Innstramming av AAP

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva som inngår i å skape egen arbeidsplass, siden du slenger det ut som forslag

Anonymkode: bb45b...76b

Japp. Har gjort det selv.

En kan starte i det små ved å f.eks ta en hobby som utgangspunkt. Man kan forme sin egen hverdag og bruke de gode timene. Man trenger ikke forholde seg til faste arbeidstider og evn reisevei til og fra jobb, da svært få vet når på døgnet de er dårlige.

Siden de fleste uføre har mindre arbeidsevne enn 50% og max av et man kan tjene uten trekk i trygd er 0,4G, er dette et godt utgangspunkt for de uføre.

Men det skal heller brukes tid på å syte over at arbeidsplasser ikke finnes. Da høres det mye bedre ut. At man kan skape sin egen må vi helst ikke snakke om.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, O.G. skrev:

For det kan man da. 

Ja, det kan man da.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

På 2/22/2018 den 20.22, AnonymBruker skrev:Jeg har selv blitt hundre prosent friskmeldt av en nav-lege som jeg aldri har møtt.  Jeg har blitt fortalt at de bare kan titte inn i papirene i 5-10 minutter og danne seg en mening.  Så der er jeg. Utrolig kjip situasjon å komme i. AAP går ut i juni og jeg forsøker å psyke meg opp til en hverdag på sosialkontoret ( hvis jeg ikke får forlenget AAP ytterligere, eller ikke har bra nok papirer til gradert ufør).

Anonymkode: 50f36...8ec

Dette hørtes skrullete ut. Jeg tror heller det er noe du ikke har forstått. Det finnes ingen «NAV leger». Det NAV benytter seg av er rådgivende leger. Naturligvis har ikke saksbehandlere i NAV så mye medisinsk kompetanse, deres område er folketrygdloven og de skal vurdere hvorvidt en person innflyller kravene på en stønad iht folketrygdloven. FOLKETRYGDLOVEN. Dette må jeg bare presisere. Medisinsk personale kan og burde ikke utalle seg om en person innfrir kravene til å få noe stønad fordi de ikke har noe som helst autoritet når det gjelder folketrygdloven, derfor kan spesialister og leger si hva de vil om at X pasient fortjener eller trenger AAP/Ufør. Det er ikke opptil en fastlege å bestemme, dette er NAVs oppgave. Når NAV er i tvil om alt av medisinsk dokumentasjon er utfyllende, eller om alle behandlingene er prøvd så kan de rådføre seg med en lege. De fremlegger dokumentasjon for vedkommende og h*n vil da uttale seg om h*n synes noe mangler. Jeg vil tro at i din sak er det dokumentasjon som er manglende, dvs at lege/spesialist ikke har skrevet gode nok erklaringer, kanskje behandlingen eller utredningen er mangefull eller hva det enn nå kan være. Da har rådgivende lege altså IKKE friskmeldt deg, men kommet frem til konklusjonen om at det ikke fremligger nok dokumentasjon for å gi det uføre eller forlenge AAP. Det er altså legen din du burde klage på, ikke NAV

Anonymkode: 7f9ba...c97

[AnonymBruker]

På 2/22/2018 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv blitt hundre prosent friskmeldt av en nav-lege som jeg aldri har møtt.  Jeg har blitt fortalt at de bare kan titte inn i papirene i 5-10 minutter og danne seg en mening.  Så der er jeg. Utrolig kjip situasjon å komme i. AAP går ut i juni og jeg forsøker å psyke meg opp til en hverdag på sosialkontoret ( hvis jeg ikke får forlenget AAP ytterligere, eller ikke har bra nok papirer til gradert ufør).

Anonymkode: 50f36...8ec

Det skjedde noe tull med siteringen men det var altså deg jeg skulle ha sitert rett over her...

Anonymkode: 7f9ba...c97

[AnonymBruker]

På 20.2.2018 den 11.39, AnonymBruker skrev:

Er dette en positivt endring?

Anonymkode: 69b29...846

Å stramme inn slik ovenfor blant de mest sårbare i samfunnet er ikke annet enn kvalmt, men dette er som alltid Høyre og FrP sin politikk, der forbildene er Ayn Rand, Reagan, Thatcher, globalisering, skattelettelser til de aller rikeste og kutt i sosiale stønader. Dette er merkevaren til FrP og Høyre - de rike skal bade i enda mer penger enn det de allerede har, (helst dusje også med luksus sjampagne) og de som har store helsemessige, økonomiske eller sosiale problemer skal få enda større problemer.

