Guttemamma 2018

[Gakkepus]

1 hour ago, plastfolien said:

Hurra for 100 dager! 

Jeg skal også på ultralyd snart, i håp om å få vite kjønnet. Er altfor nysgjerrig til å vente til oul, så har bestilt en time da jeg er 15+0 

Alltid greit med et lite gjensyn. 😊 er veldig utålmodig selv og må si lille er dyr i drift allerede før fødsel 😂

[Gakkepus]

14+3 

Jeg føler meg så ufresh, og jeg blir så lei meg hver gang jeg må kle på meg for å gå ut, for det er da jeg kjenner på meg at de klærne jeg brukte for ikke så lenge siden bør bli pakket ned i en eske - enn så lenge. Jeg vet det er veldig overfladisk av meg å tenke sånn som jeg gjør. Det vokser jo et barn i magen min, kan det bli mer vakkert enn det? Men jeg har alltid slitt med vekt, og vant en lang kamp mot anoreksi for noen år siden, og dermed denne endringer som skjer nå; vann i kroppen, tunge, sprengte pupper, oppblåst mage og hovne bein er virkelig ikke noe jeg liker ved denne graviditeten. Jeg føler meg som en elefant rett og slett. 🐘  

i dag var jeg og mamma på kjøpesentret for å handle klær og jeg fikk det ikke til. Orket ikke tanken på å lete frem en størrelse større enn det jeg pleier å bruke. Jeg vet at jeg begynner å få mage, og kroppen holder gjerne på vann, jeg legger på meg, men fy søren så kjipt! Mannen min syns jeg er vakker og mamma sier jeg gløder, men søren altså.. selvfølelsen er på bunn. 

🦏

[Kaiaermeg]

Uten at jeg har vært akkurat der selv, så skjønner jeg i hvert fall litt hva du mener hadde selv et veldig anstrengt forhold til mat og trening for et par-tre år siden, og det er mye av det mentale som henger igjen, kjenner jeg. Er veldig spent på hvordan jeg vil føle meg i gravidkroppen, når den tid kommer. Vet ikke om jeg kan gi noe råd eller noe... Men det er midlertidig. Ja, du bærer frem et barn, men det er likevel lov å kjenne på dette. Du låner tross alt bort kroppen din i 9 mnd ++, og det er ikke dermed sagt at det skal føles verken naturlig eller enkelt. Jeg hadde nylig ei på jobben som var igjennom noe av det samme, og hun føler seg MYE bedre nå, ca 23 uker. Dette er nok fordi hun føler at det vises mer at hun faktisk er gravid og at hun ikke bare ser chubby ut - hennes ord. Noen trives bare ikke med gravidkroppen, for andre er det en tilvenningssak og for andre kommer det helt naturlig. Alt er greit

[sullå]

Jeg har ikke den erfaringen med kropp og vekt som du har hatt, så sånn sett er det jo vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det. Likevel forstår jeg godt at jenter som har hatt slike utfordringer fort kan slite igjen i en graviditet.

Selv gleder jeg meg over at det allerede begynner å vise litt, og unner alle gravide den samme følelsen og gleden. 

Du er heldigvis klar over hvilke vansker du har, og at du egentlig lager et lite mirakel inni magen din. Det er et godt utgangspunkt! I tillegg er det masse hjelp å få, gode samtaler å ha, hvis det ikke bedrer seg for deg. Da er det viktig å få den hjelpen som finnes, for å slippe å gå tilbake til tidligere utfordringer. Sender deg en stor klem!

Endret 20. mars 2018 av sullå

[Gakkepus]

12 hours ago, Kaiaermeg said:

Uten at jeg har vært akkurat der selv, så skjønner jeg i hvert fall litt hva du mener hadde selv et veldig anstrengt forhold til mat og trening for et par-tre år siden, og det er mye av det mentale som henger igjen, kjenner jeg. Er veldig spent på hvordan jeg vil føle meg i gravidkroppen, når den tid kommer. Vet ikke om jeg kan gi noe råd eller noe... Men det er midlertidig. Ja, du bærer frem et barn, men det er likevel lov å kjenne på dette. Du låner tross alt bort kroppen din i 9 mnd ++, og det er ikke dermed sagt at det skal føles verken naturlig eller enkelt. Jeg hadde nylig ei på jobben som var igjennom noe av det samme, og hun føler seg MYE bedre nå, ca 23 uker. Dette er nok fordi hun føler at det vises mer at hun faktisk er gravid og at hun ikke bare ser chubby ut - hennes ord. Noen trives bare ikke med gravidkroppen, for andre er det en tilvenningssak og for andre kommer det helt naturlig. Alt er greit

