Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det er sånn du skrev i innlegget lengre opp - at han føler seg så maktesløs i relasjonen og samtalene at han føler han må ta dem opp, så burde jo den voksne mannen kommet seg unna meg i en fei? 

Det er ikke alltid lett å gå ut av en destruktiv relasjon. Det ser du hvis du leser tråder her inne om det. Vi er flere som har opplevd det og vet dette. Jeg reagerer på at du kaller han "den voksne mannen" som om det ansvarliggjør han mer enn deg. Maktesløs er maktesløs, enten det gjelder kvinner eller menn.

Særlig hvis dere har barn sammen, så kan det være grunn til opptak. Han antar kanskje at du vil beholde omsorgen.

Anonymkode: bce5c...cfe

[AnonymBruker]

Her får vi jo bare en side av saken, det er nok en grunn til at han mener dette er nødvendig.

Anonymkode: 9e796...7a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her får vi jo bare en side av saken, det er nok en grunn til at han mener dette er nødvendig.

Anonymkode: 9e796...7a1

Jeg tror trådstarter hadde gjort lurt i å spørre seg selv hvordan han har det, hva han føler, i stedet for å innta offerrollen og fokusere på at det han gjør er feil ja.

Anonymkode: bce5c...cfe

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke alltid lett å gå ut av en destruktiv relasjon. Det ser du hvis du leser tråder her inne om det. Vi er flere som har opplevd det og vet dette. Jeg reagerer på at du kaller han "den voksne mannen" som om det ansvarliggjør han mer enn deg. Maktesløs er maktesløs, enten det gjelder kvinner eller menn.

Særlig hvis dere har barn sammen, så kan det være grunn til opptak. Han antar kanskje at du vil beholde omsorgen.

Anonymkode: bce5c...cfe

Ser poenget ditt. Er kanskje litt hardt for meg å svelge at han er redd for meg. 

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Her får vi jo bare en side av saken, det er nok en grunn til at han mener dette er nødvendig.

Helt sant, og det er jo alltid ulempen med slike tråder. Jeg tenker dog at om begrunnelsen hans hadde vært "jeg stoler ikke på deg og vet aldri hva du vil anklage meg for" eller "jeg vil ha beviser til senere dersom dette går skeis" så hadde jeg (kanskje) skjønt det bedre. Men da kunne han jo ha sagt at han ville ta opp? Eller holdt seg til skriftlig kommunikasjon? Jeg reagerer mest på skjulingen og hemmeligholdet. Føler meg som sagt overvåket . 

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror trådstarter hadde gjort lurt i å spørre seg selv hvordan han har det, hva han føler, i stedet for å innta offerrollen og fokusere på at det han gjør er feil ja.

Ja, jeg ser den. Men hvordan mener du at jeg inntar offerrollen? Jeg opplever det ikke sånn, men det hadde vært interessant å høre hvordan andre leser det jeg skriver. 

Anonymkode: 1a2f6...3e6

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg reagerer på at du kaller han "den voksne mannen" som om det ansvarliggjør han mer enn deg. Maktesløs er maktesløs, enten det gjelder kvinner eller menn.

Okay, måtte tygge litt mer på denne. For å sette det litt på spissen, burde jeg avslutte forholdet for å "redde" ham? Hvis han ikke er i stand til å redde seg selv? (ser at dette kanskje kan misforstås, men prøv å ikke ta det opp i verste mening, klarer ikke å formulere det bedre)

Anonymkode: 1a2f6...3e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okay, måtte tygge litt mer på denne. For å sette det litt på spissen, burde jeg avslutte forholdet for å "redde" ham? Hvis han ikke er i stand til å redde seg selv? (ser at dette kanskje kan misforstås, men prøv å ikke ta det opp i verste mening, klarer ikke å formulere det bedre)

Anonymkode: 1a2f6...3e6

Ja, jeg synes det. Det å ha et behov for tape samtaler i et hjem hvor det finnes barn, er en situasjon som jeg ikke på noen måte ser at bør behandles annerledes. Om ikke for han, så for barna.

Anonymkode: bce5c...cfe

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser poenget ditt. Er kanskje litt hardt for meg å svelge at han er redd for meg. 

Helt sant, og det er jo alltid ulempen med slike tråder. Jeg tenker dog at om begrunnelsen hans hadde vært "jeg stoler ikke på deg og vet aldri hva du vil anklage meg for" eller "jeg vil ha beviser til senere dersom dette går skeis" så hadde jeg (kanskje) skjønt det bedre. Men da kunne han jo ha sagt at han ville ta opp? Eller holdt seg til skriftlig kommunikasjon? Jeg reagerer mest på skjulingen og hemmeligholdet. Føler meg som sagt overvåket . 

Ja, jeg ser den. Men hvordan mener du at jeg inntar offerrollen? Jeg opplever det ikke sånn, men det hadde vært interessant å høre hvordan andre leser det jeg skriver. 

