AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #61 Del Skrevet 21. februar 2018 11 timer siden, femme_folle skrev: Jeg blir alltid overraska over at rusavhengige, særlig narkomane, har ork, drive og ståpåvilje til å skaffe seg de enorme summene som stoff koster, selv om det er gjennom kriminell virksomhet. Så at de klarer å gå en tur og lage litt mat er ikke overraskende for meg, selv om disse batikkheksene synes / hykler det. Du har skjønt det. De fleste narkomane jeg kjenner er multitaskere og utholdenhetsutøvere uten sidestykke. Anonymkode: f94b7...97c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
WubWub Skrevet 21. februar 2018 #62 Del Skrevet 21. februar 2018 Det er en behandlers oppgave å tilpasse seg fungeringsnivået og de kognitive kapasitetene til en pasient - det er ikke alltid man treffer riktig her men det er ikke til å stikke under en stol at det er mange psykisk syke som sliter med mestringsfølelsen og som har behov for hjelp til praktiske ting som folk flest ellers tar for gitt. F.eks kjenner jeg to psykiatriske sykepleiere som formidler at de har pasienter som de er på hjemmebesøk hos annenhver uke og det de gjør er å hjelpe de med husarbeid og innkjøp av mat, de bistår også med økonomisk hjelp og trår til i møter mellom pasient og NAV/lege/andre instanser. Om pasienten har lav fungering i hverdagen så tenker jeg det dithen at det er gunstig med rosende tilbakemeldingene da det er med på å bygge selvtillit og opplevelse av mestring. F.eks bare det å gå seg en tur kan for noen psykisk syke være særdeles utfordrende og da er det på sin plass å berømme dette om vedkommende faktisk har fullført en gåtur. Men det er klart at folk har forskjellig fungeringsnivå og man må legge lista deretter. For et annet individ kan det oppleves som nedlatende å bli roset for en gåtur eller en tur i butikken. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Herr Heftig Skrevet 21. februar 2018 #63 Del Skrevet 21. februar 2018 Hahaha. Akkurat sånn holder familien min på meg meg også. Det er faktisk helt jævlig å bli konsekvent undervurdert. Fullført VGS - Vi er så stolte av deg Etter hvert eneste fullførte semster med høyere utdanning - Vi er så stolte av deg. Du er så flink på skolen. Jeg deler min betraktning om et samtaleemne - Helt riktig ( i stedet for "helt enig" som en normal person ville sagt) Skaffet jobb - Næmen, så flink. Barnet til en venninne av meg har ikke jobb. Lager middag i en alder av 24, etter å flyttet hjemmefra etter VGS - Næmmen, kan du lage mat? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #64 Del Skrevet 21. februar 2018 Hadde en krangel med psykologen i dag om noe ala dette, I snart 15 år så har jeg unngått en spesifikk kjøpesenter i byen. Fordi jeg har angst, den er ny og ukjent (for meg), den er stor og jeg hater shopping. Når jeg først er på shopping så går jeg til ett bestemt kjøpesenter. Der har jeg gått siden fødsel, bokstavelig talt. 9 dager etter jeg ble født så åpnet de det kjøpesenteret. og mamma var der med meg. Litt morsom fun fact der altså. I oppveksten så dro vi bare til den, fordi det var i nærområdet. Så ble jeg voksne og flyttet ut, og har da bevist og ubevist unngått dette kjøpesenteret. Vanskelig å forklare, men det har alltid vært en selvfølge å ikke dra dit. Før ofret jeg det ikke en tanke. Jeg ville ikke og jeg trengte ikke å dra dit. Denne selvfølgen er jo helt på trynet sånn egentlig. Det er jo angsten som snakker. I forrige uke så dro jeg innom dette senteret. Var med mamma og da følte jeg meg trygg nok. Gikk helt fint. Fordi det var få folk der og vi tok oss god tid. Det å stresse fra butikk til butikk gjør angsten enda verre. Jeg trenger