Gå til innhold

Drittlei av å høre om de slitsomme "tantene".Skjerpings!


Gjest NotNaomi

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, NotNaomi skrev:

Ja. Det er det som bør rettes søkelys på!

Problemet er kanskje at deler av hjelpeapparatet ikke har så høye krav til kompetanse/relevant kompetanse til ansatte?

Anonymkode: fa412...9b0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest NotNaomi
33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er kanskje at deler av hjelpeapparatet ikke har så høye krav til kompetanse/relevant kompetanse til ansatte?

Anonymkode: fa412...9b0

Ja,og det er så feil. At mennesker med både hodet og hjertet på plass ikke blir møtt med relevant kompetanse. Det er så feil som det kan få blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, NotNaomi said:

Blir så jævlig matt jeg! Er det ikke utdannede og oppegående folk som jobber der? Teit spørsmål.Det virker virkelig som om det er de som trenger hjelp. Dette bør faktisk blitt tatt opp på alvor.Blir forbannet kjenner jeg.De kan jo ikke hjelpe eller en gang være til støtte! Er det dere som hjelper dem??

Menneskers gjennomsnittlite IQ er 100, og utdanninger flest er gjerne slik at majoriteten av mennesker kan klare dem om de forsøker. Nytter ikke ha en utdanning som er så vanskelig at 70% stryker, da ender vi opp med personalmangel. Problemet er bare at mennesker flest ikke er spesielt smarte, og de gjør og sier ofte dumme ting som de ikke selv forstår konsekvensene av. Mange er så enkle at de tror det ikke går an å gjøre feil om de roser. Men vi ahr studier som viser at i noen situasjoner kan rosing være destruktivt.

Faktisk så sliter unge mennesker mer med prestasjonsangst og stress om man sier til de "så flink du er" gjennom barndommen. Fordi de lærer at det er viktig å være flink, og at dersom det er noe de ikke får til er de ikke flinke. Så de legger mye press på seg selv får å unngå bli dårlige. https://www.aftenposten.no/norge/i/z7Rw/Ros-riktig---sa-flink-du-er-odelegger-for-barna

Anonymkode: d5373...262

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er problemet med å rose prestasjoner. Mottakeren kan føle seg undervurdert dersom det som roses ikke oppleves som noen prestasjon.

Skal man rose en prestasjon, bør man være sikker på at det er en reell prestasjon for den det gjelder. Ellers finnes det bedre måter å gi positive tilbakemeldinger på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk i helsevesenet klarer ikke å genuint føle for og engasjere seg i alle pasienter, da ville de gått under og ned hele gjengen. Derfor blir det ofte til at de følger manus og fraser som ofte føles så upassende at det grenser til det absurde. Viktig å huske at de ikke er der for å være vennen din.

Anonymkode: 36cf1...0c7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest NotNaomi

Ihvertfall godt å se at mange her ser problemet! Har en venn på institusjon nå og han er rimelig oppgtt og frstrert over all "rosen"han får for den enkleste ting.

Han er høyt utdannet,men det spiller forsåvidt ingen rolle.Det bare blir som en her skriver ganske absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
3 timer siden, Hactar skrev:

Det er problemet med å rose prestasjoner. Mottakeren kan føle seg undervurdert dersom det som roses ikke oppleves som noen prestasjon.

Skal man rose en prestasjon, bør man være sikker på at det er en reell prestasjon for den det gjelder. Ellers finnes det bedre måter å gi positive tilbakemeldinger på.

Dette gjelder jo tilmed barn.En har lært at å rose i hytt og pine får selvfølelsen til å dale.En må prestere noe for å få ros.Ellers blir det helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke til å stikke under en stol at mange pasienter i psykiatrien har behov for motivasjon til å utføre en handling, og ros i etterkant. Ofte er evnen til å ta vare på seg selv eller gjennomføre visse handlinger såpass utfordret at den tilsynelatende minste seier egentlig er som å klatre Mount Everest. 

