Dere som hadde kjæledør før samboerskapet

[AnonymBruker]

Ja, dere som hadde et eller flere kjæledyr før dere flyttet sammen med kjæresten, hvordan er kjæresten i forhold til kjæledyret? 
Tar h*n like mye ansvar som deg? Ser h*n på det som sitt eget? 
Hvem betaler forsikring, mat, veterinærregninger osv? 

Anonymkode: fc7c2...c04

[AnonymBruker]

Jeg hadde en hund når jeg møtte han som nå er mannen min. De første par årene gikk han tur om jeg spurte, men ikke noe mer enn det. Etterhvert som vi ble mer etablert som par ble det VÅR hund og vi delte økonomisk ansvar og alt annet av hundeholdet. De siste 2 årene hunden levde var det nesten kun mannen min som gikk turer og fulgte opp fordi jeg var så opptatt med jobb og studier.

Anonymkode: 111c8...c7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde hund før vi flyttet sammen. Jeg betaler forsikringene, veterinær, mat osv. Han tar seg en tur med hunden i ny og ne, men det er hovedsakelig jeg som gjør det. Det er jo fordi det i bunn og grunn er min hund, og jeg kjøpte hunden nettopp fordi jeg elsker å ta den med på turer. Det hender jo ofte at han blir med oss på tur da :-) 

Anonymkode: 78f75...7d7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde hund før vi flyttet sammen. Jeg betaler forsikringene, veterinær, mat osv. Han tar seg en tur med hunden i ny og ne, men det er hovedsakelig jeg som gjør det. Det er jo fordi det i bunn og grunn er min hund, og jeg kjøpte hunden nettopp fordi jeg elsker å ta den med på turer. Det hender jo ofte at han blir med oss på tur da :-) 

Anonymkode: 78f75...7d7

Samme her😊 Jeg hadde hund før jeg og han møttes. Jeg går tur med hunden om morgenen og stort sett når jeg er hjemme. Dersom jeg jobber går sabo tur. 

Jeg betaler alle utgifter. Innimellom deler vi på utgifter for hundefóret, men vi kjøper det billig i sverige

Anonymkode: 3c5ca...179

[AnonymBruker]

Jeg hadde hund og 2 hester. Nå bor vi på småbruk og har hestene hjemme. Hunden var MEGET skeptisk i begynnelsen da vi ble sammen, men de ble heldigvis venner. Vi går ca like mye tur nå, og han hjelper meg med tunge tak i stallen. Skal jeg bort en dag eller en helg så ordner han med alle 3 dyrene. Jeg betaler alt for dem, men han spytter gjerne i om det trengs. Feks synes han det er helt greit å plukke med seg en kraftfôrsekk på veg hjem fra jobb feks. Hender han betaler mer på andre ting vi gjør sammen siden mye av mine penger går til dyrene. 

Anonymkode: 07029...47d

[AnonymBruker]

Vi fikk ett dyr sammen for 16 år siden. En katt, i begynnelsen likte de hverandre. Nå er det toleranse, men også dessverre hat enkelte ganger. Katten har aldri favorisert mannen, men pleide å få kos hos han om jeg ikke var der. Men katten er kjempe glad i meg å dilter etter meg over alt. Soverommet er kattefritt, og katten liker ikke lukkede dører mellom oss, og er verre nå som katten er gammel og jeg ble syk. Katten maser veldig mye og kan holde oss oppe om natten, så mannen min hater pus enkelte tider. Han gir pus mat og friskt vann om jeg ikke har gjort det eller jeg er borte. Og han bidrar økonomisk, er med til dyrlege og andre ting. Men han kan også mistet besinnelsen noen ganger og tatt pus nakken om den står å remjer utenfor soveromsdøren, noe man selvfølgelig ikke skal gjøre. Og en gang fikk han seg en flytur fra døren vår til kattesengen. Syns han er for hardhendt, siden voksne katter ikke skal bli løftet etter nakkeskinnet, og det fører til krangel mellom meg og mannen. Men katten har sørget for at mannen har tatt stivkrampesprøyte noen ganger, så pus tar igjen når den er sur. Hadde jeg tillatt det så hadde katten blitt avlivet, for han har ikke glede av pus lengre, han ser nesten bare irritasjon. Men når jeg er borte så går de mye bedre overens, da maser ikke katten og da er irritasjonsmomentet med katten borte. Og da ligger de på sofaen og er gode venner.

