Kona mi mener vi har vokst fra hverandre

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg å lese!

Det var Trolltunge som foreslo å reise bort uten barn, og jeg som foreslo å reise bort med barn. Vi er uansett enig om at begge deler kan være aktuelt. 

Både Trolltunge og jeg er kvinner, og - tør jeg anta - både Trolltunge og jeg, avstår fra å velge menn fra laveste hylle kun for at de skal gi oss barn, for så å gå lei av de når det er unnagjort. Jeg personlig synes det å gjøre det er en kynisk og egoistisk tankegang.

Vil man ha barn, men ikke mann, så har man et moralsk ansvar for å være tydelig på dette før man utnytter menn (og barn).

Anonymkode: d052b...4db

Ja vi bør gi TS råd som ikke forverrer situasjonen hans. TS ønsker jo åpenbart å beholde kona. Hvilken intensjon den ene har eller den andre har for sine forhold er jo selvsagt individuelt. Noen har nok med kjæreste og andre vil selvsagt ha barn med kjæreste. Det gjelder begge kjønn. Men at dersom det forholdet har vært hektisk og vanskelig i småbarnsperiode , noe som mange opplever så er mitt råd at TS har stort fokus på barna som far og familieting fremfor å reise bort alene. Du kan råde han til hva du vil. Men jeg gir råd ut fra det jeg tror gir størst mulighet for han for å vekke hennes følelser igjen. 

 

11 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen.

De fleste velger seg vel en partner basert på partnerens kvaliteter. Og hvis forholdet går godt, så vurderer de (eller ikke) å få barn med vedkommende. Jeg valgte ikke mann fordi jeg ville ha barn, jeg valgte mann fordi jeg ville ha kjæreste, og så kom barna etter hvert.

Og at denne ABen du nevner til siste trodde hun var snill, forstår jeg godt. Hun velger å gi mannen sin det hun tror han vil ha. Intensjonen er vel god?

 

Anonymkode: b8ab0...db4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vi bør gi TS råd som ikke forverrer situasjonen hans. TS ønsker jo åpenbart å beholde kona. Hvilken intensjon den ene har eller den andre har for sine forhold er jo selvsagt individuelt. Noen har nok med kjæreste og andre vil selvsagt ha barn med kjæreste. Det gjelder begge kjønn. Men at dersom det forholdet har vært hektisk og vanskelig i småbarnsperiode , noe som mange opplever så er mitt råd at TS har stort fokus på barna som far og familieting fremfor å reise bort alene. Du kan råde han til hva du vil. Men jeg gir råd ut fra det jeg tror gir størst mulighet for han for å vekke hennes følelser igjen. 

 

 

Anonymkode: b8ab0...db4

Jeg er enig med deg i at han bør ha størst fokus på barna.

Men at du, som selv skriver at du ikke fikk følelsene tilbake (noe vi andre kunne ha forutsett at du ikke gjorde) skal gi han råd om hvordan han skal vekke hennes følelser, er ikke bare å sammenligne med at den blinde leder den blinde, men i tillegg også en forlengelse av dette makgrepet dere allerede har på menn. 

Jeg vil anbefale ts om å IKKE lytte til dine råd.

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

Det finnes to typer kvinner:

1. Kvinner som vil at du skal kjempe for å beholde de.

2. Kvinner som vil kjempe for å beholde deg. 

Gjør deg selv en tjeneste, velg det siste.

Anonymkode: d052b...4db

[CamillaCollett]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes to typer kvinner:

1. Kvinner som vil at du skal kjempe for å beholde de.

2. Kvinner som vil kjempe for å beholde deg. 

Gjør deg selv en tjeneste, velg det siste.

Anonymkode: d052b...4db

Og så finnes det sånne som meg, som gjerne både kjemper og vil bli kjempet for. Kanskje samboeren til TS også er slik?

[Tba]

 

TS utfra det du skriver virker det som at misnøyen hennes med forholdet deres kom etter at hun ble betatt av kollegaen?

