Hvordan ordne slik at min datter ikke arver noe?

[Atea]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hun hadde dødd av de pengene! Hadde hun fått så mye penger hadde det tatt livet av henne. 

Ts

Anonymkode: c3133...9e1

Det tviler jeg på, men trist å høre at din datter er narkoman. Hvor gammel er hun? Jeg får helt vondt av å lese om narkomane. Og jeg forstår også pårørende. Har heldigvis sluppet unna den delen, men jeg kjenner flere eks-narkomane, de som overlevde. De klarer seg fint i dag.

Hvorfor tror du hun ville dødd? Det ville gjort det enklere for henne å justere rusen. Er det heroin burde hun kontakte Lar. Men mange blander amfetamin og heroin, tror likevel Lar kan hjelpe.

Hvilke hjelpeapprarat her du /hun oppsøkt? Du kan jo ringe Retretten.no. Jeg vet ikke hva de vil svare, men de er også der for pårørende.

[Guppy88]

8 timer siden, Atea skrev:

Jeg kjenner også en som arvet på denne måten, det vil si at alle pengene ikke er til fritt bruk. Ikke før om noen år.

En annen arvet sin mor, han var et såkalt gatebarn uten fast bolig i ung alder og ruset seg. Han fikk arven og kjøpte leilighet. Det går veldig bra med han i dag.

Jeg forstår ikke at ts ikke kan respektere datteren. Ts har ikke noe håp for henne. Ts forstår ikke at det er rusen som snakker, og ikke hennes datter. Hva hvis ts alltid har behandlet datteren som et utskudd, og delvis har skylda for at det gikk så galt? Ingen snakker om det, men som foreldre har man ansvar, også når barna er voksne. Det betyr ikke at man skal betale det rusen koster. Det gjør din datter selv. Gi henne en sjanse, er det jeg vil frem til.

 

Tror du virkelig ikke at TS har gitt sin datter sjanser tidligere? Tror du ikke at hun i starten hadde sterk tro og håp om rusfrihet? Tror du ikke det har vært årevis med brutte løfter, nykterhet og tilbakefall? Tror du ikke at TS har sett sin datter miste seg selv i en lang, treg prosess til det nå ikke er noen vei tilbake? En mor er vel ofte den aller siste som mister håpet. Det er så infernalsk naivt og stygt gjort av deg å skrive "gi henne en sjanse". 

[Atea]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må spørre TS om hvordan hun har tenkt å fordele pengene sine sånn rent praktisk. Men å gi arven direkte til en rusmisbruker er oppskrift på KATASTROFE, selv om hun ikke har bedt om å bli født.

Å gjøre datter umyndiggjort eller skaffe henne økonomisk verge har vi allerede foreslått, uten at TS egentlig har svart noe på de konstruktive tilbakemeldingene hun har fått på det.

Anonymkode: afbf9...ea6

Ts svarer nesten ikke, det er sant. Mulig et troll, som bryr seg såå mye om sin datter.

3 minutter siden, Guppy88 said:

Tror du virkelig ikke at TS har gitt sin datter sjanser tidligere? Tror du ikke at hun i starten hadde sterk tro og håp om rusfrihet? Tror du ikke det har vært årevis med brutte løfter, nykterhet og tilbakefall? Tror du ikke at TS har sett sin datter miste seg selv i en lang, treg prosess til det nå ikke er noen vei tilbake? En mor er vel ofte den aller siste som mister håpet. Det er så infernalsk naivt og stygt gjort av deg å skrive "gi henne en sjanse". 

Det med narkomane, er at de må få nye sjanser, ofte i mange år. Var det infernalsk og stygt sagt av meg? Din mening. Alle fortjener en sjanse, ikke minst de som er narkomane.

Jeg kan lese mellom linjene og tror også datteren (sønnen?) har vært på rehab og hatt nyktre perioder. Men de fleste trenger tid. De aller fleste så ikke for seg at de skulle bli narkomane.

Er det jeg eller deg som er dumme?

[Guppy88]

9 minutter siden, Atea skrev:

Ts svarer nesten ikke, det er sant. Mulig et troll, som bryr seg såå mye om sin datter.

Det med narkomane, er at de må få nye sjanser, ofte i mange år. Var det infernalsk og stygt sagt av meg? Din mening. Alle fortjener en sjanse, ikke minst de som er narkomane.