Det er også vanlig at psykiatriske pasienter har så lave tanker om seg selv og egen evne, at de ofte har behov for ros og komplimenter utenfra.

Jeg jobber selv i helsevesenet og er ikke så glad i de som stadig sier "så flink du er!!" til alt og ingenting, ikke minst de som sier "flink jente!/flink gutt!", ettersom det fremstår som ganske invalidiserende. Men jeg kan se for meg at det for noen kanskje er vanskelig å finne måter for litt mer diskret motivasjon og skryt. 

Det eneste man kan gjøre er å si klart i fra, "Jeg er (deprimert, rusmisbruker, annen diagnose/problem), ikke tilbakestående. Jeg trenger ikke applaus og skryt for alt jeg gjør".

Det er vanskelig, også for helsepersonell, å vite med sikkerhet, hvem som trenger denne skryten og hvem som ikke setter pris på denne motivasjonen, uten tilbakemelding. Alle mennesker er forskjellige.

 

Endret av Nuttery
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
4 minutter siden, Nuttery skrev:

Det er ikke til å stikke under en stol at mange pasienter i psykiatrien har behov for motivasjon til å utføre en handling, og ros i etterkant. Ofte er evnen til å ta vare på seg selv eller gjennomføre visse handlinger såpass utfordret at den tilsynelatende minste seier egentlig er som å klatre Mount Everest. 

Det er også vanlig at psykiatriske pasienter har så lave tanker om seg selv og egen evne, at de ofte har behov for ros og komplimenter utenfra.

Jeg jobber selv i helsevesenet og er ikke så glad i de som stadig sier "så flink du er!!" til alt og ingenting, ikke minst de som sier "flink jente!/flink gutt!", ettersom det fremstår som ganske invalidiserende. Men jeg kan se for meg at det for noen kanskje er vanskelig å finne måter for litt mer diskret motivasjon og skryt. 

Det eneste man kan gjøre er å si klart i fra, "Jeg er (deprimert, rusmisbruker, annen diagnose/problem), ikke tilbakestående. Jeg trenger ikke applaus og skryt for alt jeg gjør".

Det er vanskelig, også for helsepersonell, å vite med sikkerhet, hvem som trenger denne skryten og hvem som ikke setter pris på denne motivasjonen, uten tilbakemelding. Alle mennesker er forskjellige.

 

Han sa fra.Jeg skjønner at noen trenger oppmuntring og ros,men ikke for å rydde av et bord for eksempel.Ble så oppbragt da han ringte for å få ut frustrasjonen.Jeg tenker at det er et veldig lite mindretall som trenger å høre"åh,så flink du er!"når de gjør dette.En blir så degradert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, NotNaomi skrev:

Blir så jævlig matt jeg! Er det ikke utdannede og oppegående folk som jobber der? Teit spørsmål.Det virker virkelig som om det er de som trenger hjelp. Dette bør faktisk blitt tatt opp på alvor.Blir forbannet kjenner jeg.De kan jo ikke hjelpe eller en gang være til støtte! Er det dere som hjelper dem??

Det er det. Jeg var innlagt på institusjon en stund (ikke pga rus, siden jeg ikke ruser meg) og vi ble behandlet som barn. Vi kunne sitte 2 voksne og snakke sammen om forskjellige ting, som f eks religion og politikk, diabetes 1, som vi begge slet med. Da kom pleieren bort og sa klart fra at vi fikk snakke om noe annet, siden de andre pasientene kunne bli lei seg.

Saken var at vi to var de eneste i dagligstuen. Jeg var sjeleglad da jeg ble utskrevet etter noen måneder

Anonymkode: b391d...a29

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mye av denne overdrevne skrytingen kommer av et altfor vanlig syn blant "tantene" på hvorfor noen er rusmisbrukere, deprimerte, angstlidende eller arbeidsledige, for ikke å nevne fattige: at problemene man sliter med skyldes manglende intelligens. Med andre ord: hvis du ikke har lyktes så godt her i livet, så er det fordi du rett og slett er dum.

