NÅR fortelle barn om ny kjæreste?

[AnonymBruker]

Har møtt en mann i snart 5 mnd, og egentlig er det jo for tidlig? Men vi har begge barn fra før og det er "vanskelig" snike seg rundt. Dessuten har han ekstremt lite barnefri. Jeg har mine to omtrentlig annenhver uke. Iom at han omtrent hele tiden har barna sine møtes vi stortsett hjemme hos den andre når barna sover, selvsagt uten overnatting.. Sover sammen når vi ikke har barna. 

Har aldri introdusert de for noen andre, men føler ting gradvis er blitt mer seriøst nå. 

Jeg har vært singel i 18 mnd før jeg møtte han. 

Så da er spørsmålet, er det for tidlig å finne på ting sammen med barna og gradvis introdusere de for den andre..? Vil gjerne høre deres erfaringer. 

Mne barn er 4 og 9 år, han har to tenåringer og to barn på 6 og 8 år. 

 

Anonymkode: 23cfe...ed9

[Tinkywinky]

Jeg tenker jo at det ikke er noe fasitsvar på det. Jeg synes dere skal ta det i det tempoet dere føler blir riktig for dere. I starten trenger man jo ikke nødvendigvis å introdusere hverandre som kjærester, men heller kanskje la den biten gradvis komme. Fokuser først heller på å se hvordan dere fungerer med hverandres barn, og hvordan barna er i henhold til det. 

Jeg har dog ingen erfaring på det området selv. Allikevel tenker jeg ikke at det er for tidlig. Det blir jo en tilvenningssak for dem, at du har en ny. Det er bedre å møte situasjonen litt rolig gjerne. Du kjenner jo barna dine best, og vet gjerne allerede hvordan slike ting kan føles for dem. Og hvordan angripe situasjonen best mulig.

Eneste erfaringen jeg har ved en slik «problematikk» er jo med mamma. Der har det aldri vært gradvis eller en tilvenningssak. Der var det full rulle med én gang. Jeg tok aldri noen skade av det. Og for min egen del synes jeg det var helt greit. Barn er jo forskjellige, så ene måte som fungerer for en annen, fungerer ikke nødvendigvis for deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tinkywinky skrev:

Jeg tenker jo at det ikke er noe fasitsvar på det. Jeg synes dere skal ta det i det tempoet dere føler blir riktig for dere. I starten trenger man jo ikke nødvendigvis å introdusere hverandre som kjærester, men heller kanskje la den biten gradvis komme. Fokuser først heller på å se hvordan dere fungerer med hverandres barn, og hvordan barna er i henhold til det. 

Jeg har dog ingen erfaring på det området selv. Allikevel tenker jeg ikke at det er for tidlig. Det blir jo en tilvenningssak for dem, at du har en ny. Det er bedre å møte situasjonen litt rolig gjerne. Du kjenner jo barna dine best, og vet gjerne allerede hvordan slike ting kan føles for dem. Og hvordan angripe situasjonen best mulig.

Eneste erfaringen jeg har ved en slik «problematikk» er jo med mamma. Der har det aldri vært gradvis eller en tilvenningssak. Der var det full rulle med én gang. Jeg tok aldri noen skade av det. Og for min egen del synes jeg det var helt greit. Barn er jo forskjellige, så ene måte som fungerer for en annen, fungerer ikke nødvendigvis for deg. 

Men hva skal jeg kalle han, ovenfor barna..? En venn? Merker nesten jeg blir nervøs av å tenke på det. Føles hakket mer seriøst å introdusere barna for en ny, enn noen andre. Venner og familie. 

For den minste på 4 tror jeg ikke det blir et problem. For den største på 9 år vet jeg ikke.. Hun tok bruddet utrolig tungt for 1,5 år siden, men nå er hun jo godt etablert i vår leilighet og ny skole. 

Anonymkode: 23cfe...ed9

[AnonymBruker]

Det spørs vel hva dere tenker om "dere" som par. Med 6 barn til sammen vil jeg tro nytt kull er utelukket. Og sambo er trolig utelukket for noen år pga boligmarkedet for hus ned 7 soverom. Da blir jo spørsmålet hva dere vinner på å introdusere hverandre, med tanke på at barn uansett ikke har noe med sexlivet deres å gjøre. Så "tid sammen" er stort sett fremdeles etter leggetid. Og dere som par er fremmover nye det samme som dere som sexpartnere etter leggetid. Jeg ser liten verdi i å introdusere før om noen år.

