Hvordan får man slutt på krangler som dette?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men nå skal jeg lufte min egen vrange side, sånn for balansens skyld. 

Jeg gjør altså alt husarbeidet. Og når jeg leser det du skriver der, så tenker jeg at ja, jo, tja, det ser riktig så pedagogisk og fint ut, men IKKE FAEN om jeg har tenkt å lyve og si at jeg setter pris på ting han faktisk ikke gjør når jeg selv ikke hører et kvekk selv om at jeg er flink eller grei, selv om han legger seg i en seng der sengetøyet har blitt skiftet av meg, har på seg klær som har blitt vasket av meg, har spist mat som har blitt handlet (og som regel også laget) av meg. Der går grensen.

Huff.

Anonymkode: c4deb...01f

Jeg er faktisk enig med deg, det blir litt for mye dilling med en voksen mann.. Personlig går jeg for varianten der jeg spør han direkte om han virkelig har lyst til å ha en diskusjon med meg om hvem av oss som gjør mest husarbeid. Hvis ikke, så får han holde seg til saken og som regel funker det. Det er liten tvil om hvem som gjør mest husarbeid og han VET det.... 

Anonymkode: 12b73...60f

[Gjest Axl]

Du lager en stor sak ut av det. Bare å vaske opp og ikke lage drama av det. Har dere ikke oppvaskmaskin? Enig med mannen din her. 

Endret 6. mars 2018 av Axl

[AnonymBruker]

Kva om du i ei veka bidrar like mykje som han? Sjå på det som eit eksperiment.
Sikkert ikkje bra for forholdet...

 

Anonymkode: fcf0a...950

[AnonymBruker]

Dere får sette opp en plan som passer begge to, så føler han seg kanskje mindre angrepet. Men også viktig å ikke dulle med voksne menn, han får se å skjerpe seg.

Anonymkode: 557be...fa5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Axl skrev:

Du lager en stor sak ut av det. Bare å vaske opp og ikke lage drama av det. Har dere ikke oppvaskmaskin? Enig med mannen din her. 

1. Jeg ville egentlig diskutere kommunikasjon, ikke husarbeid.

2. Ja, dette er, isolert sett, en bagatell. Som jeg skrev i HI.

3. "Drama", interessant ordvalg, for her du nok på linje med mannen min. Er det å "lage drama" å be et menneske om en forholdsvis liten ting?

4. Vi har oppvaskmaskin. Det hjelper ikke når kummen var full av tallerkener, bestikk, i tillegg til tre kjeler og en stekepanne. 

 

Anonymkode: c4deb...01f

[Sidsel]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skal jeg lufte min egen vrange side, sånn for balansens skyld. 

Jeg gjør altså alt husarbeidet. Og når jeg leser det du skriver der, så tenker jeg at ja, jo, tja, det ser riktig så pedagogisk og fint ut, men IKKE FAEN om jeg har tenkt å lyve og si at jeg setter pris på ting han faktisk ikke gjør når jeg selv ikke hører et kvekk selv om at jeg er flink eller grei, selv om han legger seg i en seng der sengetøyet har blitt skiftet av meg, har på seg klær som har blitt vasket av meg, har spist mat som har blitt handlet (og som regel også laget) av meg. Der går grensen.

Huff.

Anonymkode: c4deb...01f

Wow, om han faktisk ikke gjør disse tingene han påstår, så blir det jo noe annet! Du kan så klart ikke si at du setter pris på de tingene han gjør i huset om han ikke faktisk gjør de. Da blir det vel mer som sarkasme å regne... :-/

[Gjest Axl]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Jeg ville egentlig diskutere kommunikasjon, ikke husarbeid.

2. Ja, dette er, isolert sett, en bagatell. Som jeg skrev i HI.

3. "Drama", interessant ordvalg, for her du nok på linje med mannen min. Er det å "lage drama" å be et menneske om en forholdsvis liten ting?

4. Vi har oppvaskmaskin. Det hjelper ikke når kummen var full av tallerkener, bestikk, i tillegg til tre kjeler og en stekepanne. 

 

Anonymkode: c4deb...01f

Ok, men tipper eneste måten å få slutt på krangel er å ikke begynne en sånn diskusjon. Det ender som oftest i krangel uansett. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde alt her i huset, i tillegg til det meste angående barna, samt at jeg hele tiden har jobbet mer enn ham (og tjent betydelig mer). Ikke engang typiske "mann oppgaver" tok han, for han har ti tommeltotter. 

Her ble det separasjon før det ble bedring. Nå har vi helt klare ansvarsområder, og jeg blander meg ikke i hans, og han ikke i mine. Han støvsuger og vasker gulv, tømmer oppvaskmaskin og lager halvparten av måltider. Alle rydder sitt av bordet, men den som ikke laget mat tar oppvask og rydding av kjøkkenet ellers. Oppussing og hage gjør vi sammen, selv det han ikke kan. Da får han være min håndlanger. Barn følger vi opp 50 /50.

