Når mannen vil at du skal si opp jobb for å være hjemme, kan jeg da kreve lønn av han?

[AnonymBruker]

Han vil ha meg som hjemmeværende og sier at jeg ikke skal tenke på penger, at han tar vare på meg og forsørger meg.
De første årene av forholdet vårt var det jeg som forsørget han, men nå ønsker han barn og vil at jeg skal være hjemme med hus og barn.
Det er greit for meg, men jeg må også tenke litt smart på det hele, for som hjemmeværende mister jeg jo inntekten min, pluss at jeg egentlig hadde sett for meg å gå et par år til på skole ved siden av jobben for å få enda høyere lønnsnivå om 3-4 år.

Hvis vi noen gang slår opp så står jeg jo igjen uten sparepenger, jobb og med den lave utdannelsen jeg har i dag.

Hvordan gjør man det økonomisk i en hjemmeværende situasjon? Vi eier ingenting sammen, men leier. Jeg har en buffer med sparepenger fra før som han mener jeg kan betale mat av og at han betaler husleien.
Burde jeg ta forhåndsregler her å inngå en avtale om at ved brudd skylder han meg en viss sum for tapt arbeidsinntekt, eller få månedlig kompensasjon for han til min egne private buffer/spare konto og ikke kun motta penger som skal brukes på samlivs-bruk?
Er jo skummelt at han skal jobbe og betale men også ha fordelen av å bygge seg opp formue , mens jeg må være den passive parten som da står helt på bar bakke uten noen ting om det skulle bli slutt en gang i fremtiden!

Anonymkode: f8838...93f

[AnonymBruker]

Du har en mann som vil ha deg som hjemmeværende og du vurderer å gjøre som han sier i stedet for å gjøre som du selv vil? Om du selv vil være hjemmeværende må han i alle fall sette pensjonspenger inn på sparekonto til deg, for uten jobb blir du minstepensjonist. 

Anonymkode: 4d966...2e1

[AnonymBruker]

Og hvordan har du tenkt å komme deg inn på arbeidsmarkedet igjen etter flere år som hjemmeværende? 

Anonymkode: 329df...dfc

[bettsa]

Dette hadde jeg aldri gått med på. Ikke bare mister du inntekt du taper også pensjonspoeng.  

[AnonymBruker]

Gitt at det er en ordning begge er fornøyd med, man er i et langvarig og stabilt forhold, som man også trur vil vare. 

1) felles økonomi. Han bestemmer ikke over pengene, selv om han tjener dem

2) 50% eierandel i alt, bolig, biler..

3) privat pensjonssparing til deg

4) avtale om underholdningsbilag dersom forholdet tar slutt. Da du taper ansiennitet, og har liten mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet. 

Anonymkode: 7de7f...2cd

[AnonymBruker]

Uhm, hvorfor vil du degradere deg selv til en typisk hjemmeværende husmor?

Anonymkode: 2905e...15f

[altflyter]

Bare det at han mener du skal ta av SPAREpengene dine for å kjøpe mat, får fram noen røde flagg i hodet mitt.

1. Hvis han mener han skal forsørge deg, så må han gjøre nettopp det. Ikke kreve at du skal bruke sparepengene dine på det.

2. Han må spare i pensjon til deg. Det du taper på å ikke jobbe

3. Har dere spesielt krevende barn eller noe slikt? Hvis dere ikke har barn en gang, gir det virkelig ingen mening

4. Da må dere ha delt økonomi: Du har like mye råderett over pengene han tjener som han har

5. Hva gjør du om det blir slutt?

6. Sist men ikke minst: ønsker du dette selv?

Edit: Ser dere tenker på barn og ikke har det enda. Hvis en hjemmeværende forelder er så viktig for ham, hvorfor kan ikke han si opp jobben sin og være hjemmeværende far med alle de økonomiske bekymringene han mener du skal sitte med?

Endret 20. mars 2018 av altflyter

[AnonymBruker]

Så romantisk! 

 

Anonymkode: d7a4c...121

[FrøkenHappy]

Har ingen problemer med folk som vil være hjemmeværende, tenker det kan være en god ting med små barn osv.. 

Det jeg særlig reagerer på her er at du skriver at han vil at han skal bruke inntekten på leie og du skal bruke sparepengene på mat. Her tenker jeg NEI, NEI og atter nei, for å være hjemmeværende tenker jeg at dere bør leve slik at lønnen han tjener dekker alt av forbruk. Det skal ikke gå utover din sparing. Dere bør også ha god nok økonomi til at hans lønn kan gå til sparing til dere begge + pensjonssparing til deg ☺️ For meg er det viktig at kvinner stiller krav og ikke gjør seg til den svake økonomiskepart  😊

[Fraggzy]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Uhm, hvorfor vil du degradere deg selv til en typisk hjemmeværende husmor?

