Så ødelagt etter brudd

[AnonymBruker]

Hei.

For snart 2 uker siden ble jeg dumpet av mitt livs store kjærlighet etter nesten 3 år sammen.. Det har vært mange oppturer og nedturer i forholdet, men han har alltid sagt at det alltid er meg han vil ha. Grunnen til at det ble slutt er fordi han mente jeg var for avhengig av han, og det er jeg fullt klar over, men når man blir så glad i en person så er han den første man tenker på når man våkner og legger seg, og det er den personen man har ønsker å være med hele tiden.

Jeg har latt mine følelser ta over hånd så jeg forstår at det ble litt mye for han, men han har alltid sagt at han elsker meg og den eneste feilen med meg er at jeg er for glad i han, så det var både positivt og negativt for han. Jeg ble også en ganske sjalu personen i løpet av forholdet fordi han var ganske flink på å lyve fordi han mente det var det beste så jeg ikke ble såra. Og da endte det med at jeg utviklet meg til en person som ble veldig fort sjalu, kontrollerende og paranoid. Dette var noe som ødela veldig mye både for meg og for han, og jeg ønsker ikke å være den personen.. Han har sagt at vi kan prøve igjen om jeg forandrer meg så det er fortsatt håp, men det er den "ventetiden" jeg gruer meg til, og så er jeg så redd for at han enten finner seg ei ny eller har ligger med andre jenter for det er mitt største mareritt for jeg er så glad i denne gutten.. Selv om han sier at han ikke har planer om å finne seg ei annen eller noe. 

Jeg forstår at det er jeg som har ødelagt dette, men jeg har nesten bedd på mine knær om å få en ny sjanse, men han nekter. Nå har vi vært med hverandre en stund etter at det ble slutt for at jeg kan bevise at jeg er en bra jente, og han har sagt at jeg har gjort det bra så langt hvis jeg kan si det på den måten. Men det er den testen når vi ikke er med hverandre og jeg er så redd hva han driver på med. Den frykten som jeg nevnte tidligere med at han finner ei ny eller noe. Han har sagt at det ikke er noen andre han vil ha og at han fortsatt er glad i meg, men jeg føler at jeg er den personen som dette går mest ut over og er den som er mest lei seg. Jeg har grått så mye og han har ikke grått i det hele tatt, selv om han sier at han ikke gråter så er han lei seg han også. 

Men jeg har gjort veldig mye for denne gutten jeg også, har vært der for han hele tiden, ønsker ikke at han skal ha det vondt, støttet han osv, jeg kunne tatt en kule for han til og med.

Jeg har bare disse tankene at jeg er mer glad i han enn det han er i meg. Jeg er en veldig følsom person, jeg kan føle "alt" for å si det sånn. Om jeg er glad er jeg veldig glad, om jeg er lei meg ønsker jeg egentlig bare å dø, for det er så mye å bære på. Det er bare så utrolig sårende å tenke at han alltid har sagt jeg aldri kommer til å miste han, og om det skulle skjære seg kommer vi alltid til å være venner. Vi er venner nå, og han vet jeg er lei meg og ønsker å få han tilbake, jeg har bedd om en ny sjanse og at jeg skal prøve å gjøre så godt jeg kan for å forandre meg og bli en bedre kjæreste sånn at jeg ihvertfall kan prøve som en kjæreste og ikke som en venn, men han mener at det er bedre om jeg beviser at jeg kan bli bedre når vi er venner nå framover, men det blir liksom så rart for meg egentlig. Jeg vil nå prøve hvertfall men jeg mener bare at jeg syns det er rart at han ikke tenker han ihvertfall kan gi meg en sjanse til å bevise det som en kjæreste, når han vet hvor lei meg jeg er og at han er glad nok i meg til å gi meg en sjanse til. Det er nå det jeg tenker.. Så for det heller være slutt etter det om jeg ikke klarer det.