Vi bor i et "globalt" samfunn der de sterke belønnes og de sårbare sparkes rundt og kjøres gjennom "kjøttkverna". Sagt på annen måte, når man er i en sterk helsemessig / funksjonsmessig (100% frisk og fungerer) / sosial (har stor familie som bryr seg om en + nære venner) / økonomisk posisjon (minst flere millioner kroner i formue), så kommer ekstra styrke gratis - i form av at du får bedre råd, "mer respekt", større formuer / penger fører til mer frihet og mer makt over ditt eget liv. Da befinner man seg ikke i en sårbar situasjon hvor andre spikrer fremtiden over hodet ditt. Tvert imot, "du" blir en som visse politikere kommer til for å få "råd" eller donasjoner av. Med "du", da mener jeg sånn metafor når jeg skriver dette, i og med at jeg beskriver hvordan styrke på flere sentrale områder premieres brutalt i det ekstreme, kalde, kapitalistiske samfunnet vi bor i idag.

Så er man sterk, så blir man premiert ved å være enda sterkere, og er man svak, så straffes man enda mer slik at man blir enda svakere og rives helt ihjel av politikere og det offentlige. Ikke at den private sektoren er så mye bedre - der tygger de en mens man er på jobb og spytter en ut ødelagt, videre til NAV, som ellers fortsetter å kjøre de svake, gjennom kjøttkverna mot sosialen, og i verste fall kriminalitet, selvmord eller inn på lukket avdeling. Og blir man ufør, så har de uansett laget slike satser at man ikke kan leve noe særlig greit hvis man er på minimumsatsen.

Igjen, ser vi at systemet premierer de sterkeste. Det er også noe man ikke diskuterer i den offentlige debatten. Alle satsene stort sett gis på bakgrunn av det såkalte "beregningsgrunnlaget". Ergo, om en person som har vært "sterk" fysisk, økonomisk, og tjener over 500.000 brutto per år, så har den personen opparbeidet seg et fint beregningsgrunnlag gjennom flere år, og hvis den personen plutselig blir syk av noe alvorlig, så blir den personen premiert med høyere satser i form av  høyere sats via sykemelding, høyere AAP sats og ellerrs høyeste uføresats, hvis den personen ikke evner å komme tilbake i den gamle jobben sin.

Så ikke bare har man klasseforskjeller mellom de som er friske, rikere og har nettverk, men man har også klasseforskjeller innad i blant annet AAP og uføresystemet, der de som var sterkest tidligere før de ble sykere, blir premiert pga beregningsgrunnlaget var høyere for dem enn for de som alltid var syke, men samtidig hadde et lavt beregningsgrunnlag.

Det samme problemet ser vi når de kaster folk på sosialen. Jeg leser om folk som får "panikk" over at de må nå "bruke sine oppsparte midler og risikerer å selge huset sitt som er verdt minst 3 - 4 millioner" på den ene siden, men hva med de som har overhodet ingenting og er syke på diverse måter, og må slite med drøye 6.000 kr å leve av per måned etter at en rønne av en leilighet er blitt dekket av sosialen (med narkomane som naboer).

Det er en villet politikk, dette, hvor de aller sterkeste går inn for å knuse de aller svakeste - man ser det overalt. Så tror de at de svakeste skal sitte og finne seg i dette for alltid. Det kommer til å klikke for mange til slutt - på en eller annen måte. Å hele tiden degradere livsgrunnlaget for de svakeste, mens systemet forsterker grunnlaget enda mer for de rikeste er rett og slett uholdbart i lengden.

 

Anonymkode: 25158...ba0

[AnonymBruker]

4 timer siden, O.G. skrev:

For det kan man da. 

Ja hvis man har talent for business, nok egenkapital og faktisk har noe  å tilby som gjør at du går i pluss etter at alle utgiftene  med firmaet er betalt så høres det ut som en god ide:) 

kjenner en som er kronisk syk som vil starte opp noe eget. Hun er illustratør.  Foreløpig er det ikke noe hun kan leve av. Forstår det, hun er ikke superflink til å tegne, for å være ærlig ( har selvfølgelig ikke sagt det til henne) 

Anonymkode: 50f36...8ec

[AnonymBruker]

Det er så mye fokus på «unnasluntrere» og folk som har vondt i viljen. De kan jobbe hvis de bestemmer seg for det, leser jeg hele tiden. 

