Logikk vs følelser når man lider av retroaktiv sjalusi

[Chicchi]

Logikken min sier at jeg er søt og pen og bra nok for kjæresten.

Logikken min sier at jeg skal tro på ham når han sier at han elsker meg og at jeg er "dama i livet hans", og at selv om han teknisk sett kan finne på å være utro, er det ingenting som sier at han kommer til å gjøre det.

Det logikken ikke kan hjelpe meg med er å fortelle meg at jeg fortsatt er søt og pen og bra nok når jeg plutselig får emosjonelle sammenbrudd, angst for å bli sammenlignet med eksene hans eller kjenner et voldsomt sinne fordi han sa noe jeg tolket som et slags stikk til meg. 

Jeg blir så lei meg når jeg føler at jeg ikke lever opp til bildet han har av meg i hodet. Jeg føler at jeg vet godt hvilke jenter han foretrekker, og at jeg bare ikke er sånn. 

Alle menn vil vel at kjæresten sin skal ha det bra og trives best når hun er lykkelig. Men jeg er ikke alltid det. Ofte går jeg inn i en dyp melankoli, noe jeg våger å vise det for ham ettersom vi kjenner hverandre så sinnssykt godt. Jeg er den han har kommet nærmest innpå av alle jenter, men det gjør også at han kjenner mine dårlige sider. Det er så synd at jenter han har vært sammen med tidligere eksisterer som et slags ikke-masete, ikke-gråtende, ikke-kjeftete bilde i hodet hans, fordi han kom aldri så langt med dem.

Det er spesielt én av dem som jeg ikke slutter å tenke på. Ei australsk nymfe han møtte på ferie for noen år siden. Totalt komfortabel med seg selv. Solte seg naken på stranden uten tanke på å dekke seg til, for hun så ikke noe galt med nakenhet. Spilte ukulele. Laget blomsterkranser og satte på hodene til folk rundt seg. Generell livsnyter. Røyket weed, men ikke på en sånn rusa måte, men på en sånn sjarmerende hippie måte (Hvorfor vet jeg dette? Det henger sammen med at han forteller meg ofte om eventyrene sine)

Det skjedde aldri noe mellom dem, men han var super fascinert av henne. Jeg har totalt hang ups på henne. Når jeg kjenner meg bitchy, tenker jeg: "Dette hadde aldri nymfen gjort".

Dette er retroaktiv sjalusi, og logikken min kan ikke hjelpe meg. Noen andre som har opplevd noe lignende og har noen tips til hvordan jeg skal takle dette? Hvordan kan selvfølelsen min rett og slett bare riste av seg denne sykelige trangen til å sammenligne meg med alle andre?

[AnonymBruker]

Kan love deg at den nyfmen hadde kjent på livets slitsomme sider i en A4 husholdning også. Jeg har også sola meg naken, vært layed back, ledd og smilt dagen lang på stranden. Men ikke faen jeg er en sånn drøm hver dag inn og ut. ALLE  eksene hans har hatt ett eller annet, tydeligvis mye mer enn deg, de er jo ikke der, du er jo der? Ingen er perfekte, alle er mennesker. 

Anonymkode: fd55d...55e

[Chicchi]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan love deg at den nyfmen hadde kjent på livets slitsomme sider i en A4 husholdning også. Jeg har også sola meg naken, vært layed back, ledd og smilt dagen lang på stranden. Men ikke faen jeg er en sånn drøm hver dag inn og ut. ALLE  eksene hans har hatt ett eller annet, tydeligvis mye mer enn deg, de er jo ikke der, du er jo der? Ingen er perfekte, alle er mennesker. 

Anonymkode: fd55d...55e

Takk   Altså, jeg føler at jeg egentlig er klar over at de fleste, selv nymfer, går inn i menneskelig modus i et langtidsforhold, men kjæresten min har en gang uttalt at han synes jenter er "magiske vesener". 

Jeg føler meg ikke som et magisk vesen. Ikke alltid i alle fall. Iblant er jeg i beste fall en gnom.

Spørsmålet er om han også er klar over selv drømmejenter er noen mareritt en gang av og til.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Chicchi skrev:

Logikken min sier at jeg er søt og pen og bra nok for kjæresten.

Logikken min sier at jeg skal tro på ham når han sier at han elsker meg og at jeg er "dama i livet hans", og at selv om han teknisk sett kan finne på å være utro, er det ingenting som sier at han kommer til å gjøre det.

Det logikken ikke kan hjelpe meg med er å fortelle meg at jeg fortsatt er søt og pen og bra nok når jeg plutselig får emosjonelle sammenbrudd, angst for å bli sammenlignet med eksene hans eller kjenner et voldsomt sinne fordi han sa noe jeg tolket som et slags stikk til meg. 

