Hvorfor er man utro?

[Gjest Anne 43]

På 3/14/2018 den 13.58, AnonymBruker skrev:

Tror at for mange menn vil det være lett å falle for fristelsen etter et par glass for mye, ligger i noens menn natur dessverre. 

Anonymkode: f5db9...b33

I svært mange kvinners også

[AnonymBruker]

Jeg var utro etter 11 år. Har barn på barneskolen. Har alltid vært veldig lojal og aldri vært utro i noen forhold tidligere. 

Utløsende faktor for meg var nok at jeg sluttet å elske mannen min (vi er fremdeles sammen). Mye av grunnen for det var at jeg ikke ble sett, anerkjent eller hørt. Han nekter at vi skal prøve å få hjelp og han er en typisk macho mann som nekter å gå inn i seg selv. Han har heller aldri klart å gi meg en orgasme. 

I skrivende stund er jeg veldig betatt av han jeg var utro med, han er også i forhold og har et veldig lite barn. Kanskje snart et barn til på gang med kona si, de er ihvertfall i den fasen i livet. Jeg vet ikke helt bakgrunnen for at han var utro. Foreløpig har vi stoppet all kontakt og det skjedde i fylla.  Så tror ikke jeg hadde gjort det i edru tilstand faktisk, ihverfall ikke første gangen. Vi har møttes en gang før det også, men da skjedde det ikke noe, men det var fordi jeg stoppet det. Han var klar. 

Jeg føler meg levende igjen og uten denne utroskapen så tror jeg at jeg kunne ha godtatt å leve platonisk med mannen min pga barna. Nå derimot så er jeg usikker. Jeg møtte også en mann her for et par uker siden som var helt klar for å være utro med meg, jeg fant ut dagen etter at han skal gifte seg om et par måneder og at samboeren er gravid. Så da var jeg veldig glad for at jeg ikke gikk lenger med han. 

Kvinne 37 år. 

Anonymkode: 22706...70b

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var utro etter 11 år. Har barn på barneskolen. Har alltid vært veldig lojal og aldri vært utro i noen forhold tidligere. 

Utløsende faktor for meg var nok at jeg sluttet å elske mannen min (vi er fremdeles sammen). Mye av grunnen for det var at jeg ikke ble sett, anerkjent eller hørt. Han nekter at vi skal prøve å få hjelp og han er en typisk macho mann som nekter å gå inn i seg selv. Han har heller aldri klart å gi meg en orgasme. 

I skrivende stund er jeg veldig betatt av han jeg var utro med, han er også i forhold og har et veldig lite barn. Kanskje snart et barn til på gang med kona si, de er ihvertfall i den fasen i livet. Jeg vet ikke helt bakgrunnen for at han var utro. Foreløpig har vi stoppet all kontakt og det skjedde i fylla.  Så tror ikke jeg hadde gjort det i edru tilstand faktisk, ihverfall ikke første gangen. Vi har møttes en gang før det også, men da skjedde det ikke noe, men det var fordi jeg stoppet det. Han var klar. 

Jeg føler meg levende igjen og uten denne utroskapen så tror jeg at jeg kunne ha godtatt å leve platonisk med mannen min pga barna. Nå derimot så er jeg usikker. Jeg møtte også en mann her for et par uker siden som var helt klar for å være utro med meg, jeg fant ut dagen etter at han skal gifte seg om et par måneder og at samboeren er gravid. Så da var jeg veldig glad for at jeg ikke gikk lenger med han. 

Kvinne 37 år. 

Anonymkode: 22706...70b

Hvorfor ble du sammen med mannen din om du aldri har fått orgasmed med ham? Er det vanlig at noen aldri får orgasme med mannene sine?

Anonymkode: f32de...326

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble du sammen med mannen din om du aldri har fått orgasmed med ham? Er det vanlig at noen aldri får orgasme med mannene sine?

Anonymkode: f32de...326

Jeg viste at det skulle litt jobbing til for å få orgasme, ihvertfall vaginal, men i starten når alt var rosenrødt var jo sexen veldig god selv om jeg ikke fikk orgasme. Man er nyforelsket og har masse sex. Så selv om jeg ikke kom nøyt jeg jo det. Tenkte at det ville løse seg etterhvert når vi ble mer kjent og vi ble tryggere på hverandre. At jeg ville være tryggere på å utforske med han. Etter et par år så ble jeg gravid og etter det så har det egentlig aldri vært tid for å utforske så mye mer. Så går årene og det blir vanskelig å si i fra. Jeg har hintet og prøvd å lede han an, uten særlig hell også før vi fikk barn. Har den siste tiden sagt det rett ut, men da går han i fullstendig i forsvar istedenfor å prøve å møte meg på det. 