Bør ikke arbeidsgivere og arbeidsplasser også bære noe av ansvaret her? Skal ikke de også kunne tilpasse jobben og inkludere folk som har nedsatt funksjonsevne? 

Jeg tror ikke at folk som har vært yrkesaktive i ti år og havner på ufør, bare har blitt demotiverte. Det kan være et resultat av at arbeidsgiver ikke tar høyde for  eller aksepterer at noen går for halv maskin eller har mye fravær Det er dårlig for businesssen og flere kan bli skadelidende av det. 

 

Anonymkode: 50f36...8ec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvis man har talent for business, nok egenkapital og faktisk har noe  å tilby som gjør at du går i pluss etter at alle utgiftene  med firmaet er betalt så høres det ut som en god ide:) 

kjenner en som er kronisk syk som vil starte opp noe eget. Hun er illustratør.  Foreløpig er det ikke noe hun kan leve av. Forstår det, hun er ikke superflink til å tegne, for å være ærlig ( har selvfølgelig ikke sagt det til henne) 

Anonymkode: 50f36...8ec

En må selvfølgelig svare som fanden leser Bibelen.

 

Man kan starte opp i det små, med nærmest null i startkostnader. Enten en tar utgangspunkt i tidigere yrker eller hobbyer.

Så prøver man seg frem, innsats tilpasset god form. Om man har mye restarbeidsevne, kan man også putte noen gode timer i dette. Det trenger ikke å påløpe så store kostnader, Norge er bra på å nærmest gratis starte bedrift.

Og nei, jeg har ikke forslag til hva en kan drive med. Dette vet hver enkelt ufør selv mye bedre enn meg

Og nei, jeg vet at "ikke alle" kan gjøre dette. Jeg snakker om de som kan. Det er en god del, forøvrig.

 

Om en sitter hjemme, har kapasitet og syter over at "ingen arbeidsplass vil ha meg" er det på tide å snu på flisa og tenke selv. Det skylder en både seg selv og samfunnet.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

Å drive butikk er jævlig tungt for folk flest. Det er tungt for erfarne folk, og du jobber langt, langt hardere enn å være vanlig ansatt. Til og med hjemme. Har selv drevet flere forretninger i over 20 år, og marginene blir bare tynnere med åra som går - du konkurrerer mot butikker i utlandet, og gigantene i Norge. 

Spesielt i oppstartfasen må du fungere 24/7/365, da det er vinn eller forsvinn, spesielt om du ikke har resurser (penger f.eks) til å holde på evig eller i minus. Hvor mange på AAP er det som har et par millioner liggende gjømt unna? Eller som kan gå i banken og få lån? Spesielt uten noen erfaring. 

Joda, noen hobbyer kan man transformere om til butikk, ganske lett. Start enmannsforetak, lag deg en shopify butikk, før regnskap nøy, spar momsen, kjøp inn materiale og rekvisita. Men til og med slike forretninger kan bli i meste laget for noen som er syke. Og det er snakk om store resurser, for folk som kanskje ikke har all verdens. 

Anonymkode: 4cbd8...2f0

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå livnærer jeg meg på å ta vikarvakter på en voksenopplæring i tillegg til AAP. Da kan jeg plukke vakter etter helsen min. Jeg får testet min arbeidskapasitet og får mer erfaring.  Noe fast jobb vil jeg ikke få da jeg mangler noen viktige fag. 

Jeg ønsker å jobbe og det er fint å kunne plukke timer på den måten. Fast stillingsprosent klarer jeg ikke nå. 

Anonymkode: 50f36...8ec

Har du disse vikartimene inni planen til nav som del av tiltak da? Har en mulighet til å være vikar ett sted men er usikker på hvor mye jeg klarer.

Anonymkode: 56b59...73e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å drive butikk er jævlig tungt for folk flest. Det er tungt for erfarne folk, og du jobber langt, langt hardere enn å være vanlig ansatt. Til og med hjemme. Har selv drevet flere forretninger i over 20 år, og marginene blir bare tynnere med åra som går - du konkurrerer mot butikker i utlandet, og gigantene i Norge. 

