Kona mi mener vi har vokst fra hverandre

[AnonymBruker]

Kjære du 

Beklager at jeg er direkte nå, men dette blir for dumt- du må få øynene opp. 

Jeg var kona di...for et par år siden. Rundet 30 og to barn. Ekteskap uten gnist og falt for kollega. Da begynte jeg å argumentere slik som henne. 

Det kan nok virke som hun allerede har forlatt deg og innledet forhold el.vært utro. 

Jeg argumenterte såpass lenge at det til slutt virket som om vi begge hadde kjørt forholdet i grøfta. Angrer forferdelig for måten jeg oppførte meg på mot min eksmann. Han fortjente så mye bedre. 

 

I dag er vi skilt og jeg er i nytt forhold. Eksmannen har det veldig fint og vi har skværet opp (jeg har krøpet og bedt om tilgivelse). Vi samarbeidet strålende om barna. 

 

Det minste du bør kreve er at hun i hvertfall er ærlig. Deretter kan du avgjør om du vil fortsette på det grunnlaget. 

 

Lykke til!!

Anonymkode: e978d...cc3

[AnonymBruker]

Ser flere anbefaler fanilieterapeut. Dere vet at dette går ut på at også barna deltar i terapien? Det må jeg si jeg er skeptisk til i denne situasjonen.

Anonymkode: c3b72...6f8

[Tba]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ser flere anbefaler fanilieterapeut. Dere vet at dette går ut på at også barna deltar i terapien? Det må jeg si jeg er skeptisk til i denne situasjonen.

Anonymkode: c3b72...6f8

Nei, vanligvis er det ikke slik. Har aldri hørt om noe slik. Barna holdes utenfor.

[CamillaCollett]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener også mye om hvem kvinner bør velge. Og hvem menn bør velge. Og hvem som ikke bør velges. Skal kanskje skrive en bok om det. 

Men så velges det likevel helt uten hensyn til mine meninger frustrerende 

Anonymkode: b8ab0...db4

Hehe! Du skal ikke se bort fra at jeg spør deg om råd en gang

[Mysticgirl]

17 timer siden, Trolltunge skrev:

Pakk en sekk og dra bort en helg. Si at DU må tenke over om du kan ha det slik lenger. Så drar du, og stenger ned mobilen hele helgen, så hun ikke får tak i deg, og du må heller ikke falle for fristelsen å ringe /melde henne. Ikke si hvor du drar heller, men la henne lure. 

Dette virker brutalt, men det du trenger nå er å sjokke henne litt, slik at hun våkner opp og får kjenne litt på hva hun faktisk føler. 

Det er to mulige resultater av at du gjennomfører det jeg foreslår. Det ene er at hun ikke bryr seg, og da er det ikke håp for dere. Det andre er at usikkerhet ved at du gjør noe slikt fremtvinger følelser hun ennå har for deg, og hun kjenner på at det faktisk ville være vondt å miste deg. Da er det håp! 

At du går med hodet under armen og bare gir henne tid fører antagelig ikke til noe bra. Hun vil da ikke føle på at HUN kan miste deg, hun bare dveler ved ting, ute av stand til å virkelig ta innover seg om det fremdeles er følelser mellom dere, som det er verdt å KJEMPE for. Hun har ingen grunn til å kjempe, når du legger ballen hos henne. 

Ville likt dette mange ganger, men får ikke til å like det mer enn en gang dessverre . Veldig enig i dette iallefall

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære du 

Beklager at jeg er direkte nå, men dette blir for dumt- du må få øynene opp. 

Jeg var kona di...for et par år siden. Rundet 30 og to barn. Ekteskap uten gnist og falt for kollega. Da begynte jeg å argumentere slik som henne. 

Det kan nok virke som hun allerede har forlatt deg og innledet forhold el.vært utro. 

