Hvorfor tar folk seg bryet med å slette?

[AnonymBruker]

Noen ganger har jeg sett at folk bare plutselig er borte fra vennelisten min, og jeg kan se det hos andre og. Hvis vi har få felles venner, og jeg er på en profil og ikke ser denne personen på felles vennerlista mer, så sjekker jeg om vedkommende har slettet meg. 

Men jeg går aldri over og ser hvem jeg ikke har kontakt med på face lenger. Hvem bryr seg om facebook nå? Hvorfor tar folk seg bryet med å slette venner?

Anonymkode: c0ccf...d59

[funginger]

Hender jeg sletter folk som skriver masse rasistisk drit på face for eksempel. Eller fordi et innlegg dukker opp fra en person jeg ikke bryr meg om.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar folk seg bryet med å slette venner?

Anonymkode: c0ccf...d59

Tusen grunner: alt fra lite personlige ting som at de ryddet og begrenset profilen sin litt, til høypersonlige ting som at de hater eller er redd de de sletter. 

Anonymkode: 57a79...1a6

[AnonymBruker]

De gangene jeg sletter folk er det fordi jeg rett og slett rydder litt i vennelista. Da forsvinner folk jeg ikke har hatt kontakt med på litt tid, og som jeg ikke har noen interesse av å få oppdateringer fra. Det lille jeg deler på Facebook er ofte ikke ting jeg er interessert i at Lilly, som jeg kjente for 10 år siden da vi gikk på skolen sammen, skal lese.

Anonymkode: 6ff11...641

[AnonymBruker]

Ja det har jeg stusset over også. Folk som har ca 500 på vennelisten har slettet meg. Tja jo ja helt sikkert et mer nært og personlig forhold til de 499 andre  Og jeg poster helt vanlige ting, ikke for ofte og er ingen spammer. Og jeg har hatt en historie med vedkommende, ikke bare en jeg har truffet på fest.

Ei fra barselgruppa slettet meg fra vennelista, ikke lenge etterpå vi var ferdig å treffes hele gruppa. Hun har ca 300 på vennelista, stusset veldig for det behovet, vi var en fin gruppe som hadde delt mye det året vi gikk hjemme. Jeg så ingen grunn for å slette henne. Men for all del, sikkert mer nært og personlig forhold med de andre 299... Og det hun sikkert ikke tenkte på var at når barna begynte på aktiviteter så treftes vi jo på slikt. Kjente jeg ikke visste hlet hvordan jeg skulle være overfor henne da hun ikke ville ha meg på face. Jeg oppførte meg dog som folk, sa hei og småpjattet litt. Jeg har ikke tatt meg nær av dette altså, jeg har helt tilfeldig observert at det har skjedd.

Jeg blir ikke lei meg, ler faktisk. Tenk å ha behovet å slette en av 300 eller mer, joda..

Har flere tilsvarende opplevelser, noen ser jeg er veldig naturlig at sletter meg, andre stusser jeg mer over..

Anonymkode: abdf1...4ec

[AnonymBruker]

Bruker en app som heter who Deleted me, og sjekker innom av og til for å se om noen har slettet meg. Gidder heller aldri å slette noen, spiller liten rolle hvem som er på vennelisten min og ikke, siden jeg aldri poster noe særlig personlig der. 

Anonymkode: 82b70...193

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger har jeg sett at folk bare plutselig er borte fra vennelisten min, og jeg kan se det hos andre og. Hvis vi har få felles venner, og jeg er på en profil og ikke ser denne personen på felles vennerlista mer, så sjekker jeg om vedkommende har slettet meg. 

Men jeg går aldri over og ser hvem jeg ikke har kontakt med på face lenger. Hvem bryr seg om facebook nå? Hvorfor tar folk seg bryet med å slette venner?

Anonymkode: c0ccf...d59

Når jeg har slettet venner har det vært fordi de ikke har hatt noen reell rolle i livet mitt og jeg har dermed ikke ønsket å dele privat informasjon med dem. Du spør om hvem som bryr seg om facebook nå. Er det noe spesielt med nå? Min erfaring er i hvert fall at alt for mange bryr seg alt for mye om facebook. Også nå.

Anonymkode: 03575...aac

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem bryr seg om facebook nå?

Du bryr deg jo nok til å starte en tråd om det...

