Vet ikke hva jeg skal gjøre

[Kvalm]

Hei og beklager på forhånd for lengden på dette innlegget.

Jeg har en utfordring jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere og skriver derfor her med håp om innspill og råd.
Jeg har vært gift med ungdomskjæresten i 13 år, (forholdet har vart i snart 20 år) og sammen har vi to barn i starten av tenårene.
For 6-7 år siden innledet min mann ett forhold til en og del eldre kvinne i jobbsammenheng, de bodde ikke i samme by men kom sammen på ulike kurs og møter i Oslo.
Da dette ble oppdaget la han alle kortene på bordet og vi ble enige om at han skulle kutte all kontakt, noe han gjorde med ett par tilbakefall (da kun på sms/fb) Det tok tid, men jeg lærte meg og leve med dette og står for valget jeg tok da om å fortsette forholdet.
Kjenner enda den dag i dag at kurs i Oslo med overnatting gir meg litt vondt i magen, men siden den gang har han byttet jobb.

Jeg er ikke sjalu, han har for eksempel x`en på fb og har likt ett hvert profilbilde hun har lagt ut siden starten.
Jeg sendte han også på fest til henne uten noe problem eller bekymring, å ingen ting av dette plager meg.

Men nå har han altså startet i ny jobb og her kommer bekymringene, han jobber myyye, bruker 4 timer på å svare på sms, er en del på reise og når han er hjemme sitter han på telefonen /pc`en konstant. (og tar den med seg hvor en han går) Vi har hatt en litt tung periode med dårlig kommunikasjon, men dette er begynt å rette på seg nå. Problemet er at jeg mener at han har all denne telefonkontakten med en litt eldre kvinnelig kollega på nabokontoret.
Konfronterte han med dette da magefølelsen gikk helt bananas og jeg trengte svar, da ble han sintere en sintest og sa mer eller mindre rett ut at hvem han snappet med eller snakket med på fb hadde jeg ingenting med og det kom jeg heller aldri til å få vite.
Var på vinterferie utenfor byen og han skulle på ett møte ene kvelden, på dagen sa han plutselig at han skulle overnatte hjemme siden det ble noe sent, og jeg stusset ikke særlig på det. Han kom tilbake neste dag og sa da at han hadde dratt hjem ca 22.30 og lagt seg, alt i alt fint nok om jeg ikke i jobbsammenheng måtte inn på autopass og sjekke noen passeringer i forbindelse med utleggsbetaling og ser der at han har vært på en side av byen vi ikke har noen bekjente og ikke dratt hjem før klokken var 02.00..
Sjekka adressen til hun på jobb og dette stemte litt for godt..
Konfronterte han med denne løgnen også og da ble han nok engang sint, men forklarte en hel masse om at han trengte tid og derfor hadde stått på en parkeringsplass i tre å en halv time..
Skal sies at jeg i løpet av denne tiden hadde sendt han to-tre snap som han ikke åpnet før neste dag.

Jeg har gitt tydelig utrykk for min bekymring ang denne kollegaen, noe han svarte han kunne forstå med tanke på historien- men hvorfor prøver han ikke da å betrygge meg? Var ny jobb tur i går, med hotellovernatting og bare for syns skyld sjekket jeg autopass igjen i dag da noen andre hadde avslørt at hun skulle være med via tagg på fb (nei han sa ikke noe) og joda, han hadde vært å hentet henne før de dro på flyplassen...
Hørte stort sett ingenting fra han i går bortsett fra ett par snapper av underholdningen (da sitter hun på siden av han) samt en god natt sms..

Jeg er ekstremt kvalm og meget usikker på veien videre.. noen tips?




 

[AnonymBruker]

Eneste tipset jeg har til deg er at du går ifra han denne gangen her. Om han ikke er fysisk utro, så er han ihvertfall uærlig og respekterer deg ikke det grann. Gjør deg selv og barna en tjeneste og gå ifra han. Dette kommer til å ende skikkelig stygt om ikke.