Jeg argumenterte såpass lenge at det til slutt virket som om vi begge hadde kjørt forholdet i grøfta. Angrer forferdelig for måten jeg oppførte meg på mot min eksmann. Han fortjente så mye bedre. 

 

I dag er vi skilt og jeg er i nytt forhold. Eksmannen har det veldig fint og vi har skværet opp (jeg har krøpet og bedt om tilgivelse). Vi samarbeidet strålende om barna. 

 

Det minste du bør kreve er at hun i hvertfall er ærlig. Deretter kan du avgjør om du vil fortsette på det grunnlaget. 

 

Lykke til!!

Anonymkode: e978d...cc3

Et godt innlegg. Vi alle har gjort ting vi innerst inne vet at ikke er greit mot andre. Den store forskjellen ligger i hvorvidt man er innstilt på å innse det, ta ansvar og gjøre opp for seg selv, eller på å bortforklare, angripe andre, og unnskylde seg selv.

Anonymkode: d052b...4db

[Gjest Anonym Bruker]

   Ein løser vel ikkje eit samlivsproblem ved å gå i "skyttergraven"  eller driver "  psykisk terror " mot hverandre.  Det er verdt å minne om at her er  også ein tredjepart  "BARNA " som også må tas omsyn til .   

Endret 16. april 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Kona mi og jeg har vært gift i 8 år. Vi er foreldre til to gutter på 3 og 7 år. Vi er begge midt i 30-årene. Hun er fra en annen plass i landet, men jobb gjorde at hun kom til min hjemby. I starten hadde hun lite kontaktnett, men etter at hun møtte meg fikk hun mitt sosiale nettverk på kjøpet. I løpet av årene vi har vært sammen har hun også fått venninner utenfor mitt nett. Nok om det. I fjor fikk hun et godt øye til en fyr hun jobber med. Dette fortalte hun meg selv i en krangel vi hadde etter at hadde vært på en jobbfest. Hun var likevel klar på at hun aldri ville kunne vært utro mot meg, da dette ville ødelagt selvrespekten hennes helt. Hun ville heller ikke risikere familien sin pga. noe sånt. Senere på vinteren har jeg likevel merket at hun ikke har virket helt fornøyd med forholdet vårt. Hun har klaget hvis jeg har vært på trening for lenge, klaget på at vi ikke har felles interesser etc. I februar da vi satt og så på en film sa hun plutselig ut av det blå at hun ikke kjente noen gnist i forholdet vårt. Filmen ble stoppet og jeg fikk høre om hvordan hun opplevde at vi hadde vokst lenger og lenger fra hverandre. Jeg fikk selvfølgelig sjokk og tenkte med en gang det verste. 

Lang historie kort så har vi siden da prøvd å finne igjen denne gnisten. Vi har begynt med en ny felles hobby (etter mitt initiativ) og jeg tenker nesten ikke på annet enn at vi må klare å finne tilbake. Samtidig synes jeg at det virker som om jeg er mye mer opptatt av dette en henne. Hun blir nok litt stresset av at jeg prøver vel hardt. Den gjør stemningen oss imellom litt med anspent enn tidligere. 

Jeg lurer på om hun hele tiden vurderer å bryte forholdet vårt. Og at jeg må yte mitt beste hele tiden for å få henne til å bli. Dette er ikke sunt og det er samtidig ikke lett å være kjempeattraktiv når man kjenner på mye usikkerhet. 

Hadde egentlig bestemt meg for å bare gjøre mitt beste og la henne få ta den tiden hun trengte. Og håpe at det ville være nok. 

Nå merker at det begynner å bli uholdbart å gå og skulle vente på at hun skal finne ut om hun vil være sammen med meg.

Jeg er fristet til å be henne ta et valg. 

Vil du ha meg eller vil du dra? 

Samtidig er dette lettere å skrive her enn å gjøre i virkeligheten. For jeg er redd for svaret jeg får. 