Han har gitt meg mange sjanser før som han sier, vi har kranglet og jeg har grått fordi han ville gjøre det slutt, så kommer han tilbake en stund etterpå og angrer så har det blitt bra igjen, men denne gangen var det liksom siste sjanse. Han mener at det ikke burde komme til denne gangen at han måtte gjøre det slutt for at det skulle gå opp for meg, og jeg ser jo den, men når han alltid har sagt at jeg er for glad i han og at det er det eneste negative med meg(utenom at jeg er sjalu og kontrollerende men at det kan jeg gjøre noe med) så har jeg alltid tenkt at det alltid er oss to og jeg har prøvd å ikke være denne personen men det er ikke så lett når han føler han må lyve til meg, så det blir liksom feil fra begge sider. Jeg har alltid sagt til han at vi må være ærlige med hverandre eller så kommer vi ingen vei, men han har alltid fortsatt å lyve.. 

Tidligere reiste han i fra meg uten å si noe om det til meg først. Han fikk seg jobb en plass laaangt borte. Ordnet seg leilighet, enveis billett bort og alt det der, så kom han å fortalte til meg han skulle flytte og være borte 1 år, og dette hadde han holdt skjult for meg en god stund før han fortalte det. Alle andre visste det utenom meg. Så jeg satt igjen i 1 år og var deprimert og lei meg, ikke bare for at han hadde reist, men måten han gjorde det på også. Det var mange som reagerte på det og mente jeg fortjente noe bedre, men jeg satt og venta på han i 1 år. Så flytta han hjem igjen, og litt over en måned etterpå gjorde han det slutt. Dette er bare en av mange ting, men det gjorde veldig mye med meg, jeg trodde jeg skulle bli sterkere etter dette men jeg er fortsatt den samme svake patetiske jenta. 

Han har sagt og gjort mye dumt mot meg han også, ikke noe utroskap eller noe, men ting som har gjort at jeg har sittet igjen og grått og grått og vært skikkelig lei meg. Han kan være veldig kald innimellom, og det har han vært nå også etter at det ble slutt, men han viser jo at han ennå er glad i meg og sier det til meg, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skulle bare ønske han egentlig visste hvor glad jeg faktiskt er i han og hvor mye han betyr for meg. Jeg har aldri vært elska og vært så glad i en person før, jeg kunne gjort alt for han. Jeg bare vet at når jeg elsker han så mye så hadde jeg gjort alt for å fikse dette forholdet, og jeg skulle bare ønske han kunne gi meg en siste sjanse til sånn at jeg kan bevise det, for jeg ødelegger bare for meg selv om jeg ikke kunne bevise det for han.. Jeg er skikkelig langt nede nå for tiden med denne kjærlighetssorgen og jeg har nesten ingen rundt meg som kan hjelpe meg og det er så vondt og vanskelig.. 

Anonymkode: d02fd...d70

[AnonymBruker]

Du vet svaret selv: du hadde gjort hva som helst for han, han har bevist gjentatte ganger at han ikke prioriterer deg på samme måte. Skjønner du er glad i han, men du har skylapper på. Kjæresten din er altfor egoistisk til å elske deg på samme måte tilbake. Jeg mener: DU må endre deg for å være verdig han?? Det er ikke du som har dratt fra dama for ett!! år uten å si fra på forhånd akkurat. Du blir manipulert. Tror du oppnår mer med å være avvisende og likegyldig, enn å trygle. 

Anonymkode: ea714...5d0

[AnonymBruker]

Hvis et menneske kan gå fra deg, la de til helvete GÅ. 

Ingen som bruker de unskyldningene du refererer til som årsak dersom de er 100%i vater, det er han tydligvis IKKE.

Anonymkode: ad400...19b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis et menneske kan gå fra deg, la de til helvete GÅ. 

Ingen som bruker de unskyldningene du refererer til som årsak dersom de er 100%i vater, det er han tydligvis IKKE.

Anonymkode: ad400...19b

Så enig med deg. 

Til ts: rot frem en psykopattest på nettet. Så tar du den først ut i fra svarene du tror eksen din ville svart, så tar du den på ny etter hvordan du selv ville svart. Sier ikke at eksen din er psykopat, men har stor tro på at du er den som har MINST å jobbe med på empati-siden er du. 

Anonymkode: ea714...5d0

[AnonymBruker]

Dette er mye meg meg meg, ts. 

Du hører ikke hva han sier, du tenker bare dine følelser hele tiden.

Anonymkode: 18c13...6d2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er mye meg meg meg, ts. 