Anonymkode: de4b3...df7

[AnonymBruker]

Nettopp fordi du er inne i din egen verden (dere har vært sammen lenge, dere har barn, du vil tilbringe livet med han, du tilga han en gang før og du trodde med hele ditt hjerte at han virkelig ville dele livet med deg) så klarer du ikke å se sannheten. Selvom du egentlig skriver den rett ut.

Han er utro, det er ikke noe å lure på en gang. Dette her fortjener ingen, og du må gå fra han! Si det rett ut til han neste gang du ser han. Det er slutt. Det kommer til å bli tungt en god periode, definitivt, men det blir så absolutt verdt det!

Anonymkode: 12917...ed6

[Kvalm]

Dere har vell begge gode poeng - og sistemann her traff skikkelig kjente jeg..
Jeg har det over gjennomsnitet vondt så kan ikke fortsette slik for lenge, det vil jo til slutt gå utover barna  (alltså at jeg ikke klarer å late som lengere.. ) så det er for meg uaktuelt.
 

Han sier han ikke er utro - verken på ene eller andre måten, men jeg klarer ikke tro han

[AnonymBruker]

Bevisene er klare. Kast han ut.

Anonymkode: 386a3...cfe

[AnonymBruker]

Ehh, han kjørte til andre siden av byen og satt på en parkeringsplass for å tenke i over 3 timer?? Når han var alene hjemme? Ville jo trodd at det var enklere å være hjemme og tenke der i stedenfor... 

Anonymkode: e2861...075

[Kvalm]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehh, han kjørte til andre siden av byen og satt på en parkeringsplass for å tenke i over 3 timer?? Når han var alene hjemme? Ville jo trodd at det var enklere å være hjemme og tenke der i stedenfor... 

Anonymkode: e2861...075

Ja som sagt- jeg synes ikke det er rart jeg reagerer.. selv om han mener jeg burde forstå at han trengte litt tid etter krangelen vår på onsdag (kvelden før) 

 

men han blånekter - har ikke vært utro, har ingen kontakt med noen på den måten jeg tror, men ønsker ikke å bevise dette- jeg må bare tro han, å han kan ikke være sammen med noen som ikke stoler på han- var ganske rask på å svare han at jeg ikke er interessert i å ha ett forhold til noen som er uærlig og holder ting skjult for meg..

[Britt Banditt]

Han kan jo nekte så mye han vil. Alle beviser peker mot at han er utro, så han er faktisk det. Hvem(som ikke vil at ekteskapet skal ende) vil egentlig innrømme utroskap? Det er jo typisk at folk som er utro nekter så lenge det går. 

[Kvalm]

Har nok engang prøvd å ta dette opp- da på måten «jeg har jo sagt dette er noe som plager meg, hvorfor kan ikke du hjelpe meg med å fortelle på forhånd at dere drar sammen og at du henter henne hjemme hos henne?» 

da kom samme gamle: du er sjalu uten grunn, du stoler ikke på meg, du har selvsagt sjekket autopassen, hadde det hadd noen betydning om jeg hadde sagt det- du hadde likevel vært sur slik som nå»

 

jeg er ikke sur- jeg er bare veldig redd og frykter utfallet.. 

[AnonymBruker]

Om det så skulle stemme at han ikke har vært utro igjen (noe jeg tviler sterkt på), så er jo det irrelevant - fyren har absolutt ingen respekt for deg. 

