet der man er. 

Men er det ikke et godt sted man er, da går man. Det er bortkastet tid å være hvis man stadig går rundt og er misfornøyd. Både for den det gjelder, partneren og de rundt. 

 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, exictence skrev:

Forhold eller livet generelt er ikke bare en dans på roser. Men at rosene også har torner tror jeg bare er sunt, og får oss til å nyte den vakre rosen enda mer. Kunsten er å være fornøyd med det en har. Å vite at det nødvendigvis ikke hadde vært noe bedre et annet sted, og rett og slett nyte hvert øyeblikk i nuet der man er. 

Helt enig! 

37 minutter siden, exictence skrev:

Det er helt normalt, jeg tror alle gjør det mer eller mindre, ønsker eller tenker på å leve annerledes, stiller seg selv spørsmål om dette er bra nok. Det kommer du sikkert til å gjøre flere ganger.

Mulig. Jeg er nå voksen og har kun stilt meg dette spørsmålet en gang.

Men det jeg da stilte spørsmål ved, var hvordan jeg - som foretrekker å se på livet slik du beskriver med rose og torner, at sorgen følger gleden, og at det er en del av skjønnheten - kunne tilpasse den følelsen til et liv hvor man har ekstreme valgmuligheter.

For det er ikke bare tornene på rosen som er problemet, når man stadig går forbi krokus, tulipaner, orkideer og blomstrende kirsebærtrær.

Jeg tror man blir mer fornøyd med det man har, ved å bevisst snevre inn hvem jeg ønsker å ta i mot innflytelse fra. Det kan høres begrensende ut. Men det kan også være det mest befriende.

For meg var det en enorm lettelse! Det var som å kunne se klart og tydelig der det før bare var støy.

Anonymkode: d052b...4db

[exictence]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mulig. Jeg er nå voksen og har kun stilt meg dette spørsmålet en gang.

Så klartenkt og godt. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det jeg da stilte spørsmål ved, var hvordan jeg - som foretrekker å se på livet slik du beskriver med rose og torner, at sorgen følger gleden, og at det er en del av skjønnheten - kunne tilpasse den følelsen til et liv hvor man har ekstreme valgmuligheter.

For det er ikke bare tornene på rosen som er problemet, når man stadig går forbi krokus, tulipaner, orkideer og blomstrende kirsebærtrær.

Jeg tror man blir mer fornøyd med det man har, ved å bevisst snevre inn hvem jeg ønsker å ta i mot innflytelse fra. Det kan høres begrensende ut. Men det kan også være det mest befriende.

For meg var det en enorm lettelse! Det var som å kunne se klart og tydelig der det før bare var støy.

Anonymkode: d052b...4db

Så reflekterende og fint av deg.

Du har kommet langt på din vei 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg nå velger å gifte meg er det fordi jeg føler jeg har stilt meg selv det spørsmålet nok. Fra nå av vil jeg ikke spørre meg selv "Er denne mannen bra for meg? Er dette forholdet bra?"

For nå har jeg tatt et valg.

Anonymkode: d052b...4db

En veldig skjønn historie, men som regel starter problemene etter at man er gift og følger man har "valgt".

For årene går, og mye blir forandret. 

Anonymkode: 82b98...e8e

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En veldig skjønn historie, men som regel starter problemene etter at man er gift og følger man har "valgt".

For årene går, og mye blir forandret. 

Anonymkode: 82b98...e8e

Det er helt i orden og fullt forståelig. Men om det er det som er saken her, så er hun uansett nødt til å ta konsekvensen av at det er HENNES VALG som var feil, og bryte opp. Hun kan ikke overlate ansvaret for HENNES FEIL til partneren.

Jeg synes dette nærmer seg repeat, og jeg lurer på om man hadde godtatt et slikt press overfor kvinner som det man i denne tråden tillater overfor menn...

Nei til vold i nære relasjoner - uansett!

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

Partneren og barna, burde jeg ha skrevet. For det går utover alle.

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En veldig skjønn historie, men som regel starter problemene etter at man er gift og følger man har "valgt".

For årene går, og mye blir forandret. 