Du hører ikke hva han sier, du tenker bare dine følelser hele tiden.

Anonymkode: 18c13...6d2

Trekker disse ordene tilbake etter en nøyere gjennomlesing

Anonymkode: 18c13...6d2

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min eks, TS. Alt jeg kan si er at jeg virkelig føler med deg. Nå har du det virkelig ikke noe godt og jeg håper du har gode mennesker rundt deg <3

Jeg også ville sjekket ut om dette kan være en person med psykopatiske trekk. Jeg er for lengt over min eks, men helt ærlig høres du ut som meg over et glass rødvin med venninner den gangen. Jeg var helt ødelagt.

Anonymkode: 90ea5...b0a

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger  

Har lest gjennom dette med psykopattrekk og jeg kan si at det er ganske mye som minner om han faktiskt. Jeg har aldri visst eller tenkt over det før nå, fordi jeg ikke har vært klar over det, men har lenge hatt den magefølelsen at det er noe med han som jeg aldri helt har klart å sette fingeren på, og kanskje det er nettopp dette at han kan være en psykopat. Men så er det veldig dumt om jeg faktisk tar veldig feil også.. 

Anonymkode: d02fd...d70

[Sh999]

Hei TS. Jeg kjenner meg igjen i følelsene dine, men dette kan du kanskje lære noe av. Jeg tenker at du trenger og flytte fokuset ditt over fra han til deg selv. Det er aldri sunt og bli for avhengig av et annet menneske, du beror hele din lykke på han. Kanskje du bør søke profesjonell hjelp for dette? Det er fryktelig slitsomt å være i et forhold når du føler det på den måten, for begge parter.

Det beste du kan gjøre her er faktisk og bryte kontakten helt med han, han vil ikke ha noe forhold med deg og du trygler, håper og ber om en ny sjanse. Hvis du prøver å være venner og leve litt på smulene blir bare smerten værende der enda lenger. Husk at handling veier alltid mer enn ord, han kan si han er føler noe for deg , men hvis ikke han viser det er ikke de ordene så mye verdt likevel dessverre. Jeg er sikker på at du vil få det bedre alene, sorgen over og ha mistet han vil etter hvert gå over. Da kan du finne deg selv igjen og du vil ha et bedre utgangspunkt i evt nye forhold. Tenk over: Hva er det som gjør at du er så redd for å miste at du klamrer deg så fast? Hvorfor er du villig til og "utslette" deg selv for og tilpasse deg en annen? Hvorfor er behovet for å bli elsket så sterkt? Elsker du ikke deg selv? 

Vi må alle lære den harde veien noen ganger, og heldigvis kommer det som oftest noe godt utav noe vondt. 

Ønsker deg alt godt, og håper at du klarer å finne styrke nok til og stå opp for deg selv. Sånn det er nå vet han akkurat hvor han har deg og kan "bruke" deg når han vil, fordi du ikke setter grenser for deg selv. 

Klem fra meg

[AnonymBruker]

Narsissistiske egenskaper - mulig.

Psykopat? - Neppe.

Psykopat hadde ødelagt deg mye mer. 

Kjærlighet kan faktisk være hårreisende skadelig og hjerteskjærende, uten at man er psykopat.

Hans reaksjon er faktisk ikke så unormal mtp. situasjonen du legger frem. Når noen virker helt helt avhengig av deg så kan man stifte følelser og responser i den andre - som f.eks...Er personen opptatt av MEG eller er bare personen opptatt av å TRENGE meg? Hva skjer hvis jeg trekker meg tilbake, river personen ned huset av den grunn? 

Jeg foreslår at du tar ansvar for at ting kan ha surret med følelsene hans og at din oppførsel skaper visse reaksjoner hos han. Men det må han også forstå andre vei.

Likevel tror jeg det er lurt å si at du kan "vise han hva enn det er" mens dere har litt mer space

Anonymkode: 1cd31...1d1

[AnonymBruker]

Hvordan får dere til at dette gjør han til en psykopat? 

Ts er kjempe forelsket, redd, reflektert, viljesterk, følelsesfull, ærlig og byr på alle følelsene sine i innlegget. Følelser som er ærlige og som kan oppstå under de omstendighetene som hun legger frem. 

