Tvangsinnlagt

[norovirus]

Det som er mest tullete er at jeg svarte på denne tråden. ALT kommer an på situasjon og person. Det som er det viktigste er at et menneske som har blitt tvangsinnlagt blir hørt, og forsøkt forstått.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, norovirus skrev:

Det som er mest tullete er at jeg svarte på denne tråden. ALT kommer an på situasjon og person. Det som er det viktigste er at et menneske som har blitt tvangsinnlagt blir hørt, og forsøkt forstått.

Ja, det er jeg helt enig i, men nå er ikke dette en tråd med diskusjon om hvorvidt tvangsbehandling bør finne sted eller ikke. 

Jeg er heller ikke ute etter helt eksakte og konkrete svar i en uttømmende liste. Jeg er bare ute etter noen eksempler. 

Anonymkode: e9fa4...d73

[norovirus]

Eksempler på hva?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, norovirus skrev:

Eksempler på hva?

Hva legen vurderer i samtale med pasient for å finne ut om vedkommende er suicidal når pasienten benekter dette. 

Anonymkode: e9fa4...d73

[AnonymBruker]

Kroppsspråk og non- verbal kommunikasjon. Henger det vi sier sammen med det kroppen viser? Så du kan svare nei på spørsmål der du egentlig mener ja, og legen forstår at du svarer det motsatte av hva du mener fordi det kommer signaler fra kroppspråket som legen klarer å tolke... f. Eks...

Anonymkode: 737bc...1b6

[norovirus]

Dersom pasienten benekter suicidal atferd ,og fremdeles blir behandlet under tvang. Da antar jeg at pasienten har en historie som indikerer noe helt annet?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kroppsspråk og non- verbal kommunikasjon. Henger det vi sier sammen med det kroppen viser? Så du kan svare nei på spørsmål der du egentlig mener ja, og legen forstår at du svarer det motsatte av hva du mener fordi det kommer signaler fra kroppspråket som legen klarer å tolke... f. Eks...

Anonymkode: 737bc...1b6

Men er ikke det utrolig "risikabelt"? Noen er jo flinkere til å lyve enn andre. Jeg skjønner ikke hvordan legene tørr å ta den vurderingen når det baseres på en ganske skjønnsmessig og "magefølelse"vurdering. 

Jeg skjønner jo at det ikke kan være så mange andre måter å vurdere det på, men samtidig fremstår det så risikabelt og tilfeldig. 

Akkurat nå, norovirus skrev:

Dersom pasienten benekter suicidal atferd ,og fremdeles blir behandlet under tvang. Da antar jeg at pasienten har en historie som indikerer noe helt annet?

Det er ingenting å anta her. Det er et rent teoretisk (selv om det også er praktisk) spørsmål. 

Anonymkode: e9fa4...d73

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva legen vurderer i samtale med pasient for å finne ut om vedkommende er suicidal når pasienten benekter dette. 

Anonymkode: e9fa4...d73

Adferd, hygiene, andre utsagn. Ting som kan indikere at noen kanskje ikke kan ta vare på seg selv. Men der kan også være ting man ikke vet som bekymringsmeldinger legen har fått som gir flere opplysninger enn det pasienten forteller. 

Anonymkode: ebcd2...224

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke egentlig. Men da jeg var yngre og suicidal, så prøvde psykologen min å avgjøre om jeg var det eller ikke. kjeg ville ikke fortelle det til noen (ville ikke at noen skulle avsløre planene mine). Men hund spurte meg rett ut og jeg dro lenge på svaret. Da sa hun at jeg måtte bare fortelle det til henne og jeg skulle ikke være redd for konsekvenser for det fantes ingen myndighet til å tvangsinnlegge meg uansett. 

Så kanskje det mest handler om at man er en fare for andre enn seg selv? 

Anonymkode: c74a8...8a6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Adferd, hygiene, andre utsagn. Ting som kan indikere at noen kanskje ikke kan ta vare på seg selv. Men der kan også være ting man ikke vet som bekymringsmeldinger legen har fått som gir flere opplysninger enn det pasienten forteller. 

Anonymkode: ebcd2...224

Ja, bekymringsmeldinger og sånt skjønner jeg, men her tenkte jeg altså på vurderinger som bare fremgår i løpet av en samtale. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke egentlig. Men da jeg var yngre og suicidal, så prøvde psykologen min å avgjøre om jeg var det eller ikke. kjeg ville ikke fortelle det til noen (ville ikke at noen skulle avsløre planene mine). Men hund spurte meg rett ut og jeg dro lenge på svaret. Da sa hun at jeg måtte bare fortelle det til henne og jeg skulle ikke være redd for konsekvenser for det fantes ingen myndighet til å tvangsinnlegge meg uansett. 

Så kanskje det mest handler om at man er en fare for andre enn seg selv? 

Anonymkode: c74a8...8a6

Jeg skjønner ikke helt hvordan det er relevant her? 

 

Anonymkode: e9fa4...d73

[norovirus]

Husk bare på at sjansen for å bli skrevet ut for tidlig, er større enn å bli "sperret inne". Psykiatrien er overbelastet. Mennesker som trenger hjelp blir skrevet ut for fort. Det er problemet.

Det å ikke ville leve lenger ,er det ikke en etat i verden som kan hindre.