Derfor har "tantene" lave forventninger til dem de skal hjelpe, og blir gjerne overrasket over å møte intelligens hos pasientene/klientene. Ros kan da bli til kritikk: hvis du er intelligent, så har du ingen unnskyldning eller grunn til å slite med livet. De kan dessverre bli ganske grinete også, hvis pasienten/klienten er svært intelligent - "tanten", eller "onkelen" - foretrekker nok å se på seg selv som den som kan og vet alt best. Stakkars deg hvis du stiller reflekterte og konstruktive spørsmål, eller motsier dem på saklig grunnlag.

Det er dessverre min erfaring, så jeg klarer meg faktisk mye bedre selv. Heldigvis møter jeg i blant folk i hjelpeyrker som ikke ser sine pasienter eller klienter slik; det er sammen med dem jeg virkelig har fått til noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, NotNaomi skrev:

Han sa fra.Jeg skjønner at noen trenger oppmuntring og ros,men ikke for å rydde av et bord for eksempel.Ble så oppbragt da han ringte for å få ut frustrasjonen.Jeg tenker at det er et veldig lite mindretall som trenger å høre"åh,så flink du er!"når de gjør dette.En blir så degradert! 

Noen trenger faktisk motivasjon og ros for å rydde et bord. Eller til å dusje. Eller til å spise. 

Godt at han sa i fra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det. Jeg var innlagt på institusjon en stund (ikke pga rus, siden jeg ikke ruser meg) og vi ble behandlet som barn. Vi kunne sitte 2 voksne og snakke sammen om forskjellige ting, som f eks religion og politikk, diabetes 1, som vi begge slet med. Da kom pleieren bort og sa klart fra at vi fikk snakke om noe annet, siden de andre pasientene kunne bli lei seg.

Saken var at vi to var de eneste i dagligstuen. Jeg var sjeleglad da jeg ble utskrevet etter noen måneder

Anonymkode: b391d...a29

Jeg har også opplevd dette med en kollega i helsesektoren. Felles for de som er sånn (i alle fall utifra egne observasjoner) er at dette ofte er av de eldre sykepleierene... Eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Nuttery said:

Jeg har også opplevd dette med en kollega i helsesektoren. Felles for de som er sånn (i alle fall utifra egne observasjoner) er at dette ofte er av de eldre sykepleierene... Eller tar jeg feil?

Du har langt på vei rett. 68-generasjonen...mitt livs svøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ichiko skrev:

Jeg tror at mye av denne overdrevne skrytingen kommer av et altfor vanlig syn blant "tantene" på hvorfor noen er rusmisbrukere, deprimerte, angstlidende eller arbeidsledige, for ikke å nevne fattige: at problemene man sliter med skyldes manglende intelligens. Med andre ord: hvis du ikke har lyktes så godt her i livet, så er det fordi du rett og slett er dum.

Derfor har "tantene" lave forventninger til dem de skal hjelpe, og blir gjerne overrasket over å møte intelligens hos pasientene/klientene. Ros kan da bli til kritikk: hvis du er intelligent, så har du ingen unnskyldning eller grunn til å slite med livet. De kan dessverre bli ganske grinete også, hvis pasienten/klienten er svært intelligent - "tanten", eller "onkelen" - foretrekker nok å se på seg selv som den som kan og vet alt best. Stakkars deg hvis du stiller reflekterte og konstruktive spørsmål, eller motsier dem på saklig grunnlag.

Det er dessverre min erfaring, så jeg klarer meg faktisk mye bedre selv. Heldigvis møter jeg i blant folk i hjelpeyrker som ikke ser sine pasienter eller klienter slik; det er sammen med dem jeg virkelig har fått til noe.