 

Du nevner veldig kort venninnene hennes som er utenfor ditt nettverk. Er det noe uheldig dynamikk der, er de er også venner av kollegaen?

 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Og så finnes det sånne som meg, som gjerne både kjemper og vil bli kjempet for. Kanskje samboeren til TS også er slik?

Jeg mener at det er enten eller, men som du selv sa, vi to har ulikt virkelighetsbilde. Jeg kan for mitt bare liv ikke se hvordan kona til ts klarer å innbille seg at hun kjemper ved å sitte på rumpa og forlange, men det skulle ikke forundre meg at hun klarer å innbille seg det.

En mann merker om en kvinne er villig til å kjempe. Som jeg ville rådet en kvinne, råder jeg menn: Ikke hør på det folk sier, se på det de gjør. 

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg i at han bør ha størst fokus på barna.

Men at du, som selv skriver at du ikke fikk følelsene tilbake (noe vi andre kunne ha forutsett at du ikke gjorde) skal gi han råd om hvordan han skal vekke hennes følelser, er ikke bare å sammenligne med at den blinde leder den blinde, men i tillegg også en forlengelse av dette makgrepet dere allerede har på menn. 

Jeg vil anbefale ts om å IKKE lytte til dine råd.

Anonymkode: d052b...4db

Ok men jeg må vel kunne gi råd på samme linje som deg. Vi har alle våre ulike erfaringer. TS kan selvsagt ignorere mine råd og bare følge dine råd om han vil det. Jeg vil bare TS beste og bidrar med mitt personlige råd basert på mine erfaringer, ikke dine.

Det du skriver om maktgrep osv er bare en merkelig konspirasjonsteori mener nå jeg. Det handler om et forhold der 2 små barn er med som TS prøver å redde, ikke en realityserie.

 

Anonymkode: b8ab0...db4

[CamillaCollett]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at det er enten eller, men som du selv sa, vi to har ulikt virkelighetsbilde. Jeg kan for mitt bare liv ikke se hvordan kona til ts klarer å innbille seg at hun kjemper ved å sitte på rumpa og forlange, men det skulle ikke forundre meg at hun klarer å innbille seg det.

En mann merker om en kvinne er villig til å kjempe. Som jeg ville rådet en kvinne, råder jeg menn: Ikke hør på det folk sier, se på det de gjør. 

Anonymkode: d052b...4db

Interessant

La oss si at det er slik: Hun har vært utilfreds med forholdet i lengre tid, men det har gått greit likevel. Så forelsker hun seg i en annen mann, og samlivet hjemme virker blekt sammenlignet med den andre mannen (sånn er jo forelskelse). Hun vet at hun ikke kan gi opp en familie basert på en forelskelse, så hun tar det opp med samboeren sin, forteller hvordan det er. Hun sier hva hun trenger fra ham framover for at et forhold mellom dem skal kunne fungere. Selv er hun stadig forelsket i den andre mannen, og det gjør at det er vanskelig for henne å vende tilbake til TS, følelsesmessig. Hun virker kanskje flat og uengasjert.

Hva burde hun gjøre hvis hun virkelig vil kjempe for forholdet?

[AnonymBruker]

14 timer siden, Trolltunge skrev:

Pakk en sekk og dra bort en helg. Si at DU må tenke over om du kan ha det slik lenger. Så drar du, og stenger ned mobilen hele helgen, så hun ikke får tak i deg, og du må heller ikke falle for fristelsen å ringe /melde henne. Ikke si hvor du drar heller, men la henne lure. 

Dette virker brutalt, men det du trenger nå er å sjokke henne litt, slik at hun våkner opp og får kjenne litt på hva hun faktisk føler. 

Det er to mulige resultater av at du gjennomfører det jeg foreslår. Det ene er at hun ikke bryr seg, og da er det ikke håp for dere. Det andre er at usikkerhet ved at du gjør noe slikt fremtvinger følelser hun ennå har for deg, og hun kjenner på at det faktisk ville være vondt å miste deg. Da er det håp! 

