Gå til innhold

Han total-knuste iPhone 7 plus


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette skjer:

Han er trøtt og irritert.

Du prater om noe som irriterer ham. 

Han mister besinnelsen, skriker, truer og knuser ting.

Du hylgråter.

Han ber om unnskyldning.

Du gir ham silent treatment.

 

Enig i at dere bør gå fra hverandre, absolutt. Ikke nødvendigvis fordi han blir farlig, men forholdet er destruktivt for alle tre SLIK DET ER NÅ. Det trenger ikke bli verre.

Du spør hva du har gjort galt når du hylgråter framfor det lille barnet ditt....og lurer på hva annet du skal gjøre enn å furte/gi silent treatment.

1) Du må få hjelp til å innse at din følelsesmessige utagering også er skadelig for barnet, komme deg ut av forholdet, og få kontroll på egne følelser og oppførsel.

2) Du og mannen må snakke sammen som voksne mennesker. Bruk en tredjepart.

Anonymkode: 1c949...2c1

Dette!!! Utrolig godt sagt.

Ja, mannen din er fullstendig gal og jeg håper du går fra ham. Men du må virkelig også lære deg å få bedre kontroll på ditt reaksjonsmønster for ditt barn sin (og din egen) del.

Anonymkode: 90828...f07

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

Hei, vi er på normalen igjen og det er hyggelig hjemme. Men det som er problemet nå er at som sagt så jobber vi sammen. Jeg har alltid noe jobb igjen og tenker om vi er de siste til å hente barnet i barnehagen før stengetid, så er det OK. Han derimot, fotfølger meg nærmest og maser om at jeg må bli ferdig. Han tror vårt 1,5 gamle barn blir flau av å bli hentet sist. Så da maser han, lager sure-ansiktsuttrykk og faktisk smågaver stemmen sin på jobb.  Men vi har det faktisk ellers bra, og et barn har det bedre av å bo sammen med 2 foreldre. Ikke minst kan jeg ikke la min mann bli igjen alene da han bokstavelig talt ikke har noen igjen i sitt liv. (Han har som sagt lenger opp i tråden, opplevd mer enn hva andre jevnaldrende har. Noe som har resultert i at han er alene i denne verden hadde serbiske vært for meg og barnet).

Anonymkode: c58b5...477

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hei, vi er på normalen igjen og det er hyggelig hjemme. Men det som er problemet nå er at som sagt så jobber vi sammen. Jeg har alltid noe jobb igjen og tenker om vi er de siste til å hente barnet i barnehagen før stengetid, så er det OK. Han derimot, fotfølger meg nærmest og maser om at jeg må bli ferdig. Han tror vårt 1,5 gamle barn blir flau av å bli hentet sist. Så da maser han, lager sure-ansiktsuttrykk og faktisk smågaver stemmen sin på jobb.  Men vi har det faktisk ellers bra, og et barn har det bedre av å bo sammen med 2 foreldre. Ikke minst kan jeg ikke la min mann bli igjen alene da han bokstavelig talt ikke har noen igjen i sitt liv. (Han har som sagt lenger opp i tråden, opplevd mer enn hva andre jevnaldrende har. Noe som har resultert i at han er alene i denne verden hadde serbiske vært for meg og barnet).

Anonymkode: c58b5...477

Hæ?

Og nei du, barn det ikke alltid bedre med å bo sammen med to foreldre. Dere er ikke gode foreldre, barnet skades av adferden deres, er det så vanskelig å forstå? Mange har forklart deg det i denne tråden, les svarene igjen for barnet ditt sin skyld!

Anonymkode: 42231...4b1

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småbarn er jo den verste perioden for et par, for barna opptar all oppmerksomheten i hverdagen. På det viset må man bare bite tennene sammen og stå ut stormen som et lag. Enda mindre hjelper det på å dyrke forholdet når man jobber så mye som du gjør TS, slik jeg får inntrykk av, for forholdet må man også jobbe med. I tillegg til at dere jobber på samme arbeidssted, så det er fort gjort å blande inn jobb i privatlivet sånn sett... Hvor mye legger tid legger dere i å rett og slett være litt ego og dra på "date", vekk fra hverdagens kjas og mas?