Jeg blir så lei meg når jeg føler at jeg ikke lever opp til bildet han har av meg i hodet. Jeg føler at jeg vet godt hvilke jenter han foretrekker, og at jeg bare ikke er sånn. 

Alle menn vil vel at kjæresten sin skal ha det bra og trives best når hun er lykkelig. Men jeg er ikke alltid det. Ofte går jeg inn i en dyp melankoli, noe jeg våger å vise det for ham ettersom vi kjenner hverandre så sinnssykt godt. Jeg er den han har kommet nærmest innpå av alle jenter, men det gjør også at han kjenner mine dårlige sider. Det er så synd at jenter han har vært sammen med tidligere eksisterer som et slags ikke-masete, ikke-gråtende, ikke-kjeftete bilde i hodet hans, fordi han kom aldri så langt med dem.

Det er spesielt én av dem som jeg ikke slutter å tenke på. Ei australsk nymfe han møtte på ferie for noen år siden. Totalt komfortabel med seg selv. Solte seg naken på stranden uten tanke på å dekke seg til, for hun så ikke noe galt med nakenhet. Spilte ukulele. Laget blomsterkranser og satte på hodene til folk rundt seg. Generell livsnyter. Røyket weed, men ikke på en sånn rusa måte, men på en sånn sjarmerende hippie måte (Hvorfor vet jeg dette? Det henger sammen med at han forteller meg ofte om eventyrene sine)

Det skjedde aldri noe mellom dem, men han var super fascinert av henne. Jeg har totalt hang ups på henne. Når jeg kjenner meg bitchy, tenker jeg: "Dette hadde aldri nymfen gjort".

Dette er retroaktiv sjalusi, og logikken min kan ikke hjelpe meg. Noen andre som har opplevd noe lignende og har noen tips til hvordan jeg skal takle dette? Hvordan kan selvfølelsen min rett og slett bare riste av seg denne sykelige trangen til å sammenligne meg med alle andre?

Har ingen råd, for jeg sliter med det samme...

Anonymkode: 45b2a...cf1

[Chicchi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen råd, for jeg sliter med det samme...

Anonymkode: 45b2a...cf1

Godt å høre at vi er flere i alle fall. Mine nærmeste venninner er så selvsikre, noe jeg unner dem, men det gjør dessverre at de ikke kan sette seg inn i min situasjon. Jeg føler meg så barnslig til sammenligning!

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg knyttes enda tettere sammen med de jeg er glad i når vi også deler det som er vanskelig. 

Ser ikke helt vitsen i å dele såpass mye om tidligere opplevelser. Kanskje det bør unngås fremover?

Anonymkode: ac973...d8d

[Chicchi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes jeg knyttes enda tettere sammen med de jeg er glad i når vi også deler det som er vanskelig. 

Ser ikke helt vitsen i å dele såpass mye om tidligere opplevelser. Kanskje det bør unngås fremover?

Anonymkode: ac973...d8d

Enig. Jeg ville aldri fortalt så intime detaljer om mine tidligere forhold. Jeg antar at han gjør det fordi han er helt ferdig med det og det slår han ikke at jeg skulle kunne finne på å bli lei meg for noe sånt. Litt clueless der altså...  

Jeg får liksom lyst til å "hevne meg" ved å fortelle om hete sommerflørter selv, men det blir aldri autentisk, for jeg synes det er kleint. Og dessuten påvirkes han ikke av det. Han er en av disse menneskene som er irriterende trygg på seg selv. Vi har vært sammen i to år, bor sammen, skal kjøpe bil sammen... Han skjønner jo at tidligere kjærester ikke er en trussel.

Men jeg er liksom ikke redd for trusselnivået. Jeg bare.... sammenligner meg selv, og kommer alltid dårlig ut av det  

[AnonymBruker]

5 timer siden, Chicchi skrev:

Det er så synd at jenter han har vært sammen med tidligere eksisterer som et slags ikke-masete, ikke-gråtende, ikke-kjeftete bilde i hodet hans, fordi han kom aldri så langt med dem.

Altså det er ikke sånn at alle blir masete og kjeftete bare fordi det går lang nok tid. Var det hun som dumpet han? Han høres mer interessert ut i henne. Jeg tror du gjør dumt i å være sammen med han.

Anonymkode: 325d2...973

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså det er ikke sånn at alle blir masete og kjeftete bare fordi det går lang nok tid. Var det hun som dumpet han? Han høres mer interessert ut i henne. Jeg tror du gjør dumt i å være sammen med han.

