Gå til innhold

Dere som har få/ingen venninner


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vet dere selv hvorfor det er slik for dere?
Selv er jeg ei jente uten venninner. Det er ytterst sjeldent jeg treffer ei annen jente i den store mengden jeg kjenner meg trygg på, men det hender. Derimot har jeg flere kompiser jeg prater og henger med. Jeg oppdager også at jeg får angst blant jenter, spesielt i større grupper. 

Hvordan er det for dere og er dette noe man kan "fikse"?

 

Anonymkode: 9a7e5...64f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har heller ikke så mange venninner, skulle gjerne hatt fler. Jeg tror ikke jeg er så flink til å ta initiativ ovenfor jenter, og at det er derfor

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen venninner. Kanskje fordi jeg har typiske gutte-interesser (kampsport, amcar, båt) og føler at de fleste jenter/kvinner befinner seg på en annen planet.

Anonymkode: cb60f...68a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet alle mens jeg var sammen med min kontrollerende eks. Jeg gikk fra en stor jente jeg på 10-12 stykk til ingen

Fikk ei kjempe god venninne i ettertid,  men hun bør langt borte

Anonymkode: a1711...72d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sosial angst og i tillegg enormt sjenert. Helt siden barndommen har jeg vært uten venner. Savner det litt innimellom, men klarer meg relativt bra.

Hadde vært koselig å hatt et par venninner innimellom, men jeg er av de som ikke liker å gå på byen, trene, jogge eller andre slike aktiviteter. Ønsker egentlig bare å sitte å strikke på hjemme eller på kafe

Anonymkode: 8eab3...125

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen, fordi jeg slipper ingen inn. Jeg søker aldri kontakt. De som er og har vært venninner, kom til meg. Det å holde på venner suger jeg til. Fordi jeg har angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Som vil si at jeg slipper aldri noen inn. Og de fleste blir lei av å gi og aldri få. Jeg er en god lytter, men hjelper lite når jeg aldri gir dem noe tilbake. I et vennskap så vet jeg at det skal gå frem og tilbake. Jeg kan ikke være deres hobby psykolog når de ikke får gjort det samme for meg. 

Jeg vet at det er 110% min egen skyld at jeg er venneløs. 
 

Anonymkode: ff97d...743

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er generelt lite glad i større grupper, og jenter liker ofte å være en liten flokk sammen der alle skal mene det samme. Jeg er ikke veldig trygg i meg selv, derfor sliter jeg med å gi av meg selv. Naturlig nok er det ikke mange som finner det inviterende. Så jeg er rett og slett forferdelig dårlig på å bli kjent med folk. 

Anonymkode: b77d1...f6f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre flyttet flere ganger, så ingen av oss den gang barn fikk barndomsvenninner som holdt. Ellers som ung/voksen så har jeg aldri vært flink på small talk, jenteting som sminke og shopping etc  Fikk barn tidlig også, så falt utforbi da jeg satt hjemme i alle år, mens de andre var ute å sosialiserte/festet/knyttet kontakter

Anonymkode: ee5a4...931

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig å skape relasjoner. Jeg har veldig vanskelig for å åpne meg, selv med små trivielle ting, så det gjør vel andre usikker rundt meg igjen. Har jo noen venninner, men de har jeg hatt i flere år.

Sliter også med å stole på andre, da mine bestevenner fra barnsben av dolket meg i ryggen med mine hemmeligheter og det jeg slet med.

Men jeg ønsker nå å søke hjelp til å skape relasjoner, og bli trygg på meg selv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet dere selv hvorfor det er slik for dere?
Selv er jeg ei jente uten venninner. Det er ytterst sjeldent jeg treffer ei annen jente i den store mengden jeg kjenner meg trygg på, men det hender. Derimot har jeg flere kompiser jeg prater og henger med. Jeg oppdager også at jeg får angst blant jenter, spesielt i større grupper. 

Hvordan er det for dere og er dette noe man kan "fikse"?

 

Anonymkode: 9a7e5...64f

Det er slik fordi jeg ikke har noe nettverk er aldri blant mennesker og er en taper autist. Hadde en venn, men mistet den. Vet ikke hvorfor engang.. Tror jeg har null selvinnsikt, tipper "irriterende, kverrulerende og slitsom" er en bra beskrivelse på meg uten at jeg vet det selv.

så sånn er det

Anonymkode: 45538...ff2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen veninner eller venner. Antar det har med at jeg er innesluttet, vanskelig å holde samtale med, føler meg utilpass i sosiale situasjoner, passer ikke inn, føler meg rar og klumsete. 