5 mnd er ellers ikke nok til å vite at han ikke er pedo, psyko eller annet. 

Anonymkode: fda37...955

[AnonymBruker]

Kall ham kjæresten din, og introduser dersom dere er trygge på en framtid sammen. Det er ikke noe fasitsvar ang. når. 

Anonymkode: 4bd9a...b01

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs vel hva dere tenker om "dere" som par. Med 6 barn til sammen vil jeg tro nytt kull er utelukket. Og sambo er trolig utelukket for noen år pga boligmarkedet for hus ned 7 soverom. Da blir jo spørsmålet hva dere vinner på å introdusere hverandre, med tanke på at barn uansett ikke har noe med sexlivet deres å gjøre. Så "tid sammen" er stort sett fremdeles etter leggetid. Og dere som par er fremmover nye det samme som dere som sexpartnere etter leggetid. Jeg ser liten verdi i å introdusere før om noen år.

5 mnd er ellers ikke nok til å vite at han ikke er pedo, psyko eller annet. 

Anonymkode: fda37...955

Nytt kull? Selvsagt ikke. Om vi på sikt blir samboere anes jo ikke, men man kan da fint være kjærester og bo separat. 

Anonymkode: 23cfe...ed9

[AnonymBruker]

Barna dine merker at du er forelsket, så det er lite vits å prøve å lure dem ved å introdusere ham som en venn. Si det som det er: jeg er forelsket, han er kjæresten min, vi vil at dere skal møte hverandre!

Med så mange barn involvert, tror jeg at jeg ville gjort det slik at han møter dine barn uten sine tilstede og omvendt første gang, om det er praktisk mulig. Møt hverandre på nøytral grunn, f.eks. gå ut og spis sammen. Ikke legg opp til noe som tar for lang tid. 

Anonymkode: 1f8a7...fa1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barna dine merker at du er forelsket, så det er lite vits å prøve å lure dem ved å introdusere ham som en venn. Si det som det er: jeg er forelsket, han er kjæresten min, vi vil at dere skal møte hverandre!

Med så mange barn involvert, tror jeg at jeg ville gjort det slik at han møter dine barn uten sine tilstede og omvendt første gang, om det er praktisk mulig. Møt hverandre på nøytral grunn, f.eks. gå ut og spis sammen. Ikke legg opp til noe som tar for lang tid. 

Anonymkode: 1f8a7...fa1

Takk for et bra tips. Er vel noe sånn som vi tenkte.

Anonymkode: 23cfe...ed9

[Trollmora]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kall ham kjæresten din, og introduser dersom dere er trygge på en framtid sammen. Det er ikke noe fasitsvar ang. når. 

Anonymkode: 4bd9a...b01

Dette

Jeg introduserte min nåværende sambo for barna tidlig, jeg hadde da vært alene I 5 år og hadde ungene annenhver uke. De var veldig glade for at mamman var lykkelig og etter det gikk det litt sin gang. Ventet litt lengre med overnatting av han når barna var der - men da var det de selv om ville ha pysjparty

[Tinkywinky]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skal jeg kalle han, ovenfor barna..? En venn? Merker nesten jeg blir nervøs av å tenke på det. Føles hakket mer seriøst å introdusere barna for en ny, enn noen andre. Venner og familie. 

For den minste på 4 tror jeg ikke det blir et problem. For den største på 9 år vet jeg ikke.. Hun tok bruddet utrolig tungt for 1,5 år siden, men nå er hun jo godt etablert i vår leilighet og ny skole. 

Anonymkode: 23cfe...ed9

Det tror jeg er noe du selv må finne ut av - altså hvor kjapt du selv føler du kan gå frem ovenfor barna. Jeg ser ingenting galt i å introdusere han som en kjæreste. Allikevel er det ingenting som tilsier at du må ha en merkelapp på hva dere er ovenfor barna med en gang. Altså du trenger hverken å kalle han det ene eller det andre. 

Jeg skjønner veldig godt problemstillingen, til tross for at jeg aldri har vært i den posisjonen selv. Jeg tror rett og slett du bare er nødt til å gå litt i tenkeboksen, og finne ut hvordan du selv ønsker å gjøre det, og hva som føles komfortabelt for deg. Diskuter det gjerne med han også, slik st dere kan komme til enighet sammen. 