tid og ro til å puste mellom hvert skritt. Dro dit for å trosse angsten og for å utfordre meg selv. Ikke noe big deal, da jeg har unngått kjøpesenteret nesten ubevist. Er ikke slik at jeg har stått i inngangen og hyperventilert. Har bare unngått uten å tenke stort over det. Før jeg da kom på å tenke "Hvorfor, hvorfor drar jeg aldri dit?". også ballet det bare på seg og vips så sto jeg inne på cubus og kjøpte sokker. Psykologen reagerer med stor glede og ståhei så klart. Hennes reaksjon var som om at jeg hadde funnet en kur for kreft. Jeg ble litt sint og irritert. Fordi det er så nedverdigende. "Hurra du kom det utav sengen og tok en dusj *svaier med det norske flagg og trompeter*". Det er barnslig, det er nedverdigende og det er provoserende. Greit å si "Så bra" PUNKTUM, ikke mer enn det. Det er alt som trengs og ofte så er det også unødvendig. Så klart, må jo analysere hva som gikk bra og hva som gikk dårlig osv. Vanlig psykolog-prat. Men ikke 15 min med ros og ståhei. Jeg blir så provosert av slik oppførsel at det koker inni meg. Det er en selvfølge å trosse angsten under behandling. Det er en selvfølge og vaske hus og seg selv, lage mat og gjør alt normale ting. Ok greit at det er tøft når man er psykisk syk eller avhengig av rus. Men du trenger ikke å ringe VG for å få dem til å skrive en sak om det når du endelig gjør det. De som er som meg; som sliter med det ene og det andre. Vi vet at det er en seier, vi vet at det er bra å gjøre det som trengs å gjøres. Vi trenger ikke gledestårer, fanfare og norske flagg slengt i trynet vårt for å forstå at vi har gjort fremskritt. Min nåværende psykolog er så klart uenig. Hun mener man fortjener bløtkake fordi man kom seg opp av sengen før klokken 12:00. Derfor spurte jeg om å få bytte psykolog i dag. For jeg orker ikke å bli dullet med, jeg orker ikke å bli behandlet som et barn. Hun er for myk for meg. "Gå til nærbutikken, bare stå i døråpningen i 1 minutt uten å få panikk. Bruk stoppeklokke. Det er første skritt". Fuck deg, første skritt er å gå helt innerst i butikken til melka også faktisk klare å ta med meg minst en ting på handlelisten før jeg får panikk!! DET er første skritt for meg. Ikke stå å stirre inn hoveddøren som en tilbakestående potet! Blir så provosert når hun sikter så latterlig lavt, fordi hun er så... myk. Og alt det over, så nå skal jeg få en ny behandler. Ja jeg sliter i hverdagen men jeg er da for fader meg ikke en grønnsak! Jeg er faktisk oppegående nok til å gjøre helt normale ting, uten å forvente en feiring etterpå eller en heiagjeng som heier meg frem. Mamma var slik før, men har heldigvis sluttet nå. Ser jo at hun gliser litt ekstra når jeg trosser angsten når det kommer til store ting, slik som kjøpesenteret. Men hun sier heldigvis ikke "så flink du er". Verdens mest nedverdigende setning og jeg hater den som pesten. *Utblåsning ferdig. Anonymkode: 1b1f5...c04 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hactar Skrevet 21. februar 2018 #65 Del Skrevet 21. februar 2018 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: "Åh, så flink du er" til en voksen person vitner bare om et helt forkastelig verdensbilde som hører 1800-tallet til. Anonymkode: f94b7...97c Synes ikke det funker så veldig bra for barn, heller. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #66 Del Skrevet 21. februar 2018 9 minutter siden, WubWub skrev: Det er en behandlers oppgave å tilpasse seg fungeringsnivået og de kognitive kapasitetene til en pasient - det er ikke alltid man treffer riktig her men det er ikke til å stikke under en stol at det er mange psykisk syke som sliter med mestringsfølelsen og som har behov for hjelp til praktiske ting som folk flest ellers tar for gitt. F.eks kjenner jeg to psykiatriske sykepleiere som formidler at de har pasienter som de er på hjemmebesøk hos annenhver uke og det de gjør er å hjelpe de med husarbeid og innkjøp av mat, de bistår også med økonomisk hjelp og trår til i møter mellom pasient og NAV/lege/andre instanser. Om pasienten har lav fungering i hverdagen så tenker jeg det dithen at det er gunstig med rosende tilbakemeldingene da det er med på å bygge selvtillit og opplevelse av mestring. F.eks bare det å gå seg en tur kan for noen psykisk syke være særdeles utfordrende og da er det på sin plass å berømme dette om vedkommende faktisk har fullført en gåtur. Men det er klart at folk har forskjellig fungeringsnivå og man må legge lista deretter. For et annet individ kan det oppleves som nedlatende å bli roset for en gåtur eller en tur i butikken. Enig i alt du skriver. Men problemet er når folk gjør det til absolutt alle. Slik som hos meg. Den mestringsfølelsen trenger ikke å komme fra ros. Det er noe du har inni deg. Du vet du har gjort noe bra. Du trenger ikke å høre "så flink du er" for hver en lille ting du gjør. Du har så klart de som faktisk trenger den oppførselen. Men problemet er at mange sliter med å tilpasse seg ut etter andre. Opplevde samme oppførsel da jeg var innlagt på DPS. Veldig slitsomt og nedverdigende å bli behandlet på en slik måte. Noen hos DPS burde tatovere "Så flink du er" i pannen, slik at de slipper å si det hvert 5. sekund. Anonymkode: 1b1f5...c04 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ichiko Skrevet 21. februar 2018 #67 Del Skrevet 21. februar 2018 (endret) 45 minutter siden, Nuttery said: Det ligger nok noe i det du sier, Ichiko. Men jeg tror ikke det ligger i at de tror pasientene har manglende intelligens, men at de syntes så alt for synd på dem. At det er synd på de som er rusmisbrukere, er deprimerte osv. Og det er det jo, på sett og vis, men jeg opplever at man ikke får til en særlig god relasjon når man bare går rundt å syntes synd på noen. Jeg tror ofte den gamle oppfatningen om at man måtte "slappe av" og "tenke positive tanker" henger igjen hos mange, at pasientene ikke skal "overanstrenge seg" eller gruble for mye. Hvis man bare gjør disse tingene så blir man bra, liksom. Og det er jo ikke tilfellet, men ofte heller det motsatte. Jeg jobber ikke i psykiatrien, men møter på pasienter med psykiske diagnoser og utfordringer stadig vekk. Det jeg opplever er viktig for god kommunikasjon er å legge vekk tanken om at det er synd på noen, prate til de som folk, og være direkte. Omsorg kan vises på andre måter enn dulling. (Man skal så klart være vennlig og grei) Som tidligere pasient og klient må jeg protestere på noe av det du skriver her. I noen tilfeller er det sikkert godt ment, men når "hjelperne" sitter der og sier det rett ut til deg: - du som er så flink og oppgående, har da ingen grunn til å være så nedfor/redd/syk osv. - du hadde ikke hatt det vanskelig hvis du bare tok deg sammen//tenkte på de som har det verre enn deg - det der tror jeg ikke på, det er da ingen som gjør slikt - alle får det de fortjener - nå har jeg ikke tid til å snakke med deg/dette gidder ikke jeg å høre på osv. osv. osv. Da handler det ikke om å synes for mye synd på en pasient i slike tilfeller, men en manglende innsikt i psykologi såvel som omstendigheter i pasientens liv. Det å være intelligent er virkelig ingen sikkerhetsgaranti mot ulykker, sykdom eller andre livsproblemer; selv om det hjelper til en viss grad når helvete er en realitet. Jeg tror mye av holdningen skyldes kynisme hos "hjelperen" (gjerne forklart eller unnskyldt med ressursmangel eller stress), motvilje