Jeg elsker katten min, og de elsker meg, så vi må bare finne en måte å leve sammen. Etter pus fikk seng, mat og vann i yttergangen så hører vi ikke pus så godt, og det går ikke ut over nattesøvnen. Og vi har ett bedre hushold. Helst skulle jeg ønske å ha ha seng til pus på soverommet, men respekter at mannen min ønsket ett kattefritt rom.

Anonymkode: 4312a...5da

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk ett dyr sammen for 16 år siden. En katt, i begynnelsen likte de hverandre. Nå er det toleranse, men også dessverre hat enkelte ganger. Katten har aldri favorisert mannen, men pleide å få kos hos han om jeg ikke var der. Men katten er kjempe glad i meg å dilter etter meg over alt. Soverommet er kattefritt, og katten liker ikke lukkede dører mellom oss, og er verre nå som katten er gammel og jeg ble syk. Katten maser veldig mye og kan holde oss oppe om natten, så mannen min hater pus enkelte tider. Han gir pus mat og friskt vann om jeg ikke har gjort det eller jeg er borte. Og han bidrar økonomisk, er med til dyrlege og andre ting. Men han kan også mistet besinnelsen noen ganger og tatt pus nakken om den står å remjer utenfor soveromsdøren, noe man selvfølgelig ikke skal gjøre. Og en gang fikk han seg en flytur fra døren vår til kattesengen. Syns han er for hardhendt, siden voksne katter ikke skal bli løftet etter nakkeskinnet, og det fører til krangel mellom meg og mannen. Men katten har sørget for at mannen har tatt stivkrampesprøyte noen ganger, så pus tar igjen når den er sur. Hadde jeg tillatt det så hadde katten blitt avlivet, for han har ikke glede av pus lengre, han ser nesten bare irritasjon. Men når jeg er borte så går de mye bedre overens, da maser ikke katten og da er irritasjonsmomentet med katten borte. Og da ligger de på sofaen og er gode venner.

Jeg elsker katten min, og de elsker meg, så vi må bare finne en måte å leve sammen. Etter pus fikk seng, mat og vann i yttergangen så hører vi ikke pus så godt, og det går ikke ut over nattesøvnen. Og vi har ett bedre hushold. Helst skulle jeg ønske å ha ha seng til pus på soverommet, men respekter at mannen min ønsket ett kattefritt rom.

Anonymkode: 4312a...5da

Hvordan kan du være sammen med en sånn mann? Han må jo være psykopat. Man slår ikke dyr. 

Anonymkode: 6a9de...3e8

[Thyra]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk ett dyr sammen for 16 år siden. En katt, i begynnelsen likte de hverandre. Nå er det toleranse, men også dessverre hat enkelte ganger. Katten har aldri favorisert mannen, men pleide å få kos hos han om jeg ikke var der. Men katten er kjempe glad i meg å dilter etter meg over alt. Soverommet er kattefritt, og katten liker ikke lukkede dører mellom oss, og er verre nå som katten er gammel og jeg ble syk. Katten maser veldig mye og kan holde oss oppe om natten, så mannen min hater pus enkelte tider. Han gir pus mat og friskt vann om jeg ikke har gjort det eller jeg er borte. Og han bidrar økonomisk, er med til dyrlege og andre ting. Men han kan også mistet besinnelsen noen ganger og tatt pus nakken om den står å remjer utenfor soveromsdøren, noe man selvfølgelig ikke skal gjøre. Og en gang fikk han seg en flytur fra døren vår til kattesengen. Syns han er for hardhendt, siden voksne katter ikke skal bli løftet etter nakkeskinnet, og det fører til krangel mellom meg og mannen. Men katten har sørget for at mannen har tatt stivkrampesprøyte noen ganger, så pus tar igjen når den er sur. Hadde jeg tillatt det så hadde katten blitt avlivet, for han har ikke glede av pus lengre, han ser nesten bare irritasjon. Men når jeg er borte så går de mye bedre overens, da maser ikke katten og da er irritasjonsmomentet med katten borte. Og da ligger de på sofaen og er gode venner.

Jeg elsker katten min, og de elsker meg, så vi må bare finne en måte å leve sammen. Etter pus fikk seng, mat og vann i yttergangen så hører vi ikke pus så godt, og det går ikke ut over nattesøvnen. Og vi har ett bedre hushold. Helst skulle jeg ønske å ha ha seng til pus på soverommet, men respekter at mannen min ønsket ett kattefritt rom.