Så bra ting begynner å gå mot normalen igjen, og vit at kjæresten din er ikke den eneste til å miste hodet helt. Kan nevne at min kjæreste fikk et raserianfall under skoghogst og ødela en ny motorsag her om dagen. Han har sinneproblemer, men ikke så ofte heldigvis. Men når det skjer skygger jeg banen helt for det er nærmest umulig å få myknet opp stemningen, så går det over dagen etter. Kjedelig, men that's life.

Anonymkode: f88a9...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hei, vi er på normalen igjen og det er hyggelig hjemme. Men det som er problemet nå er at som sagt så jobber vi sammen. Jeg har alltid noe jobb igjen og tenker om vi er de siste til å hente barnet i barnehagen før stengetid, så er det OK. Han derimot, fotfølger meg nærmest og maser om at jeg må bli ferdig. Han tror vårt 1,5 gamle barn blir flau av å bli hentet sist. Så da maser han, lager sure-ansiktsuttrykk og faktisk smågaver stemmen sin på jobb.  Men vi har det faktisk ellers bra, og et barn har det bedre av å bo sammen med 2 foreldre. Ikke minst kan jeg ikke la min mann bli igjen alene da han bokstavelig talt ikke har noen igjen i sitt liv. (Han har som sagt lenger opp i tråden, opplevd mer enn hva andre jevnaldrende har. Noe som har resultert i at han er alene i denne verden hadde serbiske vært for meg og barnet).

Anonymkode: c58b5...477

Dere har det "faktisk bra"? 

Og hva skjer neste gang når det klikker for mannen din? 

Du har IKKE noe ansvar for at han ikke kan "bli igjen alene". Du har først og fremst ansvar for barnet og deg selv. 

Vær så snill, kom deg vekk! Et barn har det ikke nødvendigvis bedre av å bo med 2 foreldre. 

Anonymkode: 59413...e04

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hei, vi er på normalen igjen og det er hyggelig hjemme. Men det som er problemet nå er at som sagt så jobber vi sammen. Jeg har alltid noe jobb igjen og tenker om vi er de siste til å hente barnet i barnehagen før stengetid, så er det OK. Han derimot, fotfølger meg nærmest og maser om at jeg må bli ferdig. Han tror vårt 1,5 gamle barn blir flau av å bli hentet sist. Så da maser han, lager sure-ansiktsuttrykk og faktisk smågaver stemmen sin på jobb.  Men vi har det faktisk ellers bra, og et barn har det bedre av å bo sammen med 2 foreldre. Ikke minst kan jeg ikke la min mann bli igjen alene da han bokstavelig talt ikke har noen igjen i sitt liv. (Han har som sagt lenger opp i tråden, opplevd mer enn hva andre jevnaldrende har. Noe som har resultert i at han er alene i denne verden hadde serbiske vært for meg og barnet).

Anonymkode: c58b5...477

Dere har det bra nå, men du vet at det ikke er lenge til neste runde igjen.
Og når han er sur og maser og fotfølger deg fordi du ikke rekker å hente barnet i barnehagen tidlig, så er det faktisk ikke hyggelig.
Det er noe du bare sier til deg selv, en fasade, fordi du er redd for å være alene.
At han ikke har noen andre igjen i sitt liv er ikke ditt problem, de andre har vel innsett hvor tulling og dust han er, og det burde du også. Du kommer til å klandre deg mye for at du ikke gikk , jo lenger du fortsetter å være med han og jo flere ganger du tilgir han og later som ingenting har skjedd kun for å bevare harmonien i forholdet kommer til å gjøre det vanskligere for hver gang å gå, og plutselig lever du i et torturerende forhold og føler at du bare kan takke deg selv.
Men det er ikke din feil at han er sånn, og ikke din feil at du er forelsket i han. Men du må forstå at det er din feil at du tillater deg selv å bli behandlet sånn, og barnet ditt bli utsatt for dette.