og frykt for å se en grusom virkelighet i øynene, en motvilje mot å erkjenne at livet for mange er bent frem urettferdig. Jeg har selv sett flere bli skremt av tanken på dette, så jeg skjønner at de heller tviholder på en overdreven tro på at vi alle er herskere i våre egne liv, at alt, ALT! er mulig så fremt vi er smarte og ikke minst motiverte. Som du skriver, "tenker positive tanker" - for meg blir det "stikke hodet i sanden og si lalalalalaa"(med kjeften full av sand :P) - hjelper fint lite. Jeg har forståelse for at menneskers lidelse og livets urettferdighet blir vanskelig å ta inn over seg, men det er helt nødvendig hvis man i det hele tatt skal være til noen hjelp for andre. Edit P.S. Jada, jeg vet veldig godt at det er ressursmangel og stress i hjelpeyrker Endret 21. februar 2018 av Ichiko 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
WubWub Skrevet 21. februar 2018 #68 Del Skrevet 21. februar 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enig i alt du skriver. Men problemet er når folk gjør det til absolutt alle. Slik som hos meg. Den mestringsfølelsen trenger ikke å komme fra ros. Det er noe du har inni deg. Du vet du har gjort noe bra. Du trenger ikke å høre "så flink du er" for hver en lille ting du gjør. Du har så klart de som faktisk trenger den oppførselen. Men problemet er at mange sliter med å tilpasse seg ut etter andre. Opplevde samme oppførsel da jeg var innlagt på DPS. Veldig slitsomt og nedverdigende å bli behandlet på en slik måte. Noen hos DPS burde tatovere "Så flink du er" i pannen, slik at de slipper å si det hvert 5. sekund. Anonymkode: 1b1f5...c04 Om det er slik at det roses i øst og vest for hver minste lille ting som faktisk ikke er utfordrende eller som gir mestring for et menneske så tenker jeg at den aktuelle behandleren gjør en slett jobb. Når man jobber med mennesker så er det viktig å se nyanser. F.eks et menneske som er deprimert kan mangle motivasjon til å stå opp av senga og ta seg en dusj mens et annet menneske som er deprimert ikke har utfordringer med dette - da blir det feil å si "så flink du er som stod opp å dusjet!" når det ikke er en utfordring i første omgang. Da oppleves det også som nevnt nedlatende. Man skal også aldri overøse folk med komplimenter, da mister rosen sin verdi og det merker folk. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ichiko Skrevet 21. februar 2018 #69 Del Skrevet 21. februar 2018 37 minutter siden, AnonymBruker said: Anonymkode: 1b1f5...c04 til deg for innlegget ditt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NotNaomi Skrevet 21. februar 2018 #70 Del Skrevet 21. februar 2018 1 time siden, Ichiko skrev: Jeg tror at mye av denne overdrevne skrytingen kommer av et altfor vanlig syn blant "tantene" på hvorfor noen er rusmisbrukere, deprimerte, angstlidende eller arbeidsledige, for ikke å nevne fattige: at problemene man sliter med skyldes manglende intelligens. Med andre ord: hvis du ikke har lyktes så godt her i livet, så er det fordi du rett og slett er dum. Derfor har "tantene" lave forventninger til dem de skal hjelpe, og blir gjerne overrasket over å møte intelligens hos pasientene/klientene. Ros kan da bli til kritikk: hvis du er intelligent, så har du ingen unnskyldning eller grunn til å slite med livet. De kan dessverre bli ganske grinete også, hvis pasienten/klienten er svært intelligent - "tanten", eller "onkelen" - foretrekker nok å se på seg selv som den som kan og vet alt best. Stakkars deg hvis du stiller reflekterte og konstruktive spørsmål, eller motsier dem på saklig grunnlag. Det er dessverre min erfaring, så jeg klarer meg faktisk mye bedre selv. Heldigvis møter jeg i blant folk