Anonymkode: 28a5c...8f7

[Kvalm]

Tenkte komme med en oppdatering til dere som har orket å ta dere tid til å svare på denne fortvilelsen. 
Han har (etter at jeg kontaktet ektemannen hennes, og han begynte å rote på hennes side) nå innrømmet alt,
Først var det kun den vinterferiekvelden, men i går la han seg halt flat og innrømte at dette har pågådd siden oktober og at de har hadd sex på to jobbreiser i tillegg. Innrømmelsen var ett resultat av at han virkelig ønsker at vi skal ordne ting, og som han selv sa det "da må jeg være helt ærlig med deg"
Dette er som sagt andre gangen han har vært utro, begge gangene har det vært en eldre kollega (jeg er to år yngere en han) - og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre - alltså, det er ikke snakk om å tilgi noen ting pr nå - jeg har for mye innvendig kaos og fortvilelese slik at noen rasjonell avklaring er jeg ikke kapabel til for øyeblikket.
Men så kommer det pussige,som muligens noen som har vært i samme situasjon kan hjelpe meg og forstå?
- jeg klarer ikke se på han og måtte sove borte natt til lørdag og søndag (hjemme på dagtid pga barna) men prøvde å ligge i samme seng natt til mandag - dette var en prøvelse ulik noe jeg har gjort tidligere da kroppen bare skalv og jeg bare gråt,
Tok mot til meg og prøvde på nytt i går å da gikk det bedre - faktisk for bra.. ble helt sinnsykt akutt kåt, å uten noen for for mekanisk opplegg endte dette opp med to timer helt sinnsyk vill sex.
Nå har vi jo hatt sex mens dette forholdet har eksistert uten min viten, men nå føler jeg meg bare skikkelig oppgitt over meg selv - "vil ikke se på deg, hater deg faktisk for alt du får meg til å føle og alle løgnene du har gitt meg, men versjego - knull det lille vettet jeg har igjen ut av meg" liksom.... 

Hva skjer med meg?! 
Hvor lang tid skal dette gjøre vondt - hvordan skille følelsene som alle skriker etter oppmerksomhet inni meg, men vil forskjellige ting.. 


 

[AnonymBruker]

Har selv opplevd å bli bedratt, konfrontert mannen med det, mye grining, hat og styr - hvorpå vi har hatt helt vill sex. Tror ikke det er så unormalt. 

Over til det andre. Om du tilgir igjen, er det stor sjanse for at han gjør det samme. Igjen. Ser jo ut som et mønster dette her. 

Orker du det? 

Ingen fortjener å bli bedratt. Fool me once, shame on you, fool me twice - shame on me. Hold deg for god til dette. 

Anonymkode: 86c07...a6b

[Cronosgjesten]

Akkurat det med sexen er ikke så rart. Du er full av adrenalin og sterke følelser, og elsker ham vel til tross for det han har gjort. Jeg synes to ganger er i vel overkant. I det minste burde han få steke i sitt eget fett på hybel noen måneder. Tar du ham rett tilbake nå, programmerer du ham til at det alltid er en utvei, selv om han blir avslørt. Lykke til.

[AnonymBruker]

Har vært der du har det nå. Gå fra han! Selv om det er dritvondt. Jeg ville ikke gå fra min mann. Selv om jeg gikk med en evig lang vond følelse inni meg hele tiden. 

Til slutt orket jeg ikke mer løgner osv osv. 

Og fy søren for en lettelse å gå! Slippe å tenke på at han er utro og det å være mistenksom hele tiden.

Fikk det så utrolig bra etterpå  

 

Anonymkode: 9c5f9...ae8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har vært der du har det nå. Gå fra han! Selv om det er dritvondt. Jeg ville ikke gå fra min mann. Selv om jeg gikk med en evig lang vond følelse inni meg hele tiden. 

Til slutt orket jeg ikke mer løgner osv osv. 

Og fy søren for en lettelse å gå! Slippe å tenke på at han er utro og det å være mistenksom hele tiden.

Fikk det så utrolig bra etterpå  

 

Anonymkode: 9c5f9...ae8

Så ditt siste innlegg etter at jeg hadde skrevet det over. 

Det med sex nå er normalt. Sånn var det her og. Det har noe med at følelsene er på høyspenn. 

Du må gå fra han! Han kommer til å gjøre dette mot deg igjen. Sann mine ord. Nå har han både i pose og i sekk. 