Jeg setter pris på støttende ord og ikke minst forståelse. Det er mye av det mentale - som du nevnte ovenfor - og jeg må bare jobbe med meg selv, og forstå samt ikke minst akseptere at det er midlertidig. At det ikke er verdens ende, og jeg kan jo gå ned i vekt så fort jeg har født, men så har jeg litt tyngre dager - sånn som i går - hvor jeg tenker at fy søren, jeg orker ikke  se på meg selv i speilet. Selv om jeg har vunnet kampen mot anoreski, så har den spiseforstyrrelsen blitt en veldig stor del av meg, og dominerer min tankegang veldig ofte. Det er så tøft, og jeg tror  dette svangerskapet kommer til å bli en veldig stor prøve som jeg ønsker å bestå. 

PS: Ja, det med å faktisk se gravid ut og ikke chubby er vel det jeg tenker på. Nå kan enkelte lure på om jeg bare har lagt på meg eller om jeg faktisk er gravid.  

11 hours ago, sullå said:

Jeg har ikke den erfaringen med kropp og vekt som du har hatt, så sånn sett er det jo vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det. Likevel forstår jeg godt at jenter som har hatt slike utfordringer fort kan slite igjen i en graviditet.

Selv gleder jeg meg over at det allerede begynner å vise litt, og unner alle gravide den samme følelsen og gleden. 

Du er heldigvis klar over hvilke vansker du har, og at du egentlig lager et lite mirakel inni magen din. Det er et godt utgangspunkt! I tillegg er det masse hjelp å få, gode samtaler å ha, hvis det ikke bedrer seg for deg. Da er det viktig å få den hjelpen som finnes, for å slippe å gå tilbake til tidligere utfordringer. Sender deg en stor klem!

Takk for forståelsen. Jeg er veldig klar  over hvilke vansker jeg har, og det er nok det som hjelper meg litt på veien. Jeg klarer å forklare meg selv at det jeg tenker og føler er normalt - for meg, og jeg må lære å akseptere min nye hverdag. Litt tøft, men det er greit. Livet hadde ikke vært det samme uten noen utfordringer på veien. 

[Gakkepus]

Jeg har ikke vært hos legen enda, skal i morgen, men har allerede bestemt meg for å begynne å jobbe igjen! Jeg er ikke døende,og er føler meg egentlig veldig bra. Nå er jeg klar.   

[Aryamili]

11 minutter siden, Gakkepus skrev:

Jeg har ikke vært hos legen enda, skal i morgen, men har allerede bestemt meg for å begynne å jobbe igjen! Jeg er ikke døende,og er føler meg egentlig veldig bra. Nå er jeg klar.   

Så deilig! Kan tenke meg at man blir passe lei av å gå hjemme...  Men må man, så må man, selvfølgelig  Godt å høre at du føler deg bedre. Tenker du å jobbe 100 % eller gradert? Vet de på jobben om graviditeten?

[Gakkepus]

5 minutter siden, Aryamili said:

Så deilig! Kan tenke meg at man blir passe lei av å gå hjemme...  Men må man, så må man, selvfølgelig  Godt å høre at du føler deg bedre. Tenker du å jobbe 100 % eller gradert? Vet de på jobben om graviditeten?

Blir utrolig rastløs og sliten av å se på Tv  Så jeg gleder meg veldig. 

Jeg tenker å jobbe 100% i to måneder til og ta en måned ferie.   Sjefen min vet samt 2 venninner. Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, har ikke lyst til å fortelle alle at jeg er gravid, det er ikke alle jeg har god kontakt med heller, og de får jo vite før eller senere uansett... Grunnen er vel litt fordi jeg ikke ønsker så mye oppmerksomhet rundt meg og graviditeten. Litt vanskelig det her..

 

Endret 21. mars 2018 av Gakkepus

[Gakkepus]

16(15+0) 

Da har jeg vært hos legen og fått en litt kjip beskjed om å forbli sykemeldt i 3 uker til. Jeg blir så frustert nå. Jeg føler meg fanget, begrenset og ikke minst tatt ifra noe jeg elsker å gjøre. På den andre siden er jeg overlykkelig for at lille har det bra, og vokser seg stor og sterk,og CRL-målet er hele 9 cm! Magen begynner å vokse, og jeg føler meg egentlig veldig bra. Måtte selvsagt veie meg i går, og jeg har gått opp 1,5 kg siden sist (1,5 kg på tre uker!),men det viktigste er at alt er bra. 