i hjelpeyrker som ikke ser sine pasienter eller klienter slik; det er sammen med dem jeg virkelig har fått til noe. Hm.Er glad dere deler.Hadde ei venninne som dessverre er borte fra denne verden nå.Hun hadde anorexia,og var til tider innlagt.Hun var så absolutt et intelligent menneske.Jeg tror veldig mange som sliter med både psyke og annet er det.Sist hun var innlagt så sa hun at det var siste gang.Hun sa at en fikk heller klare seg selv fremfor å bli møtt med så mye uforstand.Det ble et problem for henne.Det er jo utdannede mennesker på div instutisjoner.Både leger og psykologer,men som jeg forsto så var det en samtale pr uke med dem. Jeg aner ikke hva de som er rundt dem ellers er utdannet som,men hørte at det var studenter (innen andre felt)som fikk jobb der.Som var de som mest var rundt dem.Syns det er hårreisende. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NotNaomi Skrevet 21. februar 2018 #71 Del Skrevet 21. februar 2018 1 time siden, Nuttery skrev: Noen trenger faktisk motivasjon og ros for å rydde et bord. Eller til å dusje. Eller til å spise. Godt at han sa i fra. Noen trenger.Greit det.Men går det ikke an å sette seg litt inn i hvem en har med å gjøre? En kan da virkelig ikke skjære alle over en kam.Det er så mye uforstand,og det reagerer jeg på.Har hørt om flere tilfeller,og det ser ut til å være et stort problem.Det skal ikke være sånn. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #72 Del Skrevet 21. februar 2018 Det er dumt å komme med slik kritikk når man selv generaliserer og bruker tåpelige uttrykk. Det er ikke "tanter" som jobber i rus og psykiatri, og en slik ordbruk gjør bare at det er vanskelig å ta dette alvorlig. Jeg har jobbet i rus og psykiatri i mange, mange år, og kan forsikre dere om at pasientene er et helt gjennomsnittlig tversnitt av befolkningen, hverken smartere, dummere eller mer/mindre empatiske enn andre. Jeg har behandlet 40-åtonger som har ruset seg siden fem års alder og aldri gått på skole, jeg har hatt professorer fra universitet, kokker, lastebilsjåfører, finansfolk, arbeidsledige, bankranere, drapsmenn og fanden og hans oldemor. Noen av de man forventer mye av, er i blant ikke spesielt smarte. I blant kan den som har levd hele livet i rennestenen glimte til med en innsikt av en annen verden. Dette er ikke sort/hvitt, og jeg skjønner ikke hva man tror man tilfører ved slike generaliseringer. Jeg tror ikke du vil slite med å finne fagfolk som innrømmer åpent at det finnes en god del råtne epler som jobber i omsorgen. Det er ikke hemmelig, og det er et faktum man forsøker å gjøre noe med når det er mulig. Mange av de dårligste medarbeiderne jeg har hatt, har vært høyt utdannet. Det tar litt tid å bli kjent med nye pasienter. Da må man tåle at kommunikasjonen ikke er optimal fra første sekund. Å bygge en terapeutisk relasjon tar tid, og den krever motivasjon fra begge parter. Det er absolutt ingen som har nytte av en slik generaliserende tråd som i grunnen gjør alt det den beskylder motparten for. Anonymkode: 57d1c...a3b 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NotNaomi Skrevet 21. februar 2018 #73 Del Skrevet 21. februar 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er dumt å komme med slik kritikk når man selv generaliserer og bruker tåpelige uttrykk. Det er ikke "tanter" som jobber i rus og psykiatri, og en slik ordbruk gjør bare at det er vanskelig å ta dette alvorlig. Jeg har jobbet i rus og psykiatri i mange, mange år, og kan forsikre dere om at pasientene er et helt gjennomsnittlig tversnitt av befolkningen, hverken smartere, dummere eller mer/mindre empatiske enn andre. Jeg har behandlet 40-åtonger som har ruset seg siden