Hvor treffer man drømmemannen?

[Anjatapinjata]

Ja, hvor i all verden treffer man drømmemannen? Eller finner han om du vil?

Har i det siste testet ut div dating apper, tinder, badoo og hot or not. 

Men jeg synes det er så mye rart der. Virker som veldig mye useriøst og at det er vanskelig å komme i kontakt med folk.

Jeg er litt sær også da, har jo noen kriterier på hvem jeg ønsker å bli bedre kjent med. Som feks; utseende (det har en del å si på sånne sider for førsteinntrykket sin del), at man gidder å skrive litt om seg selv, at du helst ikke har mer enn ett barn og ønsker fler da jeg selv enn så lenge er barnløs. 

Er det jeg som er utrolig vrang eller er det så vanskelig? 

vurderer å bare finne meg en søndagskjæreste å leve singellivet ellers.

[Teethgrinding]

Fortell meg hvem du er så skal jeg fortelle deg hvor du finnerr drømmemannen din. Svar meg på følgende: 

Hva jobber foreldrene dine med? Hvor gammel er du? Hva slags utdanning har du? Hva jobber du med? Hva tjener du? Hvilke ambisjoner har du for fremtiden? Hvordan er din helsesituasjon? Hvor mange venner har du totalt? Hvor mange nære venner vil du si at du har? Hvor bor du - sentralt eller ruralt? Hva har du av eiendom? Formue? Gjeld? 

Ulike svar på disse spørsmålene dikterer vidt forskjellige svar på hvem som er din drømmemann. Kanskje er ikke finansmannen din drøm. Kanskje er det asfaltarbeideren med gule klær som får det til å krible. Du leter ikke etter en drøm, du leter etter en helt konkret sosioøkonomisk match. Dette vet vi fordi forskningen viser at hvem vi giftet oss med er dønn stabilt. Vi velger tett innenfor der vi selv befinner oss på rangstigen. 

Så, si meg hvor du står så skal jeg peke på drømmemannen og hvor du skal hente han. 

Endret 7. mars 2018 av Arcturus

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Anjatapinjata skrev:

Ja, hvor i all verden treffer man drømmemannen? Eller finner han om du vil?

Har i det siste testet ut div dating apper, tinder, badoo og hot or not. 

Men jeg synes det er så mye rart der. Virker som veldig mye useriøst og at det er vanskelig å komme i kontakt med folk.

Jeg er litt sær også da, har jo noen kriterier på hvem jeg ønsker å bli bedre kjent med. Som feks; utseende (det har en del å si på sånne sider for førsteinntrykket sin del), at man gidder å skrive litt om seg selv, at du helst ikke har mer enn ett barn og ønsker fler da jeg selv enn så lenge er barnløs. 

Er det jeg som er utrolig vrang eller er det så vanskelig? 

vurderer å bare finne meg en søndagskjæreste å leve singellivet ellers.

Nettopp funnet min på sukker 😍❤️

Anonymkode: 7599f...71b

[AnonymBruker]

8650  Mosjøen

Anonymkode: 5086e...b89

[AnonymBruker]

Jeg har møtt mine forelskelser på følgende steder (etter fylte 18, gidder ikke rekne fjortisforelskelser)

- på nattklubben i en by jeg hadde flyttet til for å studere. Var ikke en bra mann. Men der og da syntes jeg han var ubeskrivelig kjekk! Den klassiske player med fet bil, kule venner, penger og draget på damene. Lå med ei ny hver helg. Nei takk.. ser han i dag såmtenker jeg bare "æsj, hva var jeg påvirket av?"

- han hadde allerede dukket opp, på den skolen, men forelskelsen kom først etter 6 år med vennskap. 

- neste dukket opp på flyplass

Anonymkode: abc7f...730

[Anjatapinjata]

1 time siden, Arcturus skrev:

Fortell meg hvem du er så skal jeg fortelle deg hvor du finnerr drømmemannen din. Svar meg på følgende: 

Hva jobber foreldrene dine med? Hvor gammel er du? Hva slags utdanning har du? Hva jobber du med? Hva tjener du? Hvilke ambisjoner har du for fremtiden? Hvordan er din helsesituasjon? Hvor mange venner har du totalt? Hvor mange nære venner vil du si at du har? Hvor bor du - sentralt eller ruralt? Hva har du av eiendom? Formue? Gjeld? 