 

Anonymkode: 9c5f9...ae8

[Kvalm]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så ditt siste innlegg etter at jeg hadde skrevet det over. 

Det med sex nå er normalt. Sånn var det her og. Det har noe med at følelsene er på høyspenn. 

Du må gå fra han! Han kommer til å gjøre dette mot deg igjen. Sann mine ord. Nå har han både i pose og i sekk. 

 

Anonymkode: 9c5f9...ae8

Tusen takk for tilbakemeldingene - 

Er nettopp det jeg frykter kommer til å skje ja - men som jeg sier, jeg befinner meg på ingen måte i nærheten av en plass der det er rom for konstruktive eller rasjonelle avgjørelse akkurat nå - har kun hatt bekreftelsen siden fredag så aner ikke engang når jeg evnt kommer dit da alt er komplett kaos gange en million. 

Er bare så sykt sliten og forrvirra 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kvalm skrev:

Tusen takk for tilbakemeldingene - 

Er nettopp det jeg frykter kommer til å skje ja - men som jeg sier, jeg befinner meg på ingen måte i nærheten av en plass der det er rom for konstruktive eller rasjonelle avgjørelse akkurat nå - har kun hatt bekreftelsen siden fredag så aner ikke engang når jeg evnt kommer dit da alt er komplett kaos gange en million. 

Er bare så sykt sliten og forrvirra 

Vet følelsen. Og husker enda at jeg klamret meg fast til forholdet vårt. Ville ha han uansett. Skjønner ikke hva jeg tenkte. Reagerte med en slags panikk. 

Angrer på at jeg ikke gikk med en gang! For kom jo opp ting på ting etter første gang, og jeg fikk det værre og værre. 

 

Anonymkode: 9c5f9...ae8

[AnonymBruker]

Først og fremst en god klem til deg, TS❤️

Tankene om hva han har utsatt deg for, vil spise deg opp innvendig og alltid være tilstede. Ting vil aldri bli slik de engang var, og mest sannsynlig angrer han ikke på det han har gjort, men at han var «uforsiktig» slik at han ble tatt.

Jeg ville ha gått. NÅ.

Det er tøft til å begynne med, men med tiden vil det bli bedre. Det finnes faktisk menn man kan stole på også.

Når det gjelder sexen, så er det ikke unormalt å få økt sexslyst etter slike hendelser. Som noen skriver ovenfor, så er kroppen full av adrenalin, og det er mange følelser inne i bildet.

Jeg har selv opplevd det samme, både etter oppdaget utroskap og etter en voldtekt. Det er noe sykt som skjer inne i hodet, og man mister kontrollen på seg selv. Jeg kunne feks se for meg han og henne sammen og «tenne» på det, for så å ha vill og hemningsløs sex med ham. Jeg var også med på sexsuelle ting jeg aldri ville ha godtatt om situasjonen var normal. Det var muligens et behov fra min side for å hevde meg, og vise at jeg var bedre enn «henne».

Etter utroskapen var jeg besatt på at dette skulle vi klare sammen, og det holdt i 6 mnd. Jeg har aldri før følt meg så paranoid, hatt så lav selvtillit, eller ha så stort kontrollbehov, eller behov for bekreftelse som jeg gjorde på disse månedene, og hva han enn prøvde på, så var det ikke godt nok. Jeg ble en skygge av meg selv og jeg ble en person jeg ikke ville være. Det var et vondt brudd, men etter å ha «våknet opp», så innså jeg hvordan han hadde ødelagt for oss, og at jeg burde ha gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

Det er så utrolig vondt, når den som står deg nærmest svikter på denne måten, det ødelegger så mye og er ingen forunt😢

Anonymkode: c781c...7ec

[Kvalm]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst en god klem til deg, TS❤️

Tankene om hva han har utsatt deg for, vil spise deg opp innvendig og alltid være tilstede. Ting vil aldri bli slik de engang var, og mest sannsynlig angrer han ikke på det han har gjort, men at han var «uforsiktig» slik at han ble tatt.