fem års alder og aldri gått på skole, jeg har hatt professorer fra universitet, kokker, lastebilsjåfører, finansfolk, arbeidsledige, bankranere, drapsmenn og fanden og hans oldemor. Noen av de man forventer mye av, er i blant ikke spesielt smarte. I blant kan den som har levd hele livet i rennestenen glimte til med en innsikt av en annen verden. Dette er ikke sort/hvitt, og jeg skjønner ikke hva man tror man tilfører ved slike generaliseringer. Jeg tror ikke du vil slite med å finne fagfolk som innrømmer åpent at det finnes en god del råtne epler som jobber i omsorgen. Det er ikke hemmelig, og det er et faktum man forsøker å gjøre noe med når det er mulig. Mange av de dårligste medarbeiderne jeg har hatt, har vært høyt utdannet. Det tar litt tid å bli kjent med nye pasienter. Da må man tåle at kommunikasjonen ikke er optimal fra første sekund. Å bygge en terapeutisk relasjon tar tid, og den krever motivasjon fra begge parter. Det er absolutt ingen som har nytte av en slik generaliserende tråd som i grunnen gjør alt det den beskylder motparten for. Anonymkode: 57d1c...a3b Ok? Nå snakket jeg med en av de ansatte og hun sa det selv: det blir mange "tanter"her! Du jobber i sektoren.Du forsvarer og unnskylder.Hva med å ta ting til lity etteretning? Hadde en telefonsamtale på en halvtime faktisk,og hun jeg snakket med forsto godt hva jeg mente du. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
WubWub Skrevet 21. februar 2018 #74 Del Skrevet 21. februar 2018 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er dumt å komme med slik kritikk når man selv generaliserer og bruker tåpelige uttrykk. Det er ikke "tanter" som jobber i rus og psykiatri, og en slik ordbruk gjør bare at det er vanskelig å ta dette alvorlig. Jeg har jobbet i rus og psykiatri i mange, mange år, og kan forsikre dere om at pasientene er et helt gjennomsnittlig tversnitt av befolkningen, hverken smartere, dummere eller mer/mindre empatiske enn andre. Jeg har behandlet 40-åtonger som har ruset seg siden fem års alder og aldri gått på skole, jeg har hatt professorer fra universitet, kokker, lastebilsjåfører, finansfolk, arbeidsledige, bankranere, drapsmenn og fanden og hans oldemor. Noen av de man forventer mye av, er i blant ikke spesielt smarte. I blant kan den som har levd hele livet i rennestenen glimte til med en innsikt av en annen verden. Dette er ikke sort/hvitt, og jeg skjønner ikke hva man tror man tilfører ved slike generaliseringer. Jeg tror ikke du vil slite med å finne fagfolk som innrømmer åpent at det finnes en god del råtne epler som jobber i omsorgen. Det er ikke hemmelig, og det er et faktum man forsøker å gjøre noe med når det er mulig. Mange av de dårligste medarbeiderne jeg har hatt, har vært høyt utdannet. Det tar litt tid å bli kjent med nye pasienter. Da må man tåle at kommunikasjonen ikke er optimal fra første sekund. Å bygge en terapeutisk relasjon tar tid, og den krever motivasjon fra begge parter. Det er absolutt ingen som har nytte av en slik generaliserende tråd som i grunnen gjør alt det den beskylder motparten for. Anonymkode: 57d1c...a3b Godt innlegg. Det er viktig å ha utfordringene til psykiatrisk personell i bakhodet også - de er bare mennesker og det er menneskelig å gjøre noen feilvurderinger fra tid til annen. Som du sier så tar det tid å bli kjent med et menneske så det er ikke alltid behandligsløpet som blir lagt opp er optimalt for den innlagte. Det finnes sjeldent en fasit som kan fortelle en hva som er riktig eller hva som er galt da mennesker er så utrolig forskjellige til tross for at man kanskje deler samme diagnose. En borderline kan f.eks være ei dyktig mor med 2 barn, hun kan stå i fast jobb og ha et rikt nettverk av venner, mens en annen borderline kanskje aldri har vært i jobb, aldri hatt en venn og bør holde seg unna barn - utfordringene til disse 2 individene vil være av forskjellige art men det er kanskje ikke så åpenbart i starten av relasjonen. Ellers så tenker jeg også at det er rart å kalle psykiatrisk personell for tanter, som om de er barnehagetanter mens pasientene er barn? Det er på en måte å umyndiggjøre psykisk syke. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #75 Del Skrevet 21. februar 2018 31 minutter siden, NotNaomi said: Ok? Nå snakket jeg med en av de ansatte og hun sa det selv: det blir mange "tanter"her! Du jobber i sektoren.Du forsvarer og unnskylder.Hva med å ta ting til lity etteretning? Hadde en telefonsamtale på en halvtime faktisk,og hun jeg snakket med forsto godt hva jeg mente du. Jeg hverken forsvarer eller unnskylder. Jeg sier at generalisering av egne erfaringer ikke gir noe reelt bilde, og at å bruke denne barnslige "tante"-retorikken er lite konstruktivt. Ellers sa jeg jo også at det dessverre er en del mindre egnede folk i omsorgen, men det fikk du kanskje ikke med deg? Jeg skjønner ikke helt hva du reagerer på? Anonymkode: 57d1c...a3b 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #76 Del Skrevet 21. februar 2018 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er dumt å komme med slik kritikk når man selv generaliserer og bruker tåpelige uttrykk. Det er ikke "tanter" som jobber i rus og psykiatri, og en slik ordbruk gjør bare at det er vanskelig å ta dette alvorlig. Jeg har jobbet i rus og psykiatri i mange, mange år, og kan forsikre dere om at pasientene er et helt gjennomsnittlig tversnitt av befolkningen, hverken smartere, dummere eller mer/mindre empatiske enn andre. Jeg har behandlet 40-åtonger som har ruset seg siden fem års alder og aldri gått på skole, jeg har hatt professorer fra universitet, kokker, lastebilsjåfører, finansfolk, arbeidsledige, bankranere, drapsmenn og fanden og hans oldemor. Noen av de man forventer mye av, er i blant ikke spesielt smarte. I blant kan den som har levd hele livet i rennestenen glimte til med en innsikt av en annen verden. Dette er ikke sort/hvitt, og jeg skjønner ikke hva man tror man tilfører ved slike generaliseringer. Jeg tror ikke du vil slite med å finne fagfolk som innrømmer åpent at det finnes en god del råtne epler som jobber i omsorgen. Det er ikke hemmelig, og det er et faktum man forsøker å gjøre noe med når det er mulig. Mange av de dårligste medarbeiderne jeg har hatt, har vært høyt utdannet. Det tar litt tid å bli kjent med nye pasienter. Da må man tåle at kommunikasjonen ikke er optimal fra første sekund. Å bygge en terapeutisk relasjon tar tid, og den krever motivasjon fra begge parter. Det er absolutt ingen som har nytte av en slik generaliserende tråd som i grunnen gjør alt det den beskylder motparten for. Anonymkode: 57d1c...a3b Sannsynligvis det mest (eneste?) relevante innlegget i denne tråden, men jeg tror dessverre ikke det har noen hensikt å komme med konstruktive bidrag. Du skal ha for forsøket. Anonymkode: 642a9...f89 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #77 Del Skrevet 21. februar 2018 4 hours ago, Nuttery said: Det er ikke til å stikke under en stol at mange pasienter i psykiatrien har behov for motivasjon til å utføre en handling, og ros i etterkant. Ofte er evnen til å ta vare på seg selv eller gjennomføre visse handlinger såpass utfordret at den tilsynelatende minste seier egentlig er som å klatre Mount Everest. Det er også vanlig at psykiatriske pasienter har så lave tanker om seg selv og egen evne, at de ofte har behov for ros og komplimenter