Klarer ikke helt å stole på daten...

[AnonymBruker]

Jeg dater en fyr og har datet han i litt over en måned, men syns det går så treigt, fordi han bare har tid en gang i uka/ og nesten ikke det engang. Han har sagt at han vil ta det rolig, for vi begge har barn og har kommet ut av et langvarig forhold for ikke så altfor lenge siden. Jeg vil jo egentlig ta det ganske rolig jeg også. Jeg er skeptisk til at han aldri har tid, men jeg er nok litt på tuppa og har spurt han av og til om han vil fortsette/ fortsatt er interessert, og han sier alltid at jeg overtenker og at han vil fortsette. Bør jeg stole på han, at han faktisk fortsatt vil, og ha is i magen? Sier menn liksom alltid sannheten om de faktisk ønsker å fortsette? Han tar jo av og til initiativ til meldinger og svarer nesten alltid med engang han får meldingene. Er det bare vi jenter som overdramatiserer?! :-D 

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dater en fyr og har datet han i litt over en måned, men syns det går så treigt, fordi han bare har tid en gang i uka/ og nesten ikke det engang. Han har sagt at han vil ta det rolig, for vi begge har barn og har kommet ut av et langvarig forhold for ikke så altfor lenge siden. Jeg vil jo egentlig ta det ganske rolig jeg også. Jeg er skeptisk til at han aldri har tid, men jeg er nok litt på tuppa og har spurt han av og til om han vil fortsette/ fortsatt er interessert, og han sier alltid at jeg overtenker og at han vil fortsette. Bør jeg stole på han, at han faktisk fortsatt vil, og ha is i magen? Sier menn liksom alltid sannheten om de faktisk ønsker å fortsette? Han tar jo av og til initiativ til meldinger og svarer nesten alltid med engang han får meldingene. Er det bare vi jenter som overdramatiserer?! :-D 

Anonymkode: 9bffc...047

Det var ikke så ofte nei.. Har han ikke tid pga barn og jobb eller er det fordi han ønsker å ta det rolig? Spiller avstand en faktor feks? Hvor lenge siden er det han kom ut av et langvarig forhold? Om det er kort tid siden så forstår jeg at han ønsker å ta det såpass rolig.. Jeg avsluttet nettopp med en som aldri hadde tid.. Han snappet mye og vi sendte mye meldinger, men var aldri interessert i å møtes.. Kunne gå nesten to uker ofte mellom hver gang. Det var ikke holdbart for meg Prøvde en stund, men jeg innså at det var ikke et slikt forhold jeg ønsket meg.

Anonymkode: b0614...1c5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det var ikke så ofte nei.. Har han ikke tid pga barn og jobb eller er det fordi han ønsker å ta det rolig? Spiller avstand en faktor feks? Hvor lenge siden er det han kom ut av et langvarig forhold? Om det er kort tid siden så forstår jeg at han ønsker å ta det såpass rolig.. Jeg avsluttet nettopp med en som aldri hadde tid.. Han snappet mye og vi sendte mye meldinger, men var aldri interessert i å møtes.. Kunne gå nesten to uker ofte mellom hver gang. Det var ikke holdbart for meg Prøvde en stund, men jeg innså at det var ikke et slikt forhold jeg ønsket meg.

Anonymkode: b0614...1c5

Forresten.. jeg også var på tuppa og spurte om han ville fortsette i det hele tatt og slikt. Han sa at han var interessert og ville fortsette, men handlingene viste ikke det samme 🙄

Anonymkode: b0614...1c5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var ikke så ofte nei.. Har han ikke tid pga barn og jobb eller er det fordi han ønsker å ta det rolig? Spiller avstand en faktor feks? Hvor lenge siden er det han kom ut av et langvarig forhold? Om det er kort tid siden så forstår jeg at han ønsker å ta det såpass rolig.. Jeg avsluttet nettopp med en som aldri hadde tid.. Han snappet mye og vi sendte mye meldinger, men var aldri interessert i å møtes.. Kunne gå nesten to uker ofte mellom hver gang. Det var ikke holdbart for meg Prøvde en stund, men jeg innså at det var ikke et slikt forhold jeg ønsket meg.