Endret 18. mars 2018 av norovirus

[temolitus]

De ser på latenstid, blikkontakt, om man svarer på spørsmål med enstavelsesord eller vanlige setninger, søvn, hygiene, om man er impulsiv eller ikke osv.

 

Jeg ble tvangsinnlagt en gang på grunnlag at jeg ble oppfattet som fullstendig likegyldig til hva som skjedde med meg (var ekstremt suicidal, men sa det ikke rett ut). Legen/psykologen kan selvfølgelig ta feil, men det er en del av jobben deres å se tegn på suicidalitet som "vanlige mennesker" kanskje ikke ser, og det er bedre å bli lagt inn en gang for mye enn en gang for lite. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, temolitus skrev:

De ser på latenstid, blikkontakt, om man svarer på spørsmål med enstavelsesord eller vanlige setninger, søvn, hygiene, om man er impulsiv eller ikke osv.

 

Jeg ble tvangsinnlagt en gang på grunnlag at jeg ble oppfattet som fullstendig likegyldig til hva som skjedde med meg (var ekstremt suicidal, men sa det ikke rett ut). Legen/psykologen kan selvfølgelig ta feil, men det er en del av jobben deres å se tegn på suicidalitet som "vanlige mennesker" kanskje ikke ser, og det er bedre å bli lagt inn en gang for mye enn en gang for lite. 

Er dette noe de trener på i studietiden? Jeg vet jo at de har praksis, men for en fastlege som kanskje ikke jobber så veldig ofte med denne typen medisinske problemstillinger må det jo være vanskelig å oppfatte i en del tilfeller? 

2 minutter siden, norovirus skrev:

Husk bare på at sjansen for å bli skrevet ut for tidlig, er større enn å bli "sperret inne". Psykiatrien er overbelastet. Mennesker som trenger hjelp blir skrevet ut for fort. Det er problemet.

Ja, du får opprette en tråd for å diskutere problemene i psykiatrien da. 

Anonymkode: e9fa4...d73

[AnonymBruker]

TS, det er passende nå å spørre om denne tråden også er din http://forum.kvinneguiden.no/topic/1178267-jeg-sliter-men-er-redd-jeg-blir-innlagt-om-jeg-sier-fra/  

Uansett temaene er tett knyttet til hverandre, og å tro du kan lure en behandler er ofte å lure deg selv. 

Ingen her inne bør gi ts "oppskriften" på hvordan hun skal unngå tvangsinnleggrlse dersom hun er syk. 

Anonymkode: 5ea79...ea6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, det er passende nå å spørre om denne tråden også er din http://forum.kvinneguiden.no/topic/1178267-jeg-sliter-men-er-redd-jeg-blir-innlagt-om-jeg-sier-fra/  

Uansett temaene er tett knyttet til hverandre, og å tro du kan lure en behandler er ofte å lure deg selv. 

Ingen her inne bør gi ts "oppskriften" på hvordan hun skal unngå tvangsinnleggrlse dersom hun er syk. 

Anonymkode: 5ea79...ea6

Nei, det er ikke min tråd. 

Jeg har flere ganger uttrykt klart og tydelig at dette ikke er relatert til meg på noen som helst måte. Jeg er på ingen måte psykiatrisk pasient i det hele tatt. 

Jeg syns det er dårlig av deg å komme med slike spekulasjoner når jeg prøver å stille et faglig spørsmål. Jeg skjønner at noen mennesker ikke tenker så veldig mye og ei heller lurer på hvordan samfunnet rundt fungerer. Likevel er det noen som faktisk lurer på hvordan ulike deler av samfunnet fungerer uten at man prøver å lure seg vekk fra noe som helst eller er ute etter en oppskrift på verken det ene eller andre. Kan man virkelig ikke være nysgjerrig uten å bli beskyldt for å lyve, når man flere ganger har påpekt at dette ikke gjelder noen reell, spesiell situasjon, men bare ren nysgjerrighet? 

Anonymkode: e9fa4...d73

[AnonymBruker]

Når jeg innrømmet selvmordstanker og planlegging så måtte jeg svare på en hel haug med spørsmål. Det var alt fra fysisk helse, om jeg hadde hatt tidligere selvmordsforsøk, tro, impulsivitet, familie, hvem betyr noe for meg. Og sikkert flere som jeg ikke husker. I tillegg til at jeg ble gransket, det var ikke vanskelig å se. 

Jeg lå på vippen til å blir innlagt, men ønsket ikke dette selv, men jeg ønsket å få hjelp. Jeg sa rett ut at jeg ønsket å ta livet mitt, men trodde ikke jeg kom til å gjøre det fordi jeg har barn som trenger meg. Jeg ble trodd. Og det var jo sant. 

Anonymkode: fb448...fdf

[_popcorn_]

Behandlere har egne måter å kartlegge behov for behandling. 
Det er en helhetlig vurdering, hvor det stilles konkrete spørsmål og svarene vurderes. 
Det gjøres vurderinger av kroppsspråk, måten man svarer på spørsmålene på og eventuelt annen sykdomshistorie. 
De fleste pasienter som blir tvangsinnlagt vil jo prøve svare "riktig" for å unngå tvangsinnleggelse, behandlere er trent til å oppdage slikt.