Delt omsorg

[AnonymBruker]

For eller imot 50/50? 

Anonymkode: 84afd...7ea

[AnonymBruker]

For selvsagt - av hensyn til hele familien med far, mor og barn. 

Men kun under følgende forutsetninger:

- Mor og far samarbeider bra og har jevnlig dialog, gjerne hver dag

- Far og mor har hver sin bolig i samme nabolag

(da har de venner på samme sted og skole i nærheten av begge. Barnet har kort gangavstand  til begge).

- Far og mor er like dedikerte og opptatt av barnets ve og vel, begge deltar i foreldremøter, bursdager osv.

 

- Mor og far har begge solid og god økonomi hver for seg

 

Anonymkode: 56faa...b68

[AnonymBruker]

Det komme helt an på samarbeid,  gjensidig tillit, respekt og raushet mellom mor / far! 

Bosetting i samme nærområde er mulig det optimale men ingen selvfølge! 

Uansett vil barn alltid ha ei mor og ein far:) 

Anonymkode: 24d57...d09

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det komme helt an på samarbeid,  gjensidig tillit, respekt og raushet mellom mor / far! 

Bosetting i samme nærområde er mulig det optimale men ingen selvfølge! 

Uansett vil barn alltid ha ei mor og ein far:) 

Anonymkode: 24d57...d09

Ønsker man å avtale 50/50, så ville det være idioti av foreldrene å bosette seg langt unna hverandre (som krever transport). 

Skal man ha et fruktig 50/50-samarbeid så bor man i uhyre kort gangavstand fra hverandre (maks 10 min.gange): av hensyn til barna, far og mor.

Tar man sitt foreldreansvar på alvor sørger begge for å være single og aldri la «en ny» flytte inn. Det er barnas to hjem, «hjemme hos pappa og mamma». 

Affærer kan man eventuelt nå og da ha i ferie/uke når barn ikke er der.

Anonymkode: 56faa...b68

[Biloba]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker man å avtale 50/50, så ville det være idioti av foreldrene å bosette seg langt unna hverandre (som krever transport). 

Skal man ha et fruktig 50/50-samarbeid så bor man i uhyre kort gangavstand fra hverandre (maks 10 min.gange): av hensyn til barna, far og mor.

Tar man sitt foreldreansvar på alvor sørger begge for å være single og aldri la «en ny» flytte inn. Det er barnas to hjem, «hjemme hos pappa og mamma». 

Affærer kan man eventuelt nå og da ha i ferie/uke når barn ikke er der.

Anonymkode: 56faa...b68

Tenker du aldri på den sosiale læringen som barn går glipp av om de aldri får se foreldre i nær relasjon med en partner? Det foregår veldig mye mer i en familie som teller mer enn 2 personer. Det er klart at stefamilie kan være veldig negativt når de fungerer dårlig sammen, men det kan også fungere godt. Det kommer an på om de voksne oppfører seg vettugt eller ikke. Stebarnet her har opplevd både gode og dårlige forhold i løpet av 15 år etter samlivsbruddet, men totalt sett tror jeg barnet hadde tapt mest om begge foreldre skulle stå alene hver for seg gjennom alle disse årene, gå glipp av flotte søskenforhold og kun oppleve tosomme familieliv. 

[Biloba]

Jeg er i utgangspunktet imot 50/50 som norm. Jeg kjenner ingen som har et så jevnbyrdig forhold som foreldre at de har akkurat samme omsorgskompetanse og at barna har akkurat lik tilknytning. 

Etter mitt syn er det best om foreldre tar utgangspunkt i barnas behov og fordeler tiden etter det. Bidragsutregninger med hvor mange netter hos hver osv bare forstyrrer bildet. Kanskje er det best for barnet å bo mest hos den ene, men at den andre har barnet ekstra ettermiddager utenom overnattingssamvær, f.eks. 

I de tilfellene hvor barnet har en primæromsorgsperson, mener jeg det er uheldig å bli atskilt så lenge som en uke av gangen hele veien. Å ha så klare skiller mellom fars tid og mors tid virker veldig voksenskapt.