Hun er redd for at han ikke liker henne like godt. Hun vil ha bekreftelser. Hun oppfører seg antageligvis needy og kanskje irrasjonell og kvelende til tider. Hun vil ta seg sammen, men kunnskapen kommer på et tidspunkt hvor skadene har skjedd og hans reaksjon er maktesløshet.

Han forteller deg at han liker deg og vil gi deg en sjanse. Om han finner seg en ny så var ikke følelsene sterke nok. 

Anonymkode: b06c6...da9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

For snart 2 uker siden ble jeg dumpet av mitt livs store kjærlighet etter nesten 3 år sammen.. Det har vært mange oppturer og nedturer i forholdet, men han har alltid sagt at det alltid er meg han vil ha. Grunnen til at det ble slutt er fordi han mente jeg var for avhengig av han, og det er jeg fullt klar over, men når man blir så glad i en person så er han den første man tenker på når man våkner og legger seg, og det er den personen man har ønsker å være med hele tiden.

Jeg har latt mine følelser ta over hånd så jeg forstår at det ble litt mye for han, men han har alltid sagt at han elsker meg og den eneste feilen med meg er at jeg er for glad i han, så det var både positivt og negativt for han. Jeg ble også en ganske sjalu personen i løpet av forholdet fordi han var ganske flink på å lyve fordi han mente det var det beste så jeg ikke ble såra. Og da endte det med at jeg utviklet meg til en person som ble veldig fort sjalu, kontrollerende og paranoid. Dette var noe som ødela veldig mye både for meg og for han, og jeg ønsker ikke å være den personen.. Han har sagt at vi kan prøve igjen om jeg forandrer meg så det er fortsatt håp, men det er den "ventetiden" jeg gruer meg til, og så er jeg så redd for at han enten finner seg ei ny eller har ligger med andre jenter for det er mitt største mareritt for jeg er så glad i denne gutten.. Selv om han sier at han ikke har planer om å finne seg ei annen eller noe. 

Jeg forstår at det er jeg som har ødelagt dette, men jeg har nesten bedd på mine knær om å få en ny sjanse, men han nekter. Nå har vi vært med hverandre en stund etter at det ble slutt for at jeg kan bevise at jeg er en bra jente, og han har sagt at jeg har gjort det bra så langt hvis jeg kan si det på den måten. Men det er den testen når vi ikke er med hverandre og jeg er så redd hva han driver på med. Den frykten som jeg nevnte tidligere med at han finner ei ny eller noe. Han har sagt at det ikke er noen andre han vil ha og at han fortsatt er glad i meg, men jeg føler at jeg er den personen som dette går mest ut over og er den som er mest lei seg. Jeg har grått så mye og han har ikke grått i det hele tatt, selv om han sier at han ikke gråter så er han lei seg han også. 

Men jeg har gjort veldig mye for denne gutten jeg også, har vært der for han hele tiden, ønsker ikke at han skal ha det vondt, støttet han osv, jeg kunne tatt en kule for han til og med.

Jeg har bare disse tankene at jeg er mer glad i han enn det han er i meg. Jeg er en veldig følsom person, jeg kan føle "alt" for å si det sånn. Om jeg er glad er jeg veldig glad, om jeg er lei meg ønsker jeg egentlig bare å dø, for det er så mye å bære på. Det er bare så utrolig sårende å tenke at han alltid har sagt jeg aldri kommer til å miste han, og om det skulle skjære seg kommer vi alltid til å være venner. Vi er venner nå, og han vet jeg er lei meg og ønsker å få han tilbake, jeg har bedd om en ny sjanse og at jeg skal prøve å gjøre så godt jeg kan for å forandre meg og bli en bedre kjæreste sånn at jeg ihvertfall kan prøve som en kjæreste og ikke som en venn, men han mener at det er bedre om jeg beviser at jeg kan bli bedre når vi er venner nå framover, men det blir liksom så rart for meg egentlig. Jeg vil nå prøve hvertfall men jeg mener bare at jeg syns det er rart at han ikke tenker han ihvertfall kan gi meg en sjanse til å bevise det som en kjæreste, når han vet hvor lei meg jeg er og at han er glad nok i meg til å gi meg en sjanse til. Det er nå det jeg tenker.. Så for det heller være slutt etter det om jeg ikke klarer det.