Jeg kan lese mellom linjene og tror også datteren (sønnen?) har vært på rehab og hatt nyktre perioder. Men de fleste trenger tid. De aller fleste så ikke for seg at de skulle bli narkomane.

Er det jeg eller deg som er dumme?

Igjen: tror du ikke ts har gitt datteren fler enn en sjanse? Det er dét jeg synes er stygt gjort av deg; å insinuere at moren ikke har gitt henne sjanser. Gjør hun som du vil (gi masse midler til en i tung, aktiv rus), vil pengene brukes opp i rekordfart, og mest sannsynlig være årsaken til datterens død.

Og jeg sa aldri at du er dum, for det vet jeg ikke om du er (det er ikke jeg). Jeg sa det var infernalsk naivt og stygt sagt av deg.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Atea skrev:

Ts svarer nesten ikke, det er sant. Mulig et troll, som bryr seg såå mye om sin datter.

Det med narkomane, er at de må få nye sjanser, ofte i mange år. Var det infernalsk og stygt sagt av meg? Din mening. Alle fortjener en sjanse, ikke minst de som er narkomane.

Jeg kan lese mellom linjene og tror også datteren (sønnen?) har vært på rehab og hatt nyktre perioder. Men de fleste trenger tid. De aller fleste så ikke for seg at de skulle bli narkomane.

Er det jeg eller deg som er dumme?

Du er fremstår som ganske dum, ja.

Anonymkode: 32c18...333

[Atea]

13 minutter siden, Guppy88 said:

Igjen: tror du ikke ts har gitt datteren fler enn en sjanse? Det er dét jeg synes er stygt gjort av deg; å insinuere at moren ikke har gitt henne sjanser. Gjør hun som du vil (gi masse midler til en i tung, aktiv rus), vil pengene brukes opp i rekordfart, og mest sannsynlig være årsaken til datterens død.

Og jeg sa aldri at du er dum, for det vet jeg ikke om du er (det er ikke jeg). Jeg sa det var infernalsk naivt og stygt sagt av deg.

Nei, ikke dumme, men uenige. Jeg har ganske nær erfaring med narkomane. En av mine beste venninner døde av en overdose, hun ble 25 år. Jeg angret fordi jeg ikke alltid tok telefonen når hun ringte meg. Hun sa at hun følte seg trygg sammen med meg. Vi var gode venninner, kunne prate om alt, hun møtte også familien min, og sa at hun var glad for at jeg presenterte henne for et helt annet miljø, dro henne med på pub (hun var ikke gammel nok da, men det gikk alltid bra). Vi dro ut på øyene i Oslo, badet, solte oss. Jeg hadde med barnevogn.Vi ble obserert av en kikker. Det var hun som gjorde meg oppmerksom på han. Jeg snudde meg bare på magen og sa: Det er nok deg han ser på.

En kusine hadde kuttet ut heroin (hun var forresten en liten landeplage for min onkel og tante i landet de bodde i, hun kom hver gang hun var blakk og skyldte penger). Men hun ble nykter faktisk.

Og alle kan få triggere. Kjenner ikke hele historien, men det var råtne piller i omløp. Det døde også noen her i Norge.

Hun døde. Det kom som et sjokk. Men hun og hennes barn ble aldri gjort arveløse.

Det jeg tror skremmer ts, som er en mamma, og jeg har full forståelse for at du er medavhengig, men døden i seg selv er ikke farlig, din datter kan komme ut av det (sier jeg som ikke klarer oppholde meg i samme rom som en som er speedet). Det som er skummelt, er det livet hun lever nå. Ikke døden. Og hun lever. Bare ett råd fra meg: Du er maktesløs, du kan ikke tvinge henne, men ha med deg håp, selv om håpet virker håpløst.... dumt formulert, men.