Når det gjelder andre ting: vi har fått lån og skal kjøpe ny bil (får heldigvis velge bilen :D ), samt skal vi flytte til en helt annen by og begynne litt på nytt. Det eneste kjipe nå er det faktum at jeg er sykemeldt. 

 

[sullå]

Kjipt at du fortsatt må være sykemeldt.. Klarer du å fylle dagene med noe? Har du venner som har fri noen dager i uka, evt. jobber kveld? Eller noen som er i permisjon, eller sykemeldt, eller uten jobb av andre grunner? Forstår godt at du føler deg fanget og begrenset... Du fikk ikke begynne å jobbe noen timer i uka, en gang? Håper i alle fall at du får jobbe igjen om 3 uker!

Så gøy at dere skal kjøpe ny bil, og begynne på nytt i ny by! Når skal dere flytte?

[Gakkepus]

On 3/23/2018 at 4:55 PM, sullå said:

Kjipt at du fortsatt må være sykemeldt.. Klarer du å fylle dagene med noe? Har du venner som har fri noen dager i uka, evt. jobber kveld? Eller noen som er i permisjon, eller sykemeldt, eller uten jobb av andre grunner? Forstår godt at du føler deg fanget og begrenset... Du fikk ikke begynne å jobbe noen timer i uka, en gang? Håper i alle fall at du får jobbe igjen om 3 uker!

Så gøy at dere skal kjøpe ny bil, og begynne på nytt i ny by! Når skal dere flytte?

Dessverre. Kjenner ingen - utenom noen fra jobben min - i denne byen. Vi har bodd her i knappe 7 månender, men jeg overlever. Jeg hadde mine opp og nedturer de siste dagene. Følte meg veldig ensom, sint og ikke minst lei, men nå begynner jeg å tenke litt annerldes: det er jo ikke en situasjon jeg er dømt til å leve med for alltid. Først i dag innså jeg det! Plutselig kom jeg på at det er jo ikke 'for alltid'. det er midlertidig! 

Vi flytter mest sannsynlig 1 juni! 

[Gakkepus]

16(15+3) 

Jeg kan ikke sove på magen lenger, og jeg strever sånn med å sovne. Jeg elsker virkelig å ligge på magen, men nå kjenner jeg at livmora er i veien, og det er rett og slett ubehagelig. 

Puppene mine har vokst minst en størrelse den siste uka. I dag fikk jeg nærmest bakoversveis da jeg innså hvor liten min BH - min eneste BH som faktisk passer for tiden - har blitt. 

Jeg blir fort sliten og trøtt, og orker egentlig ikke å gjøre så mye om dagen, selv om jeg gjør ganske så mye. Det er bare et ork. Jeg elsker tanken på at min lille vokser seg stor og sterk, og jeg venter så spent og utålmodig, samtidig kjenner jeg på hvor sliten jeg allerede er, og jeg forstår ikke hvordan enkelte kvinner føler seg så freshe under svangerskapet. Jeg føler meg alt annet enn fresh. Jeg føler meg tung, sliten, trøtt og ikke minst grinete. Det ene øyeblikket er jeg lykkelig og fornøyd, det andre øyeblikker sitter jeg og gråter, og lurer på hvordan jeg skal klare meg gjennom hverdagen og livet når det er så hardt og brutalt . Jeg syns oppriktig synd på mannen min og min mor (som for øyeblikke er hos oss) og lurer på hvorfor de ikke har kastet meg på hue og ræva ut. Alt jeg kan tenke på når jeg legger meg om kvelden er 'forgive father, for I have sinned - again!'. Min oppførsel kan nok forklares. Jeg har vært og fortsetter å være sykemeldt - mest sannsynlig svangerskapet ut - i flere uker, og jeg savner jobben min. Jeg savner rutine, jeg savner rett og slett å jobbe samt føle at noen trenger meg. Men så må jeg tenke på at den lille treger en mor som er lykkelig, rolig og fornøyd, ikke den heksa jeg har blitt i det siste som klandrer hele verden for at ting har blitt som de har blitt.  Faktum er at alle trenger sin tid på å fordøye enkelte situasjoner, og for min del tok det litt lenger enn forventet. Plutselig føler jeg at rollene har snudd, at det er ikke jeg som er psykologen men pasienten, litt forvirrende det her. 