 

Anonymkode: 31060...27a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseriutbrudd fra foreldre er mishandling av barn. Barnet må få hjelp. Barnevernet kan ofte hjelpe med veiledning og du kan få annen hjelp også ved å henvende deg til helsestasjon. Be om hjelp for barnets skyld. Om du velger å være med barnefar så tar du en stor risiko. Barnet bør slippe å mishandles slik. Hvis du ikke klarer gå fra barnefar så redd ditt barn i det minste. Har du noen slektninger barnet kan være hos? Noen som kan bistå til du har fått ordnet skilsmisse/flytting? Barnet vil garantert ta alvorlig skade av å vokse opp med sin far dersom det stemmer det du beskriver. Trolig er gutten allerede merket av traumer. Men er du rask og får barnet vekk fra far er det ennå håp. Hvordan de første 4 oppvekstårene til et barn er avgjørende for videre helse og utvikling sådu har ikke så lang tid på deg.

Ikke bruk tid på å spekulere om skyld. Du må få barnet bort fra far og sikre sønnen din trygg oppvekst.

Jeg hadde mistenkt at barnefar driver med narkotiske rusmidler hvis han sover til 11 tiden og har slik adferd. Det er laaangt fra normalt.

Anonymkode: 90e1d...267

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er ikke god i hodet, truer med å drepe deg, klikker og kaster ting, ødelegger! Herregud!!!!! Dette må du bare innse! Du er en fange hos han, du kan ikke være deg selv, eller være fri! Du må komme deg bort, tenk på det stakkars barnet ditt. Det her er IKKE sånn det skal være, jeg er oppriktig talt bekymret

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/15/2018 at 12:27 PM, AnonymBruker said:

Jada, så hev han mobilen i veggen så den bokstaveligtalt ble smadret. Ikke bare knust skjerm, vi snakker om delt i to-ish.

hvordan det startet? Jo..

Jeg står opp med minstegutt klokken 08, og lar han sove ut. Smårydder, ser litt Barne-TV, leker litt. Så våkner han 11.30 og koser med lillegutt og setter han ned før han legger seg på sofaen og tar opp mobilen.

Så sier jeg «skal du ikke heller leke litt på rommet siden minsten har så lyst?» «Ikke nå, er fortsatt trøtt». Så snakker jeg litt om en oppdatering på jobb, mens han er på mobilen.

så etter 5 minutter står han opp og vasker seg og pusser tenner. Kommer tilbake i sofaen. Vi har en konkurranse innad bedriften vi begge jobber i, og vi fikk en oppdatering på denne. Jeg merket at en av medarbeiderne våre nå har fått en stor fordel, litt sånn at alle vet han nå vinner. Jeg nevner dette og han skriker han «du snakker hele tiden om jobb, når vi legger oss og når vi står opp» da sier jeg du sier det som om jeg ALLTID snakker om det, som om jeg aldri snakker om noe annet. Så det er ikke relevant at vi alle fikk en e-post med oppdateringer av konkurransereglene og at xxx nå vinner garantert? Er det å HELE tiden snakke om jobb? Det er jo helt tilfeldig at vi fikk mailen nå en søndagsmorgen. 

Så ser jeg på sønnen vår som ser på pappaen skrike og er helt stum. Så sier «jeg la oss gå å sove litt, du er jo kjempetrøtt» og siden våtserviettene lå på sofaen skiftet jeg bleie der og da på gulvet før jeg skulle stå opp og legge gutten.

