Tenker du positivt om eksene dine?

[heipådegsann]

Det varierer litt fra eks til eks hva jeg føler om dem. Hater ingen, men jeg var sammen med en i ett år som jeg skammer meg over forholdet til. Han fronter åpent rasisme og andre verdier som jeg blir kvalm av å tenke på. Forstår ikke at jeg greide å overse det så lenge, men var bare 16 når vi ble sammen  Åpnet heldigvis øynene og forlot han.

Ellers er det en til jeg misliker, og de resterende har jeg et godt forhold til i dag. Ingen jeg snakker med til vanlig, men skulle vi møtes ute så gir vi jo en klem og spør hvordan det går. Ønsker de faktisk alt godt i livet, og hadde det ikke vært for nåværende forhold og hensyn til det hadde jeg godt kunne tenkt meg å holde på et vennskap Har også både bilder og gjenstander fra den tiden.

[Holar]

Noen xer er glemt, noen er jeg på vennskapelig fot med.

De har vært en del av livet mitt, og jeg sensurerer det ikke.

Har ingen jeg hater, og tar med meg lærdommen videre.

[Tinkywinky]

Har kun én, men jeg har ingenting vondt å si om han. Vi var bare ikke kompitable sammen. Han har gjort utrolig mye vondt og feil, men det bunner i større problemer enn han selv klarer å innse. Jeg var ikke akkurat det glansbildet selv, men handlingene og ordene hans fucket meg til. Han lot tidligere erfaringer og forhold gå utover meg. Jeg er dog en person som unnskylder oppførselen til folk som sliter med noe, fordi jeg selv vet hvordan det er å bli en person man egentlig ikke er basert på at man sliter med noe. Jeg er en person som ikke ønsker andre vondt, eller vil at de skal føle seg slik som jeg har det - og setter andre og deres følelser foran meg. Allikevel endte jeg opp som en person jeg ikke selv kjente igjen. Andre merket det veldig godt også. Han fikk kun se den personen jeg egentlig er i typ 6 mnd av litt over 2 år sammen. Jeg skulle egentlig ha ønsket at vi gikk hver vår vei litt tidligere, så hadde det kanskje vært større håp for oss senere.

Allikevel setter jeg stor pris på den tiden vi hadde sammen. Det er en erfaring, og nå vet jeg hvordan jeg ikke ønsker at et forhold skal være, og hvor mine grenser går. Jeg kommer aldri mer til å la ting gå så langt igjen. Det kan jeg ikke la meg selv tolerere eller gå igjennom. Jeg ønsker heller ikke å la en evt ny gå igjennom det samme med meg, som jeg lot eksen gå igjennom. Allikevel tror jeg at hadde han klart å innse og jobbe igjennom sine issues, så hadde ting kunnet ordne seg igjen. Vi møttes rett og slett bare på feil stadiet i livet, og han fikk ikke mulighet til å bearbeide det vonde. Jeg hadde gått gjennom vann og ild for han. Jeg tror nok at jeg alltid kommer til å elske han. Og han kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt, som ingen kan ta over. Kanskje jeg igjen kommer til å falle sterkere og føle mer for en annen, men allikevel kommer han alltid til å ha den plassen. Han var min første store kjærlighet, og som fikk meg til å tørre å ta ned litt av muren min, og tillate meg å føle noe. Han fikk meg til å føle meg ekstremt trygg, men samtidig så usikker og redd. 

Det verste med det hele er at han fremdeles prøver å ha en viss kontroll over meg, og at jeg lar han. 

Wall full of text.

[AnonymBruker]

Nei. Det er det ingen som gjør.

Anonymkode: 31eae...241

[AnonymBruker]

Ja, alle var hyggelige menn som beriket mitt liv mens vi var sammen. Har ikke kontakt med noen av dem i etterkant og heller ikke på fb. Fortid er fortid, og vi er ikke i samme kretser.

Har heller ikke tatt vare på noe spesielt etter dem. Minner har man uansett.

Anonymkode: e75a2...165

[AnonymBruker]

Tenker negativt om min eks. Har riktignok bare én, så ikke mye sammenlikningsgrunnlag

Anonymkode: 6a872...e04

[AnonymBruker]

Vil si det. Alle har vel uansett negative og positive sider og hvis man innser at mennesker er sammensatte så synes jeg i hvert fall det er lettere å forstå negative gjerninger. 