Nå! fra og med i dag skal jeg forsøke å se på hele situasjonen - som til nå har vært håpløs i mine øyene -  fra en helt annen vinkel. Det er virkelig verdt det. 

Endret 26. mars 2018 av Gakkepus

[Gakkepus]

16(15+4) 

Idag fikk jeg pakke på døra. Ja, jeg har begynt å handle inn til lille. 

Bestilte størrelse 62 (tilbud). Føler at det begynner å bli mer virkelig nå. Magen er en ting, men å kjøpe klær til lille er en helt annen ting. 

I dag er en god dag 😊👌

[plastfolien]

Så fine klær! Gøy å handle inn  du er sikker på at det blir gutt nå? Husker magefølelsen din sa noe annet en stund.  

[Tonio]

Åh, så fine klær.  Er alltids gøy å kjøpe det. 

[Gakkepus]

4 hours ago, plastfolien said:

Så fine klær! Gøy å handle inn  du er sikker på at det blir gutt nå? Husker magefølelsen din sa noe annet en stund.  

Er ikke sikker, men føler at blå er en ganske så nøytral farge?  Dessuten er jeg ikke så glad i rosa og den slags. 

Mamma måtte innom H&M og kjøpe litt forskjellig til den lille, så nå har shoppings galskapet begynt 

2 hours ago, Tonio said:

Åh, så fine klær.  Er alltids gøy å kjøpe det. 

Jaaaa!  og det blir mer, vettu! 

[Rosmerta]

Så hyggelig at alt er bra med den lille, men ikke så hyggelig at du er sykemeldt... Skjønner at det kan ta litt tid å akseptere situasjonen. Sender deg en klem ❤️

Og jeg kjente jeg også fikk veeeldig lyst til å handle litt når jeg så babyklærne du hadde kjøpt 😍 Men jeg venter nok litt til, det er nok av andre ting som må ordnes og planlegges.

Spennende tider!!!

[Gakkepus]

5 minutter siden, Rosmerta said:

Så hyggelig at alt er bra med den lille, men ikke så hyggelig at du er sykemeldt... Skjønner at det kan ta litt tid å akseptere situasjonen. Sender deg en klem ❤️

Og jeg kjente jeg også fikk veeeldig lyst til å handle litt når jeg så babyklærne du hadde kjøpt 😍 Men jeg venter nok litt til, det er nok av andre ting som må ordnes og planlegges.

Spennende tider!!!

Alt til sin tid.  Takk, du er god, du.

Jeg ventet litt med å handle inn klær, men det er fordi det virket så uvirkelig - altså graviditeten. Nå synker det endelig litt inn. Vel, det har sunket så mye inn at jeg har handlet litt til . 

Det er veldig spennende tider og jeg gleder meg til å følge deg i den nye dagboken din. 

[Marimba]

Dumpet over dagboken din og følger gjerne med videre  Jeg er også tvangssykemeldt, og det er skikkelig dritt, så forstår følelsene dine der (selv om jeg ikke kjenner noe til forhistorien eller årsaken... Kanskje jeg må lete frem den forrige dagboka di ). 

[Gakkepus]

Just now, Marimba said:

Dumpet over dagboken din og følger gjerne med videre  Jeg er også tvangssykemeldt, og det er skikkelig dritt, så forstår følelsene dine der (selv om jeg ikke kjenner noe til forhistorien eller årsaken... Kanskje jeg må lete frem den forrige dagboka di ). 

Hei! Så hyggelig!  

Jeg tror jeg nevnte det i den forrige dagboken min, men det er så mange sider der at jeg heller nevner det igjen. Jeg hadde og fortsatt har blodoppsamling i livmoren. Det er bedre nå, men dessverre nok må jeg forbli sykemeldt. I uke 7 begynte jeg å fossblø på jobben. Reiste til legen min den samme dagen, og det viste seg at alt var bra med fosteret. Jeg ble sykemeldt i 3 uker, og bedt om å komme tilbake. I løpet av de 3 ukene blødde jeg kraftig 2 ganger, og hver gang trodde jeg at det var over. Per dags dato ser situasjonen allerledes ut, og jeg har ikke blødd på 5 uker, og i følge legen min er det ingen risiko lenger, men så lenge den skorpen er der, må jeg sykemeldes i ytterligere 3 uker og mest sannsynlig ut svnagerskapet.