Anonymkode: b0614...1c5

Takk for svar. Han har jo barna annen hver uke, men denne uka feks, sier han at han er busy pga jobb, og han sier han vil treffes til helgen, men akkurat når vet han ikke... Vi bor ikke så langt unna hverandre, og han sier selv han vil ta det rolig siden det ikke er lenge siden verken han eller jeg kom ut av et forhold, så det er jo fullt forståelig, men likevel så går det så treigt. Jeg tenker, at det kanskje blir bedre etter hvert, men jeg er usikker, og kanskje det bare er naivt å tenke. 

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

Viktig her å vite hvor lenge siden dere gikk ut av langvarig forhold. Det kan være den største grunnen til at han tar det med ro. Samtidig er det barn involvert. Hvorfor ikke prøve å senke skuldrene du også? Det vil han merke og etter hvert reagere på kanskje i form av savn eller redsel for å miste deg? Dere er i en sårbar fase og mange tanker og følelser er involvert.

Med det sagt, jeg har også gitt opp forhold der han ikke så ut til å prioritere å møtes. Skal man definere seg som par, må man også investere, gi og ta, ellers har man ikke noe å bygge det forholdet på.

Anonymkode: 22284...ea2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han har jo barna annen hver uke, men denne uka feks, sier han at han er busy pga jobb, og han sier han vil treffes til helgen, men akkurat når vet han ikke... Vi bor ikke så langt unna hverandre, og han sier selv han vil ta det rolig siden det ikke er lenge siden verken han eller jeg kom ut av et forhold, så det er jo fullt forståelig, men likevel så går det så treigt. Jeg tenker, at det kanskje blir bedre etter hvert, men jeg er usikker, og kanskje det bare er naivt å tenke. 

Anonymkode: 9bffc...047

Høres ut som vi har datet samme type mannfolk. Dette er ikke noe enkelt! Med oss gikk det så tregt at det aldri ble noe fremgang, stod på stedet hvil i startfasen. Det var ikke å ta det rolig engang, det var bare helt stopp. Jeg tenkte at det ville bli bedre når vi hadde komt dit at vi kunne introdusere barna til hverandre og være sammen selv om vi hadde barna, at da ville det bli mer tid og muligheter til å være sammen. Men vi nærmet jo oss aldri det punktet engang på fem mnd.. Så ble han bare mer og mer opptatt.. Jeg holdt på å bli gal. Du må nesten bare si til han at du føler at dere ikke kommer noen vei når han ikke prioriterer deg mer enn det han gjør. At du skjønner at han vil ta det rolig, men at du ikke helt ser poenget når det blir så usikkert og sporadisk? Det var det jeg sa. Da skjerpet han seg litt, men så ble han bare mer opptatt x 10 etter noen uker. Kanskje han du dater faktisk stepper litt opp om du sier meningen din, og ikke bare spør om han fortsatt er interessert. Da høres du bare usikker ut. Du må vise at du har litt bein i nesa og at du vet hvordan du vil ha ting Å bli nedprioritert er ikke noe gøy. Regner med at han har tid etter jobb til å ta seg en tur på besøk de ukene han ikke har barna? Jeg tenker at om man virkelig er interessert og er betatt / forelska, så vil man ikke gå en uke uten å se personen dersom man bor nærme. Eksen min kjørte 2t flere dager i uken bare for å få kvelden med meg og å få sove med meg for så å stå opp klokken 5 for å kjøre to timer på jobb. Det føltes godt. 

Anonymkode: b0614...1c5

[Gjest padawan]

Jeg har også tilbøyeligheten til å være litt på tuppa når jeg møter noen men tror det kan være dumt å "mase" og spørre om han fortsatt er interessert. Spesielt i begynnelsen av en datingperiode må man gjøre litt tilpasninger for å rydde plass i kalenderen. Har begge barn blir det mer som må passe men hvis man vil fortsette så rydder man mer tid etterhvert. 

[AnonymBruker]

Jeg lever i et nærmest umulig forhold der han og jeg har barn forskjellige uker. Altså aldri mulighet for en ordentlig date, sove sammen eller tilbringe flere timer i strekk  sammen. Likevel finner vi oss tid selv om det blir bare halvtime/time. Vi utnytter de små ''vinduene'' som dukker opp og møtes 2-3 ganger i uken på den måten. På sikt skal vi introdusere barna og da vil det bli lettere, men for nå er dette noe vi bare forholder oss til. Så lenge man er enig om veien videre, er det ikke problem. Men da må begge vise interesse for å ofre litt og rydde tid til å møtes.