Anonymkode: 00d81...778

[Cuorepesante]

Slettet alle spor fra mitt første seriøse forhold. Kastet alt som hadde med han å gjøre, slettet alle som haddd med han å gjøre på sosiale medier og slettet det aller meste av bilder fra den tiden. Ikke noe spesielt hardt brudd, ville bare ha hele prosessen overstått raskest mulig. I etterkant tenker jeg dette var dumt. Det er 4 år av livet mitt jeg ikke har noen konkrete minner fra og knapt et eneste bilde av meg selv, siden vi oftest var sammen på bildene.  

Neste brudd samlet jeg alt i en skoeske. Alle småting jeg hadde fått som oppmerksomheter i det daglige, alle bilder enten i album eller på egen minnepenn, billettene fra vår første ferie sammen, bamsen han vant til meg på tivoli, bursdagskort osv. Dette var et kjempehardt brudd hvor han såret meg veldig. Lenge skiftet jeg mellom å være knust eller forbanna over å ha kastet bort så mange å på ham. Da var det egentlig ganske fint å kunne ta frem minnene og huske på at det var ikke bortkastet, for vi hadde det mye fint sammen også. 

Jeg synes den andre måten var best. For uansett hvordan forholdet endte er det minner fra mitt liv. Hvis min nåværende kjæreste hadde hatt problemer med det (noe han ikke har), måtte han nok bare levd med det. Har man problemer med at en kjæreste har minner om en eks blir det det samme som å ha problemer med at en eks eksisterer overhode. Da må man nesten flytte til en kultur hvor man arrangerer ekteskap og ikke kan ha kjærester i forkant  Med mindre man har bilder av seg og eksen på veggen/går med ringen eksen gav deg o.l. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke venn med han, har fjernet han fra FB/instagram og slikt selv, men bildene har jeg spart. Litt rart å bare slette tider fra livet mitt? Det er jo minner og ting jeg gjerne vil ha tilbake på. Selvom han var med, var det jo mye spennende som skjedde på den og den sydenturen f. eks. Har mistet min bestevenninne som jeg hadde i 16 år, skal jeg også bare slettet 16 år av livet mitt da? Nei, bilder syns jeg er ok.

Jeg ønsker han også alt det beste og han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Han var jo min første kjæreste og en kjempeskjønn fyr. Vi gjorde det heller ikke slutt pga det var noe galt i forholdet, men familieproblemer. Uansett, er lykkelig gift med en annen gjennom mange år nå, så jeg savner ikke eksen, men ønsker han et godt liv selvfølgelig.

Anonymkode: 4f3b5...b89

[Nanami]

Jeg synes det er trist at man skal tenke at en person er "bortkastet tid og energi", bare fordi man ikke er sammen lenger. Jeg har vært gjennom vonde forhold og vonde brudd. Da jeg inngikk mitt første forhold var jeg 15, og jeg har stort sett alltid hatt en kjæreste. Skulle jeg da tenke at de siste 13 årene av mitt liv var bortkastet tid fordi jeg tilbragte dem med en eks? Jeg tenker positivt om dem og ønsker at de har det bra, men jeg er veldig glad for at de ikke er en del av mitt liv.

Når det gjelder å beholde ting og bilder, så har det aldri vært av min natur. Jeg er ingen hoarder, og jeg har minnene i hodet. Jeg kan beholde bilder fra turer vi har vært på og steder vi har sett, men jeg har ingen bilder av oss sammen eller ting som var "våre" ting. 

[AnonymBruker]

Har en ekstra, og vi hadde nesten tjue år sammen og har to barn. Vi er venner, samarbeider greit om barna, og feirer barnas bursdager sammen. 

Har mange bilder, smykker, bryllupsgaver vi fikk sammen, det har jeg selvsagt ikke kvittet meg med. 

Så lenge man ikke har en voldelig/utro eks, forstår jeg ikke 'hatet' noen har for eksen. Du var selv en del av det forholdet, det var valg du selv tok, det var en del av ditt liv og en erfaring. 

Trenger jo ikke være bestevenner eller omgås mye, men kan ha et nøytralt forhold til egen fortid. 

Anonymkode: 6acfb...a01

[Rosaprosa20]

For min del endte ikke forholdet bra noen av gangene vi gjorde det slutt, og jeg skjønte etterhvert at han ikke hadde vært spesielt snill med meg i løpet av forholdet heller. Andre damer bak min rygg osv. Så nei, jeg tenker ikke så mange positive tanker om eksen min. Men samtidig ønsker jeg han ikke noe vondt, og jeg håper han får et fint liv. Å spare på bilder eller være venner føles bare rart. Forholdet tilhører fortiden, og jeg gidder ikke spare på ting for å bli påminnet noe som viste seg å være et dårlig forhold

[AnonymBruker]

Om jeg tenker positivt om eksen?!!