Ulike svar på disse spørsmålene dikterer vidt forskjellige svar på hvem som er din drømmemann. Kanskje er ikke finansmannen din drøm. Kanskje er det asfaltarbeideren med gule klær som får det til å krible. Du leter ikke etter en drøm, du leter etter en helt konkret sosioøkonomisk match. Dette vet vi fordi forskningen viser at hvem vi giftet oss med er dønn stabilt. Vi velger tett innenfor der vi selv befinner oss på rangstigen. 

Så, si meg hvor du står så skal jeg peke på drømmemannen og hvor du skal hente han. 

Forstår jo at alt dette spiller en større rolle ja, men hvor kan jeg finne den jeg er ute etter? Det meste idag går jo ut på div apper eller tilfeldige møter. 

Jeg er ikke interessert i å bli sammen med en kollega, og jeg jobber i utelivsbransjen på siden av hverdags jobben, noe som igjen gir meg lite lyst til å dra ut på "leiting".

Har ei heller ingen problemer med å svare deg på alt du spør om;)

[Gjest PeleWasShite]

Drømmemannen finner du i kirken. Seriøst.

[AnonymBruker]

1 time siden, Arcturus skrev:

Fortell meg hvem du er så skal jeg fortelle deg hvor du finnerr drømmemannen din. Svar meg på følgende: 

Hva jobber foreldrene dine med? Hvor gammel er du? Hva slags utdanning har du? Hva jobber du med? Hva tjener du? Hvilke ambisjoner har du for fremtiden? Hvordan er din helsesituasjon? Hvor mange venner har du totalt? Hvor mange nære venner vil du si at du har? Hvor bor du - sentralt eller ruralt? Hva har du av eiendom? Formue? Gjeld? 

Ulike svar på disse spørsmålene dikterer vidt forskjellige svar på hvem som er din drømmemann. Kanskje er ikke finansmannen din drøm. Kanskje er det asfaltarbeideren med gule klær som får det til å krible. Du leter ikke etter en drøm, du leter etter en helt konkret sosioøkonomisk match. Dette vet vi fordi forskningen viser at hvem vi giftet oss med er dønn stabilt. Vi velger tett innenfor der vi selv befinner oss på rangstigen. 

Så, si meg hvor du står så skal jeg peke på drømmemannen og hvor du skal hente han. 

Ikke ts men lurer oppriktig på hvor du ville ha plassert meg og hvor jeg skulle ha truffet min drømmemann

Ingeniør og sivilingeniør. Kvinne 29. Mastergrad. Er på vei til å bli ufør av en fysisk sykdom. Minstesats på aap, nesten 190 000. Svært høye ambisjoner, men de er på dette tidspunkt umulig å oppnå på grunn av sykdom. Har mange venner og bekjente. Tre nære venner. Bor i en av Norges storbyer. Eier ingenting. Har en relativ høy kulturell kapital.  

Anonymkode: 4f632...ca4

[Lee Jones]

Flytt til Stavanger eller vestlandet. Det er masse menn og få kvinner.

[AnonymBruker]

Det er mange som møter partneren sin på en fest for eksempel. Man hilser på en annen singel mann. Man liker utseende deres, de liker ditt. Dere kommer litt i prat og begge føler det er noe mer under overflaten som man også liker, utveksler telefonnummer eller hva enn og møtes over en periode før man blir kjærester og blablabla. 

Problemet med en dating-app er at det blir så veldig konsentrert, og forventnigene går opp. Det blir som å gå inn i et rom fult av single menn. Men prinsippet med å treffe noen er det samme som i hvilken som helst annen situasjon, ting må klaffe. Man går også aktivt inn for å treffe noen, og da vurderer man den andre på en helt annen måte enn om man tilfeldigvis treffer noen på en fest. Du treffer jo mange nye mennesker hele tiden som man ikke gir en annen tanke etterpå, og det skjer over apper også.

Poenget mitt er at du må senke forventningene til å finne mr. Perfect uten å skumme igjennom en del mennesker først, ikke nødvendigvis senke forventningene til en partner. Synes ikke du har for høye krav heller. 

Anonymkode: 544d0...411

[waco]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke ts men lurer oppriktig på hvor du ville ha plassert meg og hvor jeg skulle ha truffet min drømmemann

Ingeniør og sivilingeniør. Kvinne 29. Mastergrad. Er på vei til å bli ufør av en fysisk sykdom. Minstesats på aap, nesten 190 000. Svært høye ambisjoner, men de er på dette tidspunkt umulig å oppnå på grunn av sykdom. Har mange venner og bekjente. Tre nære venner. Bor i en av Norges storbyer. Eier ingenting. Har en relativ høy kulturell kapital.  