Jeg sletter folk jeg ikke har kontakt med lenger, folk jeg bare har hatt behov for å ha kontakt med en kort periode (utdrikningslagsplanlegging, f.eks.), venners kjærester som plutselig er ekser, bekjente som er litt for ivrige og poster altfor mye uinteressant altfor ofte. Hadde jeg ikke vedlikeholdt vennelisten på den måten hadde facebook vært enda mer ubrukelig...

Anonymkode: c0750...341

[Peaches]

Fordi uinteressante folk legger ut jævlig mye dritt, de gidder ikke jeg å ha som venner på Face lengre. Og også folk som jeg traff én gang ute på byen i Spania, eller gamle kolleger jeg aldri hadde noen kontakt med. Hvorfor bry seg med hvem som sletter hvem egentlig?

[AnonymBruker]

De jeg sletter er veldig perifere folk (type lagt til i full tilstand på byen, eller møtt på konferanse), bekjente som legger ut mye "grums" (som regel linker til rasistiske nettside ol., de med daglige, teite mottoer/visdomsord avfølger jeg bare), og av og til slettes noen i barnslig trass. 

Den siste var en jeg har kjent siden barneskolen som jeg datet en kort stund før han forsvant (han ghostet meg rett og slett). Etter syv (!) år tok han kontakt igjen som om ingenting hadde skjedd, og hevdet det var jeg som forsvant (det var det ikke). Vi møttes én gang; ingenting skjedde, men det var veldig godt å se ham igjen. Han fortsatte å ta kontakt med noen måneders mellomrom de neste tre årene og laget avtaler han konsekvent brøt alt fra 24 til 2 timer før (sliten/møte/må trene/ble kortere i Norge enn planlagt osv. osv.). Jeg sluttet å si ja annet enn hvis jeg uansett skulle ut av huset etter ett år, men dette var en jeg var veldig forelsket i og hadde ett ørlite håp tross alt, det var alltid han som sa vi måtte treffes. Jeg visste jo at han ville avlyse så jeg tok aldri initiativet selv etter det første året.

Siste jeg hørte fra ham var i januar (sent svar på nyttårsmelding), siste avtalen han brøt var i november (vi hadde en avtale, han skyldte på at han var sliten, jeg satt på en bar ett minutt unna hotellet hans og foreslo en drink i lobbyen). 

Via felles kjente fikk jeg nå nettopp høre at han har giftet seg (han bor delvis i utlandet)! Han har aldri med ett ord nevnt en kjæreste, langt mindre forlovelse. Han har overhode ikke gjort noe galt, vi har jo ikke sett hverandre, men jeg har jo nesten vært litt bekymret for ham (han er 40+ uten barn). Samtidig har jeg vært helt klar på at jeg fortsatt er interessert, og han har vel egentlig sagt det samme, selv om jeg visste det var BS, hadde han vært det ville vi jo ha møttes.

Giftemålet var siste dråpen, orker ikke tanken på å få ham opp i feeden min. Jeg er jo faktisk kjempeglad på hans vegne, ville gratulert ham om han hadde sagt noe og hatt full forståelse for at han holdt avstand i og med at vi har datet tidligere, men "vennskapet" er jo null verdt, så da slettet jeg ham like godt (så faller jeg heller ikke for fristelsen til å snoke ).

Anonymkode: 17b1f...f4c

[Ullvott]

De få jeg har slettet, er perifere bekjente som jeg ikke har kontakt med lenger OG som enten deler «livets harde skole-meninger» av forskjellig slag eller lange selvmedlidende taler om hvor ille folk oppfører seg mot dem. 

Helt greit at noen velger å rydde i lista si i ny og ne, men jeg synes også det er litt rart slik som AB litt høyere opp her skrev: der noen med ganske mange på vennelista velger å slette noen ytterst få. En kompis og jeg hadde ei på vennelista som slettet meg, men ikke ham. Ingen av oss hadde hatt kontakt med henne på årevis, men forskjellen mellom meg og kompisen min er at han er litt kjendis (i alle fall innen visse miljøer)... Kjente folk er tydeligvis stas å ha på vennelista   

Jeg må til eget forsvar si at jeg ikke spammer ned FB med «Visdomsord» skrevet i løkkeskrift på en glorete bakgrunn. Ei heller deler jeg udokumenterte rasistgreier, og ikke skryter jeg uhemmet av et perfekt liv. Skulle dermed være lite å irritere seg over.  