Anonymkode: 325d2...973

Jeg må si meg enig med deg. Jeg tror ikke disse to bør være sammen, han sier ting som skader henne. Han setter følelsene hennes i spenn på en dårlig måte. 

Anonymkode: 5912b...21a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg må si meg enig med deg. Jeg tror ikke disse to bør være sammen, han sier ting som skader henne. Han setter følelsene hennes i spenn på en dårlig måte. 

Anonymkode: 5912b...21a

Ja, det var det jeg mente. Det er ikke sunt å være sammen med noen som ikke tar hensyn. Det eneste som hjelper mot sjalusi er å være sammen med noen som er fornøyd og respekterer partneren sin.

Anonymkode: 325d2...973

[Chicchi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si meg enig med deg. Jeg tror ikke disse to bør være sammen, han sier ting som skader henne. Han setter følelsene hennes i spenn på en dårlig måte. 

Anonymkode: 5912b...21a

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var det jeg mente. Det er ikke sunt å være sammen med noen som ikke tar hensyn. Det eneste som hjelper mot sjalusi er å være sammen med noen som er fornøyd og respekterer partneren sin.

Anonymkode: 325d2...973

Det handler mer om meg enn om ham.  Jeg fikk det nok ikke fram så godt, men mye av dette ligger i hodet mitt. Han er en enkel person som tar ting på strak arm og sier ikke ting for å imponere eller skjule. Det er ingenting å lese mellom linjene.

Jeg derimot overanalyserer og krisemaksimerer. Det handler mer om min selvfølelse enn om at han vil såre meg. Men takk allikevel 

Endret 14. april 2018 av Chicchi

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var det jeg mente. Det er ikke sunt å være sammen med noen som ikke tar hensyn. Det eneste som hjelper mot sjalusi er å være sammen med noen som er fornøyd og respekterer partneren sin.

Anonymkode: 325d2...973

Ja, hun trenger en som er tydelig i sine følelser men kan også skjerme og støtte henne emosjonelt. 

Anonymkode: 5912b...21a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun trenger en som er tydelig i sine følelser men kan også skjerme og støtte henne emosjonelt. 

Anonymkode: 5912b...21a

Enig.

21 minutter siden, Chicchi skrev:

 

Det handler mer om meg enn om ham.  Jeg fikk det nok ikke fram så godt, men mye av dette ligger i hodet mitt. Han er en enkel person som tar ting på strak arm og sier ikke ting for å imponere eller skjule. Det er ingenting å lese mellom linjene.

Jeg derimot overanalyserer og krisemaksimerer. Det handler mer om min selvfølelse enn om at han vil såre meg. Men takk allikevel 

Mener ikke at han sårer deg med vilje. Men å være sammen med en mann som snakker slik om eksen er ikke noe jeg vil anbefale noen. 

Du må sette din egen verdi. Dersom du går med på å være sammen med en mann som behandler deg dårlig, er det ikke noe som hjelper.

Anonymkode: 325d2...973

[AnonymBruker]

På 14.4.2018 den 17.16, Chicchi skrev:

Takk   Altså, jeg føler at jeg egentlig er klar over at de fleste, selv nymfer, går inn i menneskelig modus i et langtidsforhold, men kjæresten min har en gang uttalt at han synes jenter er "magiske vesener". 

Jeg føler meg ikke som et magisk vesen. Ikke alltid i alle fall. Iblant er jeg i beste fall en gnom.

Spørsmålet er om han også er klar over selv drømmejenter er noen mareritt en gang av og til.

Finn styrken i deg jente, den utstrålingen som gir deg ro og selvtilfredshet. Ok, så ser han på jenter som magiske og du er der at du lurer på om han vet at selv drømmejenter er et mareritt av og til, det sier jo at du er mye mer klar over realiteten i ting enn han er. La han ha drømmer som en tenåring, illusjonenene må briste en dag og han må bli voksen. Du er ingen gnom, strekk ut nakken jente, du er en flott dame som vet hva du selv er verdt. 

Anonymkode: fd55d...55e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så ser han på jenter som magiske og du er der at du lurer på om han vet at selv drømmejenter er et mareritt av og til, det sier jo at du er mye mer klar over realiteten i ting enn han er. La han ha drømmer som en tenåring, illusjonenene må briste en dag og han må bli voksen.

Anonymkode: fd55d...55e

Det er jo dere som tror at alle drømmejenter blir mareritt, som har illusjoner. Dere burde være klar over realiteten, som er at ikke alle damer blir verre over tid.