 

[AnonymBruker]

Det er jævlig lett for noen uten erfaring å bare si "Du må gi datteren din en sjanse!".
Gudene vet hvor mange sjanser min bror har fått, hvor mye tid, penger, krefter og tårer vi har brukt på å prøve å få ham rusfri. Vi har prøvd avrusing på en rekke ulike steder, prøvd å gi ham dyre belønninger for å være rusfri, skaffe ham leilighet i en annen by, han har sønn og kone, klarte å få seg jobb, ingenting av dette har vært nok til å holde ham unna nye sprekker!
På et tidspunkt trodde jeg virkelig at han var "bra" etter flere år uten rus, men så sprakk han igjen.
At en rusavhengig person får seg bosted, jobb, kone og barn betyr IKKE at vedkommende er friskmeldt!
Min brors beste kamerat gikk igjennom mye det samme. Faren var desperat og sendte sønnen langt avgårde til både bondegårder og andre land, uten at det hjalp. Til slutt døde han av en aller siste overdose. Brodern var knust... men han fortsatt med narko.

Det er heller ikke bare dopet som er problemet, hovedproblemet er at dette er rusavhengige som har en psykologisk svakhet for rus og tilbakefall! Problemet med broren min har etter mange år vist seg å være at han tyr til narkotika hver gang han blir trist og stressa. Jobbstress, vår mors dødsfall, store endringer i hverdagen, hver av disse og kanskje enda mer har sendt ham tilbake til rus og nye overdoser.
Gudene vet hvor mange overdoser han har tatt, tror det må være rundt 10 overdoser innen 35 års alder. Det er ren, pur flaks at han fortsatt lever.
Og når personen først ruser seg aktivt så funker det overhodet ikke å snakke med vedkommende. Alt går bare inn ett øre og ut det andre. Ingenting lagres i hukommelsen, fornuften fungerer ikke, og vedkommende ser ikke ut til å tenke på verken sitt eget eller andres ve og vel. Kun "skaff mer dop". Så det å si "tenk på din datters følelser", det blir bare tull i praksis, for hadde datteren vært opptatt av eget ve og vel så hadde hun ikke ruset seg slik.

Når det først skeier ut så har vi blitt frastjålet bil, gull, dyr elektronikk, fått torpedoer inn i huset, fått risset trusler inn i hussiden, vi kunne ikke legge fra oss noe som helst av lommebøker eller nøkler i huset, alt av verdi måtte låses inn til enhver tid. Hvis ikke tok han det, solgte det svart og kjøpte dop. Gudene vet hvor mange nattesøvner vi har mistet fordi han har vært rusa og bråka rundt midt på natta eller forsvinner til steder og tider som gjør oss ekstremt bekymret, så far og mor har måttet kjøre rundt i Oslo sentrum for å lete etter ham.

Anonymkode: 7b819...c8d

[Guppy88]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jævlig lett for noen uten erfaring å bare si "Du må gi datteren din en sjanse!".
Gudene vet hvor mange sjanser min bror har fått, hvor mye tid, penger, krefter og tårer vi har brukt på å prøve å få ham rusfri. Vi har prøvd avrusing på en rekke ulike steder, prøvd å gi ham dyre belønninger for å være rusfri, skaffe ham leilighet i en annen by, han har sønn og kone, klarte å få seg jobb, ingenting av dette har vært nok til å holde ham unna nye sprekker!
På et tidspunkt trodde jeg virkelig at han var "bra" etter flere år uten rus, men så sprakk han igjen.
At en rusavhengig person får seg bosted, jobb, kone og barn betyr IKKE at vedkommende er friskmeldt!
Min brors beste kamerat gikk igjennom mye det samme. Faren var desperat og sendte sønnen langt avgårde til både bondegårder og andre land, uten at det hjalp. Til slutt døde han av en aller siste overdose. Brodern var knust... men han fortsatt med narko.

Det er heller ikke bare dopet som er problemet, hovedproblemet er at dette er rusavhengige som har en psykologisk svakhet for rus og tilbakefall! Problemet med broren min har etter mange år vist seg å være at han tyr til narkotika hver gang han blir trist og stressa. Jobbstress, vår mors dødsfall, store endringer i hverdagen, hver av disse og kanskje enda mer har sendt ham tilbake til rus og nye overdoser.
Gudene vet hvor mange overdoser han har tatt, tror det må være rundt 10 overdoser innen 35 års alder. Det er ren, pur flaks at han fortsatt lever.
Og når personen først ruser seg aktivt så funker det overhodet ikke å snakke med vedkommende. Alt går bare inn ett øre og ut det andre. Ingenting lagres i hukommelsen, fornuften fungerer ikke, og vedkommende ser ikke ut til å tenke på verken sitt eget eller andres ve og vel. Kun "skaff mer dop". Så det å si "tenk på din datters følelser", det blir bare tull i praksis, for hadde datteren vært opptatt av eget ve og vel så hadde hun ikke ruset seg slik.