utenfra. Men da antar du at komplimenter ala "så flink du er" faktisk bygger selvstendig selvtillit. Du ser hvordan noen utleverer eget utseende for kommentarer og likes på sosiale medier. De får mye skryt for utseende, men det er aldri nok. Personen trenger stadig mer og klarer ikke leve uten en jevnlig strøm av komplimenter En ting er å gjøre mennesker avhengig av ros og annerkjennelse fra andre mennesker, en annen sak er å hjelpe mennesker bygge selvtillit som kommer innenfra og som kan stå selvstendig selv når livet butter imot. Å si at noen er flink hjelper ikke på sistnevnte. Fordi at når livet butter imot og man ikke klarer det man ble rost for, så er den automatiske reaksjonen til alle normale mennesker at de ikke er flinke lenger. Fordi de ikke klarer lenger. Det er en dum måte å forsøke bygge noen opp på, den er skjør og kan knuses på sekunder Anonymkode: d5373...262 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
WubWub Skrevet 21. februar 2018 #78 Del Skrevet 21. februar 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Men da antar du at komplimenter ala "så flink du er" faktisk bygger selvstendig selvtillit. Du ser hvordan noen utleverer eget utseende for kommentarer og likes på sosiale medier. De får mye skryt for utseende, men det er aldri nok. Personen trenger stadig mer og klarer ikke leve uten en jevnlig strøm av komplimenter En ting er å gjøre mennesker avhengig av ros og annerkjennelse fra andre mennesker, en annen sak er å hjelpe mennesker bygge selvtillit som kommer innenfra og som kan stå selvstendig selv når livet butter imot. Å si at noen er flink hjelper ikke på sistnevnte. Fordi at når livet butter imot og man ikke klarer det man ble rost for, så er den automatiske reaksjonen til alle normale mennesker at de ikke er flinke lenger. Fordi de ikke klarer lenger. Det er en dum måte å forsøke bygge noen opp på, den er skjør og kan knuses på sekunder Anonymkode: d5373...262 Å motta anerkjennelse for en god arbeidsinnsats er motiverende og mestringsfremkallende enten man er i arbeidslivet eller om man er på psykiatrisk avdeling. Studier viser at sjefer som er flinke til å rose de ansatte oftere har mer produktive og velfungerende ansatte enn sjefer som er passive i forhold til tilbakemeldinger eller enda verre ; som stadig kritiserer. Om man blir roset vil man gjerne jobbe enda hardere for å leve opp sjefens skryt. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NotNaomi Skrevet 21. februar 2018 #79 Del Skrevet 21. februar 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg hverken forsvarer eller unnskylder. Jeg sier at generalisering av egne erfaringer ikke gir noe reelt bilde, og at å bruke denne barnslige "tante"-retorikken er lite konstruktivt. Ellers sa jeg jo også at det dessverre er en del mindre egnede folk i omsorgen, men det fikk du kanskje ikke med deg? Jeg skjønner ikke helt hva du reagerer på? Anonymkode: 57d1c...a3b Skjønner du ikke hva jeg reagerer på?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NotNaomi Skrevet 21. februar 2018 #80 Del Skrevet 21. februar 2018 4 minutter siden, WubWub skrev: Å motta anerkjennelse for en god arbeidsinnsats er motiverende og mestringsfremkallende enten man er i arbeidslivet eller om man er på psykiatrisk avdeling. Studier viser at sjefer som er flinke til å rose de ansatte oftere har mer produktive og velfungerende ansatte enn sjefer som er passive i forhold til tilbakemeldinger eller enda verre ; som stadig kritiserer. Om man blir roset vil man gjerne jobbe enda hardere for å leve opp sjefens skryt. Vil du ha ros fordi du klarer å rydde av et bord? Alvorlig? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå