Gå til innhold

Fortell meg om din ufyselige/ kjipe/ slemme/ ufordragelige kollega.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Alle har sikkert en slik en på jobben. En kollega du ikke kan fordra, en som er ufyselig, en som er ekkel osv...

Fortell! 

Mine er to stykker, som på hver sin måte er ufordragelige. 

Kollega 1: Baksnakker veldig mye. Noe av det første vedk. gjør når det kommer nyansatte til, er å introdusere dem for de andre ansatte ved å baksnakke dem. Kritiserer mye, men når vedk. gjør feil, da er det bare et uhell.

 

Kollega 2: Hissig, aggressiv, himler med øynene og nedsnakker folk. Dagen min blir fort ødelagt av denne kollegaen.

 

Deres tur.

Anonymkode: 173b5...14f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest NotNaomi

Jeg fordrar ikke folk som baksnakker.Det er så utrolig feigt.Men jeg lærte at de som gjør ofte skjuler sin egen skitt oftest gjør det,det tar sjelden feil.Så det sa jeg i pausa en gang.Snakket liksom sånn tilfeldig om det,men var jo myntet på en kollega.Orker bare ikke sladder jeg,men ser jo litt an hva de sladrer om.Skriker ikke ut hver gang liksom,men når det går for langt.Etter at jeg så det,så ble det en liten diskusjon.Hun som alltid kaklet om andre sa ikke ett ord,men viste med all tydelighet at hun ikke likte meg etterpå.Så det sparte ihvertfall meg fra å høre mer om andre.Blir så utilpass og flau når folk prøver å formidle dritt om folk.De eier ikke verdighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjef som aldri innrømmer feil. Veldig flink på å kritisere oss andre og skyve hennes feil over på oss. 

Anonymkode: 0eb3a...0f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei som alltid tar æren for andres arbeid, og om hun ikke kan noe så spør hun oss andre for så å gå rett til sjefen med det for å forklare hvordan alt henger sammen. Hun snakker hele tiden, avbryter andre og begynner å grine om noen sier fra om at det ikke er greit å avbryte andre hele tiden.

Anonymkode: 98ed4...e7a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåværende jobb er heldigvis alle supre. Eneste som er litt kjipt er to stykker som er gift med hverandre som stadig krangler og hakker så vi andre hører det, men det kan jeg leve med.

Forrige jobb derimot. Hadde ei som gikk rundt og var konstant sur, men ikke når sjefen var tilstede. Hun var jo såpass kørka at hun ikke forsto at sjefen gjennomskuet henne, men han hadde jo heller ikke baller til å ta tak i hennes stadige påfunn og drama og gikk heller og snakket dritt om henne bak ryggen hennes. Hun la meg for hat fordi jeg ikke ville gå imot lover og regler for å gi en kunde spesialbehandling (var snakk om tillatelser som kunne gitt med sparken) fordi hun var personlig venn med dette mennesket. 

Hun sendte også avvik på oss dersom vi fulgte jobbens retningslinjer som hun mente var feil. Ble heller ikke tatt alvorlig av sjefen.

Lovet kunder avtaler i hytt og pine på andres vegne, som skapte mye trøbbel for den som ble sittende med «ansvaret». Sjefen tok heller ikke her affere. Egentlig er det sjefen som irriterer meg når det kom til dette kvinnemennesket. Glad jeg ikke jobbe der mer. 

Jobbet på et kjøkken da jeg studerte. En kollega var venn med sjefen og fikk skikkelig spesialbehandling. Dette resulterte i at hun følte seg som sjef over oss andre, og oppførte seg helt ufyselig. Ingen turte å si i fra siden hun bare gikk og sladret til venninna si for småfeil som vi andre gjorde. Som egentlig bare var bittesmå bagateller. Jævla heks.

Anonymkode: 1d76e...092

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekollegaen:

Baksnakker, snakker da om barna og partneren til kollegaene. Hinter til at kollegaer er psykisk syke. 

Anonymkode: 7b2d9...6e5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Drømmekollegaen:

Baksnakker, snakker da om barna og partneren til kollegaene. Hinter til at kollegaer er psykisk syke. 

Anonymkode: 7b2d9...6e5

Må legge til, begynner å gråte og går til sjefen om noen snakker til henne. Det ender med at hun blir den som «alle» går i mot.

Anonymkode: 7b2d9...6e5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Narsissisitisk gammel kjerring som pekte meg ut som offer. Hun var min "bestevenn" men slengte dritt til meg foran andre, prøvde og styre meg, sladret om meg til sjefen og holdt meg for narr.