Anonymkode: 2905e...15f

Og hva skal liksom være så fryktelig degraderende ved å være hjemmeværende husmor om jeg får spørre?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Fraggzy skrev:

Og hva skal liksom være så fryktelig degraderende ved å være hjemmeværende husmor om jeg får spørre?

Husmødre var objekter til for mannens skyld. De ble ikke oppfattet som subjekter, men ble sett på som objekter. Som laget mat, ordnet og stelte med hjemmet og barn, for mannens skyld. Det er det som er så nedverdigende. Hun bytter ut en selvstendig tilværelse med å eksistere og være til for mannes skyld-

Anonymkode: d7a4c...121

[Biloba]

19 minutter siden, Fraggzy skrev:

Og hva skal liksom være så fryktelig degraderende ved å være hjemmeværende husmor om jeg får spørre?

Trenger du å spørre, når det ikke er hennes egen ide, hverken med barna eller å si fra seg levebrødet, og "forsørgeren" har tenkt at de skal dele utgiftene ved at hun skal betale maten hans ved å bruke hennes oppsparte egenkapital?

Ts, når mannen vil at du skal si opp jobb for å være hjemme, så kan du si NEI.

Her må du tenke på din og de planlagte barnas trygghet, og at du skal være økomisk sterk nok til å kunne forsørge barnet ditt ved evt samlivsbrudd. 

En hjemmeperiode kan fungere i mange familier, men din partner virker helt blåst på dette, og du har mye å tape, særlig hvis du får barn. 

[AnonymBruker]

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Husmødre var objekter til for mannens skyld. De ble ikke oppfattet som subjekter, men ble sett på som objekter. Som laget mat, ordnet og stelte med hjemmet og barn, for mannens skyld. Det er det som er så nedverdigende. Hun bytter ut en selvstendig tilværelse med å eksistere og være til for mannes skyld-

Anonymkode: d7a4c...121

Hvis vi først skal gå ned den ruten: Arbeidsmannen var objekter for kvinnens skyld. De ble sett på som objekter som måtte ut i alle slags forhold, syk eller ei, skadet eller ei, hadde en helt jævlig jobb, sjef eller ei. De eksisterte bare for å slite seg i hjel for kvinnens og barnas skyld. Hver dag var et slit og de måtte finne seg i helt utrolige ting fordi havnet de på kant med sjefen og fikk sparken så sultet hele familien. Det er det som er så nedverdigende, at slike som deg tar den relativt enkle og til tider behagelige bo-situasjonen kvinner hadde og prøver å si at den var så fryktelig mye verre enn det var for menn, selv om menn som oftest hadde det verst, som vanlig. (Det var selvsagt forskjellig i de øverste siktene av samfunnet der man var stinn i penger, da var det motsatt, at kvinnen hadde det verst).

TS bytter ut en selvstendig tilværelse der hun eksisterer og er til for jobbens og sin egen skyld med en selvstendig tilværelse der hun er til for barna, mannens og sin egen skyld.

Anonymkode: aa99c...ec1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Biloba said:

Trenger du å spørre, når det ikke er hennes egen ide, hverken med barna eller å si fra seg levebrødet, og "forsørgeren" har tenkt at de skal dele utgiftene ved at hun skal betale maten hans ved å bruke hennes oppsparte egenkapital?

Ts, når mannen vil at du skal si opp jobb for å være hjemme, så kan du si NEI.

Her må du tenke på din og de planlagte barnas trygghet, og at du skal være økomisk sterk nok til å kunne forsørge barnet ditt ved evt samlivsbrudd. 

En hjemmeperiode kan fungere i mange familier, men din partner virker helt blåst på dette, og du har mye å tape, særlig hvis du får barn. 

Jeg ser ikke hva noe av det du skriver her har relevanse til det du siterer. Såvidt jeg kan se gir du her masse grunner for hvorfor du mener at TS ikke bør gå inn, mens Fraggzy spør om hva som er degraderende ved å være husmor. Det du skriver her og det som spørres om er to vidt forskjellige ting.

Anonymkode: aa99c...ec1

[Uglems]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uhm, hvorfor vil du degradere deg selv til en typisk hjemmeværende husmor?

Anonymkode: 2905e...15f

Degradere? Som om det er så fælt? Verre å føde unger og gi dem til staten med en gang de runder 8 mnd slik som enkelte. Skjerp deg. 