Han har gitt meg mange sjanser før som han sier, vi har kranglet og jeg har grått fordi han ville gjøre det slutt, så kommer han tilbake en stund etterpå og angrer så har det blitt bra igjen, men denne gangen var det liksom siste sjanse. Han mener at det ikke burde komme til denne gangen at han måtte gjøre det slutt for at det skulle gå opp for meg, og jeg ser jo den, men når han alltid har sagt at jeg er for glad i han og at det er det eneste negative med meg(utenom at jeg er sjalu og kontrollerende men at det kan jeg gjøre noe med) så har jeg alltid tenkt at det alltid er oss to og jeg har prøvd å ikke være denne personen men det er ikke så lett når han føler han må lyve til meg, så det blir liksom feil fra begge sider. Jeg har alltid sagt til han at vi må være ærlige med hverandre eller så kommer vi ingen vei, men han har alltid fortsatt å lyve.. 

Tidligere reiste han i fra meg uten å si noe om det til meg først. Han fikk seg jobb en plass laaangt borte. Ordnet seg leilighet, enveis billett bort og alt det der, så kom han å fortalte til meg han skulle flytte og være borte 1 år, og dette hadde han holdt skjult for meg en god stund før han fortalte det. Alle andre visste det utenom meg. Så jeg satt igjen i 1 år og var deprimert og lei meg, ikke bare for at han hadde reist, men måten han gjorde det på også. Det var mange som reagerte på det og mente jeg fortjente noe bedre, men jeg satt og venta på han i 1 år. Så flytta han hjem igjen, og litt over en måned etterpå gjorde han det slutt. Dette er bare en av mange ting, men det gjorde veldig mye med meg, jeg trodde jeg skulle bli sterkere etter dette men jeg er fortsatt den samme svake patetiske jenta. 

Han har sagt og gjort mye dumt mot meg han også, ikke noe utroskap eller noe, men ting som har gjort at jeg har sittet igjen og grått og grått og vært skikkelig lei meg. Han kan være veldig kald innimellom, og det har han vært nå også etter at det ble slutt, men han viser jo at han ennå er glad i meg og sier det til meg, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skulle bare ønske han egentlig visste hvor glad jeg faktiskt er i han og hvor mye han betyr for meg. Jeg har aldri vært elska og vært så glad i en person før, jeg kunne gjort alt for han. Jeg bare vet at når jeg elsker han så mye så hadde jeg gjort alt for å fikse dette forholdet, og jeg skulle bare ønske han kunne gi meg en siste sjanse til sånn at jeg kan bevise det, for jeg ødelegger bare for meg selv om jeg ikke kunne bevise det for han.. Jeg er skikkelig langt nede nå for tiden med denne kjærlighetssorgen og jeg har nesten ingen rundt meg som kan hjelpe meg og det er så vondt og vanskelig.. 

Anonymkode: d02fd...d70

Å fatte seg i korthet er en kunst, den kunsten bør du øve deg på, fordi dette er ufattelig, unødvendig langt. 

Er denne personen verdt alt dette når han ikke vil være en del av livet ditt? 

Rett ryggen, fest blikket på fremtiden og bestem deg for at det som er omme kan du ikke endre eller påvirke, men det som skal komme det har du full kontroll på, dersom du vil. Kast ikke bort mer av livet ditt på å gråte over spilt melk. 

Anonymkode: db700...59f

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får dere til at dette gjør han til en psykopat? 

Ts er kjempe forelsket, redd, reflektert, viljesterk, følelsesfull, ærlig og byr på alle følelsene sine i innlegget. Følelser som er ærlige og som kan oppstå under de omstendighetene som hun legger frem. 

Hun er redd for at han ikke liker henne like godt. Hun vil ha bekreftelser. Hun oppfører seg antageligvis needy og kanskje irrasjonell og kvelende til tider. Hun vil ta seg sammen, men kunnskapen kommer på et tidspunkt hvor skadene har skjedd og hans reaksjon er maktesløshet.

Han forteller deg at han liker deg og vil gi deg en sjanse. Om han finner seg en ny så var ikke følelsene sterke nok. 