Anonymkode: 4f632...ca4

Jeg hadde likt deg jeg, men jeg har et spørsmål - svært høye ambisjoner? Hvorfor det? Liker du å være ulykkelig? Streve i hverdagen? Ha mer enn du allerede hadde i går? Være bedre enn andre mennesker? Ha masse forventninger til livet? Fortell - hva er vitsen med å ha svært høye ambisjoner dersom det ikke hadde vært for at du elsker ulykker og det å skuffe seg selv?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, waco skrev:

Jeg hadde likt deg jeg, men jeg har et spørsmål - svært høye ambisjoner? Hvorfor det? Liker du å være ulykkelig? Streve i hverdagen? Ha mer enn du allerede hadde i går? Være bedre enn andre mennesker? Ha masse forventninger til livet? Fortell - hva er vitsen med å ha svært høye ambisjoner dersom det ikke hadde vært for at du elsker ulykker og det å skuffe seg selv?

Jeg ønsker å lykkes innenfor mitt eget felt som jeg brenner for. Det å nå mine mål, vil gjøre meg lykkelig. Det er spennende å jobbe mot målet mitt. Det vil gi meg uendelig mange muligheter. Jeg lever kun en gang, så hvorfor ikke prøve å oppnå mine drømmer? Hvorfor ta til takke med en jobb som er helt OK eller som jeg mistrives i?

Jeg har også ambisjoner om mann, barn og giftemål. Jeg har ambisjoner om å reise verden rundt og oppleve nye kulturer. Jeg ønsker å lære nye språk. Jeg ønsker å lære mer historie. Jeg ønsker å kunne lære meg et nytt instrument (spiller allerede ett). Jeg ønsker å lære meg å male. Jeg ønsker å lese mer, for å nevne noe. Mye av dette virker dessverre veldig håpløst ut som syk, men det er slik jeg ville ha levd livet om jeg hadde vært frisk. Det ville overhodet ikke ha gjort meg ulykkelig. 

Anonymkode: 4f632...ca4

[Kreator]

1 hour ago, Anjatapinjata said:

Forstår jo at alt dette spiller en større rolle ja, men hvor kan jeg finne den jeg er ute etter? Det meste idag går jo ut på div apper eller tilfeldige møter. 

Jeg er ikke interessert i å bli sammen med en kollega, og jeg jobber i utelivsbransjen på siden av hverdags jobben, noe som igjen gir meg lite lyst til å dra ut på "leiting".

Har ei heller ingen problemer med å svare deg på alt du spør om;)

Hvis du jobber i utelivsbransjen er det jo nærliggende å tro at du treffer relativt mange mennesker av det motsatte kjønn i hverdagen, så sånn sett burde du jo ha gode muligheter. Utover dette så er kanskje alder og barnesituasjon veldig relevante spørsmål. Godt voksne mennesker og barneforeldre går jo typisk mye mindre ut enn unge enslige uten barn. Man har typisk et godt opparbeidet vennenettverk, men som dessverre ofte går i mot en hvis man plutselig er singel igjen. Sånn utover at de fleste trenger litt tid til å bli vant til stadig å få en i trynet fra avvisninger fra disse appene, så ER det i hvertfall en arena hvor man stort sett får en anledning i ny og ne og treffe noen en finner interessant. Kvinner blir ofte slitne av å treffe mange uinteressante menn, og menn blir slitne av jobbe hardt for å få dates. Men generelt er dette antageligvis mindre jobb enn å rocke brakka hver helg som man typisk gjorde oftere i ung alder.

Endret 7. mars 2018 av Kreator

[Anjatapinjata]

16 timer siden, Kreator skrev:

Hvis du jobber i utelivsbransjen er det jo nærliggende å tro at du treffer relativt mange mennesker av det motsatte kjønn i hverdagen, så sånn sett burde du jo ha gode muligheter. Utover dette så er kanskje alder og barnesituasjon veldig relevante spørsmål. Godt voksne mennesker og barneforeldre går jo typisk mye mindre ut enn unge enslige uten barn. Man har typisk et godt opparbeidet vennenettverk, men som dessverre ofte går i mot en hvis man plutselig er singel igjen. Sånn utover at de fleste trenger litt tid til å bli vant til stadig å få en i trynet fra avvisninger fra disse appene, så ER det i hvertfall en arena hvor man stort sett får en anledning i ny og ne og treffe noen en finner interessant. Kvinner blir ofte slitne av å treffe mange uinteressante menn, og menn blir slitne av jobbe hardt for å få dates. Men generelt er dette antageligvis mindre jobb enn å rocke brakka hver helg som man typisk gjorde oftere i ung alder.