Så sier han du skal alltid ødelegge morgningene, jeg har ikke tålmodighet om morgene og det vet du. Så sier jeg da det som får han til å totaltklikke «bare fordi du sov til 11, og ikke 12 som du sa i går, og derfor er irritert og fortsatt trøtt så ikke skyld på meg»

*knuser mobilen* skriker «faen as, der gjorde du det igjen! Du tok opp at jeg sov ut på en søndag» 

Og jeg begynner å hylgråte, gutten står opp med bæsj på stumpen. Pappaen tar han mens jeg gråter og prøver å vaske han men får det ikke til, så han banner til meg høyt på badet og kommer tilbake tar noen våtservietter og prøver å tørke han, så jeg tar over for å gjøre guttungen ren. Mannen går så videre og sier «jeg orker ikke dette svinestiet mer, og banner banner banner. Jeg vil skilles, jeg klarer ikke dette mer» så tar han støvsugeren og begynner å støvsuge fordi det er masse cornflakes og andre ting lillegutt har kasta rundt.

Jeg ammer 3 ganger på natt, jobber 8 timer som mannen, men fortsatt er det jeg som skal stå opp med barnet hver morgen fordi pappa må sove ut. Men så lager mannen alltid maten hos oss det være seg middag lunsj eller frokost. Men greia er, han elsker barnet vår mer enn meg tror jeg, for han gråter om barnet slår seg og skal trøste og bære hele tiden for den minste ting. Men at barneloven betyr å ofre søvn, eller at barnelivet vil si oftere rotete hjem med mat på gulv, leker overalt, tøy som er skittent på bad osv, ser ut som har gått han hus forbi..

så tilbake til i dag da, så tar jeg guttungen og sier «nå må vi gå for her er det ikke normalt å være.» Så tok han støvsugeren i været og skrek «jeg knuser alt, jeg tar med meg ungen og stikker av, men først dreper jeg deg så går vi.» så sa jeg «vet du hav gjør det, Knus mer så jeg virkelig ser hvem du er sånn at det blir lettere for meg å gå fra deg» så satte han ned støvsugeren rope en hel hau med ord og sa «du har aldri skjønt deg på meg» så løp han ut døren og låste etter seg....

så..... hvem har skylda her? Ja, jeg snakker litt om jobben, er jo ikke som om det er alt jeg snakker om? Må jo kunne si noe jobbprat uten at han totalvraker en dyr mobil?

Anonymkode: c58b5...477

For noen drittsvar i denne tråden (på den første siden, ble for provosert til å lese hele).

Det er han som er problemet her, ikke du. Han driver med psykisk/verbal og materiell vold. Kontakt krisesenter, der kan du få veiledning. Gå fra ham, du kan ikke fikse ham, det kan han bare selv. Hvis han er en god far, er det bedre at barnet er sammen med dere en om gangen. Det han sier til deg, at det er din skyld, er projisering. Ingen har så mye makt at de får en balansert person til å klikke i vinkel.

Anonymkode: e1d18...3a5

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.4.2018 den 6.53, Trampo-Line skrev:

veldig trist å høre det med telefonen. bare husk at hvis du kjøpte med trygghetsavtale så dekkes alt av uhell og skader som påføres produktet. dette gjelder vel forsåvidt kun på elkjøp, så kommer vel litt an på hvor du kjøpte den. slik oppførsel går ikke an, dyrebare ting skal tas vare på

Enig. Vi må alle også huske at det var iPhone 7 plus. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts, hvis han er ferdig på jobb først, bør han dra og hente barnet. Gutten blir ikke "flau" over å bli hentet sist hver dag, men om dere også leverer tidlig blir det lenge å være i barnehagen. 

Dere bør gå til veiledning - foreldrekurs. Det virker som du/dere i liten grad ser barnets ståsted. Dette er det VIKTIG å få hjelp til! Har han/du hatt en dårlig barndom selv? Det går ofte (ikke alltid) i arv, fordi man aldri har sett hvordan en normal familie fungerer. Barna SKAL gå foran egoistiske hensyn. 

Anonymkode: 1c949...2c1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mann som sier at han skal drepe deg? Han forlater du, omgående. Vurder besøksforbud og om han kan ha samvær uten tilsyn. 

Anonymkode: 8b1d1...1c8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...