Anonymkode: 22706...70b

[Gjest Alterego666]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg viste at det skulle litt jobbing til for å få orgasme, ihvertfall vaginal, men i starten når alt var rosenrødt var jo sexen veldig god selv om jeg ikke fikk orgasme. Man er nyforelsket og har masse sex. Så selv om jeg ikke kom nøyt jeg jo det. Tenkte at det ville løse seg etterhvert når vi ble mer kjent og vi ble tryggere på hverandre. At jeg ville være tryggere på å utforske med han. Etter et par år så ble jeg gravid og etter det så har det egentlig aldri vært tid for å utforske så mye mer. Så går årene og det blir vanskelig å si i fra. Jeg har hintet og prøvd å lede han an, uten særlig hell også før vi fikk barn. Har den siste tiden sagt det rett ut, men da går han i fullstendig i forsvar istedenfor å prøve å møte meg på det. 

Anonymkode: 22706...70b

Det er kjipt. Har selv hatt en rolle som er tilsvarende, om ikke lik.

Jeg var først utro. Tanken var at det skulle få meg til å utholde forholdet. Det var selvsagt et selvbedrag. Ett år senere var separasjonen et faktum.

[AnonymBruker]

5 hours ago, Anne 43 said:

Har du vært utro nå , og ønsker bekreftelse på at det var greit ?

Jeg vet om det ikke greit! Men de fleste som avslutter et forhold når en av parterne som har funnet en ny. Idet tillfelle er nesten alle har hatt utro! Er det noe uenig i dette???

Anonymkode: f32de...326

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om det ikke greit! Men de fleste som avslutter et forhold når en av parterne som har funnet en ny. Idet tillfelle er nesten alle har hatt utro! Er det noe uenig i dette???

Anonymkode: f32de...326

Google translate også og uleselig er uforståelig

Anonymkode: 4ea6e...b50

[Nisa]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg viste at det skulle litt jobbing til for å få orgasme, ihvertfall vaginal, men i starten når alt var rosenrødt var jo sexen veldig god selv om jeg ikke fikk orgasme. Man er nyforelsket og har masse sex. Så selv om jeg ikke kom nøyt jeg jo det. Tenkte at det ville løse seg etterhvert når vi ble mer kjent og vi ble tryggere på hverandre. At jeg ville være tryggere på å utforske med han. Etter et par år så ble jeg gravid og etter det så har det egentlig aldri vært tid for å utforske så mye mer. Så går årene og det blir vanskelig å si i fra. Jeg har hintet og prøvd å lede han an, uten særlig hell også før vi fikk barn. Har den siste tiden sagt det rett ut, men da går han i fullstendig i forsvar istedenfor å prøve å møte meg på det. 

Anonymkode: 22706...70b

Ja forstår! Det ser ut som dere har barn sammen og. Jeg mener d beste er at du prøver litt mer. Om du ønsker noe tips! Bare skriv en melding på melding boksen!

[Gjest Snø_fnugg]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg viste at det skulle litt jobbing til for å få orgasme, ihvertfall vaginal, men i starten når alt var rosenrødt var jo sexen veldig god selv om jeg ikke fikk orgasme. Man er nyforelsket og har masse sex. Så selv om jeg ikke kom nøyt jeg jo det. Tenkte at det ville løse seg etterhvert når vi ble mer kjent og vi ble tryggere på hverandre. At jeg ville være tryggere på å utforske med han. Etter et par år så ble jeg gravid og etter det så har det egentlig aldri vært tid for å utforske så mye mer. Så går årene og det blir vanskelig å si i fra. Jeg har hintet og prøvd å lede han an, uten særlig hell også før vi fikk barn. Har den siste tiden sagt det rett ut, men da går han i fullstendig i forsvar istedenfor å prøve å møte meg på det. 

Anonymkode: 22706...70b

Prøv å gå til sexolog sammen? Jeg var dritt lei av mannen, kysset en mann ute (ikke sex, han ville men ikke jeg) jeg gikk etterhvert fra mannen min. Manglet følelser. 3 mnd etter er vi sammen igjen, har sykt bra sex og nusser og tar på hverandre hele tiden. Jeg er blitt veldig tiltrukket av han igjen, selv etter nesten 20 år sammen. Vi har gått til parterapi og lært å kommunisere.

Endret 17. mars 2018 av Snø_fnugg

[AnonymBruker]

På 14.3.2018 den 15.21, AnonymBruker skrev:

Årsaker til at jeg var utro: Savnet spenning, og kjedet meg med eksen. Han var ikke flink til å gi oppmerksomhet, og til slutt elsket jeg han ikke lenger men ble på grunn av barnet vårt. Å chatte og treffe andre menn gav et adrenalinrush uten like, og på mange måter følte jeg at jeg trengte det for å komme gjennom hverdagen som var veldig....hverdag, med en kjedelig jobb, uinteressant mann og diverse andre problemer. Men dårlig samvittighet hadde jeg hele veien. Man nedgraderer seg selv, på en måte...ikke minst er det respektløst ovenfor partneren.

Årsaker til at mennene jeg var sammen med var utro: De fikk lite eller ingen sex hjemme. Jeg var attraktiv og tilgjengelig. Mye hysj hysj, og han ene fikk veeeeldig dårlig samvittighet. 

Det hender faktisk at de kontakter meg fra tid til annen, men jeg er i et bra forhold nå og har ingen intensjoner om å gå tilbake til det samme mønsteret.

For å oppsummere, generelt sett er kvinner utro på grunn av manglende emosjonell tilknytning, menn er utro på grunn av mangel på sex. Men, så var det alle gråsonene da...og nei, jeg synes ikke utroskap er greit. Er faktisk litt skremt over hvor vanlig det ser ut til å være, og jeg har veldig medfølelse med partnerne til de jeg var utro med. De skulle bare visst...

Tar denne som anonym gitt. (kvinne, begynnelsen av 30 årene.)

Anonymkode: effdd...169

Drittkjærring.

Anonymkode: 99988...2e5

[AnonymBruker]

1 time siden, Snø_fnugg skrev:

Prøv å gå til sexolog sammen? Jeg var dritt lei av mannen, kysset en mann ute (ikke sex, han ville men ikke jeg) jeg gikk etterhvert fra mannen min. Manglet følelser. 3 mnd etter er vi sammen igjen, har sykt bra sex og nusser og tar på hverandre hele tiden. Jeg er blitt veldig tiltrukket av han igjen, selv etter nesten 20 år sammen. Vi har gått til parterapi og lært å kommunisere.

Nei, han vil jo ikke engang gå til parterapi. Kan være jeg får han med på det nå som det er alvor da. Jeg står virkelig med en fot ut av forholdet. 

Kan jo være at det kunne hjulpet om han faktisk hadde gitt meg orgasme. Han har ikke noe problem med å slikke osv, men han tar lite guiding fra meg. Kjører liksom bare på som han selv vil. 

Anonymkode: 22706...70b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Drittkjærring.

Anonymkode: 99988...2e5

«Drittkjærring»? Jeg mener denne kommentar unødvendig! Hun postet velding ærlig. Hun skrev sannheten.

Anonymkode: f32de...326

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, han vil jo ikke engang gå til parterapi. Kan være jeg får han med på det nå som det er alvor da. Jeg står virkelig med en fot ut av forholdet. 

Kan jo være at det kunne hjulpet om han faktisk hadde gitt meg orgasme. Han har ikke noe problem med å slikke osv, men han tar lite guiding fra meg. Kjører liksom bare på som han selv vil. 

Anonymkode: 22706...70b

Vet du hva? Det er ikke noe nytt! Mange menn folk er slik. De kun fokuserer på sine fordeler. Mange som har utlandsk bakgrunn er slik. Derfor er det mange utlsndsk damer ikke vet om hva orgasme er en gang fordi aldri har de oppleved!

jeg håper om du får den beste løsningen snart!

Anonymkode: f32de...326

[AnonymBruker]

På 16.3.2018 den 16.30, FactsOverFeelings skrev:

Feighet, egoisme, narsissisme, dårlig oppdragelse, sosiopater, adrenalinjegere, etc.
Eneste fellesnevner er at de er noen søppelmennesker hele gjengen.

Er du av typen som søker trøst hos andre fordi du ikke får alt slik du vil ha det i et forhold, så ikke inngå forhold med noen.
Da kan du pule rundt akkurat slik du vil, uten å ødelegge folk samtidig.

 

På 14.3.2018 den 19.57, AnonymBruker skrev:

Folk er utro fordi de er noen egoistiske, feige drittsekker som driter i andres følelser. De eier ikke samvittighet for verken partner, elskerinne/elsker eller egne barn. Bare de får den oppmersomheten de vil, så er sex velkomment fra alle kanter, bare partneren ikke finner ut av det.

De skulle vært fjernet fra jordens overflate. 

Hilsen bedratt ekskone

Anonymkode: 02109...a6d

Og dere anser dere selv som bedre enn en utro person, som kaller andre mennesker for søppelmennesker og ønsker de drept? Innlegg som dette er så lite konstruktive.

Jeg har aldri vært fysisk utro selv, men har vært nær ved å være det ved et par anledninger, og hadde i de tilfellene veldig lyst til å være det. Når man ønsker å være utro kan vel dette ses på som å være emosjonelt utro. Det som har stoppet meg ifra å bli fysisk med noen har vært en mental sperre jeg ikke har klart å bryte.

Det som satte meg i situasjonene hvor jeg faktisk ønsket å være utro, var et forhold jeg VET jeg burde kommet meg ut av, men som jeg ikke klarte å bryte ut av. Forholdet bestod av usikkerhet, ved at han plutselig kunne bli kald og hatsk, for så å "vinne" meg tilbake ved å bli varm igjen og si de riktige ordene. Jeg følte meg på en måte avhengig av hans gode sider, samtidig som jeg ble ulykkelig av den slemme siden. Det at han hadde to så klart ulike og "separate" sider, gjorde at jeg klarte å nesten se ham som to ulike personer, og jeg ville kun bryte med den "slemme" av de.

Mennene jeg ved et par anledninger kom i kontakt med, virket så snille og "ufarlige". Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg søkte fra dem, men jeg tror det kan ha vært varme og kjærlighet.

Kort oppsummert: jeg var (nesten) utro på grunn av et usunt forhold, hvor jeg absolutt burde visst mitt eget beste og gjort det slutt før det gikk så langt. Jeg var for øvrig 21 år på daværende tidspunkt, og møtte denne mannen på et sårbart tidspunkt i livet.

Denne erfaringen har gjort at jeg ikke lenger ser på utroskap som en svart/hvit-handling, og har fått større forståelse for at mennesker er sårbare og kan gjøre feil. Jeg har også begynt å tenke at sex er noe av det mest naturlige som finnes, og er et sterkt behov vi i mange tilfeller må kjempe i mot. Hva er egentlg så galt med sex? Hvorfor skal noe så naturlig som sex ødelegge familier og bryte ned psyken til folk?

Jeg tror mye av det er samfunnsskapt, og at monogami kanskje i mange tilfeller er en form for tvang vi TROR er naturlig, for det er det vi har blitt fortalt. Jeg mener ikke man skal være utro når man har inngått en avtale om monogami, for det er ikke greit. Jeg tror bare det er en mulighet for at åpne forhold blir mer akseptert og normalt etter hvert, og at det vil kunne skape et bedre levesett for mange, med mindre sjalusi, seksuell frustrasjon og dårlig samvittighet.

 

Kvinne, 24

Anonymkode: 237c2...633

[FactsOverFeelings]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Og dere anser dere selv som bedre enn en utro person, som kaller andre mennesker for søppelmennesker og ønsker de drept? Innlegg som dette er så lite konstruktive.

Jeg har aldri vært fysisk utro selv, men har vært nær ved å være det ved et par anledninger, og hadde i de tilfellene veldig lyst til å være det. Når man ønsker å være utro kan vel dette ses på som å være emosjonelt utro. Det som har stoppet meg ifra å bli fysisk med noen har vært en mental sperre jeg ikke har klart å bryte.

Det som satte meg i situasjonene hvor jeg faktisk ønsket å være utro, var et forhold jeg VET jeg burde kommet meg ut av, men som jeg ikke klarte å bryte ut av. Forholdet bestod av usikkerhet, ved at han plutselig kunne bli kald og hatsk, for så å "vinne" meg tilbake ved å bli varm igjen og si de riktige ordene. Jeg følte meg på en måte avhengig av hans gode sider, samtidig som jeg ble ulykkelig av den slemme siden. Det at han hadde to så klart ulike og "separate" sider, gjorde at jeg klarte å nesten se ham som to ulike personer, og jeg ville kun bryte med den "slemme" av de.

Mennene jeg ved et par anledninger kom i kontakt med, virket så snille og "ufarlige". Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg søkte fra dem, men jeg tror det kan ha vært varme og kjærlighet.

Kort oppsummert: jeg var (nesten) utro på grunn av et usunt forhold, hvor jeg absolutt burde visst mitt eget beste og gjort det slutt før det gikk så langt. Jeg var for øvrig 21 år på daværende tidspunkt, og møtte denne mannen på et sårbart tidspunkt i livet.

Denne erfaringen har gjort at jeg ikke lenger ser på utroskap som en svart/hvit-handling, og har fått større forståelse for at mennesker er sårbare og kan gjøre feil. Jeg har også begynt å tenke at sex er noe av det mest naturlige som finnes, og er et sterkt behov vi i mange tilfeller må kjempe i mot. Hva er egentlg så galt med sex? Hvorfor skal noe så naturlig som sex ødelegge familier og bryte ned psyken til folk?

Jeg tror mye av det er samfunnsskapt, og at monogami kanskje i mange tilfeller er en form for tvang vi TROR er naturlig, for det er det vi har blitt fortalt. Jeg mener ikke man skal være utro når man har inngått en avtale om monogami, for det er ikke greit. Jeg tror bare det er en mulighet for at åpne forhold blir mer akseptert og normalt etter hvert, og at det vil kunne skape et bedre levesett for mange, med mindre sjalusi, seksuell frustrasjon og dårlig samvittighet.

 

Kvinne, 24

Anonymkode: 237c2...633

 

Om det er sånn DU føler det, så hva er poenget med forhold?
Pose og sekk mentalitet, enkelt og greit, men det er ikke sånn verden fungerer.

Jeg sa aldri at jeg ønsket noen døde, men jeg holder meg langt unna slike falske feiginger.
For meg er det 100% svart/hvitt. Trives du ikke i et forhold, så får du slå opp, det er VELDIG enkelt.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, FactsOverFeelings skrev:

Om det er sånn DU føler det, så hva er poenget med forhold?
Pose og sekk mentalitet, enkelt og greit, men det er ikke sånn verden fungerer.

Jeg sa aldri at jeg ønsket noen døde, men jeg holder meg langt unna slike falske feiginger.
For meg er det 100% svart/hvitt. Trives du ikke i et forhold, så får du slå opp, det er VELDIG enkelt.

Sex og forhold er to vidt forskjellige ting. Forhold er basert på kjærlighet, vennskap og et ønske om å dele livet sitt med en person. Sex er et biologisk instinkt, som står sterkt i alle (de fleste) levende vesner. Det er naturens måte å sikre at arter ikke dør ut på. For mennesker er sex i tillegg nytelse.  

I innlegget mitt skriver jeg forøvrig at jeg ikke støtter utroskap, og som du mener jeg at dersom det er avtalt monogami i forholdet, er utroskap et svik. Jeg prøver kun å reflektere over årsaken til at utroskap eksisterer i så stor grad, samt hvorfor vi gir sex så mye negativ makt. Jeg synes det er en interessant problemstilling som bør kunne diskuteres, ikke kun avfeies som at "folk som er utro er søppelfolk". 

At utroskap faktisk ER et så stort, universielt problem viser jo at det slettet ikke er så enkelt som du skal ha det til. Hadde det vært 100% naturlig for alle mennesker å være i et monogamt forhold ville jo ikke utroskap eller fantasier om andre engang vært en problematikk.

Utroskap eksisterer kun fordi vi/samfunnet bestemmer at sex med andre enn partneren vår er forbudt. Enkelte ønsker jo å tillate steining og lemlestelse av utro mennesker, noe som er helt hinsides. Jeg synes absolutt det er legitimt å diskutere hvorvidt uttoskap er en ond handling, eller kanske egentlig er den "riktige" måten for mennesker å leve på.

Anonymkode: 237c2...633

[Gjest Snø_fnugg]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han vil jo ikke engang gå til parterapi. Kan være jeg får han med på det nå som det er alvor da. Jeg står virkelig med en fot ut av forholdet. 

Kan jo være at det kunne hjulpet om han faktisk hadde gitt meg orgasme. Han har ikke noe problem med å slikke osv, men han tar lite guiding fra meg. Kjører liksom bare på som han selv vil. 