Anonymkode: b06c6...da9

Veldig enig i denne. Handler sånn jeg ser det mer om at TS har et avhengighets problem. Ingen kan være noen sitt "alt", det er fryktelig slitsom og være sammen med noen som man føler et ansvar for den andre sin lykke. Slik er ikke et sunt parforhold. 

[AnonymBruker]

Livet har lært meg at man blir veeldig avhengig i "giftige forhold", det er ikke normalt og bli sønderknust av et forhold som har "vært vanlig", dvs lik relasjon mellom begge parter.

Anonymkode: ad400...19b

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 12.25, Sh999 skrev:

Veldig enig i denne. Handler sånn jeg ser det mer om at TS har et avhengighets problem. Ingen kan være noen sitt "alt", det er fryktelig slitsom og være sammen med noen som man føler et ansvar for den andre sin lykke. Slik er ikke et sunt parforhold. 

Man kan jo finne lykke andre steder selvom man er sterkt knyttet til partner. Og skjønner ikke hvordan det kan være slitsomt å være så glad i noen og virkelig føle seg trygg og nærhet. Synd det skal bli oppfattet som å være slitsom og gal. Man blir avhengig av noen man klaffer godt med, og har et nært forhold til og er forelska. Synd at han mener hun må ta seg sammen for å bli verdig han. Han burde være evig takknemlig for å ha en dame som er glad i han for de er vanskelige å finne. Han minner meg om eksen. Som jeg tydeligvis var så avhengig av og det plaget han plutselig at jeg var så glad i han og ville ha han. Når jeg kunne få hvem jeg ville. Og han tok meg for gitt og behandlet meg som om jeg vokser på trær. Han sa han ville bare ha meg også sånn som ts. Se hvordan det gikk og for han så er jeg ingenting.

Anonymkode: 3d6c5...a84

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 14.10, AnonymBruker skrev:

Livet har lært meg at man blir veeldig avhengig i "giftige forhold", det er ikke normalt og bli sønderknust av et forhold som har "vært vanlig", dvs lik relasjon mellom begge parter.

Anonymkode: ad400...19b

Har du hatt flere forhold ? Har alltid vært den som føler seg avhengig i forhold, ikke fordi jeg ikke er selvstendig og ikke har andre gleder og lyster. Men fordi jeg knytter meg så dypt til de og det er så urettferdig at det aldri er gjensidig... Har alltid vært ulykkelig forelsket... Og blir deppa når jeg leser lange tråder her inne om kvinner som klager på at mannen har lyst på de... Skulle ønske jeg hadde en sånn mann. En som vil ha deg fem ganger om dagen er bedre enn å bli fortalt at han ikke vil ha deg lenger og sitter etterpå å klager på at han er det tredje hjulet på vogna og ikke får sex...

Anonymkode: 3d6c5...a84

[AnonymBruker]

On 25.2.2018 at 10:18 AM, AnonymBruker said:

Har du hatt flere forhold ? Har alltid vært den som føler seg avhengig i forhold, ikke fordi jeg ikke er selvstendig og ikke har andre gleder og lyster. Men fordi jeg knytter meg så dypt til de og det er så urettferdig at det aldri er gjensidig... Har alltid vært ulykkelig forelsket... Og blir deppa når jeg leser lange tråder her inne om kvinner som klager på at mannen har lyst på de... Skulle ønske jeg hadde en sånn mann. En som vil ha deg fem ganger om dagen er bedre enn å bli fortalt at han ikke vil ha deg lenger og sitter etterpå å klager på at han er det tredje hjulet på vogna og ikke får sex...

Anonymkode: 3d6c5...a84

 

On 25.2.2018 at 10:11 AM, AnonymBruker said:

Man kan jo finne lykke andre steder selvom man er sterkt knyttet til partner. Og skjønner ikke hvordan det kan være slitsomt å være så glad i noen og virkelig føle seg trygg og nærhet. Synd det skal bli oppfattet som å være slitsom og gal. Man blir avhengig av noen man klaffer godt med, og har et nært forhold til og er forelska. Synd at han mener hun må ta seg sammen for å bli verdig han. Han burde være evig takknemlig for å ha en dame som er glad i han for de er vanskelige å finne. Han minner meg om eksen. Som jeg tydeligvis var så avhengig av og det plaget han plutselig at jeg var så glad i han og ville ha han. Når jeg kunne få hvem jeg ville. Og han tok meg for gitt og behandlet meg som om jeg vokser på trær. Han sa han ville bare ha meg også sånn som ts. Se hvordan det gikk og for han så er jeg ingenting.