Anonymkode: 82b98...e8e

Ja, man vet vel lite om dette før man har prøvd det selv ;-) 

Anonymkode: 32706...3da

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt i orden og fullt forståelig. Men om det er det som er saken her, så er hun uansett nødt til å ta konsekvensen av at det er HENNES VALG som var feil, og bryte opp. Hun kan ikke overlate ansvaret for HENNES FEIL til partneren.

Jeg synes dette nærmer seg repeat, og jeg lurer på om man hadde godtatt et slikt press overfor kvinner som det man i denne tråden tillater overfor menn...

Nei til vold i nære relasjoner - uansett!

Anonymkode: d052b...4db

Selv om det er svært vondt å få høre fra sin partner at vedkommendde kanskje vil gå fra deg, og det hadde vært best for alle parter om den som ville gå faktisk tok sin hatt og gikk, må man også ta ansvar selv for å sette grenser og eventuelt bryte opp en relasjon som ikke fungerer lenger. Egentlig bør jo mangelen på engasjement overfor forholdet (over tid) være svar nok.

Joda, man godtar slikt press overfor kvinner - det er bare ett år sien jeg var der selv med en kar jeg pleide å tenke på som min ektemann, nå "eksen", som en dag vi hadde vært hos advokat (for å sikre hans rettigheter) begynte å snakke om at det hadde vært hyggelig å bo for seg selv (jeg tenkte ikke at han slo opp, jeg tenkte depresjon, begge deler var vel forsåvidt sant). Dermed var det en ydmykende og smertefull prosess å vike seg ut av forholdet og finne ut hvem jeg skulle være uten ham. 

Anonymkode: 82b98...e8e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om det er svært vondt å få høre fra sin partner at vedkommendde kanskje vil gå fra deg, og det hadde vært best for alle parter om den som ville gå faktisk tok sin hatt og gikk, må man også ta ansvar selv for å sette grenser og eventuelt bryte opp en relasjon som ikke fungerer lenger. Egentlig bør jo mangelen på engasjement overfor forholdet (over tid) være svar nok.

Joda, man godtar slikt press overfor kvinner - det er bare ett år sien jeg var der selv med en kar jeg pleide å tenke på som min ektemann, nå "eksen", som en dag vi hadde vært hos advokat (for å sikre hans rettigheter) begynte å snakke om at det hadde vært hyggelig å bo for seg selv (jeg tenkte ikke at han slo opp, jeg tenkte depresjon, begge deler var vel forsåvidt sant). Dermed var det en ydmykende og smertefull prosess å vike seg ut av forholdet og finne ut hvem jeg skulle være uten ham. 

Anonymkode: 82b98...e8e

Enig, og nettopp derfor anbefaler jeg ts å sette grenser. Ansvaret kan sammenlignes med å rive av plaster, det gjør vondt, men hvis ikke man gjør det blir såret betent.

Ja, jeg er klar over at du har opplevd det samme og er kvinne. Er like stor motstander av det du har opplevd. Ikke desto mindre handler denne tråden om en kvinne som utøver press på en mann, og mange som synes det er helt ok...

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, og nettopp derfor anbefaler jeg ts å sette grenser. Ansvaret kan sammenlignes med å rive av plaster, det gjør vondt, men hvis ikke man gjør det blir såret betent.

Ja, jeg er klar over at du har opplevd det samme og er kvinne. Er like stor motstander av det du har opplevd. Ikke desto mindre handler denne tråden om en kvinne som utøver press på en mann, og mange som synes det er helt ok...

Anonymkode: d052b...4db

Pluss at selv om det gjør vondt for partner, kan det være det som skal til for at barns skal ha det bra. Man kan ikke lengre fokusere på partnerens ve og vel, når man har barn.

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pluss at selv om det gjør vondt for partner, kan det være det som skal til for at barns skal ha det bra. Man kan ikke lengre fokusere på partnerens ve og vel, når man har barn.

Anonymkode: d052b...4db

Skjønt, ved nærmere ettertanke, så dreier det seg kanskje mer om hva som gjør vondt for en selv. Ikke for partneren eller barna. De færreste forsøker vel å leve videre med noen de ikke er glad i lengre, om de er i stand til å fikse livet minst like godt på egne ben?

You tell me!

Anonymkode: d052b...4db

[Mynona]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 

Mynona, mod.