Det ligger nok noe i det du sier, Ichiko. Men jeg tror ikke det ligger i at de tror pasientene har manglende intelligens, men at de syntes så alt for synd på dem. At det er synd på de som er rusmisbrukere, er deprimerte osv. Og det er det jo, på sett og vis, men jeg opplever at man ikke får til en særlig god relasjon når man bare går rundt å syntes synd på noen. 

Jeg tror ofte den gamle oppfatningen om at man måtte "slappe av" og "tenke positive tanker" henger igjen hos mange, at pasientene ikke skal "overanstrenge seg" eller gruble for mye. Hvis man bare gjør disse tingene så blir man bra, liksom. Og det er jo ikke tilfellet, men ofte heller det motsatte.

Jeg jobber ikke i psykiatrien, men møter på pasienter med psykiske diagnoser og utfordringer stadig vekk. Det jeg opplever er viktig for god kommunikasjon er å legge vekk tanken om at det er synd på noen, prate til de som folk, og være direkte. Omsorg kan vises på andre måter enn dulling. (Man skal så klart være vennlig og grei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minutt siden, Ichiko skrev:

Du har langt på vei rett. 68-generasjonen...mitt livs svøpe.

Jeg (som sykepleier) har fått tilsnakk av en eldre kollega for å blant annet prate med en pasient om en flykræsj som sto i avisen. Dette fordi jeg ikke skulle oppfordre til negativ tankegang, og "pasienten hadde faktisk et familiemedlem som var ute å reiste", slik at hun mente jeg gjorde pasienten mer engstelig.

Personlig oppfattet jeg ikke pasienten som noen som måtte tas i med silkehansker selv om h*n var psykisk syk, og at ved å prate om noe som sto i avisen så fikk vi fokus over på noe dagsaktuelt og litt dagligdags istedenfor bare å prate om pasientens sykdom.

Det har jo heldigvis vært utvikling i både psykiatrien og sykepleierutdanningen siden 60-tallet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg (som sykepleier) har fått tilsnakk av en eldre kollega for å blant annet prate med en pasient om en flykræsj som sto i avisen. Dette fordi jeg ikke skulle oppfordre til negativ tankegang, og "pasienten hadde faktisk et familiemedlem som var ute å reiste", slik at hun mente jeg gjorde pasienten mer engstelig.

Personlig oppfattet jeg ikke pasienten som noen som måtte tas i med silkehansker selv om h*n var psykisk syk, og at ved å prate om noe som sto i avisen så fikk vi fokus over på noe dagsaktuelt og litt dagligdags istedenfor bare å prate om pasientens sykdom.

Det har jo heldigvis vært utvikling i både psykiatrien og sykepleierutdanningen siden 60-tallet.

Nåja. Så lenge du vet med 100% sikkerhet at denne pasienten ikke går rundt og er redd for nettopp fly og flykræsj og at familien skal havne i en slik situasjon.

Er ellers enig i det som blir sagt i denne tråden.

Anonymkode: c9b42...22a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også mye erfaring med rusmisbrukere og psykisk syke og har observert det samme mange, mange ganger. Jeg tror det bare er et dumt mønster de kommer inn i fordi veldig mange fra disse gruppene faktisk trenger og forventer å bli skrytt av av omtrent som man skyter av barn for å få motivasjon til å gjøre det de skal. Så blir det tullet så innarbeidet at de uten å tenke også serverer det til de som er langt mer oppegående. De har ikke vondt av å bli gjort oppmerksom på hvordan de snakker til dem. 

Jeg er ikke enig i at folk fra disse gruppene er mer intelligente enn andre. En og annen er det, men det store flertallet virker for meg å være midt på treet eller litt under på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Åh, så flink du er" til en voksen person vitner bare om et helt forkastelig verdensbilde som hører 1800-tallet til.

Anonymkode: f94b7...97c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...