Spesielt i oppstartfasen må du fungere 24/7/365, da det er vinn eller forsvinn, spesielt om du ikke har resurser (penger f.eks) til å holde på evig eller i minus. Hvor mange på AAP er det som har et par millioner liggende gjømt unna? Eller som kan gå i banken og få lån? Spesielt uten noen erfaring. 

Joda, noen hobbyer kan man transformere om til butikk, ganske lett. Start enmannsforetak, lag deg en shopify butikk, før regnskap nøy, spar momsen, kjøp inn materiale og rekvisita. Men til og med slike forretninger kan bli i meste laget for noen som er syke. Og det er snakk om store resurser, for folk som kanskje ikke har all verdens. 

Anonymkode: 4cbd8...2f0

Ok, best å legge seg ned å daue da, siden en ikke får jobb noe sted. Lettest det.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

På 23.2.2018 den 20.04, AnonymBruker skrev:

Jeg eier heldigvis ingenting så jeg slipper å leve i angst for å bli hjemløs. Har hørt skrekkhistorier om folk som har fått stanset AAP og som eier hus. I melllmtiden får de ingenting fra sosialkontoret og må livnære seg selv og barna fra oppsparte midler og donasjoner fra andre.  Nav klageinstans bruker ett år på å behandle slike klager. 

Jeg håper jeg får innvilget 50 prosent ufør men gradert ufør har også blitt vanskelig å innfri. Hvis det er som jeg har hørt andre si at jeg må ha en fast jobb resterende 50 prosent så får jeg ingenting fra Nav. 

Jeg har en god dose helseplager både fysisk og psykisk, men ikke de «riktige» diagnosene som gir «rett» på ufør. 

 

 

Anonymkode: 50f36...8ec

Jeg jobbet som tilkallingsvikar ved en skole da jeg fikk innvilga 50% uføretrygd, ingenting fast. I ettertid har helsa forverret seg, og jeg fikk 50% AAP i tillegg. Nå har jeg funnet et yrke kroppen fungerer i, så da gjenstår det bare å finne en jobb... Det en del tydeligvis ikke tenker på er at det er jo ikke over 300 000 ledige jobber, så hvor skal alle de uføre jobbe? Og mange som har en viss restarbeidsevne aner ikke om det er på mandag eller torsdag kroppen fungerer sånn tålelig bra, og hvilke arbeidsgivere vil ha folk man ikke vet om dukker opp? Jeg har "heldigvis" diagnoser som ses på MR, har også hatt flere operasjoner med varierende utfall. Så jeg fikk innvilget 50% uten å ha vært hos en eneste spesialist, kun fastlege og MR... Legen min skjønte ikke hvorfor jeg bare ville søke 50%, men jeg VIL jo jobbe, problemet er bare å få en jobb... Lykke til

Anonymkode: ba1ab...d68

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet som tilkallingsvikar ved en skole da jeg fikk innvilga 50% uføretrygd, ingenting fast. I ettertid har helsa forverret seg, og jeg fikk 50% AAP i tillegg. Nå har jeg funnet et yrke kroppen fungerer i, så da gjenstår det bare å finne en jobb... Det en del tydeligvis ikke tenker på er at det er jo ikke over 300 000 ledige jobber, så hvor skal alle de uføre jobbe? Og mange som har en viss restarbeidsevne aner ikke om det er på mandag eller torsdag kroppen fungerer sånn tålelig bra, og hvilke arbeidsgivere vil ha folk man ikke vet om dukker opp? Jeg har "heldigvis" diagnoser som ses på MR, har også hatt flere operasjoner med varierende utfall. Så jeg fikk innvilget 50% uten å ha vært hos en eneste spesialist, kun fastlege og MR... Legen min skjønte ikke hvorfor jeg bare ville søke 50%, men jeg VIL jo jobbe, problemet er bare å få en jobb... Lykke til

Anonymkode: ba1ab...d68

Et annet problem er jo hvis de forventer at en skal yte hundre prosent de dagene en jobber redusert. Da fungerer det ikke for meg.

Anonymkode: 50f36...8ec

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du disse vikartimene inni planen til nav som del av tiltak da? Har en mulighet til å være vikar ett sted men er usikker på hvor mye jeg klarer.

Anonymkode: 56b59...73e

Ja det er en del av tiltaket mitt. Det gir også en god pekepinn på hvor mye jeg klarer å jobbe. Så det fungerer som en arbeidsevnevurdering. 

Har vært på utallige praksisplasser hvor jeg ikke har fått testet meg ut på en reell måte. Å jobbe ordinært er det nærmeste jeg kommer.