Hvor lenge er det egentlig rimelig at jeg skal vente på dette? Det hun ser nå er jo det jeg har å tilby. Skal jeg la henne få all den tid hun trenger (hun trenger kanskje en del tid for å bli overbevist?). Eller skal jeg kreve et svar? Vil det siste svekke mulighetene mine? Har hun kanskje alkerede bestemt seg, men trekker det ut fordi det skaper mye styr? 

Anonymkode: fde6a...436

Takk for ærlig historie. For meg er det kjempe farlig å svare på dette spørsmålet, eller skulle jeg la være? Personlig tror jeg du må kjenne at dere har kommet nærmere, og du kan oppleve gnisten som hun etterlyste. Tror du må sette deg ned ved å sette ord på det du setter pris på kona di, og være ærlig med deg selv. Og bruk alt det du kommer frem til som et trumfkort for å vinne hennes det du mener er fantastisk med henne. Det er lett å glemme sin rolle etter at man har giftet seg, fordi kjærligheten må fortsatt vedlikeholdes. Alltid. Det også for at dere skal unngå de kranglene du beskriver. Bare du vet fra hvor kranglingene oppstod, og kunne det vært unngått? iallfall så handler ikke forholdet kun å sette demper for ikke å krangle, men å fortsatt vise hvor høyt den man elsker ved å vise det i handling. Fordi et kjærlighetsforhold, giftemål, handler nettopp at man hele tiden kommer tettere og tettere nærmere hverandre, hvis ikke det skjer, da gjør man åpenbart noe feil. Dessuten når stormen kommer, så skal man merke at hvor man har plantet kjærligheten sammen.

Dette var mitt bidrag ved å sette ord på det du spør om. Dessuten glem aldri første kjærligheten, hvorfor dere første gang ble glad i hverandre, det er som regel hemmeligheten til å forstå hva som førte dere sammen. Og det dere gjør som et ektepar, dere bygger noe. Tenk på den du. 

 

Anonymkode: 71f90...ae2

[Gjest Anonym Bruker]

19 timer siden, Trolltunge skrev:

Pakk en sekk og dra bort en helg. Si at DU må tenke over om du kan ha det slik lenger. Så drar du, og stenger ned mobilen hele helgen, så hun ikke får tak i deg, og du må heller ikke falle for fristelsen å ringe /melde henne. Ikke si hvor du drar heller, men la henne lure. 

Dette virker brutalt, men det du trenger nå er å sjokke henne litt, slik at hun våkner opp og får kjenne litt på hva hun faktisk føler. 

Det er to mulige resultater av at du gjennomfører det jeg foreslår. Det ene er at hun ikke bryr seg, og da er det ikke håp for dere. Det andre er at usikkerhet ved at du gjør noe slikt fremtvinger følelser hun ennå har for deg, og hun kjenner på at det faktisk ville være vondt å miste deg. Da er det håp! 

At du går med hodet under armen og bare gir henne tid fører antagelig ikke til noe bra. Hun vil da ikke føle på at HUN kan miste deg, hun bare dveler ved ting, ute av stand til å virkelig ta innover seg om det fremdeles er følelser mellom dere, som det er verdt å KJEMPE for. Hun har ingen grunn til å kjempe, når du legger ballen hos henne. 

   Ein løser vel ikkje eit samlivsproblem ved å gå i "skyttergraven"  eller driver "  psykisk terror " mot hverandre.  Det er verdt å minne om at her er  også ein tredjepart  "BARNA " som også må tas omsyn til .  Jaggu ikkje rart det er krig og terror på kloden .    Forslaget  til Trolltunga  å bare reise bort å slå av mobilen  er som å kaste bensin på eit ulmende bål.  Dersom holdningen til Trolltunga er representativ for den kvinnlige del av befolkningen er det  grunn til bekymring.   Kanskje heller   forsøke å "skru klokka og  tiden nokre år tilbake"  og se på innledningen til forelskelsen og når Dere møtte hverandre.   