Anonymkode: 4312a...5da

Vi har også en katt som snart er 16 år. Hun har tilgang til soverommet, og pleier ofte å vekke oss om natta. Men det er jo bare fordi hun liker å være sammen med oss og har så mye kjærlighet å gi oss. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde to katter, og betalte alle utgifter. Han åpnet døra, fylte på med mat og vann, og tok kassa en gang i blant. Da den ene katten døde hadde han plutselig veldig sterke ønsker til den nye katten, og jeg foreslo at den ble hans. Nå har vi en hver, og deler både utgifter og arbeid etter evne.

Noen ganger tøysefavoriserer vi vårt eget "barn" andre ganger forsvarer vi den andres katt, når vår egen har vært "slem". Det største problemet er vel at han synes de racer rundt inne litt mye, mens jeg mener at det er normalt for to unge, aktive hannkatter. Og så mener han det er "unormalt" at de tar med halvdøde dyr inn, så det er liksom min jobb å drepe/kaste ut. 

Anonymkode: dd540...0dd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være sammen med en sånn mann? Han må jo være psykopat. Man slår ikke dyr. 

Anonymkode: 6a9de...3e8

Jeg er veldig glad i katter. Men å ta en masete katt i nakkeskinnet og lempe den et stykke bortetter gulvet, det er helt innafor hos meg, spesielt når den har ødelagt nattesøvnen.  Det jeg liker med katter er egenrådigheten, men det kan bli konflikter av det. Å slå dyret er ikke aktuelt.  Psykopat, du lissom. 

Anonymkode: eed98...856

[AnonymBruker]

Mannen min hadde aldri hatt noe forhold til dyr før han møtte meg. Jeg hadde en katt fra før og han ble fort glad i den. I starten betalte jeg for katten selv, men nå er det 50/50. Vi reddet en liten katt fra gaten noen år senere og hun er babyen til mannen, han ser på begge kattene som barna sine  

Jeg er så glad for at jeg har en mann som er blitt så glad i dyr  

Anonymkode: 13a47...861

[AnonymBruker]

Jeg hadde katt før jeg møtte mannen, og ga klar beskjed om at hvis vi skulle flytte sammen måtte katta få være med. Katta flyttet inn hos han før meg, som en prøveperiode fordi han tidligere har reagert på katt. Det gikk heldigvis bra. Nå har vi bodd sammen i fem år, og det er fortsatt min katt. Jeg gjør alt arbeidet mtp kasse og pels, og jeg betaler veterinær. Kattemat kjøpes av den som måtte dra forbi butikken, men det er alltid jeg som passer på at det ikke blir tomt. Det er også jeg som sørger for kattepass når vi skal bort. Det gjør meg ingenting, fordi det tross alt er min katt. 

Han er ikke begeistret for katta, men han er snill med den og godtar den. Vi kommer nok ikke til å skaffe en ny sammen når denne dør, og det er egentlig helt greit det. Å skaffe et dyr sammen er en helt annen greie, da blir det liksom vårt dyr. 

Jeg har ikke hatt hund, men jeg ser for meg at det blir noe helt annet. En katt kan lett knytte seg bare til en person i huset og overse en annen totalt. Kan en hund det uten å føle utrygghet? 

Anonymkode: c0298...cd2

[AnonymBruker]

Jeg hadde en katt på 6 år når vi møttes, han ville egentlig ikke ha dyr. Før vi ble samboere passet han katten når jeg reiste bort med jobb, og de ble gode venner. Nå er det han som gir pus mest oppmerksomhet. Han leker med henne, koser med henne, nusser henne på panna og spør om hun har hatt en fin dag  Hun foretrekker å sove med (eller mer oppå) han nå. Jeg betaler alle utgifter, men han bruker å kjøpe noe godt til henne på fredager og insisterer på å gi det til henne så hun skal ha et godt forhold til han. Kunne ikke funnet en bedre mann for katten min! 

Anonymkode: cb443...6b2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være sammen med en sånn mann? Han må jo være psykopat. Man slår ikke dyr. 

Anonymkode: 6a9de...3e8

Hvor skrev jeg at han hadde slått katten!? Det har han aldri gjort. Han har løftet katten etter nakkeskinnet noen ganger, og en gang fikk han seg en flyvetur, det vil si at han løftet katten og slapp den den i kattesengen under en meter unna. 