Jeg ville ha gått. NÅ.

Det er tøft til å begynne med, men med tiden vil det bli bedre. Det finnes faktisk menn man kan stole på også.

Når det gjelder sexen, så er det ikke unormalt å få økt sexslyst etter slike hendelser. Som noen skriver ovenfor, så er kroppen full av adrenalin, og det er mange følelser inne i bildet.

Jeg har selv opplevd det samme, både etter oppdaget utroskap og etter en voldtekt. Det er noe sykt som skjer inne i hodet, og man mister kontrollen på seg selv. Jeg kunne feks se for meg han og henne sammen og «tenne» på det, for så å ha vill og hemningsløs sex med ham. Jeg var også med på sexsuelle ting jeg aldri ville ha godtatt om situasjonen var normal. Det var muligens et behov fra min side for å hevde meg, og vise at jeg var bedre enn «henne».

Etter utroskapen var jeg besatt på at dette skulle vi klare sammen, og det holdt i 6 mnd. Jeg har aldri før følt meg så paranoid, hatt så lav selvtillit, eller ha så stort kontrollbehov, eller behov for bekreftelse som jeg gjorde på disse månedene, og hva han enn prøvde på, så var det ikke godt nok. Jeg ble en skygge av meg selv og jeg ble en person jeg ikke ville være. Det var et vondt brudd, men etter å ha «våknet opp», så innså jeg hvordan han hadde ødelagt for oss, og at jeg burde ha gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

Det er så utrolig vondt, når den som står deg nærmest svikter på denne måten, det ødelegger så mye og er ingen forunt😢

Anonymkode: c781c...7ec

Takk for klem, og gode råd- kjenner jeg trengte begge deler nå 👌🏼

 

Jeg føler ikke selv at jeg tviholder, jeg er mer helt flat til hele spørsmålet om å bli eller gå, og vil egentlig ikke ta det valget akkurat nå heller da jeg er for følelsesmessig ustabil til nettopp sånne valg, og (klassikeren) jeg vet ikke enda hvordan jeg skal håndtere dette ovenfor barna... er nok mest der sorgen er konsentrert. 

Selvtilliten er ødelagt, jeg hater meg selv og måten han får meg til å føle meg- kjenner liksom ikke noen myndighet i mitt eget liv lengere på en meget rar måte.

 

om jeg skulle klare å bli, aner jeg ikke- og hvordan det igjen Evnt skulle fungere klarer jeg ikke se for meg. De jobber jo sammen.. (han er sjefen hennes) 

 

Ektemannen hennes har bekreftet at de to skal fortsette å prøve samlivet, å da tenker jeg naturlig nok at det er derfor han (på samme dag) plutselig la seg flat og innrømmet alt, beklaget å ville at ting skulle ordne seg.. 

 

jeg er oppriktig glad i mannen, og veldig takknemmelig for barna, alt jeg har fått og opplevd sammen med han i alle år- men denne knekken ser jeg ikke noe umiddelbar løsning på, og som jeg spurte han- «hvordan skal jeg noen gang kunne stole på deg igjen?!» 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

På 7.3.2018 den 22.17, Kvalm skrev:

Ja som sagt- jeg synes ikke det er rart jeg reagerer.. selv om han mener jeg burde forstå at han trengte litt tid etter krangelen vår på onsdag (kvelden før) 

 

men han blånekter - har ikke vært utro, har ingen kontakt med noen på den måten jeg tror, men ønsker ikke å bevise dette- jeg må bare tro han, å han kan ikke være sammen med noen som ikke stoler på han- var ganske rask på å svare han at jeg ikke er interessert i å ha ett forhold til noen som er uærlig og holder ting skjult for meg..

Blånektet ikke han også sist? 

Anonymkode: 23716...c97