At du går med hodet under armen og bare gir henne tid fører antagelig ikke til noe bra. Hun vil da ikke føle på at HUN kan miste deg, hun bare dveler ved ting, ute av stand til å virkelig ta innover seg om det fremdeles er følelser mellom dere, som det er verdt å KJEMPE for. Hun har ingen grunn til å kjempe, når du legger ballen hos henne. 

Forferdelig dårlig forslag å skru av mobilen og ikke si hvor man drar. Jeg hadde blitt møkk forbanna. Hva om det skjer noe med ungene? Dette hadde fått meg til å lure på hvilken dust jeg var gift med og aksjene hadde stupt...

Anonymkode: 499ba...380

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forferdelig dårlig forslag å skru av mobilen og ikke si hvor man drar. Jeg hadde blitt møkk forbanna. Hva om det skjer noe med ungene? Dette hadde fått meg til å lure på hvilken dust jeg var gift med og aksjene hadde stupt...

Anonymkode: 499ba...380

Enig

Anonymkode: b8ab0...db4

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes to typer kvinner:

1. Kvinner som vil at du skal kjempe for å beholde de.

2. Kvinner som vil kjempe for å beholde deg. 

Gjør deg selv en tjeneste, velg det siste.

Anonymkode: d052b...4db

Det finnes to typer menn:

1. Menn som vil at du skal kjempe for å beholde de.

2. Menn som vil kjempe for å beholde deg.

Gjør deg selv en tjeneste, velg det siste, det står skrevet rett under hårskillet i panna hvilken type de tilhører

Anonymkode: b8ab0...db4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok men jeg må vel kunne gi råd på samme linje som deg. Vi har alle våre ulike erfaringer. TS kan selvsagt ignorere mine råd og bare følge dine råd om han vil det. Jeg vil bare TS beste og bidrar med mitt personlige råd basert på mine erfaringer, ikke dine.

Det du skriver om maktgrep osv er bare en merkelig konspirasjonsteori mener nå jeg. Det handler om et forhold der 2 små barn er med som TS prøver å redde, ikke en realityserie.

 

Anonymkode: b8ab0...db4

Selvfølgelig. Men nå er jo mine råd basert på å lukke ørene for fagre ord og løfter fra kvinner og heller fokusere på barna.

 

4 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Interessant

La oss si at det er slik: Hun har vært utilfreds med forholdet i lengre tid, men det har gått greit likevel. Så forelsker hun seg i en annen mann, og samlivet hjemme virker blekt sammenlignet med den andre mannen (sånn er jo forelskelse). Hun vet at hun ikke kan gi opp en familie basert på en forelskelse, så hun tar det opp med samboeren sin, forteller hvordan det er. Hun sier hva hun trenger fra ham framover for at et forhold mellom dem skal kunne fungere. Selv er hun stadig forelsket i den andre mannen, og det gjør at det er vanskelig for henne å vende tilbake til TS, følelsesmessig. Hun virker kanskje flat og uengasjert.

Hva burde hun gjøre hvis hun virkelig vil kjempe for forholdet?

Som jeg har argumentert for gjennom tråden så mener jeg det er hipp som happ hva hun driver på med når hun allerede har kommet så langt. Så lenge hun ikke allerede i starten fokuserte på å finne en mann med så bra idealer at hun måtte kjempe for å oppnå hans gunst, så kommer det du beskriver før eller siden til å skje. Hadde hun funnet en mann hun så opp til, ville dette ikke skjedd.

Alle vet at en kvinne som kjemper for å beholde en mann, ikke gjør det ved å forelske seg i andre og fortelle om det og si at mannen må kjempe om henne. Det er kun kvinner som liker å ha en tøffel ved sine føtter, som sier slike ting til menn, for å ha kustus på han, og få han til å gi henne det hun vil ha, unger, penger, klippe gresset, holde seg hjemme fra trening og så videre, uten at hun må gi noe i retur.