Anonymkode: 3d6c5...a84

Nei dette var mitt første forhold. Jeg ble veldig avhengig av han, og det føler jeg enda. Men det var fordi jeg elsker han så innmari, og det er kun han jeg vil ha og det vet han.. Syns det er så urettferdig at jeg skal miste han som betydde mest for meg bare fordi jeg var ekstra glad i denne mannen.. Han har sagt at nå trenger han en pause, men at han håper vi finner tilbake til hverandre igjen, for det er meg han vil flytte ut med og ha barn med osv. Så dette er så vanskelig for meg. Har gått rundt i en boble hele tiden, føler meg så fjern og trist. 

Var det sånn at eksen kom krypende tilbake til deg etter hvert eller kuttet han helt kontakten? 

Anonymkode: d02fd...d70

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Hvordan får dere til at dette gjør han til en psykopat? 

Ts er kjempe forelsket, redd, reflektert, viljesterk, følelsesfull, ærlig og byr på alle følelsene sine i innlegget. Følelser som er ærlige og som kan oppstå under de omstendighetene som hun legger frem. 

Hun er redd for at han ikke liker henne like godt. Hun vil ha bekreftelser. Hun oppfører seg antageligvis needy og kanskje irrasjonell og kvelende til tider. Hun vil ta seg sammen, men kunnskapen kommer på et tidspunkt hvor skadene har skjedd og hans reaksjon er maktesløshet.

Han forteller deg at han liker deg og vil gi deg en sjanse. Om han finner seg en ny så var ikke følelsene sterke nok. 

Anonymkode: b06c6...da9

Fordi en mann er psykopat så fort han ikke føler det samme, i følge kvinner her inne vel.... man er psykopat for det meste.

Anonymkode: 76156...5b0

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 14.10, AnonymBruker skrev:

Livet har lært meg at man blir veeldig avhengig i "giftige forhold", det er ikke normalt og bli sønderknust av et forhold som har "vært vanlig", dvs lik relasjon mellom begge parter.

Anonymkode: ad400...19b

Dette. Han har skapt denne avhengigheten. Hadde han vært trygg og god, skal du ikke se bort fra at du ville vært mye mindre "needy". Les om å være hekta. 

Jeg vet det er drit tøft, ts. Men denne personen fortjener deg ikke. Rett og slett. Bestem deg du for at du skal gå videre. Gråt og vær trist. Men kutt han helt ut. Jeg kan love deg at det vil gå over. Og du vil finne en annen som ikke sier at du elsker han for mye. En du kan være trygg hos. Da skal du se at du er en mye mer stabil og "god" kjæreste. 

Det er ikke deg. Det er han.

Anonymkode: 28327...b5d

[AnonymBruker]

På 28.2.2018 den 23.31, AnonymBruker skrev:

 

Nei dette var mitt første forhold. Jeg ble veldig avhengig av han, og det føler jeg enda. Men det var fordi jeg elsker han så innmari, og det er kun han jeg vil ha og det vet han.. Syns det er så urettferdig at jeg skal miste han som betydde mest for meg bare fordi jeg var ekstra glad i denne mannen.. Han har sagt at nå trenger han en pause, men at han håper vi finner tilbake til hverandre igjen, for det er meg han vil flytte ut med og ha barn med osv. Så dette er så vanskelig for meg. Har gått rundt i en boble hele tiden, føler meg så fjern og trist. 

Var det sånn at eksen kom krypende tilbake til deg etter hvert eller kuttet han helt kontakten? 

Anonymkode: d02fd...d70

Den første holdt kontakten og kom tilbake etter to år eller noe. Den andre kuttet ut kontakt enda det var mer seriøst og vi var forlovet og han ville ha barn med meg. Han var veldig into meg og ikke den typen som holder avstand og hopper fra jente til jente som mange gutter og menn gjør.

Anonymkode: 3d6c5...a84