Anonymkode: 22284...ea2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Viktig her å vite hvor lenge siden dere gikk ut av langvarig forhold. Det kan være den største grunnen til at han tar det med ro. Samtidig er det barn involvert. Hvorfor ikke prøve å senke skuldrene du også? Det vil han merke og etter hvert reagere på kanskje i form av savn eller redsel for å miste deg? Dere er i en sårbar fase og mange tanker og følelser er involvert.

Med det sagt, jeg har også gitt opp forhold der han ikke så ut til å prioritere å møtes. Skal man definere seg som par, må man også investere, gi og ta, ellers har man ikke noe å bygge det forholdet på.

Anonymkode: 22284...ea2

Takk, for viktig innspill!. Jeg prøver å senke skuldrene jeg også, siden jeg ikke er klar til å gå inn i noe veldig seriøst ennå, men jeg blir helt på tuppa når jeg ikke helt vet om han ikke prioriterer meg fordi han faktisk er busy eller fordi han ikke er interessert i meg. Og jeg bør vel bare ha litt is i magen, vi har jo bare deitet i litt over en måned, og våre ekteskap gikk i grus før jul... så jeg hører det jo selv når jeg skriver at jeg bør prøve å være litt mer tålmodig, kanskje, selv om det ikke er enkelt.

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som vi har datet samme type mannfolk. Dette er ikke noe enkelt! Med oss gikk det så tregt at det aldri ble noe fremgang, stod på stedet hvil i startfasen. Det var ikke å ta det rolig engang, det var bare helt stopp. Jeg tenkte at det ville bli bedre når vi hadde komt dit at vi kunne introdusere barna til hverandre og være sammen selv om vi hadde barna, at da ville det bli mer tid og muligheter til å være sammen. Men vi nærmet jo oss aldri det punktet engang på fem mnd.. Så ble han bare mer og mer opptatt.. Jeg holdt på å bli gal. Du må nesten bare si til han at du føler at dere ikke kommer noen vei når han ikke prioriterer deg mer enn det han gjør. At du skjønner at han vil ta det rolig, men at du ikke helt ser poenget når det blir så usikkert og sporadisk? Det var det jeg sa. Da skjerpet han seg litt, men så ble han bare mer opptatt x 10 etter noen uker. Kanskje han du dater faktisk stepper litt opp om du sier meningen din, og ikke bare spør om han fortsatt er interessert. Da høres du bare usikker ut. Du må vise at du har litt bein i nesa og at du vet hvordan du vil ha ting Å bli nedprioritert er ikke noe gøy. Regner med at han har tid etter jobb til å ta seg en tur på besøk de ukene han ikke har barna? Jeg tenker at om man virkelig er interessert og er betatt / forelska, så vil man ikke gå en uke uten å se personen dersom man bor nærme. Eksen min kjørte 2t flere dager i uken bare for å få kvelden med meg og å få sove med meg for så å stå opp klokken 5 for å kjøre to timer på jobb. Det føltes godt. 

Anonymkode: b0614...1c5

Takk for fint svar... Jeg får kanskje gi det litt mer tid, siden vi bare har datet i litt over en måned, men enig med deg, dette er ikke noe jeg kan leve med over tid. For et forhold må jo utvikle seg fra stedets hvil, ellers er det jo ikke vits. 

Anonymkode: 9bffc...047

[RoH]

Hvorfor har du så dårlig tid TS? Kanskje på tide å finne seg sjøl først.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint svar... Jeg får kanskje gi det litt mer tid, siden vi bare har datet i litt over en måned, men enig med deg, dette er ikke noe jeg kan leve med over tid. For et forhold må jo utvikle seg fra stedets hvil, ellers er det jo ikke vits. 

Anonymkode: 9bffc...047

Hvorfor må et forhold utvikle seg? Har du dårlig tid? Er det ikke greit å bli kjent med mennesker før en inngår et forhold. Hvem er det du skal trekke inn i barn sitt liv og hvorfor skal du egentlig gjøre det? 

Det tar sikker et år eller to før en er kjent med et annet menneske. En kan leve sammen med et annet menneske i tiår og alikevell bli bedratt og / eller forlatt. 

Synes det virker veldig lurt og ta det med ro, mister dere interessen for hverandre etter en mnd er det ikke liv laga uansett. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RoH said:

Hvorfor har du så dårlig tid TS? Kanskje på tide å finne seg sjøl først.

Hvorfor må et forhold utvikle seg? Har du dårlig tid? Er det ikke greit å bli kjent med mennesker før en inngår et forhold. Hvem er det du skal trekke inn i barn sitt liv og hvorfor skal du egentlig gjøre det? 

Det tar sikker et år eller to før en er kjent med et annet menneske. En kan leve sammen med et annet menneske i tiår og alikevell bli bedratt og / eller forlatt. 

Synes det virker veldig lurt og ta det med ro, mister dere interessen for hverandre etter en mnd er det ikke liv laga uansett. 

Jeg har vel ikke dårlig tid... og jeg må egentlig bare senke skuldrene. Du har helt rett, det er vel bare jeg som blir litt på tuppa, for vil ikke investere tid i noen som ikke er interessert, men jeg tenker jo ikke at jeg vil inn i noe kjempeseriøst på lenge ennå, så godt å få meg ned på jorda igjen også, stakkars fyr, hehe... 

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, for viktig innspill!. Jeg prøver å senke skuldrene jeg også, siden jeg ikke er klar til å gå inn i noe veldig seriøst ennå, men jeg blir helt på tuppa når jeg ikke helt vet om han ikke prioriterer meg fordi han faktisk er busy eller fordi han ikke er interessert i meg. Og jeg bør vel bare ha litt is i magen, vi har jo bare deitet i litt over en måned, og våre ekteskap gikk i grus før jul... så jeg hører det jo selv når jeg skriver at jeg bør prøve å være litt mer tålmodig, kanskje, selv om det ikke er enkelt.

Anonymkode: 9bffc...047

Tro meg, jeg vet akkurat hvor du er. Jeg møtte også en rett etter at jeg skilte meg og det er først nå flere år senere at jeg ser hvor ''masete'' og needy jeg var mot ham. Han stakk og det skjønner jeg veldig godt. Hadde jeg tatt det mer med ro, ville det kanskje gått fint. Selv om jeg da trodde at jeg var helt ferdig med ekteskapet, så var det nok en del tanker og følelser jeg da ikke tok så godt hensyn til, også med barn og deres sorg involvert. Jeg ble blendet av forelskelsen og var ikke helt klar i hodet, så skjønner at han trenger å ta det med ro. Det er en prosess å stable seg selv på beina etter en slik påkjenning.

Ta en dag om gangen, vis ham at du er sikker i deg selv og at du tar hensyn til hans prosess. For du trenger det du også selv om du ikke tror det akkurat nå.

Stor klem fra hun du svarte til  

Anonymkode: 22284...ea2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Tro meg, jeg vet akkurat hvor du er. Jeg møtte også en rett etter at jeg skilte meg og det er først nå flere år senere at jeg ser hvor ''masete'' og needy jeg var mot ham. Han stakk og det skjønner jeg veldig godt. Hadde jeg tatt det mer med ro, ville det kanskje gått fint. Selv om jeg da trodde at jeg var helt ferdig med ekteskapet, så var det nok en del tanker og følelser jeg da ikke tok så godt hensyn til, også med barn og deres sorg involvert. Jeg ble blendet av forelskelsen og var ikke helt klar i hodet, så skjønner at han trenger å ta det med ro. Det er en prosess å stable seg selv på beina etter en slik påkjenning.

Ta en dag om gangen, vis ham at du er sikker i deg selv og at du tar hensyn til hans prosess. For du trenger det du også selv om du ikke tror det akkurat nå.

Stor klem fra hun du svarte til  

Anonymkode: 22284...ea2

Jeg har innsett at jeg trenger tid jeg også, jeg har vært litt på tuppa fordi jeg ikke vil ende opp alene osv, begynner å roe meg ned på akkurat de greiene der nå. Og vil jo bare ta det med ro. Jeg vil ikke være needy. Jeg vil prøve å være avslappet og kul, men ikke så lett. Jeg er nok heller ikke forelsket ennå, men det er noe med han som gjør at jeg er veldig tiltrukket av han, så jeg vil jo ikke at det skal ende heller. Han er en helt annen type enn det jeg har vært sammen med tidligere. 

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

Tror du kommer lengst med og ha is i magen her, jeg hadde pratet med en fyr på en datingside i en mnd, traff han en gang, men pga barn, jobb og hverdag får jeg ikke til å treffes så ofte som jeg gjerne ville. Han begynte og mase og ga meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde tid, og det ble for min del fulstenndig turn off. Jeg avviste han på en fin måte og sa at jeg ikke var klar for noe seriøst.

Anonymkode: 0ee38...859

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror du kommer lengst med og ha is i magen her, jeg hadde pratet med en fyr på en datingside i en mnd, traff han en gang, men pga barn, jobb og hverdag får jeg ikke til å treffes så ofte som jeg gjerne ville. Han begynte og mase og ga meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde tid, og det ble for min del fulstenndig turn off. Jeg avviste han på en fin måte og sa at jeg ikke var klar for noe seriøst.

Anonymkode: 0ee38...859

Det er det jeg er redd for ja, å skremme han bort... vil jo ikke det. Men bare vil ikke investere masse tid og så ende opp å bli dumpa, men man har jo ingen garantier uansett... puste! 

Anonymkode: 9bffc...047

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt det litt tid. 1 mnd er jo ikke lenge i det hele tatt. Jeg tenker også at det er ganske intenst å være alene med barna en hel uke og når den barnefrie uka kommer skal jo alt få plass der, jobbe inn timer på jobb, trening, venner og ikke minst kanskje litt alenetid på sofaen. Han har jo ikke hatt så lang tid til å venne seg til denne situasjonen. Helgen er kanskje da det passer best for han og da han har overskudd til å gi deg sin fulle oppmerksomhet. Det eneste jeg ville stusset litt på er at han ikke klarer å gi et tidspunkt i helgen, så vanskelig burde det ikke være å sette av kvelden. Konkrete planer kan man jo ta når det nærmer seg. 
Men jeg vil råde deg til å ikke etterspørre bekreftelse på at han vil fortsette hele tiden, det blir bare turnoff.
Om du ikke takler situasjonen eller den ikke utvikler seg etter hvert (typ 6 mnd) så er det jo bare å gå videre.

Anonymkode: e2cd6...366

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville gitt det litt tid. 1 mnd er jo ikke lenge i det hele tatt. Jeg tenker også at det er ganske intenst å være alene med barna en hel uke og når den barnefrie uka kommer skal jo alt få plass der, jobbe inn timer på jobb, trening, venner og ikke minst kanskje litt alenetid på sofaen. Han har jo ikke hatt så lang tid til å venne seg til denne situasjonen. Helgen er kanskje da det passer best for han og da han har overskudd til å gi deg sin fulle oppmerksomhet. Det eneste jeg ville stusset litt på er at han ikke klarer å gi et tidspunkt i helgen, så vanskelig burde det ikke være å sette av kvelden. Konkrete planer kan man jo ta når det nærmer seg. 
Men jeg vil råde deg til å ikke etterspørre bekreftelse på at han vil fortsette hele tiden, det blir bare turnoff.
Om du ikke takler situasjonen eller den ikke utvikler seg etter hvert (typ 6 mnd) så er det jo bare å gå videre.

Anonymkode: e2cd6...366

6 måneder... ja, da skjønner jeg at jeg er utålmodig. Skjønner hvor rusten jeg er. Har liksom aldri datet før, har bare vært i lange forhold, og jo det startet jo med litt dating, men det ordnet seg liksom så raskt, så slike spørsmål som dette dukket liksom ikke opp. 

Anonymkode: 9bffc...047

[qwerty234]

Ikke lett, men vet ikke om daten er en patetisk løgner.

[Kreator]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Han har jo barna annen hver uke, men denne uka feks, sier han at han er busy pga jobb, og han sier han vil treffes til helgen, men akkurat når vet han ikke... Vi bor ikke så langt unna hverandre, og han sier selv han vil ta det rolig siden det ikke er lenge siden verken han eller jeg kom ut av et forhold, så det er jo fullt forståelig, men likevel så går det så treigt. Jeg tenker, at det kanskje blir bedre etter hvert, men jeg er usikker, og kanskje det bare er naivt å tenke. 

Anonymkode: 9bffc...047

Det høres ut som han holder deg på gress dessverre. Ingen er så travle at de ikke har tid til å treffe noen de er forelsket i eller glade i minst et par ganger i uka eller mer på friukene, med mindre de har veldig spesielle jobber eller av andre grunner ikke ønsker å involvere seg noe mer (andre man jakter på, eller at man ønsker noe hemmelig og uforpliktende). Om det så bare er for å spise kveldsmat og frokost sammen, eller lunsjer, så får man tid til noe. Hvis man vil.