Endret 3 minu

[Trolltunge]

32 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

   Ein løser vel ikkje eit samlivsproblem ved å gå i "skyttergraven"  eller driver "  psykisk terror " mot hverandre.  Det er verdt å minne om at her er  også ein tredjepart  "BARNA " som også må tas omsyn til .  Jaggu ikkje rart det er krig og terror på kloden .    Forslaget  til Trolltunga  å bare reise bort å slå av mobilen  er som å kaste bensin på eit ulmende bål.  Dersom holdningen til Trolltunga er representativ for den kvinnlige del av befolkningen er det  grunn til bekymring.   Kanskje heller   forsøke å "skru klokka og  tiden nokre år tilbake"  og se på innledningen til forelskelsen og når Dere møtte hverandre.   

Endret 3 minu

Nå var vel heller intensjonen å få partene ut av skyttergraven, for å få fortgang i ting, fordi det føles verre å gå rundt slik i en evighet enn å tvinge frem en reaksjon. Av og til kan det være bra å kaste bensin på et bål! 

Hvem skulle vel ikke skrudd tiden tilbake, til da alt fungerte? Det er imidlertid ikke lett. 

Men kjenner at jeg ikke har lyst til å diskutere det med deg, fordi du så tydelig er kamplysten, og så gjerne vil surramegrundt hele den kvinnelige befolkningen. 

[wintergirl]

13 minutter siden, Trolltunge skrev:

Nå var vel heller intensjonen å få partene ut av skyttergraven, for å få fortgang i ting, fordi det føles verre å gå rundt slik i en evighet enn å tvinge frem en reaksjon. Av og til kan det være bra å kaste bensin på et bål! 

Hvem skulle vel ikke skrudd tiden tilbake, til da alt fungerte? Det er imidlertid ikke lett. 

Men kjenner at jeg ikke har lyst til å diskutere det med deg, fordi du så tydelig er kamplysten, og så gjerne vil surramegrundt hele den kvinnelige befolkningen. 

Det et sant! Noen ganger tar vi hverandre for gitt og kommer inn i en dårlig sirkel.  Da kan litt sjokk vekke oss. Snakker om egne erfaringer. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, wintergirl skrev:

Det et sant! Noen ganger tar vi hverandre for gitt og kommer inn i en dårlig sirkel.  Da kan litt sjokk vekke oss. Snakker om egne erfaringer. 

Enig med dere to.

Anonymkode: d052b...4db

[Epictetus]

Vanligvis er jeg veldig uenig med Trolltunge.

 

Men i denne tråden kom hun med fasiten.

[AnonymBruker]

8 timer siden, CamillaCollett skrev:

Hva mener du her?

Hun opplever sannsynligvis at forholdet har hanglet og gått i lang tid, nå har hun tatt mot til seg og fortalt hvordan hun har det. Noe jeg mener er rett. Hun kan jo ikke gå rundt og late som om alt er fint og flott, når hun i virkeligheten kanskje er svært usikker på om forholdet er slik at hun vil forbli i det. Jeg vil jo også tro at hun gjør sitt beste, hun også. Hun vet like godt som TS at de har felles barn, og vil sannsynligvis gjøre en del for at forholdet skal bestå. Hvis ikke hadde hun vært ute av døra allerede.

Hun kan ikke tvinge fram følelser. Det eneste hun får fokusert på er handlinger, og så får vi håpe at følelsene henger med etter hvert. TS opplever derimot at hun ikke jobber så hardt. Hva konkret er det hun gjør for lite av? TS får utdype dette hvis han vil (og har sikkert skrevet en del om dette jeg ikke husker i farten), men jeg vil tippe at det som er fraværende er det som er veldig direkte koblet opp mot følelser? Kanskje hun ikke tar på ham? Ikke vil ha sex? Kanskje han merker på blikket hennes at det ikke er så varmt og åpent som det pleide? Kanskje er hun ikke like avslappet fra før, kanskje er hun mer alvorlig enn hun var før? Om det er slik, så er ikke dette ting hun bare kan skjerpe seg til å endre på. Det vil oppleves feil for henne, som å spille et skuespill i sitt eget hjem. Dette er ting som må få falle på plass i et tempo som passer henne, det kan ikke tvinges.