Anonymkode: 325d2...973

[AnonymBruker]

Jeg personlig tror at kvinner blir til mareritt fordi de tillater seg å være sammen med menn som snakker om eksen sin, eller andre idiotiske ting. Er de sammen med bra menn, så er det ingen grunn til at en drømmekvinne skal bli til en marerittkvinne.

Anonymkode: 325d2...973

[AnonymBruker]

Spør deg selv hvorfor det ble slutt mellom han og nymfen.

Kanskje hun visste at hun kom til å bli et mareritt hvis han snakket om andre kvinner. Kanskje han snakket til henne om andre kvinner. Kanskje hun dumpet han når han snakket om andre kvinner fordi hun ville unngå å bli et mareritt.

Det er ikke bare snakk om å være drømmedama. Det er like mye snakk om å droppe froskene, ikke gå rundt og håpe at de skal bli til prinser. Innse realitetene, forhold deg til realitetene.

Ingen mann som er oppriktig glad i en kvinne, snakker til henne på den måten der, om andre kvinner. 

Anonymkode: 325d2...973

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig tror at kvinner blir til mareritt fordi de tillater seg å være sammen med menn som snakker om eksen sin, eller andre idiotiske ting. Er de sammen med bra menn, så er det ingen grunn til at en drømmekvinne skal bli til en marerittkvinne.

Anonymkode: 325d2...973

Jeg er enig! Finnes menn som ikke er sånn, men ts må også slutte å spørre og grave. Det er aldri smart. 

Anonymkode: 5912b...21a

[AnonymBruker]

På 14.4.2018 den 16.20, Chicchi skrev:

Logikken min sier at jeg er søt og pen og bra nok for kjæresten.

Logikken min sier at jeg skal tro på ham når han sier at han elsker meg og at jeg er "dama i livet hans", og at selv om han teknisk sett kan finne på å være utro, er det ingenting som sier at han kommer til å gjøre det.

Det logikken ikke kan hjelpe meg med er å fortelle meg at jeg fortsatt er søt og pen og bra nok når jeg plutselig får emosjonelle sammenbrudd, angst for å bli sammenlignet med eksene hans eller kjenner et voldsomt sinne fordi han sa noe jeg tolket som et slags stikk til meg. 

Jeg blir så lei meg når jeg føler at jeg ikke lever opp til bildet han har av meg i hodet. Jeg føler at jeg vet godt hvilke jenter han foretrekker, og at jeg bare ikke er sånn.

Jeg er i lag med ei som deg, og er på mange måter som mannen din, bortsett fra at jeg ikke forteller historiene selv, det er hun som insisterer på at jeg skal fortelle. Og at hun er mer sjalu, dette er et vanskelig tema for oss, på kanten til at det ødelegger alt.

Vi traff hverandre da vi hadde passert 35, og det sier seg selv at man har levd et liv før man traff hverandre. Hun er dessverre helt sykt opptatt av det livet jeg levde før henne. Som deg, så tror hun at jenter/damer jeg har truffet opp gjennom årene representerer hva jeg ser etter, og dermed sammenligner hun seg med de. Hun sier til og med at hun hater flere av de, til tross for at de fleste av de kjenner hun jo omtrent ingen ting til. 

Verst er det med ei jeg hadde en kortere relasjon med, som, unnskyld for uttrykket, ser ut som klassisk blondine som mange gutter ser på. Virker som kjæresten min tenker på henne nesten konstant. Det virkelig syke er jo at det bare var et forhold uten mål eller mening for min del, absolutt ingen ting i det som jeg vil tilbake til. likevel tror altså min kjæreste at det representerer damer jeg ønsker eller ser etter. Det er jo så dumt det kan få blitt, det som holder på å ødelegge forholdet er ei som jeg aldri kunne tenkt meg noe mer med. 

Det er merkelig at to mennesker kan se så ulikt på ting, selv om man snakker om det, så er man i to ulike verdener. Tror det handler mye om å akseptere at andre parten har levd et liv før man traff hverandre. Det er helt normalt, og er jo sykt om man skal bekymre seg for det, egentlig hadde det jo vært mye verre om det ikke hadde vært slik. Så trådstarter, stopp å legge så mye i alt han har gjort før. Han har hatt et liv før deg, so what? Man er der man er i livet av forskjellige grunner, ikke føl det som noe trussel, tenk heller på det som om han har levd det livet han har gjort, men det er ikke det som definerer hva han vil nå. 

Anonymkode: f02df...a51

[AnonymBruker]

Hun derre nympha høres dritklein ut....ukulele, blomsterkranser og naken  Vil du virkelig være sammen med en som synes det der er noe kult?

Anonymkode: 6eda9...98a