Anonymkode: 1a2f6...3e6

Det med offerrollen var det med at du først bagatelliserte problemene dere i mellom, og fokuserte mer på hvor fælt denne ene tingen var for deg. Men jeg synes du tør opp i dag, og jeg synes det er svært positivt. 

Forstår veldig godt at det er vondt å oppleve.

Anonymkode: bce5c...cfe

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det med offerrollen var det med at du først bagatelliserte problemene dere i mellom, og fokuserte mer på hvor fælt denne ene tingen var for deg. Men jeg synes du tør opp i dag, og jeg synes det er svært positivt. 

Forstår veldig godt at det er vondt å oppleve.

Anonymkode: bce5c...cfe

Måtte lese over tråden på nytt, ser først nå hvilke ABere som har svart hva, hadde ikke fulgt så godt med . Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å gi så mye detaljer i tråden, men man blir jo lett revet med når folk svarer og stiller oppfølgingsspørsmål. Kanskje derfor man virker å tø opp litt . 

Jeg skal ikke bagatellisere problemene og heller ikke hva slags effekt jeg har på min ektefelle. Samtidig må jeg innrømme at det sitter langt inne å skulle "ordne opp" på vegne av min "kuede voksne mann" (ja, for han er jo faktisk voksen?  ) og hjelpe ham ut av en destruktiv relasjon. For ordens skyld kan det jo nevnes at jeg har vært den som har ordnet opp det meste gjennom et langt samliv....   . Høres jeg helt sprø ut nå? 

 

Anonymkode: 1a2f6...3e6

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måtte lese over tråden på nytt, ser først nå hvilke ABere som har svart hva, hadde ikke fulgt så godt med . Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å gi så mye detaljer i tråden, men man blir jo lett revet med når folk svarer og stiller oppfølgingsspørsmål. Kanskje derfor man virker å tø opp litt . 

Jeg skal ikke bagatellisere problemene og heller ikke hva slags effekt jeg har på min ektefelle. Samtidig må jeg innrømme at det sitter langt inne å skulle "ordne opp" på vegne av min "kuede voksne mann" (ja, for han er jo faktisk voksen?  ) og hjelpe ham ut av en destruktiv relasjon. For ordens skyld kan det jo nevnes at jeg har vært den som har ordnet opp det meste gjennom et langt samliv....   . Høres jeg helt sprø ut nå? 

 

Anonymkode: 1a2f6...3e6

Mitt poeng, etter at det kom frem at det er barn i denne situasjonen, er at dere må ivareta barna. Det spiller ikke lengre så stor rolle hvem som er mest kuet av deg og din mann, det som betyr noe nå, er at en av dere er voksne nok til å klare å ta med barna ut av denne situasjonen.

Hvis en av dere er voksen bør den personen klare å slutte å krangle, og heller ta med barna bort. Gjør det! Vær den voksne!

Anonymkode: bce5c...cfe

[Katten.2.0]

Om mye av kranglene går ut på at dere er uenige i hva som ble sagt (har selv en eks som skapte utallige krangler av å vri på ordene mine), så skjønner jeg ham godt.

[AnonymBruker]

Ikke finn deg i det. Min skulle ha opptak bak ryggen min av at jeg klikket på han i  krangler for å ha bevis på hvor fæl jeg var. Men han tok opp bare at jeg klikket, ikke hva han selv sa og gjorde mot meg i forkant  som besto i å bli tatt i enda en (alorlig )løgn,  ble dritsur og nektet på ting , raserte ting og tok hardt tak i meg og dyttet meg mens jeg konfronterte, og hvorpå han kverulerte på alt jeg sa, hermet etter meg, laget stygge lyder og grimaser til meg, lo av meg mens jeg gråt, dro inn ting som ikke var tema i saken og rakket ned på min hverdag og liv (jeg er ufør og har gode dokumenter på det og alt kjenner han til).  

Anonymkode: 34824...312

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt poeng, etter at det kom frem at det er barn i denne situasjonen, er at dere må ivareta barna. Det spiller ikke lengre så stor rolle hvem som er mest kuet av deg og din mann, det som betyr noe nå, er at en av dere er voksne nok til å klare å ta med barna ut av denne situasjonen.

Hvis en av dere er voksen bør den personen klare å slutte å krangle, og heller ta med barna bort. Gjør det! Vær den voksne!

Anonymkode: bce5c...cfe

Jeg er nok enig i denne. Fokus bør være på barnas beste. Om ikke dere voksne klarer å bo under samme tak og klarer å jobbe sammen uten for mye konflikter, så tror jeg det er bedre at dere flytter fra hverandre. (Det går an å flytte sammen igjen også.) 

Jeg er bare ikke sikker på om vi som leser noen innlegg skrevet i mer eller mindre affekt på et forum kan være skråsikre på noe. Vi leser gjennom egne filtre, formet av egne erfaringer og vi vet ikke helt hvor god innsikt eller formuleringsevne andre har. Vi bruker ord forskjellig, det noen kaller krangling oppfatter andre som en meningsutveksling. Der noen mener det er mye krangling, mener andre at det er normalt eller lite. 