[AnonymBruker]

Familie er til syvende og sist mye viktigere enn jobb og karriere. Gjør det du føler er riktig for deg, men ta opp dette med trygghetsbehov og økonomi. Han kan jo sette av en sum til deg hver mnd som du kan bruke hvordan du vil. Skole kan du gjøre når barna blir eldre:) 

Anonymkode: 0c119...17d

[AnonymBruker]

Hans lønn er din lønn. 

Anonymkode: e546c...a6c

[AnonymBruker]

47 minutter siden, bettsa skrev:

Dette hadde jeg aldri gått med på. Ikke bare mister du inntekt du taper også pensjonspoeng.  

Det er fint å tenke fremover. Og jeg hadde heller ikke gått for det denne mannen har foreslått. Men pensjonspoeng...hvem i helvete vil la være å leve livet man ønsker som ung, BARE fordi man må tenke på hva man evt sitter igjen med som gammel. Er ikke sikkert hn blir gammel en gang

Anonymkode: f00d8...3f5

[AnonymBruker]

47 minutter siden, bettsa skrev:

Dette hadde jeg aldri gått med på. Ikke bare mister du inntekt du taper også pensjonspoeng.  

Det er fint å tenke fremover. Og jeg hadde heller ikke gått for det denne mannen har foreslått. Men pensjonspoeng...hvem i helvete vil la være å leve livet man ønsker som ung, BARE fordi man må tenke på hva man evt sitter igjen med som gammel. Er ikke sikkert hn blir gammel en gang

Anonymkode: f00d8...3f5

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gitt at det er en ordning begge er fornøyd med, man er i et langvarig og stabilt forhold, som man også trur vil vare. 

1) felles økonomi. Han bestemmer ikke over pengene, selv om han tjener dem

2) 50% eierandel i alt, bolig, biler..

3) privat pensjonssparing til deg

4) avtale om underholdningsbilag dersom forholdet tar slutt. Da du taper ansiennitet, og har liten mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet. 

Anonymkode: 7de7f...2cd

Takk for råd! Dette noteres!

 

 

37 minutter siden, altflyter skrev:

Bare det at han mener du skal ta av SPAREpengene dine for å kjøpe mat, får fram noen røde flagg i hodet mitt.

1. Hvis han mener han skal forsørge deg, så må han gjøre nettopp det. Ikke kreve at du skal bruke sparepengene dine på det.

2. Han må spare i pensjon til deg. Det du taper på å ikke jobbe

3. Har dere spesielt krevende barn eller noe slikt? Hvis dere ikke har barn en gang, gir det virkelig ingen mening

4. Da må dere ha delt økonomi: Du har like mye råderett over pengene han tjener som han har

5. Hva gjør du om det blir slutt?

6. Sist men ikke minst: ønsker du dette selv?

Edit: Ser dere tenker på barn og ikke har det enda. Hvis en hjemmeværende forelder er så viktig for ham, hvorfor kan ikke han si opp jobben sin og være hjemmeværende far med alle de økonomiske bekymringene han mener du skal sitte med?

Hei, ja eller han mener at det han tjener skal holde til det vi trenger, og at "så har jo du (jeg) sparepenger om vi skulle trenge mer".

Det er felles for hva jeg står igjen med om det skulle bli slutt jeg er redd for, og ønsker å sikre meg mot å stå på bar bakke da.

Utover det så er han inneforstått med at felles økonomi (jeg styrer pengene, han tjener de) er en selvfølge, han vil være den som tjener pengene, mener at jeg fortjener en mann som tar vare på meg (jeg forsørget trossalt han i noen år) og siden jeg presser meg veldig i hverdagen med jobb har jeg lite energioverskudd , jeg har fibromyalgi så vil ikke ha overskudd til både jobb, samliv og barn, og han vil veldig gjerne ha barn nå snart. Jeg tenker at skal vi ha barn må det bli nå jeg også, mtp at vi begge har rundet 30.

Jeg har ingenting i mot å være hjemmeværende. Det eneste er jo at jeg tenker at det ikke nødvendigvis er smart om det skulle bli slutt en dag...

Er det vanlig prosedyre å sette opp en pensjonsavtale eller vil han syntes det er et forslag som er frekt og krevende? For jeg vil IKKE være noe "sugar girlfriend" men er jo nødt til å tenke litt smart også her, og ha en sikkerhet om forholdet skulle ta slutt en dag. Da ser jeg for meg at en fast månedtlig sum går til min låste sparekonto, og en fast månedtlig sum går til utgifter for forholdet og leve. Eller en kontraktsbundet avtale om at han er skyldig meg sum tilsvarende prosenter fra tapt arbeidsinntekt de årene jeg har gått hjemme. For man har jo desverre ingen garanti for at et forhold varer, hadde jeg hatt garanti på det hadde jeg ikke hatt noen bekymringer rundt dette.

Ts
 

Anonymkode: f8838...93f