Øynene hennes lyste av ondskap, og når jeg ga beskjed så begynte hun å gråte foran meg, hun lagde også slue planer og diktet opp ting jeg hadde gjort, gikk med dem til sjefen som skjelte meg ut.

Jeg skjønte ingenting, og fikk ikke lov til å forsvare meg.

Ble helt utslitt og stresset, heldigvis er jeg psykisk sterk, men ble til slutt sykemeldt. Nå er jeg borte derfra og har fått livet tilbake.

Anonymkode: 08a2d...cb9

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kollega 1: baksnakker alle og er negativ til alt. Forsøker dytte oppgaver over på andre, og krever mer av andre enn av seg selv. Selv får hun ikke gjort noe. 

Kollega 2: snakker heeele tiden. Lange monologer om det samme om og om igjen. Avbryter andre stort sett hele tiden. Snakke med alle om alle , sladrer og baksnakker hemningsløst samtidig som hun sier "dette forteller jeg bare til deg"..

Anonymkode: 5c008...8bc

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ALLTID klager. Han klager på ting ingen andre klager over, og skal alltid være "kritisk" på kurs og lignende. Det er visst alltid bortkastet tid for denne mannen, som tydeligvis vet alt og kan alt som er verdt å vite. Dette gjelder også når hans kolleger holder framlegg. Han motsetter seg alt nytt, og er i tillegg en smule sosialt uintelligent.Kan for eksempel kommentere maten folk spiser, at "det der inneholder mye sukker" eller stille upassende spørsmål (hvis han f.eks. får nyss om en persons veldig private problem, spør han gjerne om dette i lunsjrommet med alle rundt seg). Han er veldig opptatt av at han er "akademiker", akkurat som ikke andre også er det. I tillegg kan det virke som han ikke tåler at folk er uenige med ham, særlig ikke yngre kvinner, da blir han frekk, usaklig og tyr til stråmannsargumentasjon. Jeg har sluttet å prate med ham av den grunn og sier bare hei i gangen for å være høflig. Heldigvis skal han snart flytte og ta en ny jobb i nabokommunen.

Anonymkode: 4a516...8ed

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei som tar ære for andres arbeid. Jeg hadde stått på, ryddet og vasket kontor og kjøkken grundig en dag det var lite å gjøre. Min kollega satt på pcen å så på utenlandsreiser hele dagen. Når sjefen titter innom og gir skryt, så presterer hun å si " ja, se hvor flinke vi har vert". Nepeskrellet hadde ikke løftet en finger...

Anonymkode: 6ad21...8a2

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer og går som h•n selv vil, gjør halvparten av arbeidsoppgavene sine og lar resten ligge til neste vakt. Og det h•n gjør må neste vakt gjøre om igjen fordi det er gjort feil, eller h•n har brukt 20 minutter på en jobb som andre bruker 1,5 time på å gjøre skikkelig. Timelista er bare rot. Egenmelding eller sykt barn minst en gang i uka. Etter nesten et år har sjefen endelig tatt tak i det.

Anonymkode: 41738...147

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden hadde jeg en kollega som var svært manipulerende. Særlig i begynnelsen (da jeg ikke kjente henne godt) var hun ekstrem. Hun instruerte meg/rettet på meg til å gjøre slik som hun ville, og begrunnet det med ting som "vi på jobben har blitt enig om at denne arbeidsoppgaven skal gjøres slik" eller "sjefen har sagt at du skal gjøre sånn og sånn). Jeg (som var deltidsansatt og ung) reagerte litt på at jeg aldri fikk med meg disse små personalmøtene eller tingene sjefen hadde sagt, men lot gå en stund... Etter hvert spurte jeg noen andre hvor denne informasjonen kom fra, hvorav de informerte meg om at det hun sa var løgn og bare et påskudd for å få ting gjort slik hun ville.

I tillegg baksnakket hun stadig alle som ikke var til stede. Hun var svært hyggelig mot meg, men jeg fikk høre av de andre kollegene at hun hadde klaget på arbeidet mitt (som det absolutt ikke var noe galt med). I tillegg pratet hun non-stop om personlig sladder om egen mann/barn/familie, som både var ufint, og som jeg ikke hadde noen interesse eller ønske av å høre på. 