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes to typer menn:

1. Menn som vil at du skal kjempe for å beholde de.

2. Menn som vil kjempe for å beholde deg.

Gjør deg selv en tjeneste, velg det siste, det står skrevet rett under hårskillet i panna hvilken type de tilhører

Anonymkode: b8ab0...db4

Høhøhø, nå var du morsom nå!

Jeg antar du er type nummer to av de kvinnene jeg beskrev, som tror at det bare er å snu regnestykket?

Jeg mener kvinner bør velge menn som kjemper for noe bra - barn, f.eks. - og så kan hun regne med at han er bra for henne også og at hun ikke ender opp med å falle for noen andre.

Anonymkode: d052b...4db

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høhøhø, nå var du morsom nå!

Jeg antar du er type nummer to av de kvinnene jeg beskrev, som tror at det bare er å snu regnestykket?

Jeg mener kvinner bør velge menn som kjemper for noe bra - barn, f.eks. - og så kan hun regne med at han er bra for henne også og at hun ikke ender opp med å falle for noen andre.

Anonymkode: d052b...4db

Mente type 1. Men det forstod du nok..

Anonymkode: d052b...4db

[exictence]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Hva mener du her?

Hun opplever sannsynligvis at forholdet har hanglet og gått i lang tid, nå har hun tatt mot til seg og fortalt hvordan hun har det. Noe jeg mener er rett. Hun kan jo ikke gå rundt og late som om alt er fint og flott, når hun i virkeligheten kanskje er svært usikker på om forholdet er slik at hun vil forbli i det. Jeg vil jo også tro at hun gjør sitt beste, hun også. Hun vet like godt som TS at de har felles barn, og vil sannsynligvis gjøre en del for at forholdet skal bestå. Hvis ikke hadde hun vært ute av døra allerede.

Hun kan ikke tvinge fram følelser. Det eneste hun får fokusert på er handlinger, og så får vi håpe at følelsene henger med etter hvert. TS opplever derimot at hun ikke jobber så hardt. Hva konkret er det hun gjør for lite av? TS får utdype dette hvis han vil (og har sikkert skrevet en del om dette jeg ikke husker i farten), men jeg vil tippe at det som er fraværende er det som er veldig direkte koblet opp mot følelser? Kanskje hun ikke tar på ham? Ikke vil ha sex? Kanskje han merker på blikket hennes at det ikke er så varmt og åpent som det pleide? Kanskje er hun ikke like avslappet fra før, kanskje er hun mer alvorlig enn hun var før? Om det er slik, så er ikke dette ting hun bare kan skjerpe seg til å endre på. Det vil oppleves feil for henne, som å spille et skuespill i sitt eget hjem. Dette er ting som må få falle på plass i et tempo som passer henne, det kan ikke tvinges.

Men man kan insistere på at andre ting blir gjort, som har med handlinger å gjøre. Han kan insistere på parterapi. De kan avtale å sette av hver eneste fredag kveld til hverandre for å gjøre noe hyggelig sammen. De kan få barnevakt en helg i ny og ne. De kan ha en avtale om å dele på pliktene. De kan avtale at de skal sette seg ned sammen et kvarter hver ettermiddag og snakke om hvordan dagen har vært. De kan ha forsetter om at begge skal si noe hyggelig til den andre hver dag.

Selv om jeg har full forståelse for at dette er knalltøft for TS, så synes jeg det blir feil når jeg ser flere omtaler dette som terror. Det er ikke ment slik fra henne. Og ingen tjener på at hun blir framstilt som en arrogant kjerring som sitter der, nesten likegyldig, og avgjør forholdets skjebne. Hun er fortvilet og i livskrise, det kan jeg nesten garantere.

(ikke ment bare som svar til deg, exictence :))

 

Fint og reflekterende av deg. Det er godt du peker på at det er flere sider av saken. Vi kjenner ikke saken ut og inn. 

Jeg mener bare at har man må kjempe i et forhold. Som jeg forstod var det det hun ville da hun tok opp gnisninger i forholdet for ett år siden. kanskje har hun gjort så godt hun kan frem til februar i år. Det er mulig. Så tar hun opp at forholdet skranter. Ja vel. Da syes jeg de begge må snakke ut om hva de vil. Så bli enige om at begge skal gjøre sitt beste og sette pris på alt det fine de har sammen. Eller så må de gå hver sin vei. Det høres enklere ut enn det er. Følelser kan ikke bare skrues på. Men har du vært gift i 8 år, så vet du litt om det som har vært og kan forestille deg litt hvordan det kan bli fremover. Man må ta et standpunkt. 

Det kan godt være at kona gjør så godt hun kan. At det er Ts som lar tiden gå og venter på noe svar uten grunn. Jeg synes jo ikke Ts, eller noen for den del, skal gå rundt uansett å vente på noe utfall i en sånn situasjon. Hva kommer ut av det, annet en at man selv blir frustrert?

Man skulle levd mer i nuet og gledet seg over det som er, og ikke tenkt så mye på hva som skjer fremover. Heller ej dveles ved fortiden.

[CamillaCollett]

7 minutter siden, exictence skrev:

Fint og reflekterende av deg. Det er godt du peker på at det er flere sider av saken. Vi kjenner ikke saken ut og inn. 

Jeg mener bare at har man må kjempe i et forhold. Som jeg forstod var det det hun ville da hun tok opp gnisninger i forholdet for ett år siden. kanskje har hun gjort så godt hun kan frem til februar i år. Det er mulig. Så tar hun opp at forholdet skranter. Ja vel. Da syes jeg de begge må snakke ut om hva de vil. Så bli enige om at begge skal gjøre sitt beste og sette pris på alt det fine de har sammen. Eller så må de gå hver sin vei. Det høres enklere ut enn det er. Følelser kan ikke bare skrues på. Men har du vært gift i 8 år, så vet du litt om det som har vært og kan forestille deg litt hvordan det kan bli fremover. Man må ta et standpunkt. 

Det kan godt være at kona gjør så godt hun kan. At det er Ts som lar tiden gå og venter på noe svar uten grunn. Jeg synes jo ikke Ts, eller noen for den del, skal gå rundt uansett å vente på noe utfall i en sånn situasjon. Hva kommer ut av det, annet en at man selv blir frustrert?

Man skulle levd mer i nuet og gledet seg over det som er, og ikke tenkt så mye på hva som skjer fremover. Heller ej dveles ved fortiden.

Det jeg egentlig vil fram til, er at jeg tror de begge gjør sitt beste. Og jeg tror de begge er akkurat like clueless og maktesløse og usikre på veien videre. Både på hva de føler og hva de vil.

Det er rart å ikke involvere en terapeut i en slik situasjon. Slik det er nå risikerer de å vimse rundt og slite seg ut på noe som ikke er konstruktivt.

Ellers enig - man bør leve i nuet og glede seg over det som er. Men du verden, hvor vanskelig det kan være i blant.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høhøhø, nå var du morsom nå!

Jeg antar du er type nummer to av de kvinnene jeg beskrev, som tror at det bare er å snu regnestykket?

Jeg mener kvinner bør velge menn som kjemper for noe bra - barn, f.eks. - og så kan hun regne med at han er bra for henne også og at hun ikke ender opp med å falle for noen andre.

Anonymkode: d052b...4db

Jeg mener også mye om hvem kvinner bør velge. Og hvem menn bør velge. Og hvem som ikke bør velges. Skal kanskje skrive en bok om det. 

Men så velges det likevel helt uten hensyn til mine meninger frustrerende 

Anonymkode: b8ab0...db4

[Villkvinne]

1 minutt siden, exictence skrev:

Fint og reflekterende av deg. Det er godt du peker på at det er flere sider av saken. Vi kjenner ikke saken ut og inn. 

Jeg mener bare at har man må kjempe i et forhold. Som jeg forstod var det det hun ville da hun tok opp gnisninger i forholdet for ett år siden. kanskje har hun gjort så godt hun kan frem til februar i år.

Det er kanskje radikalt, men hva med å prate med henne? Fortell hvordan du selv opplever det og spør hvordan det går med henne og hva hun synes om situasjonen? Ultimatum trenger ikke å være en utvei. 

Jeg synes mange av forslagene som er kommet et gode, men for all del, om du ønsker å fortsette i forholdet så må du ikke trekke deg unna. Ta hånd om barna for en helg, enten hjemme eller ute, og la henne tenke. Men først må du legge opp til at hun begynner å tenke, og en samtale er kanskje den enkleste måten? Jeg er kanskje kvinne, men jeg tar ikke hint. Noen ganger er det som er så opplagt for oss selv ikke en gang synlig for den andre. Og mange ganger kommer krangler, diskusjoner og frustrasjon som et symptom på forskjellige forventninger. Og forventninger er enda vanskeligere å få greie på enn hint.

Er det en ting jeg har lært så er det at ting som er ugjort ikke forsvinner av seg selv. Og noen ganger om man prøver å endre noe så må man ta et blikk tilbake og se om man faktisk er kommet noen vei, og siden dette involverer dere begge burde dere gjøre denne evalueringen sammen. 

Det er vondt, men verken TS eller kona fortjener å ha det vondt i lengre tid enn nødvendig.

Dessuten vil jeg berømme TS for at han tar tak i saken som han gjør, han er definitivt ikke medlem av Kruger og Dunning klubben innen dette emnet

[Englejenta]

15 timer siden, Trolltunge skrev:

Pakk en sekk og dra bort en helg. Si at DU må tenke over om du kan ha det slik lenger. Så drar du, og stenger ned mobilen hele helgen, så hun ikke får tak i deg, og du må heller ikke falle for fristelsen å ringe /melde henne. Ikke si hvor du drar heller, men la henne lure. 

Dette virker brutalt, men det du trenger nå er å sjokke henne litt, slik at hun våkner opp og får kjenne litt på hva hun faktisk føler. 

Det er to mulige resultater av at du gjennomfører det jeg foreslår. Det ene er at hun ikke bryr seg, og da er det ikke håp for dere. Det andre er at usikkerhet ved at du gjør noe slikt fremtvinger følelser hun ennå har for deg, og hun kjenner på at det faktisk ville være vondt å miste deg. Da er det håp! 

At du går med hodet under armen og bare gir henne tid fører antagelig ikke til noe bra. Hun vil da ikke føle på at HUN kan miste deg, hun bare dveler ved ting, ute av stand til å virkelig ta innover seg om det fremdeles er følelser mellom dere, som det er verdt å KJEMPE for. Hun har ingen grunn til å kjempe, når du legger ballen hos henne. 

Dette er nok ikke dumt.

Ønsker deg lykke til 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Det jeg egentlig vil fram til, er at jeg tror de begge gjør sitt beste. Og jeg tror de begge er akkurat like clueless og maktesløse og usikre på veien videre. Både på hva de føler og hva de vil.

Men nettopp derfor er det mange av oss som stiller oss bak Trolltunge sitt nokså harde råd om å tvinge frem et clue.

Hvis mannen fokuserer på seg selv, eller helst barna, så vil han fremstå som en attraktiv mann som kona mest sannsynlig vil kjempe for å være med. Hvis han bare gjør som kona sier, så vil ikke det skje. Han øker ikke i verdi, hun blir ikke tiltrukket. Da kan han like godt dra sin kos før hele ekteskapet er gåent og begge de voksne er skadeskutt sønder og sammen.

Jeg har ingen tro på at parterapeuter eller familieterapeuter kan tvinge frem følelser i noen, noe mer enn de selv klarer. Det å øke i verdi som partner, er noe man selv må bestemme seg for. Da vil automatisk bli mer attraktiv.

Dette må altså ts selv bestemme seg for.

 

(Jeg anbefaler ikke nødvendigvis å ta tilbake kona. Men å ta tilbake seg selv er et must.)

Anonymkode: d052b...4db