Sa hva jeg følte - Han venter lenge med å åpne snaps

[Bimini]

Her er historien om to personer av samme typen: Vært singel lenge og ikke nødvendigvis leter etter kjæreste. Begge to med mye stolthet og redd for å bli såret.

Jeg matchet med en fyr på Tinder. Tørrpratet litt først. Ingen av oss visste hvem hverandre var fra før. Samtalen døde ut og etter noen uker møttes vi på byen. Jeg var blid og hadde fått nok alkohol i meg til at jeg gikk bort og sa hei. Siden da har vi møttes flere ganger ute, og han har fulgt meg hjem. Vi har kysset litt men ikke noe mer før nå i februar da jeg ble med ham hjem. Og som lyn fra klar himmel falt jeg pladask for ham. Jeg følte meg småkvalm, fikk totalt noia og kom meg ut av leiligheten hans før han våknet. Neste dag sendte han melding og sa at han synes det var kjipt å sove aleine, med en humoristisk tone (jeg ser den). Oppfølgeren var at jeg ba ham på en date. Siden da har vi vært på to dater og igjen, truffet hverandre en del ganger ute - som har endt med at vi drar hjem sammen. Det samme skjedde natt til søndag. Da var det han som kastet ut et agn på snapchat for å høre om jeg var ute. Han er en fyr som har en krevende jobb, pendler store deler av uken og er ikke for aktiv på sosiale medier. Det går ofte lang tid før han åpner snaps. Han sier heller ikke for mye, men han er veldig "passionate" i alt han gjør: Hvordan han kysser meg, holder på meg, ser på meg osv. Jeg vet at han er veldig reservert og har hørt av andre at han ligger lavt når det gjelder damer.

Tonen på lørdag og søndag var god og vi hadde det fint sammen. Men da jeg skulle gå kjente jeg den samme ekle følelsen som første gang jeg ble med ham hjem - den kvalme følelsen. Vi sa hadet, kysset og han sa "vi snakkes". Jeg sto i trappen i gangen og sa til meg selv at jeg ikke ville avslutte det på denne måten. Jeg så for meg at en av oss kom til å tenke "nå kan jeg denne rutinen. Tror ikke jeg gidder mer."
Så jeg snudde og gikk opp igjen, banket på og sa at jeg hadde glemt noe. Jeg kysset ham og han var nok en gang veldig lidenskapelig tilbake. Jeg sa at jeg hadde sansen for ham. Og selv om jeg ikke forventet det, så sa han det samme tilbake. Det ble litt småkleint (på en søt måte) og vi begge lo litt, før vi kysset hverandre igjen og til slutt sa jeg at jeg måtte dra. 

Siden søndag har jeg sendt to snaps. Den første var ikke noe spesifikt å svare på, men han åpnet den ikke før rundt 23 (og jeg vet at han hadde åpnet andre snaps før). Og den siste sendte jeg i dag spesifikt til ham, og den har han heller ikke åpnet. Er dette en måte å spille "hard to get" på? Eller er det en måte å avvise meg på? Eller overanalyserer jeg?

Setter pris på seriøse svar ❤️

Endret 15. april 2018 av Bimini

[AnonymBruker]

Kan jo være at han var med noen andre , venner eller familie og ikke ville åpne før han kom hjem eller orka å sette seg inn i det og svare deg.

Jeg åpner ikke snaps jeg vet at jeg forventes å svare på, før jeg faktisk er i modus til å svare.

Anonymkode: 07dee...f09

[AnonymBruker]

Jeg er ikke travel, og kan vente en hel uke på å åpne snapchat, tilogmed når jeg har noe på g med noen. Det er den verste appen jeg har, syns det er dritkjedelig å se på det folk sender.

Tror du overanalyserer. Han har ikke tid til å være på snapchat. Hans måte å vise interesse på er tydligvis fysisk, så fokuser på å få møte han irl heller enn å kosesnakke på telefon.

Anonymkode: 9cf6e...5c0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke travel, og kan vente en hel uke på å åpne snapchat, tilogmed når jeg har noe på g med noen. Det er den verste appen jeg har, syns det er dritkjedelig å se på det folk sender.

Tror du overanalyserer. Han har ikke tid til å være på snapchat. Hans måte å vise interesse på er tydligvis fysisk, så fokuser på å få møte han irl heller enn å kosesnakke på telefon.

Anonymkode: 9cf6e...5c0

Men man venter jo ikke en hel uke hvis man liker noen. En ting er fra en random person. 

Anonymkode: 5985c...065

[AnonymBruker]

Har du hørt noe mer?

Det er enda for lite å gå på til å egentlig analysere, ihvertfall hva han tenker etter at du har fortalt han at du liker han. Det var jo positivt at han sa at han følte det samme. Hadde dere drukket? eller var det dagen derpå?

Handling veier jo sterkere enn ord, så her må du nok bare vente å se hvordan det utvikler seg videre. Jeg hadde sikkert latt han være den neste som tok mer kontakt, men om det er det beste vet jeg egentlig ikke. Hadde vært redd for å "kvele" han, men det er jo sikkert fordi da viser man virkelig at man liker den andre. 

 

Anonymkode: 5985c...065

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men man venter jo ikke en hel uke hvis man liker noen. En ting er fra en random person. 

Anonymkode: 5985c...065

Jo jeg kan vente en hel uke. Fordi når jeg liker noen så bruker jeg heller energi på å tilbringe tid med personen. 