En periode før hun sluttet forsøkte hun stadig å bytte vekk vaktene sine, med dramatiske løgner. På dette øyeblikket var jeg klar over hvordan hun opererte, så jeg lot det gå. Det betydde jo ikke så mye for meg, men det skapte mye dårlig stemning på arbeidsplassen. Jeg ville gjerne ha hennes vakter, så jeg sa bare "god bedring" og takket for meg. Hun løy og sa hun var innlagt på sykehuset, var svært syk og så videre. Det ble avdekket at hun bare kom med dramatiske årsaker slik at jeg tilsynelatende ikke hadde noe annet valg enn å ta vaktene hennes. Ble mye penger i den perioden.

Det var også en lang periode (etter jeg hadde jobbet der en god stund, og hadde oversikt over mine arbeidsoppgaver) hvor hun kommanderte meg rundt hver gang vi arbeidet sammen. "Du må gå med søpla", "fyller du på varer når du er ferdig?", "Vask personaltoalettet når det er rolig". Det var absolutt ingen grunn til at hun skulle diktere mine arbeidsoppgaver da jeg fint evnet å se hva som trengtes å gjøres selv. Selv satt hun mye på sjefens kontor og skulle "ordne noe på pcen" (les: drikke kaffe med beina på bordet). 

Det var godt når hun sluttet. Selv en god stund etterpå kom hun stadig på besøk, tok seg rundt bak i kasseområdet, krevde personalrabatt og instruerte andre, nye ansatte på hvordan de skulle gjøre jobben sin. 

Endret av Nuttery
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kollega 1:
Når jeg var nyansatt i min forrige jobb, viste en medarbeider meg på alle måter at hun ikke likte meg.
Jeg prøvde å bli kjent med henne, men hun kom med korte svar som nei og ja. Det tok flere uker før hun gadd å si navnet mitt riktig (hun brukte bare andre navn på meg, enn det jeg egentlig heter..). Hun nektet å lære meg opp, så jeg måtte gå til andre som egentlig ikke hadde opplæringsansvar for å få hjelp. Hun kjeftet også på meg høylytt foran kollegaer, og det hele var egentlig en veldig dårlig opplevelse i ny jobb, før hun roet seg ned og ble litt hyggeligere.. Hun kom etter det, med et par krasse kommentarer, men jeg lærte å riste de av meg. På den arbeidsplassen var det også tydeligvis norgesmesterskap  i å baksnakke både ledelse og kollegaer som ikke var til stede.

Kollega 2:
I en annen jobb var det åpent kontorlandskap, og jeg ble plassert vedsiden av verdens mest negative person.
Hun huffet og styrte på. Hun var heller ikke mye behjelpelig, og hver gang hun åpnet kjeften var det for å klage på noe.
Jeg jobbet der oppimot et år, og jeg så hun aldri smile, le eller si noe positivt. Hele henne var omgitt av en usynlig svart sky. Egentlig så syntes jeg synd i henne, for hun kan jo ikke hatt det så bra.

Anonymkode: 1bca8...401

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei på jobb som jeg aldri har gått overens med. Hun er kjapt ute med å påpeke andre feil ikke bare til den det gjelder men til oss andre kolleger også. Typ "Se her, nå har "Kim Roar" gjort sånn igjen! Jeg fatter ikke at det er mulig. Er han kort eller?!" Eller "Skjønner ikke hva de drev med på jobb her igår jeg.. altså.. de har jo ikke engang klart å ta bort..(sett inn passende ord". Men når hun selv gjør feil? Nåde den som påpeker det. Da er det surmuling i en uke etterpå og smelling med dører. Hun kan tik tider late som hun ikke hører, hun smeller med dørene (da skjønner vi at nå er hun sur igjen" Hun prater nedlatende til oss andre, hun sier ikke alltid hei når hun kommer på jobb. Kan ga rett forbi deg og tydelig poengtere at IDAG ER JEG SUR! Hun er utrolig slitsom å forholde seg til, å hun påvirker min arbeidsdag negativt. Jeg har lenge prøvd å lukke ører og øyne, men man blir jo påvirket av sånn oppførsel. Vi har pratet til hun flere ganger og hun blir oppfattet som en sur kjerring. 