Fremdeles faller mest på meg, for bad, rydding og klesvask er ennå mitt, og alt med regninger, bank, forsikring, med mer, MEN jeg tar ikke ALT lenger. 

Det jeg tror var utslagsgivende for min mann var klare avtaler, og at han visste at det og det skal han gjøre. Det er aldri noen krangel om støvsuging lenger for eksempel, for han vet at det er hans oppgave. Alltid! Det hjelper ikke å si at han har gjort det før, og nå er det min tur, for jeg skal ikke støvsuge. Aldri! Det hjelper heller ikke å gå og sette seg etter middagen jeg laget, for da er det han som skal ta kjøkken. Det er vi blitt enige om. Tar han det ikke med en gang, så står det der til han tar det. 

Før tror jeg at han ikke la merke til husarbeid, for det "skjedde liksom bare av seg selv" (jeg gjorde det jo), men nå når han har sine oppgaver gjør ham dem. Han har dessuten fått velge oppgavene som er hans, så det hjelper ikke å klage. 

Fungerer faktisk uventet bra. 

Anonymkode: 5fc2c...727

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sidsel skrev:

Wow, om han faktisk ikke gjør disse tingene han påstår, så blir det jo noe annet! Du kan så klart ikke si at du setter pris på de tingene han gjør i huset om han ikke faktisk gjør de. Da blir det vel mer som sarkasme å regne... :-/

Han støvsuger kjøkkenet antakelig tre ganger i året fordi jeg ber om det. Han vasker badet hver femte uke. Han tar ut søpla halvparten av gangene. Han lager middag en gang eller to i uka. Han klipper gresset (mikroskopisk plen) en gang i uka om sommeren. Han måker trappa for snø når det trengs. Det er det han gjør i huset.

Anonymkode: c4deb...01f

[Crobern]

Gadd ikke å lese alle innleggene, men dette tenkte jeg etter å ha lest HI:

Takk og lov for at jeg og min bedre halvdel har andre ting å diskutere enn husarbeid. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Crobern skrev:

Gadd ikke å lese alle innleggene, men dette tenkte jeg etter å ha lest HI:

Takk og lov for at jeg og min bedre halvdel har andre ting å diskutere enn husarbeid. 

 

Hva vil du fram til med å dele denne tanken? Vi har også andre ting enn husarbeid å diskutere.

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Crobern skrev:

Gadd ikke å lese alle innleggene, men dette tenkte jeg etter å ha lest HI:

Takk og lov for at jeg og min bedre halvdel har andre ting å diskutere enn husarbeid. 

Er det lik fordeling mellom dere?

 

Anonymkode: fcf0a...950

[Reveenka]

Kan du si til mannen din at nå vil jeg ha hjelp til å snakke sammen? Jeg orker ikke å krangle mer. Bestiller du en time til oss på Familievernkontoret eller skal jeg?

[Crobern]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du fram til med å dele denne tanken? Vi har også andre ting enn husarbeid å diskutere.

Anonymkode: c4deb...01f

Poenget mitt er at husarbeid er en filleting å  krangle om eller diskutere. 

 

[Crobern]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: fcf0a...950

Om det er lik fordeling mellom oss?  Nei, det er det ikke. 

Endret 6. mars 2018 av Crobern

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Crobern skrev:

Poenget mitt er at husarbeid er en filleting å  krangle om eller diskutere. 

 

Det er det mulig du mener, dersom du 1) ikke har barn, 2) liker å gjøre husarbeid, eller 3) lever i et forhold der arbeidsbyrdene er rettferdig fordelt.

Men som sagt, det er kommunikasjonsformen jeg egentlig er opptatt av.

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag hadde vi en diskusjon om en ren bagatell. Jeg kom hjem med barna, og der er oppvaskbenken og -kummen full av oppvask etter middagen i går (jeg jobbet sent). Jeg har tatt husarbeidet alene i mange år, og det har vi diskutert mange ganger. Nå har jeg lenge gitt opp å diskutere det, men jeg irriterer meg så mye innvendig for tiden at jeg har bestemt meg for å ta det opp oftere.

Uansett. Slik gikk samtalen:

Jeg: Jeg hadde satt pris på om du tar oppvasken etter dere når jeg er borte. I dag måtte jeg ta den mens jeg lagde middag.

Han: Ja, men jeg rydder også i dette huset. Forskjellen på oss er at jeg bare gjør det, jeg klager ikke.

Jeg: Jeg sier ikke at du aldri rydder. Men at det blir enklere hvis oppvasken er tatt om kvelden.

Han: Jeg tar oppvasken etter deg også i blant. Jeg gjør mye i dette huset.

