«Du er så modig, som tør å vise angstanfallebe dine!»

[AnonymBruker]

Det er en ting jeg har fundert litt på...Jeg har slitt med panikklidelse i noen år nå, og som oftest prøver jeg å skjule det så godt jeg kan (fordi jeg ikke er glad i oppmerksomhet på generell basis, ikke fordi jeg skammer meg). Men av og til merker jeg det ikke selv før det er temmelig tydelige fysiske tegn og folk spør om det går bra. De støtter jo som oftest gjennom anfallet. Når det er over, har jeg ofte fått høre «så tøff du er som tør å vise det!». Jeg skjønner at det er positivt ment, men jeg blir litt usikker likevel...først og fremst fordi det ikke er et aktivt valg å vise det de gangene det skjer. For det andre ville det vært en naturlig ting å si til noen som fikk astmaanfall? Jeg tviler. Er ikke meninga å være negativ, og jeg er takknemlig for hjelpen folk gir!:) bare lurer liksom..?

Anonymkode: 85ebd...889

[AnonymBruker]

Angstanfallene...

Anonymkode: 85ebd...889

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er en ting jeg har fundert litt på...Jeg har slitt med panikklidelse i noen år nå, og som oftest prøver jeg å skjule det så godt jeg kan (fordi jeg ikke er glad i oppmerksomhet på generell basis, ikke fordi jeg skammer meg). Men av og til merker jeg det ikke selv før det er temmelig tydelige fysiske tegn og folk spør om det går bra. De støtter jo som oftest gjennom anfallet. Når det er over, har jeg ofte fått høre «så tøff du er som tør å vise det!». Jeg skjønner at det er positivt ment, men jeg blir litt usikker likevel...først og fremst fordi det ikke er et aktivt valg å vise det de gangene det skjer. For det andre ville det vært en naturlig ting å si til noen som fikk astmaanfall? Jeg tviler. Er ikke meninga å være negativ, og jeg er takknemlig for hjelpen folk gir!:) bare lurer liksom..?

Anonymkode: 85ebd...889

Jeg ville aldri kommet med en slik kommentar. Ville automatisk forstått at å vise panikkanfall ikke er et aktivt valg. Litt rart å si noe sånt, men de mener vel å være støttende på en litt klønete måte? 

Anonymkode: 5911f...644

[AnonymBruker]

Kan jo være de synes du er tøff som uansett er ute i livet og ikke føler du må isolere deg fra andre. Jeg syntes det var positivt sagt. 

Anonymkode: 31e61...d35

[AnonymBruker]

Takk for svar!:) Jeg har ikke tatt det negativt, har bare lurt litt på hva som er forventet svar. Jeg takker naturligvis, men pleier å si (hyggelig) at det ikke er et valg  at jeg ikke styrer det de gangene det skjer

Anonymkode: 85ebd...889

[AnonymBruker]

Uansett sykdom eller lidelse man har så sier folk masse teite ting om det, har lært meg å ignorere de. 

Anonymkode: 221fa...113

[AnonymBruker]

Godt poeng  

Anonymkode: 85ebd...889

[AnonymBruker]

Det jeg ikke forstår er hvordan du kan ha et angstanfall og ikke merke det selv? 

Anonymkode: 68fc6...49c

[AnonymBruker]

skjønner at det kan høres rart ut, og jeg har ingen god forklaring. Men jeg soner ut på en måte, og blir skikkelig fjern. Jeg legger ikke merke til det selv, men det er visstnok ganske tydelig 🙊 også hender det at jeg kjenner på ubehaget, og vet at jeg vil få et full-blown anfall om noen spør om det går bra, men at jeg ikke helt har fått med meg hvor bleik jeg egentlig er.

Anonymkode: 85ebd...889

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Uansett sykdom eller lidelse man har så sier folk masse teite ting om det, har lært meg å ignorere de. 

Anonymkode: 221fa...113

Det er kanskje fordi folk føler seg litt forpliktet til å si noe. Gjør de det ikke så kan det være noen som mener at de er ufølsomme eller uinteresserte, eller at de ignorerer slike problemer fordi de er feige, så da sier de vel et eller annet etter beste evne. Blir litt feil noen ganger, men de prøver nå i alle fall. Det tenker i alle fall jeg som får høre litt av hvert snodig om min sykdom.

Anonymkode: 9930b...07d

[AnonymBruker]

Som sagt, så var det ikke negativt ment mot noen, og jeg har sikkert kommet med lignende kommentarer selv. Synes bare det var litt interessant å høre andres perspektiver- så tusen takk! Og jeg er enig med dere, det er nok omtenksomt ment

Anonymkode: 85ebd...889

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

skjønner at det kan høres rart ut, og jeg har ingen god forklaring. Men jeg soner ut på en måte, og blir skikkelig fjern. Jeg legger ikke merke til det selv, men det er visstnok ganske tydelig 🙊 også hender det at jeg kjenner på ubehaget, og vet at jeg vil få et full-blown anfall om noen spør om det går bra, men at jeg ikke helt har fått med meg hvor bleik jeg egentlig er.

Anonymkode: 85ebd...889

Det høres mer ut som dissosiasjon helt ærlig. Har du vært gjennom et traume?

[AnonymBruker]

Hvordan er anfallene dine ? Altså hva er det folk der på deg ? 

Anonymkode: 7a50b...58f

[AnonymBruker]

Ser

Anonymkode: 7a50b...58f

[Duff]

Mine anfall har også vert veldig synlige og når det kommer slike kommentarer tenker jeg ikke noe vondt men...jeg har jo ikke valgt å ha synlige anfall så når de verste kom hadde jeg jo ikke noe valg. 

[AnonymBruker]

Haha, folk sier mye rart. De sier det fordi det er psykisk. Det er jo så in å vise frem og så få ros for sine psykiske plager nå om dagen at det bikker over til å bli litt for dumt. 

Nei, jeg har aldri fått høre hvor tøff jeg er som viser frem astmaanfallene mine. Det er som med angst. Det kommer når det kommer uansett. Noen ganger mer synlig enn andre. 

Anonymkode: 4422b...096

[Djungelvrål]

Nå er det jo in og ha angst og alle har det, skulle ønske de hadde det eller lurer på om de er noe galt med de fordi de ikke har det så da er det bare å vise fram angstanfallene sine i fleng.   Det er jo heeelt normalt. 

(Man er jo på grensa til unormal hvis man ikke har angst i 2018)

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Anfallene varierer litt, men inneholder som oftest pustevansker (enten hyperventilering eller at den bare «låser» seg pga at jeg spenner alt). Også skjelver jeg da og klaprer tenner. De gangene folk har merket det før meg, er det fordi jeg har blitt bleik, svett og som sagt fjern. Også kommer jo skuldrene langt opp etter ørene da og jeg fikler noe ekstremt med hendene. 

 

Jeg er usikker på om det kan kalles traume noe av det jeg har opplevd, men barndommen var ganske vanskelig (er 25 i dag), og har hatt en del motgang på veien til å bli voksen. Jeg kjenner meg igjen i dissosiasjon når jeg leser om det, men har ikke blitt diagnostisert med det (i motsetning til panikklidelse:)

Anonymkode: 85ebd...889