Når det først skeier ut så har vi blitt frastjålet bil, gull, dyr elektronikk, fått torpedoer inn i huset, fått risset trusler inn i hussiden, vi kunne ikke legge fra oss noe som helst av lommebøker eller nøkler i huset, alt av verdi måtte låses inn til enhver tid. Hvis ikke tok han det, solgte det svart og kjøpte dop. Gudene vet hvor mange nattesøvner vi har mistet fordi han har vært rusa og bråka rundt midt på natta eller forsvinner til steder og tider som gjør oss ekstremt bekymret, så far og mor har måttet kjøre rundt i Oslo sentrum for å lete etter ham.

Anonymkode: 7b819...c8d

Dette er poenget mitt. Det er så disrespektfult å si "en sjanse til" når man ikke har forståelse for hva de berørte allerede har vært igjennom. Dette er erfaringene til noen som har stått midt oppi det.

Folk som er i den situasjonen som broren her befinner seg i, ville mest sannsynlig bare tatt livet av seg enda raskere med en stor arv. Det er det som er den stygge sannheten TS må forholde seg til. Om datteren er rusfri de siste 15 årene TS lever, så gjør hun antakelig ikke datteren arveløs. Det er jo ikke snakk om å straffe. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger er det bra å ikke arve en stor mengde penger. Men jeg må presisere her at man kan ikke "uten videre" testamentere vekk pliktdelsarven til sine barn, slik din farfar tilsynelatende gjorde?

Det skal være en særlig grunn, og ikke noe sånn som "min yngste datter var slem mot storebror i oppveksten"-grunn. Jeg vil tro at tung, langvarig rusmisbruk sammen med elendig og katastrofal økonomisk styring KAN være en grunn til at pliktdelsarv kan testamenteres bort til feks veldedig organisasjoner, slik som i TS sitt tilfelle.

Anonymkode: afbf9...ea6

Det var ikke rusproblem i dette tilfelle. 

Grove kriminelle handlinger som gjorde at faren slo hånden av henne. Hun arvet ikke noe fra ham p.g.a et testamente han skrev. 

Anonymkode: 8f821...1b6

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har rusproblemer. Alle pengene ville gått til å opprettholde hennes avhengighet.

ts

Anonymkode: c3133...9e1

Da synes jeg det er greit at dere gjør det, Vår sønn er også rusmisbruker og han kommer ikke til å arve noe. Hvertfall ikke noe av verdi

Anonymkode: f3384...ff4

[AnonymBruker]

Nei, du kan ikke nødvendigvis bare overfører verdier til sønnen. Flere rettssaker viser at overføringer av verdier til arvinger mens forelderen eller foreldrene er i livet kan bli ansett som en dødsdisposisjon også selv om man prøver å kamuflere det som "gave" eller noe annet som ikke innebærer arv. Slike verdioverføringer kan bli omstøtt i rettslige tvister dersom det viser seg at det i realiteten dreide seg om arv, uavhengig av hva man har forsøkt å pakke det inn som. Det vil heller ikke hjelpe å dele opp beløpe eller verdiene i mange, små overføringer. Dette er relativt enkelt å få oversikt over i dagens digitale verden, og dersom det f. eks. viser seg at en forelder har overført verdier i masse små transaksjoner over 20 år, så vil det likevel kunne anses som overføring av arv, og et forsøk på å unndra seg arveloven. 

Hvorfor kjøper du heller ikke et behandlingsopplegg til henne for pengene i stedet for at hun står på bar bakke når du/dere faller fra? 

Anonymkode: f35ec...f86

[GauteS]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, du kan ikke nødvendigvis bare overfører verdier til sønnen. Flere rettssaker viser at overføringer av verdier til arvinger mens forelderen eller foreldrene er i livet kan bli ansett som en dødsdisposisjon også selv om man prøver å kamuflere det som "gave" eller noe annet som ikke innebærer arv. Slike verdioverføringer kan bli omstøtt i rettslige tvister dersom det viser seg at det i realiteten dreide seg om arv, uavhengig av hva man har forsøkt å pakke det inn som. Det vil heller ikke hjelpe å dele opp beløpe eller verdiene i mange, små overføringer. Dette er relativt enkelt å få oversikt over i dagens digitale verden, og dersom det f. eks. viser seg at en forelder har overført verdier i masse små transaksjoner over 20 år, så vil det likevel kunne anses som overføring av arv, og et forsøk på å unndra seg arveloven. 