Mulig du må gi hun eldste litt tid. La hun venne seg til at du har en annen og ny mann i livet ditt, enn faren. Ikke push på. Ta det rolig steg for steg. Ikke la det bli altfor mye kontakt i begynnelsen. Gjør kontakten mellom han og barna mer rolig. Også innfør at det blir oftere og mer når du er trygg på at det går fint for dem. Snakk med de inne imellom, og hør hva de tenker og føler. 

[tingeling]

Jeg ville snakket med barna over middagsbordet først, uten å planlegge noen møter eller aktiviteter. Og bare si at du har møtt en du liker veldig godt og som du har blitt kjæreste med, men at det ikke vil endre noe i forholdet mellom dere (deg og barna). Og så ville jeg ikke pushet på møter men snakket helt naturlig om at du møter ham når de er hos faren og at det er hyggelig. Og så ta det litt etterhvert. 

[AnonymBruker]

Personlig har jeg aldri brydd meg om hvor lang tid det har gått før jeg har introdusert ungen min for ny kjæreste. Har hatt mange kjærester og flere samboere, og jeg har etter kort tid presentert de for ungen min. Så lenge ungen er trygg og har det fint, har jeg lært henne at de voksne lever sitt eget liv og det skal være greit. 

Ungen min har ikke tatt noe skade av dette, er da helt normalt at et voksent menneske har en kjæreste eller tre.

Jeg har ett liv og ungen min har ett liv. Så lenge man er ærlig og svarer på spørsmål fra ungen, tror jeg det går veldig fint. 

Hilste på bonusungene mine etter fem dager jeg, nå er vi en familie og har vært det i mange år. Null problem. Ungene går først, men ikke når det kommer til forhold, der følger jeg mine lyster. Folk er hysteriske noen ganger, mener jeg. Barn blir skånet altfor mye noen ganger. 

 

Anonymkode: 39961...e32

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig har jeg aldri brydd meg om hvor lang tid det har gått før jeg har introdusert ungen min for ny kjæreste. Har hatt mange kjærester og flere samboere, og jeg har etter kort tid presentert de for ungen min. Så lenge ungen er trygg og har det fint, har jeg lært henne at de voksne lever sitt eget liv og det skal være greit. 

Ungen min har ikke tatt noe skade av dette, er da helt normalt at et voksent menneske har en kjæreste eller tre.

Jeg har ett liv og ungen min har ett liv. Så lenge man er ærlig og svarer på spørsmål fra ungen, tror jeg det går veldig fint. 

Hilste på bonusungene mine etter fem dager jeg, nå er vi en familie og har vært det i mange år. Null problem. Ungene går først, men ikke når det kommer til forhold, der følger jeg mine lyster. Folk er hysteriske noen ganger, mener jeg. Barn blir skånet altfor mye noen ganger. 

 

Anonymkode: 39961...e32

Jeg er enig i en del av dette. Så lenge man ikke blir samboer med flere etter kort tid har det ikke noe å si for ungene om de møter mennesker nå og da. Venner kommer og går også, noen venner av meg møter de bare et par ganger, andre venner møter de mye i perioder, noen venner igjen sover her en helg og så ser aldri barna dem igjen. Jeg tror ikke det er noe særlig å la barna knytte seg svært mye til noen dersom man ikke ser for seg at det blir varig, men at mor eller far har kjærester og barna vet dette er ikke noe problem. Det er voldsomt overdrevet dette med barn og ny kjæreste. 

Anonymkode: 4bd9a...b01

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig har jeg aldri brydd meg om hvor lang tid det har gått før jeg har introdusert ungen min for ny kjæreste. Har hatt mange kjærester og flere samboere, og jeg har etter kort tid presentert de for ungen min. Så lenge ungen er trygg og har det fint, har jeg lært henne at de voksne lever sitt eget liv og det skal være greit. 

Ungen min har ikke tatt noe skade av dette, er da helt normalt at et voksent menneske har en kjæreste eller tre.

Jeg har ett liv og ungen min har ett liv. Så lenge man er ærlig og svarer på spørsmål fra ungen, tror jeg det går veldig fint. 

Hilste på bonusungene mine etter fem dager jeg, nå er vi en familie og har vært det i mange år. Null problem. Ungene går først, men ikke når det kommer til forhold, der følger jeg mine lyster. Folk er hysteriske noen ganger, mener jeg. Barn blir skånet altfor mye noen ganger. 

 

Anonymkode: 39961...e32

Det var deilig å lese! Er helt enig. Men ville ikke la alle mulige menn flytte inn sammen med barna. 