Men man kan insistere på at andre ting blir gjort, som har med handlinger å gjøre. Han kan insistere på parterapi. De kan avtale å sette av hver eneste fredag kveld til hverandre for å gjøre noe hyggelig sammen. De kan få barnevakt en helg i ny og ne. De kan ha en avtale om å dele på pliktene. De kan avtale at de skal sette seg ned sammen et kvarter hver ettermiddag og snakke om hvordan dagen har vært. De kan ha forsetter om at begge skal si noe hyggelig til den andre hver dag.

Selv om jeg har full forståelse for at dette er knalltøft for TS, så synes jeg det blir feil når jeg ser flere omtaler dette som terror. Det er ikke ment slik fra henne. Og ingen tjener på at hun blir framstilt som en arrogant kjerring som sitter der, nesten likegyldig, og avgjør forholdets skjebne. Hun er fortvilet og i livskrise, det kan jeg nesten garantere.

(ikke ment bare som svar til deg, exictence :))

Det er ikke noen motsetning mellom at TS's partner er i livskrise, og at det kan oppleves som mental terror for TS (eller en hvilken som helst partner i samme situasjon). 

Det at eksen min var genuint fortvilet, gjorde det bare verre for min del, fordi jeg opplevde at jeg ikke en gang fikk være den av oss som sørget, fordi eksen min hadde det liksom mye verre.

Anonymkode: 82b98...e8e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at eksen min var genuint fortvilet, gjorde det bare verre for min del, fordi jeg opplevde at jeg ikke en gang fikk være den av oss som sørget, fordi eksen min hadde det liksom mye verre.

Anonymkode: 82b98...e8e

Spot on!

Anonymkode: d052b...4db

[Gjest Anonym Bruker]

3 timer siden, Trolltunge skrev:

Nå var vel heller intensjonen å få partene ut av skyttergraven, for å få fortgang i ting, fordi det føles verre å gå rundt slik i en evighet enn å tvinge frem en reaksjon. Av og til kan det være bra å kaste bensin på et bål! 

Hvem skulle vel ikke skrudd tiden tilbake, til da alt fungerte? Det er imidlertid ikke lett. 

Men kjenner at jeg ikke har lyst til å diskutere det med deg, fordi du så tydelig er kamplysten, og så gjerne vil surramegrundt hele den kvinnelige befolkningen. 

Totalt  skivebom å hevde at eg ønsker å stigmatisere hele gruppe av  den  kvinnlige befolkning med dine holdninger.    Ditt forslag går utpå å reise bort ,og stenge av mobiltelefonen.  og  forsøke å sjokke henne litt .    Hørest uttil å vera en noe forskrudd intensjon som kan bidra og få partene i tale.    Er  din holdning representativ for  å løyse eit samlivsproblem,så  virker det nokså urovekkende,og nokså  ansvarsløst.   Du  ønsker med andre ord å fremprovisere en løysning igjennom "sjokk behandling".    Her er det snakk om personer i en krisesituasjon  og da er vel ikkje "sjokkbehandling rette løysningen",men hjelp ifra noen som har evne til å se Deres livsituasjon utifra eit nøytralt synspunkt,og ivareta  omsynet til barna.   En konflikt løses sjelden ved å fremprovisere mer krangel,men ved å  "snakke saman " og  " ikkje om hverandre"          

Endret 16. april 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

har TS vært på banen etter første trådstart? evt. hvor?

Anonymkode: 71f90...ae2

[AnonymBruker]

Ts her. Har vært tilstede nesten hele tiden, men rådene spriker jo i alle retninger så det er ikke så lett å bli klok. 