Anonymkode: 9cf6e...5c0

[Bimini]

Tenkte en liten oppdatering: Det raknet fullstendig i helgen. Traff ham ute og han forsøkte å overse meg, forsøkte å unnslippe meg når vi omsider avtalte å slå følge hjem sammen. Lot som jeg ikke var der og stoppet heller for å prate og si hadet til ei anna han hadde hengt med den kvelden. Jeg sa at han fikk gjøre som han ville, og han sa han skulle hjem alene. Jeg spurte ham rett ut om han hadde fått noia da jeg sa at jeg likte ham, og han sa nei. Likevel begynte han å snakke om commitment issues, visste ikke hva han skulle gjøre i sånne seriøse relasjoner, hadde aldri vært med noen, nifst etc.etc. Han sa at han ikke visste hva han ville og at han var usikker, men at han likte meg. Han sa også at han heller ville være en drittsekk nå enn om tre måneder. "Jeg har mest lyst til å ta deg med meg hjem" sa han innimellom alt. Sånn ble det, og jeg ble med av den ene grunn at jeg kunne konfrontere ham, edru, med at han hadde vært en drittsekk og at jeg ikke forsto noe.

Jeg forventet ikke å få en kjæreste etter å ha sagt at jeg likte ham. Jeg ville bare være ærlig, og så var jeg heldig å få det samme tilbake. Og derfor trodde jeg at jeg var noe mer enn bare en lørdagskveld - noe jeg kommuniserte at jeg ikke var interessert i å være, noe han forsto godt.

Jeg tenker, hvis det er sånn at han liker meg, så er det trist at sånne som han ikke tør å se hvordan ting går. Eller tør å bli ordentlig kjent med en person før de avgjør om frykten for å inngå en seriøs relasjon skal være avgjørende. Jeg er glad for at jeg var ærlig - og jeg har egentlig ikke sagt noe mer enn det han har sagt. Likevel føler jeg meg dum og bare er generelt veldig lei meg for det som skjedde. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Bimini skrev:

Tenkte en liten oppdatering: Det raknet fullstendig i helgen. Traff ham ute og han forsøkte å overse meg, forsøkte å unnslippe meg når vi omsider avtalte å slå følge hjem sammen. Lot som jeg ikke var der og stoppet heller for å prate og si hadet til ei anna han hadde hengt med den kvelden. Jeg sa at han fikk gjøre som han ville, og han sa han skulle hjem alene. Jeg spurte ham rett ut om han hadde fått noia da jeg sa at jeg likte ham, og han sa nei. Likevel begynte han å snakke om commitment issues, visste ikke hva han skulle gjøre i sånne seriøse relasjoner, hadde aldri vært med noen, nifst etc.etc. Han sa at han ikke visste hva han ville og at han var usikker, men at han likte meg. Han sa også at han heller ville være en drittsekk nå enn om tre måneder. "Jeg har mest lyst til å ta deg med meg hjem" sa han innimellom alt. Sånn ble det, og jeg ble med av den ene grunn at jeg kunne konfrontere ham, edru, med at han hadde vært en drittsekk og at jeg ikke forsto noe.

Jeg forventet ikke å få en kjæreste etter å ha sagt at jeg likte ham. Jeg ville bare være ærlig, og så var jeg heldig å få det samme tilbake. Og derfor trodde jeg at jeg var noe mer enn bare en lørdagskveld - noe jeg kommuniserte at jeg ikke var interessert i å være, noe han forsto godt.

Jeg tenker, hvis det er sånn at han liker meg, så er det trist at sånne som han ikke tør å se hvordan ting går. Eller tør å bli ordentlig kjent med en person før de avgjør om frykten for å inngå en seriøs relasjon skal være avgjørende. Jeg er glad for at jeg var ærlig - og jeg har egentlig ikke sagt noe mer enn det han har sagt. Likevel føler jeg meg dum og bare er generelt veldig lei meg for det som skjedde. 

Men da vet du jo nå at han har commitment issues. Det var unødvendig at du ble med han hjem da. Siden du er så veldig interessert i han, er det nok best at du ikke fortsetter å treffe han når han har denne innstillingen. Om du hadde tatt lettere på det, og bare ville se hva som skjer, uten at du absolutt må bli kjæresten hans, hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 6a234...20d

[Bimini]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da vet du jo nå at han har commitment issues. Det var unødvendig at du ble med han hjem da. Siden du er så veldig interessert i han, er det nok best at du ikke fortsetter å treffe han når han har denne innstillingen. Om du hadde tatt lettere på det, og bare ville se hva som skjer, uten at du absolutt må bli kjæresten hans, hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 6a234...20d

Jeg skrev jo at jeg ikke nødvendigvis ville bli kjæresten hans. Jeg synes det er unødvendig å ta et sånt sjøslag i fylla, derfor ble jeg med ham hjem. Hadde angret mer om jeg lot det være med å bli satt i den ekle situasjonen jeg ble i går. Er det virkelig så mye mer seriøst å si til noen at man har sans for dem enn å for eksempel si "du er så vakker"? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bimini skrev:

Jeg skrev jo at jeg ikke nødvendigvis ville bli kjæresten hans. Jeg synes det er unødvendig å ta et sånt sjøslag i fylla, derfor ble jeg med ham hjem. Hadde angret mer om jeg lot det være med å bli satt i den ekle situasjonen jeg ble i går. Er det virkelig så mye mer seriøst å si til noen at man har sans for dem enn å for eksempel si "du er så vakker"? 

Denne mannen ble jo tydeligvis skremt av det, uten at jeg forsvarer eller forstår hans innstilling. Men jeg tror nok han tolket det som at du la ganske mye i det. Og kanskje følte han det også der og da, men fikk kalde føtter fordi han er redd for forpliktelse.

Anonymkode: 6a234...20d