Jeg: Nå prøvde jeg å si fra på en grei måte. Det er ikke en stor ting. Jeg vil ikke ha en prinsipiell krangel eller høre om noe jeg ikke gjorde i fjor.

Han: Det var i forrige uke.

Jeg: Jeg skulle ønske jeg kunne ta opp noe som irriterer meg uten at du må kontre.

Han: Jeg må også få lov til å si fra om det som irriterer meg.

Jeg: Ja, men da er det mest konstruktivt om du gjør det når det faktisk skjer. 

--

Det er ikke sant at han må ta oppvasken etter meg. Det forekommer aldri, for det er alltid jeg som tar den. Jeg vet det, for jeg legger meg aldri uten at den er tatt. Unntaket er når jeg er borte, som i går. Jeg hadde blitt fornøyd dersom han bare hadde svart: "Ja, sorry, jeg burde ha tatt den". Nå gikk det slik, han er sur på meg, og kommer til å være stille og furten resten av dagen minst (snakker av erfaring). 

Hva gjorde jeg galt?

Anonymkode: c4deb...01f

Du kunne latt være å si mer etter at han svarte på din første uttalelse. Da hadde du gitt den bekjeden du ville,og han hadde kommet til kort om du bare hadde gitt ham et blikk istedenfor at det utartet på den måten det gjorde. Så det var jo sånn sett feil av deg å respondere på hans kontring. Hjelp,så slitsomt det der så ut.

Anonymkode: 3fc8e...8f7

[tingeling]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde alt her i huset, i tillegg til det meste angående barna, samt at jeg hele tiden har jobbet mer enn ham (og tjent betydelig mer). Ikke engang typiske "mann oppgaver" tok han, for han har ti tommeltotter. 

Her ble det separasjon før det ble bedring. Nå har vi helt klare ansvarsområder, og jeg blander meg ikke i hans, og han ikke i mine. Han støvsuger og vasker gulv, tømmer oppvaskmaskin og lager halvparten av måltider. Alle rydder sitt av bordet, men den som ikke laget mat tar oppvask og rydding av kjøkkenet ellers. Oppussing og hage gjør vi sammen, selv det han ikke kan. Da får han være min håndlanger. Barn følger vi opp 50 /50.

Fremdeles faller mest på meg, for bad, rydding og klesvask er ennå mitt, og alt med regninger, bank, forsikring, med mer, MEN jeg tar ikke ALT lenger. 

Det jeg tror var utslagsgivende for min mann var klare avtaler, og at han visste at det og det skal han gjøre. Det er aldri noen krangel om støvsuging lenger for eksempel, for han vet at det er hans oppgave. Alltid! Det hjelper ikke å si at han har gjort det før, og nå er det min tur, for jeg skal ikke støvsuge. Aldri! Det hjelper heller ikke å gå og sette seg etter middagen jeg laget, for da er det han som skal ta kjøkken. Det er vi blitt enige om. Tar han det ikke med en gang, så står det der til han tar det. 

Før tror jeg at han ikke la merke til husarbeid, for det "skjedde liksom bare av seg selv" (jeg gjorde det jo), men nå når han har sine oppgaver gjør ham dem. Han har dessuten fått velge oppgavene som er hans, så det hjelper ikke å klage. 

Fungerer faktisk uventet bra. 

Anonymkode: 5fc2c...727

Det slår meg gang på gang når jeg leser tråder på KG at det virker som om vi må, eller er forventet å skulle behandle menn som mindre intelligente. Det slutter aldri å forundre meg. Disse mennene som har spennende jobber, ofte er høyere betalt enn oss, er ledere for masse mennesker som de vet de må følge opp, klarer å planlegge turer i forbindelse med hobbyen sin osv, de blir forvandlet til handlingslammede barn i husholdningen. Barn som må få konkrete oppgavelister og ros for å ta sin del av oppgavene. Barn som må få anerkjennelse hvis de skal tåle kritikk. Hvorfor er det slik? Er hjemmet ( det felles hjemmet) fortsatt kvinnens ansvar når begge jobber fullt? 

[Crobern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det mulig du mener, dersom du 1) ikke har barn, 2) liker å gjøre husarbeid, eller 3) lever i et forhold der arbeidsbyrdene er rettferdig fordelt.

Men som sagt, det er kommunikasjonsformen jeg egentlig er opptatt av.

Anonymkode: c4deb...01f

Ok, som sagt så gadd jeg ikke å lese alle innleggene. 

Kommunikasjons er viktig og om den mangler skjønner jeg at dere er frustrerte. 

[AnonymBruker]

Jeg støtter tanken om terapi i en eller annen form. Samlivskurs eller parterapeut med fokus på kommunikasjon dere i mellom. Det virker så fastlåst. 

Anonymkode: 9f510...5cb