Anonymkode: 22706...70b

Den er kjip. Både det med at han ikke vil ha parterapi eller veiledning fra deg. Han ser det kanskje som et nederlag å få hjelp? Kan ikke se for meg hvordan det er å ikke få orgasme med mannen sin, får det hver gang selv. Hadde ikke orket i lengden uten.

[AnonymBruker]

Vi lever i en del av verden hvor Maslows behovspyramide på mange måter er tilfredsstilt og vel så det. Det er viktig at man ser hverandre i et forhold. Likevel lever mange mennesker "ulykkelige", og i konstant individualistisk hig etter spenning, bekreftelse og oppmerksomhet som om dette var løsningen på Det Sorte Hull. Man snakker ofte om at sex, og den perfekte orgasme er "must have"-element, og at man ikke kommer utenom dette for kunne oppnå et lykkelig liv/samliv. Seriemonogami og slikt jag er vel kanskje ikke så kompatibelt. Forstå meg riktig, et godt sexliv er bra, men det er en liten del av det store bildet i et samliv. For noen er riktig type sex veldig sentralt. Et individualistisk selvjag i forlengelse av et samfunnsideal som kanskje ikke er så sunt, er etter min mening et personlig selvbedrag. FB, Snapchat o.l. gjør eskapader enklere enn før. Populærkulturen og informasjonsstrøm fra ulike kanter gjør ikke akkurat ting lettere for hva man egentlig bør fokusere på som et par, dersom det har gått i stå. Medier som f.eks. KK om "slik er en god elsker/elskerinne" gjør det veldig lett å lete etter feil i et godt fungerende forhold.
Det er også noe med denne umyndiggjøringen og ansvarsfraskrivelsen av en selv, når man tyr til å bedra en person man er glad i. Utroskap er idag normalt, destruerende for partnere og samliv ja, men jeg tror det vil bli like normalt som åpenheten rundt psykisk helse er blitt.

Personlig, var det ei kollega jeg var på jobbtur med som prøvde seg. Hun var ganske tydelig på at det var rom for seksuelle eskapader der vi delte hotellrom, enda hun hadde samboer. Men bare det at hun var i et forhold i seg sev, (selv om hun var misfornøyd for tiden), gjorde det uaktuelt for meg å innlede noe(seksuelt/romantisk) med henne. Om de seksuelle tilnærmelsene hun kom med kan kategoriseres som utroskap(mot typen hennes)? Absolutt.  At moren hennes hadde vært utro mot faren 2 år tidligere, var ikke akkurat musikk i mine ører heller for å si det sånn.

Anonymkode: 8a40a...e6f

[Vera]

På 14.3.2018 den 14.16, AnonymBruker skrev:

Nå er det en god del flere menn som er utro da. Kvinner er ikke utro med mindre forholdet allerede er på hell. Menn er utro fordi sjansen byr seg. 

Anonymkode: cf46e...d4e

Tull og tøys.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Snø_fnugg skrev:

Den er kjip. Både det med at han ikke vil ha parterapi eller veiledning fra deg. Han ser det kanskje som et nederlag å få hjelp? Kan ikke se for meg hvordan det er å ikke få orgasme med mannen sin, får det hver gang selv. Hadde ikke orket i lengden uten.

Ja det er veldig kjipt. Har ikke tent på han på mange år og får ikke noe særlig ut av sexen. Har dog sex med han et par ganger i uken for å være grei.

Inntil jeg var utro så trodde jeg at jeg kunne leve livet mitt sånn pga barna. Altså uten sexlyst. Jeg syns det var helt greit, men så har jeg jo nå fått kjenne på hvilken drifter det ligger i begjær og det å tenne på noen. Burde ikke gått over grensen for det var fantastisk å ha sex med han andre samtidig som det viste meg hva jeg går glipp av. Så nå sitter jeg jo her med dårlig samvittighet og et savn etter en annen. Noe som er helt håpløst. Har ingen følelser for mannen min, men håper jo at jeg kan få han mer på banen nå som han er i ferd med å miste meg. Samtidig er jeg usikker på om det er noe poeng siden det jeg har gjort er et så stor tillitsbrudd som ville knust han. Kan jeg leve med å vite det samtidig som jeg skal gi forholdet mitt en skikkelig sjangs. 

 

Anonymkode: 22706...70b