 

Anonymkode: b766a...cc1

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sjokoladeknask

Har hatt, men enten har de flyttet, blitt «borte» eller så er de opptatt med masse annet. Om noe så foretrekker jeg eldre venninner enn på samme alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mistet alle mens jeg var sammen med min kontrollerende eks. Jeg gikk fra en stor jente jeg på 10-12 stykk til ingen

Fikk ei kjempe god venninne i ettertid,  men hun bør langt borte

Anonymkode: a1711...72d

Ganske likt som dette, bortsett fra det siste. Jeg har også en tendens til å ville for mye og sluke folk når vi først blir kjent, og det er det jo ingen som gidder.

Anonymkode: 8a886...800

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så rått ærlige dere er her inne :) også er det "godt" å se at jeg ikke er alene. 
Men dere som sier at dere er innesluttet, slipper ingen inn, utrygge på dere selv, sliter med tillit, føler dere klumsete osv
Dette er også mye jeg kjenner meg selv igjen i. Vet dere hva disse tingene kommer av? Er det opplevelser i barndom og oppvekst? At man kanskje tidligere har blitt fryst ut og baksnakket? Er det snakk om evner, erfaringer eller selvtillit?

Fantastisk selvinnsikt hos mange her synes jeg :)

Anonymkode: 9a7e5...64f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke. Er vel fordi jeg har opplevd å bli utestengt fra vennegjenger. I tillegg sier ikke noe om hørselstapet mitt, så blir sikkert sett på som rar når jeg svarer helt feil. Også tar jeg ikke så mye initativ, vil at noen skal komme først og vise at de bryr seg først.

Anonymkode: 74620...bea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt venninner sånn egentlig og har derfor gitt opp litt. Har bestandig prøvd gjennom barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, da jeg skiftet ungdomsskole, videregående, universitetet, men det går bare ikke. Føler meg ikke spesielt ønsket, passer ikke inn, blir utestengt, og har for øyeblikket null selvtillit på akkurat det området. 
Skulle ønske at jeg kunne si at jeg derimot har mange guttevenner, men nei. Etter at de nådde puberteten så gikk det bare ikke lengre.. 

Anonymkode: 47c6c...0c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har kun en venninne, men en del (homofile) kompiser. Jeg er ikke en person som snakker om alt mulig, synes det er lettere å være med menn fordi vi som regel gjør en aktivitet sammen når vi treffes istedet for å sitte evig på kafe. Jeg hadde en del venninner på skolen, men trivdes aldri. Som en sier over, kvinner vil ofte at man skal mene det samme, jeg synes det er lettere å få aksept hos menn, da kan man mene det man vil. 

Anonymkode: c44a2...d60

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner, hverken kvinner eller menn. Jeg er ikke god på å holde venneforholdet og føler heller ikke at andre ønsker å beholde meg som venn. Jeg fungerer bra med kolleger på jobb, men er ikke sammen med dem på privaten. Jeg vet jo at mange av dem er gode venner privat, men det er ikke jeg.

Jeg har null selvtillit, tror fort det verste og unnviker det meste. Er sjenert og introvert. Så jeg vet jo grunnen. 

Skulle ønske jeg hadde en eller to venninner, det hadde vært veldig hyggelig. Men jeg føler meg ikke ensom for det. 

Anonymkode: e4cb1...395

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig dårlig på å holde kontakten, samtidig som jeg er redd for å mase og tenker de egentlig ikke liker meg... 

Slet med sosial angst i tenårene, men den har bedret seg veldig. Så jeg håper jeg blir flinkere til å ta vare på fremtidige vennskap. 

Jeg har også flyttet flere timer unna plassen jeg vokste opp. 

Anonymkode: 2b0f7...471

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var sjenert i barndommen, og hadde litt problemer med venner i ungdommen (mobbing, utestenging osv.). Etter det har jeg hatt venner, men jeg tror jeg ble litt "skada" av de dårlige erfaringene i oppveksten. I dag har jeg ingen skikkelig gode venninner, og det tror jeg er fordi jeg er så dårlig til å holde kontakt med folk. Har bestemt meg for å jobbe mer med dette, tvinge meg selv til å ta kontakt og vise mer interesse for folk. Hadde en bestevenninne på videregående som jeg nesten aldri snakker med i dag. Blir lei meg når jeg tenker på det, men det har bare blitt sånn.

Jeg har noen veldig gode kolleger som jeg er veldig glad i, og en god venninne som bor i samme by som meg. Men jeg har ingen sånne venninner jeg forteller alt til.

Anonymkode: 97e5b...403

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...