Rådet om å stikke bort noen dager høres ikke så dumt ut. Samtidig vet jeg ikke om det er det riktige i vårt tilfelle. Tror dette like gjerne kunne vippet det hele i min disfavør. 

Min kone og jeg bestilte i går Londontur sammen i august og det syntes hun tilsynelatende var en grei idé. Men jeg vet jo ikke om EGENTLIG har så lyst, men bare vil kjøpe seg tid. Samtidig prøver jo jeg å se på dette som at det er håp. At hun vil se om vi kan få det til. Men det er så vanskelig og jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv her. Kjenner at tilliten til henne ikke er så stor. 

Føler egentlig mest for å ansvarliggjøre henne og si: All in or get the fuck out. Ville nok valgt litt andre ord, men essensen er der. Jeg synes hun må vise interesse for å gjøre et helhjertet forsøk hvis det skal være noe vits. 

Er redd det skjer lite ved at vi bare tar det som det kommer og venter og ser... 

Anonymkode: fde6a...436

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Har vært tilstede nesten hele tiden, men rådene spriker jo i alle retninger så det er ikke så lett å bli klok. 

Rådet om å stikke bort noen dager høres ikke så dumt ut. Samtidig vet jeg ikke om det er det riktige i vårt tilfelle. Tror dette like gjerne kunne vippet det hele i min disfavør. 

Min kone og jeg bestilte i går Londontur sammen i august og det syntes hun tilsynelatende var en grei idé. Men jeg vet jo ikke om EGENTLIG har så lyst, men bare vil kjøpe seg tid. Samtidig prøver jo jeg å se på dette som at det er håp. At hun vil se om vi kan få det til. Men det er så vanskelig og jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv her. Kjenner at tilliten til henne ikke er så stor. 

Føler egentlig mest for å ansvarliggjøre henne og si: All in or get the fuck out. Ville nok valgt litt andre ord, men essensen er der. Jeg synes hun må vise interesse for å gjøre et helhjertet forsøk hvis det skal være noe vits. 

Er redd det skjer lite ved at vi bare tar det som det kommer og venter og ser... 

Anonymkode: fde6a...436

ut i fra ordlyden din, så ser jeg at det er noen holdningsendringer som må til fra din side. Nå er det slik at vi kvinneguiden har kun din side, og ikke hennes. Men jeg vil anbefale en holdningsendring fra din side. Det er noe i ordlyden din som forteller at du ikke har forstått hva hun egentlig har sagt til deg. Og spørsmålet er om du klarer å elske henne slik en mann skal gjøre det. Det stikker mye dypere med relasjon uten at jeg vet alderen deres. En alder dere  har handler om at dere har hatt mulighet for modningstid. 

ps. jeg har svart tidligere i kveld også. 

Anonymkode: 71f90...ae2

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ut i fra ordlyden din, så ser jeg at det er noen holdningsendringer som må til fra din side. Nå er det slik at vi kvinneguiden har kun din side, og ikke hennes. Men jeg vil anbefale en holdningsendring fra din side. Det er noe i ordlyden din som forteller at du ikke har forstått hva hun egentlig har sagt til deg. Og spørsmålet er om du klarer å elske henne slik en mann skal gjøre det. Det stikker mye dypere med relasjon uten at jeg vet alderen deres. En alder dere  har handler om at dere har hatt mulighet for modningstid. 

ps. jeg har svart tidligere i kveld også. 

Anonymkode: 71f90...ae2

I et kjærlighetsforhold så er det ikke så enkelt som å "forstå hva den andre sier til deg". Å elske er ikke det samme som å debattere. Og selv om det finnes forbedringspunkter hos en part, er det ikke endre dette det samme som at en da vil bli elsket tilbake. Det kan handle om at dette er unnskyldninger, eller det handler mer om ulike ståsteder å se verden fra. 

Anonymkode: 82b98...e8e