Anonymkode: a684d...a37

[AnonymBruker]

etter 1 år sammen

Anonymkode: 83a1c...b04

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

etter 1 år sammen

Anonymkode: 83a1c...b04

Fordi? Er du ikke sikker på forholdet ditt før etter et år? Vil du ikke vite hvordan kjæresten din går sammen med barna før dere har blitt så seriøse? 

Skjønner ikke tankegangen. 

Anonymkode: 21542...f76

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi? Er du ikke sikker på forholdet ditt før etter et år? Vil du ikke vite hvordan kjæresten din går sammen med barna før dere har blitt så seriøse? 

Skjønner ikke tankegangen. 

Anonymkode: 21542...f76

fordi mange går fra hverandre innen 1 år, og fordi man ikke kjenner hverandre godt nok dør det har gått 1 år.

Anonymkode: 83a1c...b04

[Biloba]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig har jeg aldri brydd meg om hvor lang tid det har gått før jeg har introdusert ungen min for ny kjæreste. Har hatt mange kjærester og flere samboere, og jeg har etter kort tid presentert de for ungen min. Så lenge ungen er trygg og har det fint, har jeg lært henne at de voksne lever sitt eget liv og det skal være greit. 

Ungen min har ikke tatt noe skade av dette, er da helt normalt at et voksent menneske har en kjæreste eller tre.

Jeg har ett liv og ungen min har ett liv. Så lenge man er ærlig og svarer på spørsmål fra ungen, tror jeg det går veldig fint. 

Hilste på bonusungene mine etter fem dager jeg, nå er vi en familie og har vært det i mange år. Null problem. Ungene går først, men ikke når det kommer til forhold, der følger jeg mine lyster. Folk er hysteriske noen ganger, mener jeg. Barn blir skånet altfor mye noen ganger. 

 

Anonymkode: 39961...e32

Når "dine forhold" blir til at et annet menneske skal være en del av familiekjernen, så er det da ikke bare ditt voksne liv som er involvert. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig har jeg aldri brydd meg om hvor lang tid det har gått før jeg har introdusert ungen min for ny kjæreste. Har hatt mange kjærester og flere samboere, og jeg har etter kort tid presentert de for ungen min. Så lenge ungen er trygg og har det fint, har jeg lært henne at de voksne lever sitt eget liv og det skal være greit. 

Ungen min har ikke tatt noe skade av dette, er da helt normalt at et voksent menneske har en kjæreste eller tre.

Jeg har ett liv og ungen min har ett liv. Så lenge man er ærlig og svarer på spørsmål fra ungen, tror jeg det går veldig fint. 

Hilste på bonusungene mine etter fem dager jeg, nå er vi en familie og har vært det i mange år. Null problem. Ungene går først, men ikke når det kommer til forhold, der følger jeg mine lyster. Folk er hysteriske noen ganger, mener jeg. Barn blir skånet altfor mye noen ganger. 

 

Anonymkode: 39961...e32

Dette er noe av det verste jeg har hørt. Snakk om å ta lite hensyn til barna og ikke minst å forvirre dem? Jeg var stein stokk dum og introduserte en kjæreste altfor tidlig til mitt barn og når det ble slutt etter 4 mnd ble barnet kjempeforvirret. Møtte en ny som jeg ble sammen med kort tid etterpå og var faen meg like dum da. Hadde et av og på forhold i to år og ungen ble helt skadd av det. Barnet knyttet seg veldig til han og gikk gjennom en sorgprosess etter bruddet. Angrer så jeg kunne ha begynt å grine av hele greia. Skal sies at det ALDRI skjer igjen og at jeg var veldig ung (18 og 19 år).

Anonymkode: 2d70a...78f

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig i at det ikke er krise å introdusere flere kjærester for barna og at sammenlikningen med venner er relevant. Men samtidig medfører forelskelse at vi voksne oppfører oss litt annerledes, og jeg synes det er feil at barn skal "utsettes" for det med stadig nye personer. Å ha flere samboere i løpet av barnets oppvekst synes jeg er nesten horribelt. Barn bør slippe å bo med fremmede og de bør slippe ustabile boforhold. Det vil si at alle parter bør kjenne hverandre godt før det blir snakk om å bo sammen. For barna tar det ofte lenger tid enn for den forelskede voksne og det må vi respektere. Vi må kunne gi barna våre den tiden de trenger. Jeg har forøvrig ikke lyst å lære barnet mitt at kjærester er bruk og kast.

Anonymkode: 1f8a7...fa1