Du skriver gave i anførselstegn, noe som indikerer at gaven ikke er en gave. Og da har du selvfølgelig rett, da er det ingen gave. Det klassiske eksemplet er jo at foreldrene gir huset til ett av deres barn, men fortsetter å bo der akkurat som før og betaler avgifter, vedlikehold etc. som før, og betaler ikke leie til eieren. Da har ikke gaven realitet, men huset skal tas med i dødsboet og fordeles på alle arvingene. 

Din siste setning i innlegget vrir problemstillinga over på noe annet enn det denne tråden dreier seg om. En av foreldrene overfører verdier, skriver du. Det er noe ganske annet; enten sitter vedkommende da i uskifte, eller så er ektefellen uvitende eller uenig, og da stiller saken seg ganske annerledes. Da kan mange små transaksjoner over lang tid dømmes til å tilbakeføres.
Men den aktuelle problemstillinga er at foreldrene er i live og vil gi verdier til ett av barna samt til utenforstående. Du tar feil; å gi penger og gjenstander i et slikt tilfelle er fullstendig problemfritt. Som nevnt over, fins det noen fallgruver i samband med å gi bort fast eiendom, men enten må en sette seg inn i dette, eller så kan en hyre advokat. Umulig er det slett ikke.

[AnonymBruker]

Halloooooooo hvordan gikk det her, TS?

Anonymkode: afbf9...ea6

[altflyter]

På 10. mars 2018 den 21.25, AnonymBruker skrev:

Hun har rusproblemer. Alle pengene ville gått til å opprettholde hennes avhengighet.

ts

Anonymkode: c3133...9e1

Hva med å skrive et testamente med en klausul hvor HVIS hun skal arve noe, så vil hun ikke få pengene før hun er dokumentert rusfri i minst 2 år f.eks? 

[GauteS]

2 hours ago, altflyter said:

Hva med å skrive et testamente med en klausul hvor HVIS hun skal arve noe, så vil hun ikke få pengene før hun er dokumentert rusfri i minst 2 år f.eks? 

Utenom den obligatoriske millionen som hun har krav på, mener du? En million rekker godt og vel til å ruse seg i hjel på, tror du ikke?

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Halloooooooo hvordan gikk det her, TS?

 Anonymkode: afbf9...ea6

 Dette lurer jeg også på...

Anonymkode: ea819...3b7

[AnonymBruker]

Narkomane dør ikke nødvendigvis av å arve penger. For mange er det nok nettopp bedre økonomi som skal til for å komme seg på bena igjen. Andre igjen surrer dem kanskje bort på null komma niks. Men hva så om hun surrer de bort? Jeg ville delt likt bare av prinsipp. Litt trist hvis hun endrer seg etter din død. Da vil du ikke være tilstede og se det.

Anonymkode: 16d17...29e

[HenrikFosse]

Kanskje du burde høre med en advokat? Men jeg mener at hun har krav på 1 million. 

[AnonymBruker]

På 10.3.2018 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Vi kommer ikke til å gi ‘hennes arv’, til broren. Nettopp av denne grunn. Tenker å gi hennes del til veldedige formål. Blåkors eller Noe.

ts

Anonymkode: c3133...9e1

Det blir jo en skjevdeling om broren får sin del når hun ikke får noe. Hvis du først skal gjøre henne arveløs bør du jo bruke opp alle verdiene dine slik at det ikke er noe igjen til noen av de. Det er ganske skrekkelig å sette barna sine opp mot hverandre på den måten. 

Uansett synes jeg ikke dette er den riktige måten å gjøre det på. Jeg forstår ikke hvorfor man vil bruke de siste leveårene sine på dette. Hvis man virkelig vil hjelpe barnet sitt med rusproblematikken finnes det andre måter. 

Anonymkode: cc650...216

[AnonymBruker]

Trenger vi å dra opp den gamle tråden?  

Anonymkode: afbf9...ea6