Jeg syns ikke det er greit å løfte voksne katter etter nakkeskinnet. Men han er vant med annen katteoppdragelse enn meg. Men han verken mishandler eller er psykopat. Greit at det ikke er bra, men han har aldri slått eller skadet katten som du påstår.

Anonymkode: 4312a...5da

[AnonymBruker]

1 time siden, Thyra skrev:

Vi har også en katt som snart er 16 år. Hun har tilgang til soverommet, og pleier ofte å vekke oss om natta. Men det er jo bare fordi hun liker å være sammen med oss og har så mye kjærlighet å gi oss. 

Ja, pus er nok bare selskapssyk og vil kose eller leke. Men pus vil ikke sove greie å sove hele natten, og vil nok mase like mye på å gå ut av rommet som inn, og vi må ha søvn. Så pus bli nå stengt ut i gangen max 6 timer med seng, mat, vann + katteluke så pus kan gå ut og inn som ønsket, og kun om pus vekker oss. Og bortsett fra soverommene så kan pus gå fritt på alle rom, og har masse leker som kan aktivisere den. Pus får mye kos og kjærlighet på dagen, så pus lider ingen nød. Så selv om jeg gjerne skulle ha pus på rommet, så må vi få skikkelig søvn.

Anonymkode: 4312a...5da

[AnonymBruker]

Hadde hund før jeg traff mannen min. Han har alltid deltatt i alt som har med hundeholdet å gjøre, og nå er det han som tar alt av turer og mating siden jeg har vært gravid eller ammende de siste årene  Jeg tror hunden er mer knyttet til han nå enn hun er til meg. 

Anonymkode: 63e9f...e56

[Thyra]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad i katter. Men å ta en masete katt i nakkeskinnet og lempe den et stykke bortetter gulvet, det er helt innafor hos meg, spesielt når den har ødelagt nattesøvnen.  Det jeg liker med katter er egenrådigheten, men det kan bli konflikter av det. Å slå dyret er ikke aktuelt.  Psykopat, du lissom. 

Anonymkode: eed98...856

Det ville jeg aldri ha gjort med min kjære pus, ihvertfall.

[Thyra]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, pus er nok bare selskapssyk og vil kose eller leke. Men pus vil ikke sove greie å sove hele natten, og vil nok mase like mye på å gå ut av rommet som inn, og vi må ha søvn. Så pus bli nå stengt ut i gangen max 6 timer med seng, mat, vann + katteluke så pus kan gå ut og inn som ønsket, og kun om pus vekker oss. Og bortsett fra soverommene så kan pus gå fritt på alle rom, og har masse leker som kan aktivisere den. Pus får mye kos og kjærlighet på dagen, så pus lider ingen nød. Så selv om jeg gjerne skulle ha pus på rommet, så må vi få skikkelig søvn.

Anonymkode: 4312a...5da

Katten vår sover heller ikke hele natten. Pleier å ha soveromsdøren åpen, så kan hun komme og gå som hun vil. Noen ganger vekker hun oss så hun kan legge seg til rette i en armkrok under dyna. Andre ganger legger hun seg bare på puta, eller mellom putene. Å bli vekket av en elsket katt som vil gi kjærlighet er vel ikke den verste måten å bli vekket på? Og så sovner jeg raskt igjen.

[Tøytigern]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at han hadde slått katten!? Det har han aldri gjort. Han har løftet katten etter nakkeskinnet noen ganger, og en gang fikk han seg en flyvetur, det vil si at han løftet katten og slapp den den i kattesengen under en meter unna. 

Jeg syns ikke det er greit å løfte voksne katter etter nakkeskinnet. Men han er vant med annen katteoppdragelse enn meg. Men han verken mishandler eller er psykopat. Greit at det ikke er bra, men han har aldri slått eller skadet katten som du påstår.

Anonymkode: 4312a...5da

Ååå keei. Ikke kattemishandling. Noterer. For det hadde jeg aldri hørt om at var en mulig definisjon før...

Jo. Det er mishandling av dyret.

[Tøytigern]

7 minutter siden, Thyra skrev:

Det ville jeg aldri ha gjort med min kjære pus, ihvertfall.

Var da enda godt å høre. Å lese det der var som så se noen si at "Nei, samboer'n har bare tatt barnet mitt hardt i armen og røsket det med seg bortover gangen. Og en gang slengte han fysisk ungen inn på rommet sitt. Men han har aldri mishandlet ungen."

Endret 20. mars 2018 av Tøytigern