Anonymkode: 50f36...8ec

[Gjest making.a.mess]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Japp. Har gjort det selv.

En kan starte i det små ved å f.eks ta en hobby som utgangspunkt. Man kan forme sin egen hverdag og bruke de gode timene. Man trenger ikke forholde seg til faste arbeidstider og evn reisevei til og fra jobb, da svært få vet når på døgnet de er dårlige.

Siden de fleste uføre har mindre arbeidsevne enn 50% og max av et man kan tjene uten trekk i trygd er 0,4G, er dette et godt utgangspunkt for de uføre.

Men det skal heller brukes tid på å syte over at arbeidsplasser ikke finnes. Da høres det mye bedre ut. At man kan skape sin egen må vi helst ikke snakke om.

Anonymkode: 9d30a...98c

Det er veldig vanskelig å starte bedrift. Mye regler og krav. Kommer selvsagt ann på type bedrift, men man skal endel ressurser som person for å stå i det uten å bli sprø når noen konmer med regelboka si. Dessuten er det beregnet å ikke kunne gå med overskudd på tre år. Men småtteri som sying, foto, småting å selge blir noe annet. Men blir neppe den helt store butikken heller. 

[PeeWee]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og nei, jeg har ikke forslag til hva en kan drive med. Dette vet hver enkelt ufør selv mye bedre enn meg

Problemet er å finne noe å drive med som det både er etterspørsel etter, og som det ikke er spesielt hard konkurranse i. Det som heller er trenden idag er jo at de små uavhengige fortrenges av store kjeder i bransje etter bransje. Det å f.eks. starte en egen butikk er noe som blir mindre og mindre realistisk idag. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, PeeWee skrev:

Problemet er å finne noe å drive med som det både er etterspørsel etter, og som det ikke er spesielt hard konkurranse i. Det som heller er trenden idag er jo at de små uavhengige fortrenges av store kjeder i bransje etter bransje. Det å f.eks. starte en egen butikk er noe som blir mindre og mindre realistisk idag. 

Jeg kjenner flere som har enkeltforetak på si. Det blir mer en hobby enn levevei. Det er Ingenting de kan leve av. 

Har lyst til å starte opp noe eget på sikt. Først og fremst fordi det ville føles bra for selvtilliten å ha en jobb.   Å skulle ha det som eneste inntekt høres utopisk ut.  

Anonymkode: 50f36...8ec

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Det er veldig vanskelig å starte bedrift. Mye regler og krav. Kommer selvsagt ann på type bedrift, men man skal endel ressurser som person for å stå i det uten å bli sprø når noen konmer med regelboka si. Dessuten er det beregnet å ikke kunne gå med overskudd på tre år. Men småtteri som sying, foto, småting å selge blir noe annet. Men blir neppe den helt store butikken heller. 

Det er neppe tenkt å bli den store butikken som ufør heller. Har man 3-5000 ekstra i mnd på å drive med noe en liker hjemmefra, er det et flott tilskudd til trygden. Se bare på alt som selges og blir solgt på finn.no. Dette er fysiske ting, men som ufør har man gjerne kompetanse fra tidligere yrker en kan bruke i denne sammenheng. "Leie seg selv ut" litt.

Mulighetene er der i massevis. Det handler bare om å se de.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

2 timer siden, PeeWee skrev:

Problemet er å finne noe å drive med som det både er etterspørsel etter, og som det ikke er spesielt hard konkurranse i. Det som heller er trenden idag er jo at de små uavhengige fortrenges av store kjeder i bransje etter bransje. Det å f.eks. starte en egen butikk er noe som blir mindre og mindre realistisk idag. 

Jada, begrensninger må man fremheve så ofte man kan. Det er best å ikke gjøre noe for seg selv, selv om en har sjansen.

Anonymkode: 9d30a...98c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere som har enkeltforetak på si. Det blir mer en hobby enn levevei. Det er Ingenting de kan leve av. 

Har lyst til å starte opp noe eget på sikt. Først og fremst fordi det ville føles bra for selvtilliten å ha en jobb.   Å skulle ha det som eneste inntekt høres utopisk ut.  

Anonymkode: 50f36...8ec

Man har det ikke som eneste inntekt, men som et tillegg til uføretrygden. Koster 0 å begynne i det små og se det an fremover.

Anonymkode: 9d30a...98c