[AnonymBruker]

Jeg sletter de som jeg ikke har møtt på mange år og lite sannsynlig at jeg møter igjen, tar noen sånne rydderunder i blandt, det handler mest om privatlivet mitt og ikke så mye om de jeg sletter.

Også sletter jeg de som fyller hele newsfeeden med uinteressant og provoserende ræl, som rasisme, antifeminisme osv.

Vil egentlig ha facebook sånn som det var i begynnelsen, et sosialt kommunikasjonsmedium for venner der man fulgte med på livene til hverandre, og ikke fullt opp av bekjente og venners venner man egentlig aldri har blitt kjent med som får tilgang til å lese alt man poster. Jeg poster personlige ting på facebook, nettopp for at mine venner skal vite hva som foregår i livet mitt i ny og ne, og gidder ikke bruke det som et overfladisk medium med filterbilder av jordbær og champagne for å skryte og spille en annen enn den jeg er. Falske venner slettes også, fordi de ikke har noe med privatlivet mitt å gjøre.

Anonymkode: 0e827...a16

[ukjentjente]

Jeg får av en eller annen grunn en tilfredsstillelse av å slette vekk venner jeg ser null behov for å ha der.. Hvorfor skal man ha tusen "venner" man ikke snakker med? Jeg har hatt flere grunner. Slettet en kollega som jeg egentlig aldri har likt, ekstremt gøy på pæra og selvgod og kom i en klinsj med ham der han ikke betalte tilbake det han skyldte meg. Så etter jeg omsider gikk pengene så slettet jeg han og blokket ham. Andre jeg har slettet har vært såkalte barndomsvennrr fra skolen som ikke var hyggelige mot mrg og mobbet meg i årevis. Ble venn for å være høflig men fant ut at det gadd jeg ikke. 8g tusen andre grunner.. Andre sletter jeg fordi jeg ikke engang har behov for å se alle nyhetene om dem 8g all bursdagsspammen som kommer opp er slitsom. 

[AnonymBruker]

Facebook oversvømmes av alt mulig dritt som reklame og sponsede innlegg, så har du alle perifre venner som tagger andre i teite memes, og som man egentlig ikke byr seg om, da er det enklere å slette Olga fra vgs, og heller få frem oppdateringer fra de man er nære nå.. Før hadde man alle og enhver på facebook, nå er det vel mer vanlig å ha mindre folk der, og ikke så mange. 

Jeg har hatt over 1000venner, i begynnelsen la man jo til alle og enhver, familie, slekt, barndomsvenner, venner og kjente fra vgs, jobber, mer skole, etc, men man trenger jo ikke ha de der lengre. Er ikke så interresant lengre, og viktige ting drukner i piss. 

Anonymkode: 28862...a2a

[AnonymBruker]

Synes det bare er teit og barnslig. Er det konflikter så løser man problemet istedet for å bare stikke i vei som en kylling. Jeg har bare folk jeg kjenner og vet hvem er på lista mi. Men jeg bryr meg om andre mennesker og respekterer de, noe som mange ikke gjør i dag. Har selv blitt sletta av nære venner som jeg ikke har kranglet med engang... de bare forandrer seg og blir kyniske og frekke mot meg... Har slettet noen selv da de plutselig skriver drit til meg, men det er lenge siden nå. Synd det er så lite kjærlighet i samfunnet vårt 

Anonymkode: c9517...ce3

[AnonymBruker]

On 3/12/2018 at 9:55 AM, AnonymBruker said:

Ja det har jeg stusset over også. Folk som har ca 500 på vennelisten har slettet meg. Tja jo ja helt sikkert et mer nært og personlig forhold til de 499 andre  Og jeg poster helt vanlige ting, ikke for ofte og er ingen spammer. Og jeg har hatt en historie med vedkommende, ikke bare en jeg har truffet på fest.

Ei fra barselgruppa slettet meg fra vennelista, ikke lenge etterpå vi var ferdig å treffes hele gruppa. Hun har ca 300 på vennelista, stusset veldig for det behovet, vi var en fin gruppe som hadde delt mye det året vi gikk hjemme. Jeg så ingen grunn for å slette henne. Men for all del, sikkert mer nært og personlig forhold med de andre 299... Og det hun sikkert ikke tenkte på var at når barna begynte på aktiviteter så treftes vi jo på slikt. Kjente jeg ikke visste hlet hvordan jeg skulle være overfor henne da hun ikke ville ha meg på face. Jeg oppførte meg dog som folk, sa hei og småpjattet litt. Jeg har ikke tatt meg nær av dette altså, jeg har helt tilfeldig observert at det har skjedd.