Jeg skrev tidligere at jeg ikke er så opptatt av skyld. Det ser ikke ut som om noen av dere (ts og mann) har det godt. Da er spørsmålet - hvordan kan dere få det bedre? Det er ikke ,eller burde ikke være, så viktig hvem som har mest ansvar for hvordan ting har blitt. Så enkelt og så vanskelig. 

Jeg tror de fleste av oss i utgangspunktet ønsker å det beste for de fleste, og spesielt for de vi er glad i. Samtidig så har vi forskjellige utfordringer som påvirker oss. De fleste av oss/alle går i forsvar om vi føler oss angrepet. Selv om det ikke er bevisst, så er uansett angrep det enkleste forsvar - tror jeg. Det å føle at noe er urettferdig gjør lett at vi mister bakkekontakten på en måte. Det tar alt fokus fra hva vi egentlig ønsker eller prøver å få til. 

Mine erfaringer gjør at jeg ser det du ts skriver om at han skjuler ting og lyver for å unngå som konflikter som store røde flagg om at han ikke er trygg. 

Samtidig så ser jeg det du skriver om at han er sjalu og eiesyk sammen med kommentaren - om du gjorde noe på soverommet som han ikke skulle vite om - som store røde flagg om at han søker trygghet på feil steder. Og at kanskje det at han tar opp samtaler i skjul (eller prøvde å skjule det) er en form for kontroll som ikke er sunn. Det ble kanskje dråpen for deg som gjorde at det rant over. Fordi han prøver å bevise noe du ikke vet hva er? Eller noe du føler ikke er sant? Det ble enda et område hvor han tråkker over dine grenser?

Jeg så dere/du vil ta det opp i terapien. Det høres i alle fall lurt ut. Lykke til!

 

 

Anonymkode: ebc9c...abb

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er nok enig i denne. Fokus bør være på barnas beste. Om ikke dere voksne klarer å bo under samme tak og klarer å jobbe sammen uten for mye konflikter, så tror jeg det er bedre at dere flytter fra hverandre. (Det går an å flytte sammen igjen også.) 

Jeg er bare ikke sikker på om vi som leser noen innlegg skrevet i mer eller mindre affekt på et forum kan være skråsikre på noe. Vi leser gjennom egne filtre, formet av egne erfaringer og vi vet ikke helt hvor god innsikt eller formuleringsevne andre har. Vi bruker ord forskjellig, det noen kaller krangling oppfatter andre som en meningsutveksling. Der noen mener det er mye krangling, mener andre at det er normalt eller lite. 

Jeg skrev tidligere at jeg ikke er så opptatt av skyld. Det ser ikke ut som om noen av dere (ts og mann) har det godt. Da er spørsmålet - hvordan kan dere få det bedre? Det er ikke ,eller burde ikke være, så viktig hvem som har mest ansvar for hvordan ting har blitt. Så enkelt og så vanskelig. 

Jeg tror de fleste av oss i utgangspunktet ønsker å det beste for de fleste, og spesielt for de vi er glad i. Samtidig så har vi forskjellige utfordringer som påvirker oss. De fleste av oss/alle går i forsvar om vi føler oss angrepet. Selv om det ikke er bevisst, så er uansett angrep det enkleste forsvar - tror jeg. Det å føle at noe er urettferdig gjør lett at vi mister bakkekontakten på en måte. Det tar alt fokus fra hva vi egentlig ønsker eller prøver å få til. 

Mine erfaringer gjør at jeg ser det du ts skriver om at han skjuler ting og lyver for å unngå som konflikter som store røde flagg om at han ikke er trygg. 

Samtidig så ser jeg det du skriver om at han er sjalu og eiesyk sammen med kommentaren - om du gjorde noe på soverommet som han ikke skulle vite om - som store røde flagg om at han søker trygghet på feil steder. Og at kanskje det at han tar opp samtaler i skjul (eller prøvde å skjule det) er en form for kontroll som ikke er sunn. Det ble kanskje dråpen for deg som gjorde at det rant over. Fordi han prøver å bevise noe du ikke vet hva er? Eller noe du føler ikke er sant? Det ble enda et område hvor han tråkker over dine grenser?

Jeg så dere/du vil ta det opp i terapien. Det høres i alle fall lurt ut. Lykke til!

 

 

Anonymkode: ebc9c...abb

Jeg er enig med deg i veldig mye av det du skriver. Takk for fint innlegg. Du belyser noen av ulempene med å skrive i et slikt forum. Det blir alltid mye misforståelser og folk forstår ting så forskjellig. 

Du har rett i dette med utrygghet og kontroll. Jeg kjenner at det er veldig vanskelig for meg å forholde meg til det og til å ta ansvar for det (dette har vært et vedvarende mønster i alle år). 

Anonymkode: 1a2f6...3e6