Ja jeg har en stor mulighet for å treffe noen via jobb, men samtidig ikke. I barkjør er det jobben som teller å ikke å treffe potensielle dates. Skal også sies at fulle folk når jeg selv er edru er temmelig turn off. Men derav at jeg jobber 120%, har to bikkjer og driver aktivt med trening gjør også at tiden ikke strekker mye til å være ute å møte folk. Tror pr nå så får jeg bare la det ligge for en stund. Fokusere på meg selv så får man se hva som dukker opp på veien

[AnonymBruker]

Jeg for min del har aldri lett etter en mann. Jeg har levd livet mitt og så har jeg dumpet borti menn helt tilfeldig som det har klaffet med. Tror det er viktigere å være fornøyd med seg selv og sitt eget liv også som enslig, enn å stresse rundt for å skulle finne "drømmepartneren"

Anonymkode: 84512...eee

[HalldirV2]

21 timer siden, Anjatapinjata skrev:

Ja, hvor i all verden treffer man drømmemannen? Eller finner han om du vil?

Har i det siste testet ut div dating apper, tinder, badoo og hot or not. 

Men jeg synes det er så mye rart der. Virker som veldig mye useriøst og at det er vanskelig å komme i kontakt med folk.

Jeg er litt sær også da, har jo noen kriterier på hvem jeg ønsker å bli bedre kjent med. Som feks; utseende (det har en del å si på sånne sider for førsteinntrykket sin del), at man gidder å skrive litt om seg selv, at du helst ikke har mer enn ett barn og ønsker fler da jeg selv enn så lenge er barnløs. 

Er det jeg som er utrolig vrang eller er det så vanskelig? 

vurderer å bare finne meg en søndagskjæreste å leve singellivet ellers.

Hvordan du treffer drømmemannen? Det er ganske lett faktisk. Du tar deg en varm dusj, så du blir god og trøtt, legger deg i en nyoppredd seng, lukker øya og sovner. Er du ivrig nok dukker han opp da 😉

[AnonymBruker]

Jeg treffer menn via felles interesser. 

Nå er det ikke strikking og Netflix som engasjerer meg mest da  

Anonymkode: 65c68...133

[Gjest Melis123]

Jeg tror jeg har truffet min på Tinder. Litt tidlig å si, men han ligger godt an til tittelen «min drømmemann»😊

[AnonymBruker]

Jeg synes online dating er en elendig måte å finne drømmepartneren på. Når jeg prater med noen i det virkelige liv merker jeg veldig fort om vedkommende kunne vært en potensiell partner. Med online dating bruker man evigheter på å kanskje få møte personen, så innser vi begge at det overhodet ikke er noen gnist der (jeg har prøvd).

'Det sies at mange møter sin partner på jobben. For heterofile betinger det at det er flere av hvert kjønn på arbeidsplassen.

Hvis man ikke skal møte sin partner på jobben tror jeg det er en god ide å gjøre det i uformelle hverdagslige settinger uten alkohol inne i bildet. Dømmekraften er omvendt proporsjonal med promillen...

Da gjelder det å innrette livet sitt slik at man stadig møter nye mennesker. En veldig enkel måte å få til det på er å finne seg en hobby eller fritidsaktivitet av typen kampsport, sangkor, bowling, quiz, dans etc. Særlig pardans er fint, jeg kjenner flere par som har truffet hverandre gjennom dansen. Det er ikke mer mystisk enn at man danser med forskjellige folk av det motsatte kjønn, og da er det jo naturlig å prate litt også, så blir man kjent. De fleste dansekurs starter i januar/februar og august/september, hvis du skal prøve det må du nok vente til høsten hvis du ikke allerede har lært deg litt.

Anonymkode: 1a9de...a29

[AnonymBruker]

Felles hobby! Om det er jogging, curling, kampsport, brettspill, seiling... Jeg har ikke lett etter han, men jeg fant han i idretten. Eller, det korrekte er vel at han fant meg  

Anonymkode: f3427...e87