Jeg blir ikke lei meg, ler faktisk. Tenk å ha behovet å slette en av 300 eller mer, joda..

Har flere tilsvarende opplevelser, noen ser jeg er veldig naturlig at sletter meg, andre stusser jeg mer over..

Anonymkode: abdf1...4ec

Kanskje de bare ikke liker deg da. Det er lov til å ikke like folk

Anonymkode: cce6a...024

[AnonymBruker]

På 12.3.2018 den 14.56, Ullvott skrev:

De få jeg har slettet, er perifere bekjente som jeg ikke har kontakt med lenger OG som enten deler «livets harde skole-meninger» av forskjellig slag eller lange selvmedlidende taler om hvor ille folk oppfører seg mot dem. 

Helt greit at noen velger å rydde i lista si i ny og ne, men jeg synes også det er litt rart slik som AB litt høyere opp her skrev: der noen med ganske mange på vennelista velger å slette noen ytterst få. En kompis og jeg hadde ei på vennelista som slettet meg, men ikke ham. Ingen av oss hadde hatt kontakt med henne på årevis, men forskjellen mellom meg og kompisen min er at han er litt kjendis (i alle fall innen visse miljøer)... Kjente folk er tydeligvis stas å ha på vennelista   

Jeg må til eget forsvar si at jeg ikke spammer ned FB med «Visdomsord» skrevet i løkkeskrift på en glorete bakgrunn. Ei heller deler jeg udokumenterte rasistgreier, og ikke skryter jeg uhemmet av et perfekt liv. Skulle dermed være lite å irritere seg over.  

Hvorfor har du problemer med at folk deler erfaringer av at de blir dårlig behandlet Og har det vanskelig ? Alt kan ikke være perfekt og alle vil bare se suksess.

Ser også at andre nevner at de ikke bryr seg og ikke liker. Hvorfor legge de til som venn i første omgang da ? Da er man selv et problem og framstår som falsk og feig 

Anonymkode: c9517...ce3

[AnonymBruker]

Tusen grunner. Jeg sletter folk om de skriver mye dumt, om jeg ikke vil at de skal se familiebilder, om jeg mister kontakt med de, om jeg får dårlig inntrykk av de -eller at jeg rett og slett ikke vil være venn med vedkommende.

Anonymkode: 4b993...ec7

[AnonymBruker]

On 12.3.2018 at 9:55 AM, AnonymBruker said:

Ja det har jeg stusset over også. Folk som har ca 500 på vennelisten har slettet meg. Tja jo ja helt sikkert et mer nært og personlig forhold til de 499 andre  Og jeg poster helt vanlige ting, ikke for ofte og er ingen spammer. Og jeg har hatt en historie med vedkommende, ikke bare en jeg har truffet på fest.

Ei fra barselgruppa slettet meg fra vennelista, ikke lenge etterpå vi var ferdig å treffes hele gruppa. Hun har ca 300 på vennelista, stusset veldig for det behovet, vi var en fin gruppe som hadde delt mye det året vi gikk hjemme. Jeg så ingen grunn for å slette henne. Men for all del, sikkert mer nært og personlig forhold med de andre 299... Og det hun sikkert ikke tenkte på var at når barna begynte på aktiviteter så treftes vi jo på slikt. Kjente jeg ikke visste hlet hvordan jeg skulle være overfor henne da hun ikke ville ha meg på face. Jeg oppførte meg dog som folk, sa hei og småpjattet litt. Jeg har ikke tatt meg nær av dette altså, jeg har helt tilfeldig observert at det har skjedd.

Jeg blir ikke lei meg, ler faktisk. Tenk å ha behovet å slette en av 300 eller mer, joda..

Har flere tilsvarende opplevelser, noen ser jeg er veldig naturlig at sletter meg, andre stusser jeg mer over..

Anonymkode: abdf1...4ec

Synes det virker som det brydde deg alikevel...

Anonymkode: 44aed...e45

[AnonymBruker]

Sletter folk jeg er sikker på jeg ikke kommer til å ha kontakt med lenger. Er ikke sånn at jeg sitter og tråler vennelisten min, det er ofte tilfeldig hvis det kommer en status opp fra noen øverst i feeden min ellers varsel om bursdag for noen jeg ikke har sett på 10 år og ikke har tenkt å se igjen

Anonymkode: 40fae...4bd