Anonymkode: 474da...cd0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnelig, yngre kollega: 

snakker kun om seg selv hele tiden og me, myself and I. Hun hevder hun er verdens beste miljøverner og skryter av seg selv. Hun mener alle bør stemme kommunistpartiet.🙄

 

Mannlig sjef:

usikker, har ikke satt seg inn i hva hver og en jobber med/innhold/ikke forstått arbeidet...Han finner feil og mangler hos andre men ikke hos seg selv. Han har ingen å ha medarbeidersamtale med...han har ingen som kan fortelle ham om HANS dårlige sider. 🙄

Hsn snakker kun om sport og tror vi er interessert...AS if.

Anonymkode: dae1a...f2d

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kvinnelig kollega i 30 årene: Total mangel på selvinnsikt. Hun gjør ikke det alle i fellesskap har blitt enige om på møter, men gjør heller det som passer henne. Hun følger ikke opp avtaler, og glemmer ting som er avtalt. Hun kommer på kant med mange kollegaer, men mener alltid at det er alle andre som er slemme mot henne. Hun ser ikke hvordan hun selv bidrar til konflikter og dårlig stemning. Hun kommer stadig for sent. Hun tror alle andre er der for å gjøre hennes hverdag enklere. Hun bidrar ikke med noe særlig konstruktivt, men lager seg oppgaver som egentlig ikke er nødvendige. Helt utrolig at noen får lov å holde på slik! 

Anonymkode: 046ca...1cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en kollega som har blitt bestis med sjefen over litt tid, og får spesialbehandling av den grunn.. Typ får 3 feriedager fler enn oss andre for å kunne være sjefens guide på utenlandstur, slipper unna med ting vi andre får korrigering for, får mange fler pauser da hun ofte sitter på kontoret til sjefen og tar en kaffe og skravler mens vi andre jobber. Sjefen eier bedriften så ingen å klage til. Kollegaen det gjelder har en leder mellom seg og sjefen, som har gitt opp hele greia..

Anonymkode: 84ccf...a7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kollega 1: Gjør ikke annet enn å baksnakke, gjerne en som er på jobb samtidig. Blir livredd for å gjøre noe feil, i frykt for at jeg blir den neste hun baksnakker.

Kollega 2: Hilser aldri på meg, og behandler meg som luft. Pleier ofte å si "hei" med et smil, men da gir hun meg bare et overlegent blikk tilbake. Har aldri gjort henne noe, men vet at hun er sjalu på sykepleierstudenter fordi hun måtte hoppe av studiet selv, men ingen unnskyldning for å oppføre seg sånn.

Kollega 3: Hater alle som er nye, og gjør alt for å ta dem. Gikk gråtende hjem fra jobb den første tiden på grunn av at hun kritiserte absolutt alt jeg gjorde, selv om det ikke var feil. Opplever stadig vekk at de nye kommer til meg og forteller hvordan hun behandler dem... Nå elsker hun meg over alt på jord, fordi jeg ikke er ny lenger, og er falskt hyggelig tilbake slik at hun ikke skal terrorisere meg på jobb.

Skikkelig bra miljø på jobben min med andre ord;D

Anonymkode: 9dce2...faf

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kollega er en viktig årsak til at jeg har sagt opp jobben og snart begynner å ny stilling (hallelujah!).

Jeg skal ikke legge dette på henne som person alene, en stor del av det er at vi jobber i fullstendig åpent landskap uten noen form for skiller. Men jeg synes at man i slike arbeidsformer skal tilpasse seg. Du kan ikke skravle hele dagen, og du kan ikke skravle om private ting når folk forsøker å jobbe. Og du må i det minste forsøke å løse egne oppgaver før du spør andre. 

Hun har et ekstremt behov for å trekke oppmerksomhet mot seg selv, og jeg er lei av å høre på det. Hvorfor er det slik at hver gang DU har mistet bussen, snublet eller glemt matpakke, så er det noe alle må høre om? Folk går gjennom livet sitt med dagligdagse hendelser uten at det må være tema i plenum. 

Hun gjør et nummer av det hver gang hun er blitt syk eller har en skade - ikke direkte klaging, men en indirekte martyrholdning. Og hun sørger for å komme på jobb slik at vi alle kan snakke om korsryggen hennes eller visdomstannen. Jeg merker at jeg har mistet all sympati og gidder ikke spørre henne hvordan ting går - jeg får jo vite det uansett, ufrivillig.

Og det mest plagsomme av alt - hun er treg og omstendelig. Hun må detaljstyre alle prosesser og slutter aldri å stille spørsmål. Sjefen har nevnt at hun er "veldig usikker", men jeg har virkelig lurt på hvor lenge dette skal vare. Så nå er det farvel fra min side. 

Anonymkode: c02e5...62d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...