Mannen som mishandlet meg psykisk og fysisk i ett år og holdt på å ta livet av meg?

Gleder meg til den dagen han dør så jeg endelig vet jeg slipper å ha noe med han å gjøre mer, forhåpentligvis blir det før meg..

 

Anonymkode: 9d604...cc6

[Peaches]

Eksen min er hverken bortkastet tid eller energi. Han var med på å forme den jeg er i dag. Det er en person jeg har elsket, og som jeg fortsatt er glad i og ønsker alt godt. Synes det er positivt om man klarer å være venn med eksen etter endt forhold.

[AnonymBruker]

Jeg har kontakt med eksene mine. Jeg har heller ikke kastet bilder eller minner.

Det første bruddet var vondt da det skjedde, men etterhvert kom jeg over det og vi vokste begge som mennesker. I dag sier jeg at vi var unge da vi ble sammen og heller ikke passa så godt sammen, men passer bedre som venner. Vi har begge tilgitt hverandre, tror jeg (eksen som såra meg, og jeg som reagerte på det med å være utro, og div drama). Eksen min bor i en annen by så vi møtes ikke in person, hvis vi hadde bodd i samme by hadde vi kanskje gjort det. Vi liker hverandres greier på Facebook og har mange felles venner osv. Alt som hendte den gangen er water under the bridge, jeg tenker så å si aldri på det lenger. Jeg er vel rett og slett over det.

Det andre bruddet var vondt, men kanskje mest rart..... Eksen min gjorde mye rart i forbindelse med bruddet, og hadde et slags psykisk sammenbrudd som jeg ikke vet om er over enda. Og jeg sendte ham i terapi, mens han forraktet meg.... Huff, det er ikke noe kjekt å tenke på. Nå ett år etterpå begynner jeg å føle at jeg kan se meg sjøl i speilet med min gamle selvrespekt. Men vi er ikke ferdig med oppgjøret, og han er ikke ferdig med meg og min familie. Han henger rundt familien min hele tida. og bruker alt fra min søsters venninnes bursdag til årsmøte i borettslaget som påskudd til å treffe meg (fordi jeg ofte har sagt nei til å møte ham). Jeg er i ferd med å forsone meg med at han kanskje henger rundt min familie resten av livet, og kanskje flytter i nabolaget her jeg håper at kjæresten min kan flytte inn. Hva skal jeg gjøre? Nekte ham? Hvis han blir forelska i meg, noe han egentlig virker, får det være hans problem, det var han som tok ut seperasjon og flytta ut. Nei, jeg har ikke egentlig problemer med å omgås ham, det er bare veldig rart, det hele. Han er veldig rar. Kanskje om noen år kommer jeg til å trekke på skuldrene, og si hei om jeg ser ham på Kiwi, og det er det. Akkurat nå er det litt for nært, og litt for rart, til at jeg er er så avslappa med det. Føles litt manipulativt, kanskje? Nesten som en syk test at han dumper meg for å se om jeg klarer meg så bra aleine at han skal få lyst på meg igjen. Men igjen det er jo hans problem. Jeg har bestemt meg for å skille meg, sia tilliten er borte og jeg vil ha mulighet til å gifte meg på nytt. 

Anonymkode: fdb7d...79e

[AnonymBruker]

Prøver å ikke tenke på fortiden så mye. Fortid er fortid, og fremtid er fremtid. Hvisker ut de gamle minnene for å lage rom til de nye  tar ikke vare på bilder eller liknende. Tenker at hvordan man ser på en person etter et brudd, vil være et syn preget av mange følelsemessige faktorer og hendelser og er ikke nødvendigvis så veldig sunt. Tenker ikke utelukkende negativt, men de aller fleste av oss har vel en litt sånn "bleh"-følelse overfor eksene våre. 

Er bare glad jeg ikke har barn med noen av de, så slipper vi omgås eller kommunisere i fremtiden. 

Anonymkode: 78fad...06e

[KaDust]

Tenker absolutt ingenting om eksene mine. Glemmer at de eksisterer helt til temaet blir bragt på bane, som så og si aldri skjer.